-
Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
-mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
-flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
-Skolelinux-oppsettet i
-Florø.
+
Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
+personer er en tidligere styreleder i
+FRISK som var med
+fra starten av
+Skolelinux-prosjektet.
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-
Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
-vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
-skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med
-Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
-unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
-Universitetet i Oslo.
+
Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
+driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
+kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
+har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
+helhet.
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
-
Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
-alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
-først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
-Skulelinux for alvor.
-
-
Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
-levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
-ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
-tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
-fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
-kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
-Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
-fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
-utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
-justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
-den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
-Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
-framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
-fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
-skulle få levert med Skulelinux.
-
-
Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
-januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
-dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.
+
Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
+de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
+bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
-
Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
-
-
Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
-på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
-og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
-kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
-samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
-på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
-
-
-
-- Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
-tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
-og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
-og det er lett å utvide med fleire.
-
-
- Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
-nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
-lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
-halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
-heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
-krav til kraftigare tenar heller.
-
-
- Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
-der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
-elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
-øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
-
-
-
-
Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
-av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
-god løysing for skulen. Ã
ha nokon til stades som kjenner systemet og
-kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
-viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
+
Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
+alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
+løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
+plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
+tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
+kan mye om den grunnleggende plattformen.
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-
All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
-Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
-installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
-heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
-med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
+
De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
+nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
+kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
+utfordringer.
+
+
Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
+enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
+da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
+last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
+løsningen.
+
+
En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
+skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
+skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
+forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
+webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
+liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
+utfordringen. Problemet overlates til oss.
+
+
Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
+programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
+er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
+kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
+det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
+eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
+utfordring også for andre plattformer.
+
+
En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
+det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
+skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
+profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
+drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
+nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
+og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
+større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
+som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
+stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
+man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
+gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
+banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
+har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
+monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
+myndigheter så mye de skulle ha sagt....
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-
Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
-samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
-og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
-Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
-som passar best til kvar del av jobben.
+
Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
+også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
+SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
+programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
+skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
+Kontact, Kopete, Amarok,
+Gramps, Kate, ssh, bash,
+rsync, backuppc m.m.
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?
-
Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
-manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
-har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
-gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
-enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
-lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
-desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
-
-
Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
-profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
-innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
-Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
-regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
-vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
-Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
-store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
-Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
-dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
-ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
-ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
-nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
-«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
-det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
-hjelpe deg. MÃ¥lgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
-Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
+
Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
+
+
Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
+ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
+ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
+som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
+forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
+effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
+
+
Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
+programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
+forståelse blant de ansatte i skolen.
+
+
Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
+må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
+skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
+siden. BÃ¥de med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
+stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
+etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
+prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
+i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
+også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
+lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
+produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
+argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
+sidelinjen.