En ting
-Skolelinux-prosjektet har
-hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
-stillbildeanimasjonssystemet
-Stopmotion resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
-månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
-FRiSK testet hva en
-kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
-skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
-om et intervju.
-
-
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-
-
Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
-dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
-data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
-vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
-det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
-interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
-studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
-av store systemer.
-
-
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
-
-
Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
-når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
-prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
-hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
-jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
-Raspberry PI. Altså en
-ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
-vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
-forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
-operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
-problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
-vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
-altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
-videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
-diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
-løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
-Raspian. Dette er et
-operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
-maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
-å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
-fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
-omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
-Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
-gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
-alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
-resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
-maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
-den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
-kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
-datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
-
-
Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
-løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
-Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
-installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
-sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.
-
-
Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
-fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
-med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
-3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
-BerryTerminal for å få til
-dette.
-
-
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
-
-
Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
-fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
-vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
-med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
-så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
-hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
-nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
-tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
-så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
-og det er svært enkelt å installere og komme i gang.
-
-
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-
-
Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
-om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
-like stor grad som for eksempel
-Ubuntu sine sider. Deres side
-tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
-emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
-det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
-Skolelinux-prosjektet.
-
-
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-
-
Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
-sentersystemet XBMC. Det enorme
-samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
-dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
-tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
-scripts.
-
-
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?
-
-
Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
-markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
-i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
-annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
-en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
-eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
-ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
-i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
-prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
-betraktelig.
+
+
10th September 2013
+
I was introduced to the
+Freedombox project
+in 2010, when Eben Moglen presented his vision about serving the need
+of non-technical people to keep their personal information private and
+within the legal protection of their own homes. The idea is to give
+people back the power over their network and machines, and return
+Internet back to its intended peer-to-peer architecture. Instead of
+depending on a central service, the Freedombox will give everyone
+control over their own basic infrastructure.
+
+
I've intended to join the effort since then, but other tasks have
+taken priority. But this summers nasty news about the misuse of trust
+and privilege exercised by the "western" intelligence gathering
+communities increased my eagerness to contribute to a point where I
+actually started working on the project a while back.
+
+
The initial
+Debian initiative based on the vision from Eben Moglen, is to
+create a simple and cheap Debian based appliance that anyone can hook
+up in their home and get access to secure and private services and
+communication. The initial deployment platform have been the
+Dreamplug,
+which is a piece of hardware I do not own. So to be able to test what
+the current Freedombox setup, I had to come up with a way to install
+it on some hardware I do got access to. I have rewritten the
+freedom-maker
+image build framework to use .deb packages instead of only copying
+setup into the boot images, and thanks to this rewrite I am able to
+set up any machine supported by Debian Wheezy as a Freedombox, using
+the previously mentioned deb (and a few support debs for packages
+missing in Debian).
+
+
The current Freedombox setup consist of a set of bootstrapping
+scripts
+(freedombox-setup),
+and a administrative web interface
+(plinth + exmachina +
+withsqlite), as well as a privacy enhancing proxy based on
+privoxy
+(freedombox-privoxy). There is also a web/javascript based XMPP
+client (jwchat)
+trying (unsuccessfully so far) to talk to the XMPP server
+(ejabberd). The
+web interface is pluggable, and the goal is to use it to enable OpenID
+services, mesh network connectivity, use of TOR, etc, etc. Not much of
+this is really working yet, see
+the
+project TODO for links to GIT repositories. Most of the code is
+on github at the moment. The HTTP proxy is operational out of the
+box, and the admin web interface can be used to add/remove plinth
+users. I've not been able to do anything else with it so far, but
+know there are several branches spread around github and other places
+with lots of half baked features.
+
+
Anyway, if you want to have a look at the current stat, the
+following recipes should work to give you a test machine to poke
+at.
+
+
Debian Wheezy amd64
+
+
+
+- Fetch normal Debian Wheezy installation ISO.
+- Boot from it, either as CD or USB stick.
