X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/cdd1d4e3104a68c9ea8ab5ae6ebe2438a37a339c..470de34f9ab5d0dc1d31957e6c290d1b798e2085:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 0899905a9e..35674f7618 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,295 @@ + + MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM? + MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html + MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html + Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200 + +<p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at +<a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen +hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske +bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke +på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i +en +<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a> +jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske +bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til +kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går +imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRA derimot bør ha +mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike +plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med +papirbøker.</p> + +<p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert +materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten +DRM må anses som et kjøp.</p> + + + + + Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger + Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html + Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html + Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200 + +<p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste +oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen. +En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som +ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor +det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p> + +<p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for +sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk +mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over +Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p> + +<p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet +livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje +lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til +oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene +som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og +losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog +oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen +uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p> + +<p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte +fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten +brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil +gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart, +eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt +sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for +Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet +ikke har sjøkart i båten.</p> + +<p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra +sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at +en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes +og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle +formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er +kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik +konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p> + +<p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de +gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke +om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være +viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart +enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p> + +<p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web +fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten +bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p> + +<p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet +på et dugnadsbasert fribrukskart for havet, +<a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>. Datagrunnlaget er +OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det +gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men +det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p> + + + + + Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF) + Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html + Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html + Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200 + +<p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF +and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA +OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using +'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P> + +<table> +<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr> +<tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr> +<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr> +<tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:145000</td></tr> +</table> + +<p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and +got these numbers:</p> + +<table> +<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr> +<tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr> +<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299 </td> <td>pptx:741</td></tr> +<tr><td>Regneark</td> <td>ods:187 </td> <td>xlsx:372</td></tr> +</table> + +<p>I wonder how these numbers change over time.</p> + +<p>I am aware of Google returning different results and numbers based +on where the search is done, so I guess these numbers will differ if +they are conduced in another country. Because of this, I did the same +search from a machine in California, USA, a few minutes after the +search done from a machine here in Norway.</p> + + +<table> +<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr> +<tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr> +<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr> +<tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:82400</td></tr> +</table> + +<p>And with 'site:no': + +<table> +<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr> +<tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr> +<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr> +<tr><td>Regneark</td> <td>ods:186 </td> <td>xlsx:296</td></tr> +</table> + +<p>Interesting difference, not sure what to conclude from these +numbers.</p> + + + + + ISO still hope to fix OOXML + ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html + ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html + Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200 + +<p>According to <a +href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a +blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO +29500 (ISO OOXML) is 809 pages. His interesting point is that the +defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification. +Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML +can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair, +and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere +close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee +involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with +Standard Norway and ISO in how they handled it.</p> + +<p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification +with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF +seminar this autumn.</p> + + + + + Debian has switched to dependency based boot sequencing + Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html + Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html + Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200 + +<p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2, +and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable +have been migrated to using dependency based boot sequencing. This +conclude work me and others have been doing for the last three days. +It feels great to see this finally part of the default Debian +installation. Now we just need to weed out the last few problems that +are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p> + +<p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and +fixing the more fundamental problem of handing the event based +non-predictable kernel in the early boot.</p> + + + + + Taking over sysvinit development + Taking_over_sysvinit_development.html + Taking_over_sysvinit_development.html + Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200 + +<p>After several years of frustration with the lack of activity from +the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to +take over the package and become the new upstream. The number of +patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the +lack of synchronization between the distribution made it hard to keep +the package up to date.</p> + +<p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink, +and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About 10 days ago, I made +a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe +and Fedora), based on the patches currently in use in these +distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as +the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the +new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new +upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue +development there. The project is registered and currently waiting +for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is +approved, we will import the old versions from svn and continue +working on the future release.</p> + +<p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved +distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p> + + + + + Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2 + Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html + Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html + Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200 + +<p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som +den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem +for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs +wiki, direkte tilgjengelig via "<a +href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen +v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a +href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog +for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå - +UTKAST</a>".</p> + +<p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra +høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at +forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri +programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at +royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at +FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt +standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i +høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra +Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra +politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p> + + + + + Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2 + Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html + Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html + Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200 + +<p>Jeg ble glad da regjeringen +<a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a> +versjon 2 av +<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens +referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som +faktisk var vedtatt etter +<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>. +De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at +alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men +noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte +spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt +royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3 +for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg +Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd +fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der +betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for +de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler +Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til +royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og +lyden.</p> + +<p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om +at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle +være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet +all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå +likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte +mot dette i +<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin +høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p> + + + Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html @@ -111,262 +400,5 @@ insserv'. Will need to test if that work. :)</p> - - Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving - Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html - Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html - Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200 - -<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten -melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det -gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en -kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det -veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det -derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at -tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at -tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter). -En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne -kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall -i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan -stemmene har vært oppbevart.</p> - -<p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet -i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne -kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving -over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det -kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente -problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og -jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble -innført.</p> - -<p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå -inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet -over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan -spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt -kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde. -Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde -inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p> - - - - - Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem - Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html - Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html - Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200 - -<p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får -fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo -bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av -uttalelsene som er kommet inn til -<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen -om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant -annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder -innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge -standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik -sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller -høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken -standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke -bidrar positivt.</p> - - - - - BSAs påstander om piratkopiering møter motstand - BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html - BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html - Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200 - -<p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store -programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der -de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i -ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen -dager siden kom -<a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste -rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste -dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige, -<a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA -höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p> - -<blockquote> -I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i -Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt -företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt -exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson. -</blockquote> - -<p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er <a -href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA -piracy figures need a shot of reality</a> og <a -href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO -Copyright Treaty Work?</a></p> - -<p>Fant lenkene via <a -href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag -på Slashdot</a>.</p> - - - - - Webbasert tegneseriearkiv på trappene - Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html - Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html - Sat, 16 May 2009 19:05:00 +0200 - -<p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for -å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å -teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å -fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og -har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det -mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli -en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg -oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til -å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut -en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data -ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til -en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av -feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det -serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p> - -<p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en -tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og -CDDB på 90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der -brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da -initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte -hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å -behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere -felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men -uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han -ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre -det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå -mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for -å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som -er tilgjengelig i eksporten.</p> - -<p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for -strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i -registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg -registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for -å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p> - -<p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt -verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare. -Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling -av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via -ham.</p> - -<p>Høres dette interessant ut, besøk -<a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en -titt.</p> - - - - - Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges - Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html - Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html - Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200 - -<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a> -og -<a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a> -protesterer på den massive overvåkningen og registrering av -trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er -bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser -hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å -ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe -alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når -passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo -er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i -Osloområdet.</p> - - - - - 3D-printing brer om seg - fabrikkene består - 3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html - 3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html - Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200 - -<p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a -href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a> -der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn -skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul -gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut -fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut -reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere -som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke -funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det -stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike -løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og -skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som -<a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan -skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon -tro om det er fremtidens byggemetode.</p> - -<p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i -hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter -som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de -som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har -forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle -dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra -tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>. -De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme -dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal -lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene -sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene -økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis -det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som -et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange -halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for -massemarkedet.</p> - - - - - Lenker samlet 2009-05-09 - Lenker_samlet_2009_05_09.html - Lenker_samlet_2009_05_09.html - Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200 - -<ul> - -<li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a> -<br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske -offentligheten.</li> - -<li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a> -<br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li> - -<li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a> -<br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke -samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li> - -<li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS -Word 2007 håndterer ODF dårlig</a> -<br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li> - -</ul> - - - - - IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009 - IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html - IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html - Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200 - -<p>Kom over -<a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante -tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til -å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg -jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490 -(61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196 -(25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den -bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p> - - -