I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
+stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
+et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
+det vi sendte ut:
+
+
Oslo, 2012-10-02
+
+
Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
+synonymordliste
+
+
Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
+stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
+noe utviklerne er veldig glade for.
+
+
Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
+skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
+over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
+det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
+som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
+fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
+som kan bidra i prosjektet.
-Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
-
From: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com>
-
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
-
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
-
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
+ - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
+ for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
+ Petter Reinholdtsen.
+
-
Dear Mr. Reinholdtsen,
+
Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
+synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
+og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
+prøvestadiet og meget liten.
-
Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
-office, so it will be my pleasure to assist you.
+
Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
+LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
+en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
+BSD.
-
Per your request, attached please find an electronic copy of the
-AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
-the License is provided as a convenience and for informational
-purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
-provided by MPEG LA may be used.
+
Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
+fra prosjektsidene på
+no.speling.org. Ferdige pakker for
+LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
-
To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
-according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
-is very easy to search.
+
Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
+prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
+utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
+relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
+Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
+annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
-
I hope that this was helpful. If we can be of additional
-assistance, please let me know.
+
Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
+LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
+langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
+også svært velkomne.
-
Kind regards,
+
Kontaktperson
-
Sidney A. Wolf
-
Manager, Global Licensing
-
MPEG LA
+
+Axel Bojer, prosjektdeltager
+
E-post: fri_programvare (at) bojer.no
+
Tlf: +47 954 32 417
-
Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
-et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
-som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
-fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
-opp med et spørsmål om dette var greit.
+
Referanser
-
-Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
-
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
-
To: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com>
-
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
-
Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
-
-Thank you for your reply.
-
-[Sidney Wolf]
-
> Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
-
> Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
-
> the License is provided as a convenience and for informational
-
> purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
-
> provided by MPEG LA may be used.
-
-This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
-Internet address of the licensing document was to ensure I could
-publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
-in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
-the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
-is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
-others to read?
-
-> To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
-
> according to each program. The lists are in alphabetical order, so
-
> it is very easy to search.
-
-I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
-list of Licensees. I do not know the name of all companies and
-organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
-Norwegian ones on that list.
-
-> I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
-
> please let me know.
-
-Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
-
---
-
Happy hacking
-
Petter Reinholdtsen
-
+
-
-Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
-
From: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com>
-
To: 'Petter Reinholdtsen' <pere (at) hungry.com>
-
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
-
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
-
-Dear Mr. Reinholdtsen,
-
-Thank you for your reply.
-
-We appreciate the additional explanation you have provided and for
-asking our permission to publish the electronic copy of the License in
-advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
-electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
-please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
-website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
-their further reference.
-
-As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
-standing on our website according to each program. Due to the large
-volume of Licensees, it would be administratively impractical to
-provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
-afraid we are not in a position to assist you with your request.
-
-Kind regards,
-
-Sidney A. Wolf
-
Manager, Global Licensing
-
MPEG LA
-
+
Fra NEWS-fila i kildekodepakken
+
+
Release 2.1 (2012-09-30)
-
Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
-setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
-been defined and is referred to in this Agreement as the âAVC
-Standardâ (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
-og lokalisere en kopi fra 2007 av
-lisensavtalen
-mellom MPEG-LA og DivX, Inc., slik at mine lesere kan se hvordan
-avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
-har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
-
-
Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
-MPEG-LA.
-
-
Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
-klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
-interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
-"MPEG-LA
-answers some questions about AVC/H.264 licensing. Anbefales!
+
+
+- Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
+ release often enough to justify three digits.
+- Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
+ no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
+- Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
+ control where to install these.
+- Change script used to import from no.speling.org, to load new word
+ boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
+- Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
+ updated script.
+- Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
+- Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
+ allowing words like e-post.
+- Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
+ no.speling.org now that it is handled by the build system.
+
@@ -367,195 +134,69 @@ answers some questions about AVC/H.264 licensing. Anbefales!
-
-
5th July 2012
-
I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
-lage
-en samlet postjournal, har jeg som tidligere nevnt
-samlet
-inn leveringstidspunkt for de ulike leverandørene av postjournaler
-til DIFIs Offentlig Elektronisk
-Postjournal.