+Press [tab] on the boot prompt and add this as a boot argument
+to the Debian installer:
+
url=http://www.reinholdtsen.name/freedombox/preseed-wheezy.dat
+
+- Answer the few language/region/password questions and pick disk to
+install on.
+
+- When the installation is finished and the machine have rebooted a
+few times, your Freedombox is ready for testing.
+
+
+
+
Raspberry Pi Raspbian
+
+
+
+- Fetch a Raspbian SD card image, create SD card.
+- Boot from SD card, extend file system to fill the card completely.
+Log in and add this to /etc/sources.list:
+
+deb http://www.reinholdtsen.name/freedombox wheezy main
+
+Run this as root:
+
+wget -O - http://www.reinholdtsen.name/freedombox/BE1A583D.asc | \
+ apt-key add -
+apt-get update
+apt-get install freedombox-setup
+/usr/lib/freedombox/setup
+
+- Reboot into your freshly created Freedombox.
+
+
+
+
You can test it on other architectures too, but because the
+freedombox-privoxy package is binary, it will only work as intended on
+the architectures where I have had time to build the binary and put it
+in my APT repository. But do not let this stop you. It is only a
+short "apt-get source -b freedombox-privoxy" away. :)
+
+
Note that by default Freedombox is a DHCP server on the
+192.168.1.0/24 subnet, so if this is your subnet be careful and turn
+off the DHCP server by running "update-rc.d isc-dhcp-server
+disable" as root.
+
+
Please let me know if this work for you, or if you have any
+problems. We gather on the IRC channel
+#freedombox on
+irc.debian.org and the
+project
+mailing list.
+
+
Once you get your freedombox operational, you can visit
+http://your-host-name:8001/ to see the state of the plint
+welcome screen (dead end - do not be surprised if you are unable to
+get past it), and next visit http://your-host-name:8001/help/
+to look at the rest of plinth. The default user is 'admin' and the
+default password is 'secret'.
@@ -190,77 +156,283 @@ betraktelig.
-
-
17th May 2013
-
Debian Edu / Skolelinux is
-an operating system based on Debian intended for use in schools. It
-contain a turn-key solution for the computer network provided to
-pupils in the primary schools. It provide both the central server,
-network boot servers and desktop environments with heaps of
-educational software. The project was founded almost 12 years ago,
-2001-07-02. If you want to support the project, which is in need for
-cash to fund developer gatherings and other project related activity,
-please
-donate some money.
-
-
A topic that come up again and again on the Debian Edu mailing
-lists and elsewhere, is the question on how to transform a Debian or
-Ubuntu installation into a Debian Edu installation. It isn't very
-hard, and last week I wrote a script to replicate the steps done by
-the Debian Edu installer.
-
-
The script,
-debian-edu-bless
-in the debian-edu-config package, will go through these six steps and
-transform an existing Debian Wheezy or Ubuntu (untested) installation
-into a Debian Edu Workstation:
+
+
8th September 2013
+
I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
+Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
+folk. Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
+år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
+snakker med og hvor lenge de snakket sammen. Det skal også
+registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
+til, og hvilke nett-tjenere en besøkte. Saken er kjent som
+Datalagringsdirektivet
+(DLD), og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
+grenser overvåkes døgnet rundt. Det ble i praksis innført brev og
+besøkskontroll av hele befolkningen. Rapporter fra de landene som
+allerede har innført slik total lagring av borgernes
+kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
+kriminalitetsbekjempelsen. Den norske prislappen blir mange hundre
+millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
+arbeide. Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
+på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
+Se mer på
+Wikipedia
+og Jon Wessel-Aas.
+
+
Hva er problemet, tenkter du kanskje? Et åpenbart problem er at
+medienes kildevern i praksis blir radert ut. Den innsamlede
+informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
+journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
+av journalister så sant begge bar med seg en telefon. Et annet er at
+advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
+som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
+Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
+nettsteder en har besøkt. Har en besøkt hivnorge.no,
+swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
+interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
+tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.
+
+
De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for. Høyre og
+Arbeiderpartiet. Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
+DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
+fylkene). Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
+partiene. Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
+informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
+basert på informasjon fra mine venner i
+Holder de
+Ord samt data.stortinget.no.
+Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:
+
+
+
+
+# | Navn, fødselsår og valgkrets | Stemme/kommentar |
+
+1. |
+Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo |
+Stemte for DLD |
+
+2. |
+Nikolai Astrup (1978), Frogner |
+Stemte mot DLD |
+
+3. |
+Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker |
+Stemte mot DLD |
+
+
4. |
+Kristin Vinje (1963), Nordre Aker |
+Ikke til stede |
+
+5. |
+Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand |
+Ikke til stede |
+
+6. |
+Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka |
+Ikke til stede |
+
+7. |
+Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka |
+Ikke til stede |
+
+8. |
+Frode Helgerud (1950), Frogner |
+Ikke til stede |
+
+9. |
+Afshan Rafiq (1975), Stovner |
+Ikke til stede |
+
+10. |
+Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner |
+Ikke til stede |
+
+11. |
+Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen |
+Ikke til stede |
+
+12. |
+John Christian Elden (1967), Ullern |
+Ikke til stede |
+
+13. |
+Berit Solli (1972), Alna |
+Ikke til stede |
+
+14. |
+Ola Kvisgaard (1963), Frogner |
+Ikke til stede |
+
+15. |
+James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker |
+Ikke til stede |
+
+16. |
+Gülsüm Koc (1987), Stovner |
+Ikke til stede |
+
+17. |
+Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka |
+Ikke til stede |
+
+18. |
+Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker |
+Ikke til stede |
+
+19. |
+Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand |
+Ikke til stede |
-
+20. |
+Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene |
+Ikke til stede |
-- Add skolelinux related APT sources.
-- Create /etc/debian-edu/config with the wanted configuration.
-- Install debian-edu-install to load preseeding values and pull in
- our configuration.
-- Preseed debconf database with profile setup in
- /etc/debian-edu/config, and run tasksel to install packages
- according to the profile specified in the config above,
- overriding some of the Debian automation machinery.
-- Run debian-edu-cfengine-D installation to configure everything
- that could not be done using preseeding.
-- Ask for a reboot to enable all the configuration changes.
+21. |
+Saida R. Begum (1987), Grünerløkka |
+Ikke til stede |
-
+22. |
+Torkel Brekke (1970), Nordre Aker |
+Ikke til stede |
+
+23. |
+Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker |
+Ikke til stede |
+
+24. |
+Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern |
+Ikke til stede |
+
+25. |
+Fabian Stang (1955), Frogner |
+Ikke til stede |
+
+
+
+
Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:
+
+
+
+# | Navn, fødselsår og valgkrets | Stemme/kommentar |
+
+1. |
+Jens Stoltenberg (1959), Frogner |
+Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget |
+
+2. |
+Hadia Tajik (1983), Grünerløkka |
+Stemte for DLD |
+
+ 3. |
+Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker |
+Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget |
+
+ 4. |
+Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka |
+Stemte for DLD |
+
+ 5. |
+Jan Bøhler (1952), Alna |
+Stemte for DLD |
+
+ 6. |
+Marit Nybakk (1947), Frogner |
+Stemte for DLD |
+
+ 7. |
+Truls Wickholm (1978), Sagene |
+Stemte for DLD |
+
+ 8. |
+Prableen Kaur (1993), Grorud |
+Ikke til stede |
+
+ 9. |
+Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen |
+Ikke til stede |
+
+ 10. |
+Inger Helene Vaaten (1975), Grorud |
+Ikke til stede |
+
+ 11. |
+Ivar Leveraas (1939), Alna |
+Ikke til stede |
+
+ 12. |
+Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo |
+Ikke til stede |
+
+ 13. |
+Olav Tønsberg (1948), Alna |
+Ikke til stede |
+
+ 14. |
+Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud |
+Ikke til stede |
+
+ 15. |
+Fredrik Mellem (1969), Sagene |
+Ikke til stede |
+
+ 16. |
+Brit Axelsen (1945), Stovner |
+Ikke til stede |
+
+ 17. |
+Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern |
+Ikke til stede |
+
+ 18. |
+Kristin Sandaker (1963), Ãsteinsjø |
+Ikke til stede |
+
+ 19. |
+Bashe Musse (1965), Grünerløkka |
+Ikke til stede |
+
+ 20. |
+Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen |
+Ikke til stede |
+
+ 21. |
+Steinar Andersen (1947), Nordstrand |
+Ikke til stede |
+
+ 22. |
+Anne Cathrine Berger (1972), Sagene |
+Ikke til stede |
+
+ 23. |
+Khalid Mahmood (1959), Ãstensjø |
+Ikke til stede |
+
+ 24. |
+Munir Jaber (1990), Alna |
+Ikke til stede |
+
+ 25. |
+Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner |
+Ikke til stede |
+
+
+
+
Hvilket parti får så min stemme i år. Jeg tror det blir
+Piratpartiet. Hvis de kan bidra
+til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
+kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
+hatt så langt.
