Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik -myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte -tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er -IT-sjef -Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet, og forteller uten -blygsel:
- -- -Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet -om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at -Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store -driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av -desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det -og bruker nå bare Windows.
En rask -sjekk mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller -at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole -i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen -overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på -nettet sendte meg til -Dagens -IT nr. 18 2005 hvor en kan lese på side 18:
- -- -Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå -Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke -var så stor.  Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten -forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse -til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet -over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere. -Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering -av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet. -Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på -Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av -driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og -jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte -artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der: - -
-- -I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til -meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er -mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser -sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre -avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste -skulane har ikkje eigen tenar. à bruke sentral tenar er heller ikkje -noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein -sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
- -Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje -harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer -programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har -mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under -millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å -oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen -problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi -elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i -nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege -linjer mot tenaren på ein større skule.
- -Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og -ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar, -klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og -administrasjon av brukarar.
- -No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av -boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som -var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at -oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med -arbeid.
-
Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux -sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers -IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle -minner.
+For ca. et og et halvt år siden +startet +jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge, i regi av +personvernforeningen. Det har +blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den +spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera. +Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går +sakte men sikkert i riktig retning.
+ +Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i +OpenStreetmap, og hentes +automatisk over i + +når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra +OSM-dumpen for Norge.