-Leveringsfrekvensen
-ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
-jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14
-
-
- | agency | dayfreq | count(*) | lastdelivery |
- | Norges geologiske undersøkelse | 27.0866579862 | 4 | 2012-07-02T00:00:00 |
- | Kompetansesenter for distriktsutvikling | 18.4488773149 | 3 | 2012-06-20T00:00:00 |
- | Toll- og avgiftsdirektoratet | 18.4488773149 | 3 | 2012-07-04T00:00:00 |
- | Departementenes servicesenter | 18.0866579862 | 4 | 2012-06-29T00:00:00 |
- | Medietilsynet | 14.5866579862 | 4 | 2012-07-04T00:00:00 |
- | Politidirektoratet | 14.3366579862 | 4 | 2012-06-20T00:00:00 |
- | Fredskorpset | 12.4693263889 | 5 | 2012-06-22T00:00:00 |
- | Kunnskapsdepartementet | 11.2693263889 | 5 | 2012-07-05T00:00:00 |
- | Statens legemiddelverk | 10.4780902778 | 7 | 2012-06-29T00:00:00 |
- | Norsk Akkreditering | 10.4488773149 | 3 | 2012-07-02T00:00:00 |
-
-
-
Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
-den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
-og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
-et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
-postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
-
-
Norges geologiske undersøkelse
-
-
-Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
-
Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200
-
-Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
-Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
-postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
-Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
-
-
-
-Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
-
Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200
-
-Hei
-
-NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
-oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
-og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
-vi til OEP 1 gang i uken.
-
-
-
Medietilsynet
-
-Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
-
Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200
-
-Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
-Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
-leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
-til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
-leveringfrekvens?
-
-
-Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
-
Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000
-
-Hei!
-
-Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. NÃ¥ har vi
-tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
-løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
-leveringsfrekvens.
-
-
-
Kunnskapsdepartementet
-
-Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
-
Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200
-
-Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
-Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
-postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor
-ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
-Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
-
-
-
-Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
-Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200
-
-Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
-institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
-dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
-gikk tapt.
-
-[... kopi av opprinnelig epost ...]
-
-
-Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
-
Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000
-
-Hei!
-
-Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
-forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
-OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den
-etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
-journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
-offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
-tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
-offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
-gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
-plass de manglende journalene.
-
-
-
-
-
Norsk Akkreditering
-
-Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
-
Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200
-
-Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
-Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
-Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
-Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
-fornøyd med dagens leveringfrekvens?
-
-
-
-Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
-
Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200
-
-Hei,
-
-Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
-uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
-
-
-
Toll- og avgiftsdirektoratet
-
-Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
-
Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
-
-
-Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
-Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
-Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
-siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og
-avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
-leveringfrekvens?
-
-
-
-Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
-
Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
+
+ 1st October 2012
+ Som jeg
+skrev
+i juni har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
+utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
+derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
+Office når en kommuniserer med det offentlige.
+
+
I går kveld fikk vi i NUUG
+fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
+uttalelsen
+på wikien. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
+går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
+dag.
+
+
+
+
+
+
24th September 2012
+
Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
+etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
+samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
+det, vitenskap
+flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger. Men den
+vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
+gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
+belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
+lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
-
Til: Petter Reinholdtsen
+
-Det vises til din e-post av 3. juli 2012.
+- The
+drugs don't work: a modern medical scandal - Ben Goldacre i The Guardian
+2012-09-21
-Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
-(hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
-stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
+- Norsk
+skole har ikke realfag - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
+2012-09-22, basert på
+en bloggpost 2012-09-19.
-Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
-ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
-har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
-kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
-bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
+- Folkeopplysningen:
+ Alt du trenger å vite om homeopati! - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
+ 2012-09-22.
-Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
-
+
-
Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
-alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
-det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
-at det er interesse for leveringen til OEP.
+
Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
+vi vet hvor vi skal fly.
@@ -563,53 +204,44 @@ at det er interesse for leveringen til OEP.
-
-
4th July 2012
-
I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
-spørmål om hvorfor
Frikanalen
-er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
-
-
-Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
-
From: Arve Lindboe <Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no>
-
To: Petter Reinholdtsen
-
CC: Arthur Garnes <Arthur.Garnes (at) rikstv.no>,
- postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
-
Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
-
-Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
-Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
-1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
-
-For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
-tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
-opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
-pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
-kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
-uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
-NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
-konsesjonen.
-
-Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
-administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
-NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
-spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
-
-Mvh
-
-Arve Lindboe
-
-rådgiver,
-
Medietilsynet
-
-
-
Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
-krypteringen av Frikanalen.
+
+
23rd September 2012
+
Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian docbook version of the 2004 book Free Culture by Lawrence Lessig.