-
There are some steps in the Debian Edu installation that can not be
-replicated like this. Disk partitioning and LVM setup, for example.
-So this script just assume there is enough disk space to install all
-the needed packages.
-
-
The script was created to help a Debian Edu student working on
-setting up Raspberry Pi as a
-Debian Edu client, and using it he can take the existing
-Raspbian installation and
-transform it into a fully functioning Debian Edu Workstation (or
-Roaming Workstation, or whatever :).
-
-
The default setting in the script is to create a KDE Workstation.
-If a LXDE based Roaming workstation is wanted instead, modify the
-PROFILE and DESKTOP values at the top to look like this instead:
-
-
-PROFILE="Roaming-Workstation"
-DESKTOP="lxde"
-
-
-
The script could even become useful to set up Debian Edu servers in
-the cloud, by starting with a virtual Debian installation at some
-virtual hosting service and setting up all the services on first
-boot.
@@ -268,101 +440,133 @@ boot.
-
-
14th May 2013
-
The Debian Edu / Skolelinux
-project is making great progress and made its second Wheezy based
-release today. This is the release announcement:
+
+
22nd August 2013
+
The second wheezy based beta release of Debian Edu was wrapped up
+today, slightly delayed because of some bugs in the initial Windows
+integration fixes . This is the release announcement:
-
New features for Debian Edu 7.0.0 alpha1 released
-2013-05-14
+
New features for Debian Edu 7.1+edu0~b1 released 2013-08-22
-
This is the release notes for for Debian Edu / Skolelinux 7.0.0 edu
-alpha1, based on Debian with
-codename "Wheezy".
+
These are the release notes for Debian Edu / Skolelinux
+7.1+edu0~b1, based on Debian with codename "Wheezy".
About Debian Edu and Skolelinux
-
Debian Edu, also known as Skolelinux, is a Linux distribution based
-on Debian providing an out-of-the box environment of a completely
-configured school network. Immediatly after installation a school
-server running all services needed for a school network is set up just
-waiting for users and machines being added via GOsa², a comfortable
-Web-UI. A netbooting environment is prepared using PXE, so after
-initial installation of the main server from CD, DVD or USB stick all
-other machines can be installed via the network.
-
-
This is the first test release based on Wheezy (which currently is
-not released yet). Basically this is an updated and slightly improved
-version compared to the Squeeze release.
+
Debian Edu, also known as
+Skolelinux, is a Linux distribution based on Debian providing an
+out-of-the box environment of a completely configured school
+network. Immediately after installation a school server running all
+services needed for a school network is set up just waiting for users
+and machines being added via GOsa², a comfortable Web-UI. A netbooting
+environment is prepared using PXE, so after initial installation of
+the main server from CD or USB stick all other machines can be
+installed via the network. The provided school server provides LDAP
+database and Kerberos authentication service, centralized home
+directories, DHCP server, web proxy and many other services. The
+desktop contains
+more
+than 60 educational software packages and more are available from
+the Debian archive, and schools can choose between KDE, Gnome, LXDE
+and Xfce desktop environment.
+
+
This is the sixth test release based on Debian Wheezy. Basically this
+is an updated and slightly improved version compared to the Squeeze
+release.
