I 2005 fortalte +politiets +fellesforbund til stortinget at de måtte få lov til å bruke +romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte +telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine +forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk +gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i +2005 enn i dag.
+ +Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet +vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning +som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske +samfunnet.
+ +Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster +om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
+ +-
+
+
- DLD + - et våpen mot varslere artikkel på digi.no om innspill fra + advokan Jon Wessel-Aas. + +
- Skal Telenor forsvare statens + bevisregister i retten? - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om + hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på + personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven + om datalagringsdirektivet blir innført -
- Per Kristian Foss og Bent + Høie forsøker å forsvare DLD - blogpost fra Jon Wessel-Aas om + det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere. +
- Politi + og overgripere - en hemmelig historie - blogpost fra Heidi + Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i + dag. -
- Hvem + svikter barna?- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring + av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere + situasjon. -
- Intet + å skjule = intet å frykte? - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som + forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på + demokratiet. + + + +
Entries from March 2011.
+I går lanserte vi i foreningen NUUG +
Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer +i dag. Ta en titt på +informasjon +fra Stopp DLD-organisasjonen for mer informasjon om dette.
+ +Høyre har i dag annonsert at +de +ønsker det totalitære samfunn velkommen, der innbyggerne overvåkes +og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi +gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har +kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er +det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når +de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er +mistenkt for noe kriminelt.
+ +Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet, +innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige +rom, rusler videre. Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera +registrert og 105 andre overvåkningskamera. Kun 29 personer har så +langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert. +Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet +og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
+ +For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som +datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle +overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene. +Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller +fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få +kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få +gjort noe med dagens massive overvåkning.
+ +En +undersøkelse fra às i fjor viste at det er umulig å gå inn til +Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang. +F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på +Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i +forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til +å fjerne dem nå når VM er over.
+ +Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert +kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo +Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge), +men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det +offentlige rom.
+ +Kartet +over overvåkningskamera er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser +noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra prosjektsiden. +Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, +ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
+ +Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør +og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker +Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre +fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke +Skolelinux på denne skolen, +men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter +rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
+ +Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+ +Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i +Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på +Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
+ +Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+ +I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen +med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke +forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med +RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg +har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har +hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på +RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på +klientsiden.
+ +I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter +som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten +harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele +sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere, +virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som +IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)
+ +Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på +http://www.gnuskole.no/.
+ +For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om +ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i +Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte +oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som +nå har god linux-kompetanse ift. å drifte et større +system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang - +selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har +mot windows (de kjøper en masse konsulenttjenester +fra ErgoGroup).
+ +I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større +IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som +kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800 +maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500 +maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske +tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når +IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om +hvordan vi gjør ting :-)
+ +Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av +systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange +betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte +(tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det +heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er +moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter, +ser nytt ut, fordi det hele tiden blir +oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at +et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
+ +Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var +billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene +som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri +programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker +det!
+ +En av de store fordelene med fri programvare er at +vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å +måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt +vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet +til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed +trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var +interessert i en liten del av den.
+ +Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT +i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så +mye mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning +fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det +dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende +windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
+ +Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del +programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker +i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også +"programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office, +f.eks. AskiRaski.
+ +Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å +få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra +nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
+ +Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+ +Alt :-) PÃ¥ skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi +bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er +mye raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal +over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av +sluttbrukerprogrammer.
+ +På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim +osv.
+ +Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer, +men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri +programvare også i Windows 7 og OSX.
+ +Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?
+ +Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at +IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på +skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert +har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft +skvettbillig.
+ +Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke +antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell +særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis +ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en +Microsoft-løsning.
+ +Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at +vi tilbyr veldig mange tjenester som ikke er så +vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at +elevene også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi +også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
+ +Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer +det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk +å gjøre det ;-)
+ +FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for +offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten. +Jeg la inn to kommentarer på +bloggen +der forslaget ble lansert som jeg vil dele med mine lesere:
+ ++ ++ +Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med +bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i +OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av +konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men +nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
+ +Etter Ã¥ ha lest forslag til lisens, er det to ting som slÃ¥r meg. En +forsøker Ã¥ løse utfordringer relatert til kildekritikk med +opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for Ã¥ +kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til Ã¥ villede, +som vil gjøre det problematisk Ã¥ bruke informasjonen i enkelte +sammenhenger, sÃ¥ bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten +navngivelse og til Ã¥ villede, og legge opp til at de som vil være +sikker pÃ¥ at den informasjonen de har fÃ¥tt en kopi av er den +âoffisielleâ bør hente den fra offisielle kilder med metoder som +sikrer at en fÃ¥r den âoffisielleâ versjonen +(dvs. vha. krypto-signaturer).
+ +I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i trÃ¥d med +"public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til Ã¥ sjekke +hvor datafiler kommer fra for Ã¥ sikre at korrekt informasjon kommer +frem til de som trenger det. Motivasjonen min for Ã¥ ikke kreve +navngivelse er Ã¥ unngÃ¥ de problemer som potensielle prosjekter fÃ¥r +hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse +(tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis pÃ¥ kartet). +Motivasjonen for Ã¥ ikke nekte bruk som er âvilledendeâ, er at det +Ã¥pner for "gummilover" og vilkÃ¥rlig hÃ¥ndhevelse, og kan gjøre det +vanskelig/risikabelt Ã¥ bruke data gitt ut med denne lisensen til Ã¥ +kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet +ved Ã¥ pÃ¥stÃ¥ at informasjonen brukes til Ã¥ villede, og pÃ¥ den bakgrunn +trekke bruksretten til datakilden tilbake.
+ +
Anbefaler alle Ã¥ ta en titt pÃ¥ lisensen og gi innspill enten via +blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er +allerede tatt i bruk av Trafikanten til Ã¥ publisere ruteinformasjon +for Ãstlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i +bruk. Det er dermed viktig Ã¥ sikre at lisensen muliggjør mest mulig +gjenbruk av offentlige data.
+ +Etter mandagens lansering av +FiksGataMi har responsen vært +enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert. Noen +saker er allerede løst, og responstiden til +Bø i Nordland og +Melhus imponerer +stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
+ +En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier +som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er +at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket +geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei, +grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare +georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og +riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å +håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og +fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og +litt finansiering for å ta dem i bruk.
+ +Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og +til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig +instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var +så vidt jeg kan se +Lørenskog. All kudos +til dem!
+ +I morgen tidlig skal Christer pÃ¥ NRK Ãstlandssendingen og snakke om +FiksGataMi. Jeg gleder meg til Ã¥ høre opptaket og se hvilken respons +det fører til pÃ¥ innrapporteringen. Jeg forsøker Ã¥ holde +oversikt over omtalen +NUUG og FiksGataMi pÃ¥ NUUGs websider, og responsen sÃ¥ langt har vært +veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De +som hadde lignende løsninger er ikke sÃ¥ fornøyde, noe jeg kan forstÃ¥. +PÃ¥ den positive siden fÃ¥r innbyggerne i disse kommunene nÃ¥ et valg om +hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting +for Ã¥ dyrke frem de beste løsningene. :)
+ +I går lanserte vi i foreningen NUUG FiksGataMi, med pressemelding på epost til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle @@ -89,26 +510,71 @@ bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
Go Open 2011, så vi ses kanskje der? -
Archive
+-
+
- 2013
+
-
+
- January (11) - - + +