+The reason is that this book is a great primer on what problems exist
+in the current copyright laws, and I want it to be available also for
+those that are reluctant do read an English book.
+
+When I started, I
+called
+for volunteers to help me, but too few have volunteered so far,
+and progress is a bit slow. Anyway, today I broken the 70 percent
+mark for the first rough translation. At the moment, less than 700
+strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate. With
+my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to
+complete the translation. This graph show the updated progress:
+
+
+
+
Progress have slowed down lately due to family and work
+commitments. If you want to help, please get in touch, and check out
+the project files currently available from
+github.
+
+
If you are curious what the translated book currently look like,
+the updated
+PDF
+and
+EPUB
+are published on github. The HTML version is published as well, but
+github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
+saw no point in linking to that version.
@@ -617,46 +249,41 @@ krypteringen av Frikanalen.
-
-
3rd July 2012
-
In the NUUG FiksGataMi
-project (Norwegian version of
-FixMyStreet from
-mySociety), we have discovered
-a problem with the municipalities using
-Zimbra. When FiksGataMi send a
-problem report to the government, the email From: address is set to
-the address of the person reporting the problem, while envelope sender
-is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make
-sure the municipality send any replies to the person reporting the
-problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
-This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
-Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
-send an automatic reply to report that the message has been received,
-and this message is sent to the envelope sender and not the address in
-the From: header.
-
-
This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
-request-tracker instance instead of to the person reporting the
-problem. We can not really change the envelope sender address, as
-this would make it impossible for us to discover when there are
-problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in
-contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
-to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
-behaviour.
-
-
The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
-to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
-messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
-But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
-differently. Anyone know? Please let us know at
-fiksgatami
-(at) nuug.no.
+
+
20th September 2012
+
Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
+Cabinet Office i England ved navn
+Test,
+Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
+Trials, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
+klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
+Battling bad
+science). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
+vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
+som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
+fra starten av rapporten:
+
+
+Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
+ wheather a policy is working. They are now used extensively in
+ international development, medicine, and business to identify which
+ policy, drug or sales method is most effective. They are also at
+ the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.
+
+However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
+ public policy interventions in the UK. We think they should be.
+
+
+
Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
+penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
+målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
+elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
+politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
@@ -664,37 +291,105 @@ differently. Anyone know? Please let us know at
-
-
3rd July 2012
-
Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
-historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
-helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
-trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
-forteller historien:
-
-
-
-
Historien er så interessant at selgerne fortjener
-Streisand-effekten
+
+
17th September 2012
+
After a long break in my row of interviews with people in the
+Debian Edu and Skolelinux
+community, I finally found time to wrap up another. This time it is
+Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
+this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
+administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
+conduced in May, but I only found time to publish it now.
+
+
Who are you, and how do you spend your days?
+
+
I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
+in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light"
+university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
+Management Service server and slowly I got more and more involved with
+IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
+got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
+labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
+the IT-courses during university where sufficient to start. Self
+training is anyway very important
+
+
I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
+SPSE school (secondary) is a very
+special sport school for young people who try to became sport pro (for
+all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
+recognised by the Olympic Swiss Organisation.
+
+
How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?
+
+
Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
+already several years ago. But since the system was still not
+Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't
+use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
+next school year, since the squeeze release solved this security
+hole.
+
+
What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?
+
+
Many. First of all there is a strong and living community that is
+very generous for help and hints. Chat help is crucial, together with
+the mailing list. Second. With Skolelinux you get an already well
+engineered platform and you don't have to start to build up your PDC
+and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I
+can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
+platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
+head IT is sick another one could pick up the task without too much
+hassle.
+
+
What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?
+
+
The only real problem I see is that it is a little too less
+flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
+there are many reasons that force for another choice. For example the
+need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
+devices that have specific software packages for another specific
+distribution (I have such a case for whiteboards that have only
+Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
+and eduroaming, hoping not to use them ;-)
+
+
Which free software do you use daily?
+
+
I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
+mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
+combination is exotic... well I discovered right yesterday that
+Perceus
+has the same...
+
+
For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
+only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
+something breaks. Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
+statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.
+
+
Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?
+
+
I think that the only real argument that school managers "hear" is
+cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability,
+just because they are normally not open to change.
+
+
Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
+to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
+don't.