+
+
ALERT: Alpha based installations should reinstall or downgrade the
+versions of gosa and libpam-mklocaluser to the ones used in this beta
+release. Both alpha and beta0 based installations should reinstall or
+deal with gosa.conf manually; there are two options: (1) Keep
+gosa.conf and edit this file as outlined
+on
+the mailing list. (2) Accept the new version of gosa.conf and
+replace both contained admin password placeholders with the password
+hashes found in the old one (backup copy!). In both cases every user
+need to change their their password to make sure a password is set for
+CIFS access to their home directory.
Software updates
+
- - Install freemind (0.9.0) by default, and stop installing vym by
- default.
- - Install chromium (26.0.1410.43) by default.
- - Install goplay (0.5-1.1) to make golearn available by default.
- - Updated support for Japanese input methods, now based on
- ibus-anthy.
+
+- Added ssh askpass packages to default installation, to ensure ssh
+ work also without a attached tty.
+- Add the command-not-found package to the default installation to
+ make it easier to figure out where to find missing command line
+ tools. Please note, that the command 'update-command-not-found'
+ has to be run as root to actually make it useful (internet access
+ required).
+
Other changes
+
- - Switched default file system from ext3 to ext4 for speed and
- reliability improvements.
- - Got rid of unwanted winbind daemon and PAM setup activated because
- of 706434.
- - Extended and improved the testsuite tests to detect more possible
- problems.
- - Corrected proxy handling to not set http_proxy to a bogus
- direct:// URL.
- - Corrected proxy setup for diskless workstations.
- - Corrected PXE setup to use our updated udebs during installation.
- - Made installation handling of low entropy level more robust.
- - Create larger partitions for Roaming workstations and Thin client
- servers, to make room for all the software installed.
- - Fix bug in Roaming workstation PAM setup, making it impossible to
- log in (706753).
+- Adjusted the USB stick ISO image build to include every tool
+needed for desktop=xfce installations.
+- Adjust thin-client-server task to work when installing from USB
+stick ISO image.
+- Made new grub artwork (changed png from indexed to RGB format).
+- Minor cleanup in the CUPS setup.
+- Make sure that bootstrapping of the Samba domain really happens
+ during installation of the main server and adjust SID handling to
+ cope with this.
+- Make Samba passwords changeable (again) via GOsa².
+- Fix generation of LM and NT password hashes via GOsa² to avoid
+ empty password hashes.
+- Adapted Samba machine domain joining to latest change in the
+ smbldap-tools Perl package, fixing bugs blocking Windows machines
+ from joining the Samba domain.
+
Known issues
+
- - IP resolution for the local hostname give useless IPv6 address
- (705900). Only install
- libnss-myhostname on roaming workstations until it is fixed.
- - DVD images are not yet ready.
- - No mass import of user account data in GOsa (ldif or csv)
- available yet (698840).
- - Missing artwork for the KDE desktop (and probably a few others).
- - KDE Debian submenu lacks icons.
- - LXDE menu lacks entry for changing GOsa password
- (website). Installing gosa-desktop will be an option.
- - Backup configuration via web interface is impossible due to
- password submission problem
- (700257).
+- KDE fails to understand the wpad.dat file provided, causing it to
+ not use the http proxy as it should.
+- Chromium also fails to use the proxy when using the KDE desktop
+ (using the KDE configuration).
Where to get it
To download the multiarch netinstall CD release you can use
+
-
The MD5SUM of this image is: 685ed76c1aa8e44b12d3fde21faf450b
+
The MD5SUM of this image is: 1e357f80b55e703523f2254adde6d78b
+
The SHA1SUM of this image is: 7157f9be5fd27c7694d713c6ecfed61c3edda3b2
+
+
To download the multiarch USB stick ISO release you can use
+
+
+
+
The MD5SUM of this image is: 7a8408ead59cf7e3cef25afb6e91590b
+
The SHA1SUM of this image is: f1817c031f02790d5edb3bfa0dcf8451088ad119
-
The SHA1SUM of this image is: 6c874de157024da13e115bab29c068080a11ec4c
How to report bugs
-
http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugs
+
http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugs