+
+
Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
+og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
+Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
+fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
+Skolelinux på denne skolen,
+men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
+rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
+
+
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+
+
Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
+Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
+Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
+
+
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+
+
I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
+med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
+forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
+RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
+har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
+hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
+RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
+klientsiden.
+
+
I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
+som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
+harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
+sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
+virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
+IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)
+
+
Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
+http://www.gnuskole.no/.
+
+
For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
+ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
+Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
+oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
+nå har god linux-kompetanse ift. å drifte et større
+system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
+selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
+mot windows (de kjøper en masse konsulenttjenester
+fra ErgoGroup).
+
+
I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
+IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
+kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800
+maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
+maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
+tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
+IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
+hvordan vi gjør ting :-)
+
+
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
+systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
+betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
+(tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
+heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
+moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
+ser nytt ut, fordi det hele tiden blir
+oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
+et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
+
+
Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
+billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
+som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
+programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
+det!
+
+
En av de store fordelene med fri programvare er at
+vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
+måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
+vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
+til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
+trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
+interessert i en liten del av den.
+
+
Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
+i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
+mye mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
+fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
+dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
+windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
+
+
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
+programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
+i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
+"programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
+f.eks. AskiRaski.
+
+
Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
+få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
+nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
+
+
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+
+
Alt :-) PÃ¥ skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
+bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
+mye raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
+over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
+sluttbrukerprogrammer.
+
+
På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
+osv.
+
+
Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
+men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
+programvare også i Windows 7 og OSX.
+
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
+
Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
+IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
+skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
+har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
+skvettbillig.
+
+
Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
+antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
+særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
+ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
+Microsoft-løsning.
+
+
Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
+vi tilbyr veldig mange tjenester som ikke er så
+vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
+elevene også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
+også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
+
+
Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
+det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
+å gjøre det ;-)
+
+