+
+
We decided to move to Linux because students at our school have own
+laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
+we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
+machine to fix for viral infections... With Linux this has been
+reduced to zero, since people installs almost only from official
+repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
+Those who don't have such needs will hardly move to Linux.
@@ -702,53 +397,29 @@ Streisand-effekten
-
-
2nd July 2012
-
For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
-enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
-bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
-tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
-Drivstoffpriser.no,
-Bitfactorys
-Bensinpris-app,
-og Dinsides
-prisliste.
-Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
-hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
-2012:
-
-
-| Tjeneste | Antall målinger i juni 2012 |
|---|
-| Bitfactorys bensinpris-app | 7687 |
-| Drivstoffpriser.no | 1788 |
-| Dinsides prisliste | 322 |
-
-
-Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
-andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
-gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600
-bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
-* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
-bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
-komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
-prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
-
-Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
-historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
-å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
-en
-SQLite-database med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
-jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
-hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
-med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
-første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
-drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
-deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
+
+ 16th September 2012
+ Veldig morsomt å se at
+Naturvernforbundet Oslo og
+Akershus bruker kart fra
+OpenStreetmap.org i
+sine
+kalendere. Vidar Gundersen i kartgruppa
+forteller
+på den norske epostlisten til prosjektet at hvert blad i
+kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
+Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
+det.
+
+
Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
+følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
+kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
+til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
-
-
1st July 2012
-
Frikanalen er Norges
-landsdekkende åpne
-kanal, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
-TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
-TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
-TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
-til å lansere en
-løsning
-basert på åpne standarder i tillegg til den originale løsningen
-som er basert på Silverlight.
-
-
Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
-RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
-kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
-se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
-RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
-med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
-en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
-til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
-problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
-langt.
-
-
-
-From: Petter Reinholdtsen
-
Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
-
To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
-
Cc: post (at) frikanalen.no
-
Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200
-
-Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
-bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
-den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
-For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
-koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
-gratis.
-
-I Stortingsmelding 39 2007 står det:
-
-
- NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
- plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
- tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
- selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
- seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
- de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
- perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
- RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
- dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
- sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
- distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
- vil gjelde fram til midten av 2010.
-
-
-Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i
-stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
-helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
-velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
-sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?
-
---
-
Vennlig hilsen
-
Petter Reinholdtsen
-
-
-
Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
-men har fått to svar fra RiksTV.
-
-
-From: post (at) rikstv.no
-
Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
-
To: Petter Reinholdtsen
-
Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200
-
-Takk for din henvendelse
-
-Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
-dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
-gjengitt i sin helhet på denne lenken:
-http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517
-
-
Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
-bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
-dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
-som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
-
-Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
-https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
-
-For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
-
-Ha en fin dag.
-
-Med vennlig hilsen
-
Thomas Eikeland
-
RiksTV AS
-
Kundeservice
-
Telefonnummer: 09595
-
www.rikstv.no
-
-
-
Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
-fulgte opp med en ny epost:
-
-
-From: Petter Reinholdtsen
-
Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis
du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
-
To: post (at) rikstv.no
-
Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200
-
-[Thomas Eikeland]
-
> Takk for din henvendelse
-
-Takk for svaret.
-
-> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
-
> kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
-
> i sin helhet på denne lenken:
-
> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
-
> -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517
-
-Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
-over. Er den erstattet med en ny avtale?
-
-
-
-- Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
- på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
- kryptert som gikk ut i 2010?
-
-
-
-> Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
-
> per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
-
> dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
-
> som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
-
>
-
> Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
-
> https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
-
-Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
-reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
-etter 2010.
-
---
-
Vennlig hilsen
-
Petter Reinholdtsen
-
-
-
Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
-
-
-From: Arthur Garnes
-
Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
-
To: Petter Reinholdtsen
-
Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200
-
-Hei,
-
-Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din
-henvendelse har tatt noe tid å besvare.
-
-RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
-vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
-signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
-kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
-kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
-Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
-adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
-programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
-kostnadene.
-
-Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
-kontakt.
-
-Med vennlig hilsen
-
Arthur Garnes
-
Product Manager
-
-Mobil: +47 98234224
-
E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
-
RiksTV AS
-
Besøk: Ãkernveien 145, 17. etg, Oslo
-
Post: Postboks 393 Ãkern, 0513 Oslo
-
-Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
-
-Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
-ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
-it contains is confidential and intended only for the right
-addressee.
-
-
-
Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
-opp.
+
+
15th September 2012
+
After the
+Opus
+codec made it into IETF as
+RFC 6716, I had a look
+to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec
+too, and I was happy to discover that there is some activity in this
+area. A non-"working group" mailing list
+video-codec
+was
+created 2012-08-20. It is intended to discuss the topic and if a
+formal working group should be formed.
+
+
I look forward to see how this plays out. There is already
+an
+email from someone in the MPEG group at ISO asking people to
+participate in the ISO group. Given how ISO failed with OOXML and given
+that it so far (as far as I can remember) only have produced
+multimedia formats requiring royalty payments, I suspect
+joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not
+involved in any codec work and my opinion will not matter much.
+
+
If one of my readers is involved with codec work, I hope she will
+join this work to standardise a royalty free video codec within
+IETF.
@@ -965,97 +465,33 @@ opp.
-
-
30th June 2012
-
Tidligere leder av
-foreningen som
-organiserer Skolelinux-dugnaden, Markus Gamenius , har i vår vært
-i media og
-debattert
-skattepolitikk, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
-å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
-Linux- og Skolelinux-verden
-for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
-noen måneder etter at
-Skolelinux
-Squeeze-utgaven ble gitt ut.
-
-
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-
-
Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse
-fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
-Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
-som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
-jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
-en del ulike IT-relaterte bedrifter.
-
-
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
-
-
Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
-å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
-Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
-hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
-som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
-skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
-mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
-Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
-bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
-og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
-skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
-ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
-maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
-stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
-og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
-Windows.
-
-
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
-
-
Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
-økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
-vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
-mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
-skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
-våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
-gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
-dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
-Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
-forårsaket av "kreative" elever.
-
-
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-
-
Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
-Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
-ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
-av disse kjøres gjennom nettleseren.
-
-
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-
-
Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
-både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
-Firefox brukes mest av disse. PÃ¥ Apple-serveren hjemme bruker jeg
-HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
-basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
-flere år finansiert et prosjekt som heter
-Found IT. Dette er et prosjekt der
-vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
-er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
-
-
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?
-
-
Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
-man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
-seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
-lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
-del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
-Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
-eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
-det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
+
+
12th September 2012
+
Yesterday, IETF announced the
+publication of of
+RFC 6716, the Definition
+of the Opus Audio Codec, a low latency, variable bandwidth, codec
+intended for both VoIP, film and music. This is the first time, as
+far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec. In
+RFC 3533, IETF
+standardized the OGG container format, and it has proven to be a great
+royalty free container for audio, video and movies. I hope IETF will
+continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG
+have proven incapable of securing everyone equal rights to publish
+multimedia content on the Internet.
+
+
IETF require two interoperating independent implementations to
+ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty
+free specifications. Both are key factors to allow everyone (rich and
+poor), to compete on equal terms on the Internet.
+
+
Visit the Opus project page if
+you want to learn more about the solution.
@@ -1063,75 +499,296 @@ det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
-
-
29th June 2012
-
DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
-standardkatalogen,
-og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
-høringssiden
-for hele teksten.
+
+
11th September 2012
+
I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
+ute på høring, og
+NUUG
+skrev en høringsuttalelse (som EFN endte opp med å støtte), som
+fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
+innlegg i Bergens Tidende med tittelen
+En dårlig idé
+som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
+hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
+kan ha valg over Internet.
+
+
Innlegget i BT forteller at det skal være et
+seminar
+om evalueringen av e-valgforsøket på Litteraturhuset i morgen
+2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
+kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
+fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
+
+
Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
+lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
+gjengir den derfor her i sin helhet.
+
+
+Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
+stemmegivning
+
+Petter Reinholdtsen
+
Leder i foreningen NUUG
+
2006-09-30
+
+Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
+kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
+innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
+NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
+Naggum og HÃ¥vard Fosseng.
+
+Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
+Ã¥ ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
+listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
+of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
+hvilke egenskaper som er viktige:
-Her er forslaget i sin helhet:
+
-
-3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
-
-I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
-Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
-redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
-anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
-hele offentlig sektor i
-forskrift
-om IT-standarder i forvaltningen. Anvendelsesområdet for kravet
-har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
-videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
-til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
-vedlegg til e-post (§4 nr. 2).
-
-Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
-opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
-som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
-kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
-revisjonsvurdering
-av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
-IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
-fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
-for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
-nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
-offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
-virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
-redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
-best.
-
-Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
-§ 4 nr. 2 første ledd
-
-Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
-offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
-mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
-som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
-medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
-programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
-tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
-utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
-foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd
-
+- Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
+stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
+opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
+i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
+den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
+unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
+korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
+nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
+
+- Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
+Ã¥ stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
+gang.
+
+- Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
+arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
+som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
+på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
+av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
+måte.
+
+- Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
+uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
+
+
-De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
-fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
-jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
-høringsuttalelser til høringen.
+Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
+med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
+
+Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
+opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
+være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
+Ã¥ legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
+lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
+avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
+ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
+annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
+for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
+stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
+stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
+talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
+sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
+sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
+opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
+kontrolleres på nytt.
+
+Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
+kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
+skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
+systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
+fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
+at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
+velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
+tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
+det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
+kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
+som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
+som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
+f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
+leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
+og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
+programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
+programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
+systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
+valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
+2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
+enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
+slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
+
+
Vellykkede elektroniske valgsystemer
+
+I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
+markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
+papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
+de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
+voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
+opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
+opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
+det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
+resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
+ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
+er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
+forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
+
+India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
+1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
+avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
+påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
+ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
+
+Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
+
+I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
+valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
+dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
+Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
+systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
+avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
+kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
+nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
+bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
+USA.
+
+Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
+på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
+et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
+som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
+ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
+påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
+(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
+påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
+valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
+problemene.
+
+Konkrete kommentarer til rapporten
+
+Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
+trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
+mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
+stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
+kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
+fri programvare.
+
+Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
+sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
+seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
+hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
+mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
+mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
+inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
+sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
+fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
+et fri programvaresystem.
+
+Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
+rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
+bør vurderes nøye.
+
+Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
+"brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
+er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
+til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
+brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
+et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
+sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
+sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
+sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
+unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
+nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
+sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
+brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
+annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
+trafikk som den første ikke tar høyde for.
+
+
Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
+antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
+forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
+sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
+hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
+konfigurert eller ikke oppdatert?
+
+Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
+rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
+oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
+ledd i sikkerhetsarkitekturen.
+
+Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
+Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
+et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
+vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
+applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
+kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
+er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
+sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. NÃ¥r det gjelder
+valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
+tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
+kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
+tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
+kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
+at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
+
+Referanser
+
+
-Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
-svaret
-fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru. Det er en
-klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
+- Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
+Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
+Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
+http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z
+- Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
+fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
+
+- Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
+http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm
+
+- Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
+vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/
+
+- VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
+elektroniske valgsystemer må være
+etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/
+
+- Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
+elektronisk stemmegivingssystem
+http://bluescreen.sourceforge.net/
+
+- Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
+http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
+
+- Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
+Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
+W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
+http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
+
+- Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
+Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen
+
+- Styreframlegg om elektronisk votering ved
+UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
+http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
+http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf
+
+- Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
+Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
+http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html
+
+- NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/
+
+- EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/
+
+
+
+
+
Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
+hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
+e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
+NUUGs
+wikiside om høringen med aktuelle og interessante referanser og
+artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
@@ -1161,7 +818,13 @@ klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
June (20)
-
July (8)
+
July (17)
+
+
August (6)
+
+
September (9)
+
+
October (2)
@@ -1280,25 +943,29 @@ klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
bsa (2)
-
debian (55)
+
debian (57)
-
debian edu (107)
+
debian edu (113)
digistan (9)
+
docbook (7)
+
drivstoffpriser (4)
-
english (139)
+
english (152)
fiksgatami (17)
fildeling (12)
-
frikanalen (6)
+
freeculture (8)
+
+
frikanalen (8)
-
intervju (29)
+
intervju (31)
-
kart (16)
+
kart (17)
ldap (8)
@@ -1306,19 +973,19 @@ klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
ltsp (1)
-
multimedia (22)
+
multimedia (25)
-
norsk (186)
+
norsk (199)
-
nuug (137)
+
nuug (144)
offentlig innsyn (4)
open311 (2)
-
opphavsrett (31)
+
opphavsrett (35)
-
personvern (48)
+
personvern (49)
raid (1)
@@ -1338,21 +1005,21 @@ klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
sitesummary (4)
-
skepsis (1)
+
skepsis (2)
-
standard (35)
+
standard (38)
-
stavekontroll (1)
+
stavekontroll (2)
stortinget (4)
surveillance (10)
-
valg (6)
+
valg (7)
-
video (32)
+
video (34)
-
vitenskap (1)
+
vitenskap (3)
web (25)