X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/c5116f906972236309db44c898524b7c6aeaea21..f9068596f6fbb9de2060866413e14f90ddbe2de5:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index e71f6f7883..2c2b1529e3 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,17 +20,53 @@
-
Gratulerer med 19-Ã¥rsdagen, Debian!
-
16th August 2012
-

I dag fyller -Debian-prosjektet 19 -år. Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne -si gratulerer med dagen, Debian!.

+
Scripting the Cerebrum/bofhd user administration system using XML-RPC
+
6th December 2012
+

Where I work at the University of +Oslo, we use the +Cerebrum user +administration system to maintain users, groups, DNS, DHCP, etc. +I've known since the system was written that the server is providing +an XML-RPC API, but +I have never spent time to try to figure out how to use it, as we +always use the bofh command line client at work. Until today. I want +to script the updating of DNS and DHCP to make it easier to set up +virtual machines. Here are a few notes on how to use it with +Python.

+ +

I started by looking at the source of the Java +bofh +client, to figure out how it connected to the API server. I also +googled for python examples on how to use XML-RPC, and found +a +simple example in the XML-RPC howto.

+ +

This simple example code show how to connect, get the list of +commands (as a JSON dump), and how to get the information about the +user currently logged in:

+ +
+#!/usr/bin/env python
+import getpass
+import xmlrpclib
+server_url = 'https://cerebrum-uio.uio.no:8000';
+username = getpass.getuser()
+password = getpass.getpass()
+server = xmlrpclib.Server(server_url);
+#print server.get_commands(sessionid)
+sessionid = server.login(username, password)
+print server.run_command(sessionid, "user_info", username)
+result = server.logout(sessionid)
+print result
+
+ +

Armed with this knowledge I can now move forward and script the DNS +and DHCP updates I wanted to do.

- Tags: debian, norsk. + Tags: english, sysadmin.
@@ -38,67 +74,52 @@ si gratulerer med dagen, Debian!.

-
Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
-
15th August 2012
-

I sommer hadde avisen Fremover -et flott oppslag om bruken av -Skolelinux på alle skolene -der. Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven -2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine -henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke -vært vellykket.

- -

Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i -skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av -Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i -2004. Her er noen fine sitater:

- -
-"- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp, - som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo - Fedreheim." -
- -

Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser -at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de -siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:

- -
- -"Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger -de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre -levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på -1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik -i nord." - -
- -

Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:

- -
-"- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre - steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en - datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for - grønn IT, miljøvennlig IT." -
- -

Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på -skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse -innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av -Skolelinux-tjenester, som Skolelinux -Drift AS (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig -via -wikien.

- -

Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I -received from them with a copy of the article on the Internet. It is -now -available in the +

Lenker for 2012-11-28
+
28th November 2012
+

Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter +jeg har hatt glede av å lese.

+ +

- Tags: debian edu, norsk. + Tags: lenker, norsk, opphavsrett, personvern.
@@ -106,56 +127,66 @@ available in the
-
Notes on language codes for Norwegian docbook processing...
-
10th August 2012
-

In docbook one can specify -the language used at the top, and the processing pipeline will use -this information to pick the correct translations for 'chapter', 'see -also', 'index' etc. And for most languages used with docbook, I guess -this work just fine. For example a German user can start the document -with <book lang="de">, and the document will show up with the -correct content with any of the docbook processors. This is not the -case for the language -I -am working with at the moment, Norwegian Bokmål.

- -

For a while, I was confused about which language code to use, -because I was unable to find any language code that would work across -all tools. I am currently testing dblatex, xmlto, docbook-xsl, and -dbtoepub, and they do not handle Norwegian Bokmål the same way. Some -of them do not handle it at all.

- -

A bit of background information is probably needed to understand -this mess. Norwegian is not one, but two written variants. The -variants are Norwegian Nynorsk and Norwegian Bokmål. There are three -two letter language codes associated with these languages, Norwegian -is 'no', Norwegian Nynorsk is 'nn' and Norwegian Bokmål is 'nb'. -Historically the 'no' language code was used for Norwegian Bokmål, but -many years ago this was found to be å bad idea, and the recommendation -is to use the most specific language code instead, to avoid confusion. -In the transition period it is a good idea to make sure 'no' was an -alias for 'nb'.

- -

Back to docbook processing tools in Debian. The dblatex tool only -understand 'nn'. There are translations for 'no', but not 'nb' (BTS -#684391), but due to a bug -(BTS #682936) the 'no' -language code is not recognised. The docbook-xsl tool chain only -recognise 'nn' and 'nb', but not 'no'. The xmlto tool only recognise -'nn' and 'nb', but not 'no'. The end result that there is no language -code I can use to get the docbook file working with all of these tools -at the same time. :(

- -

The correct solution is to use <book lang="nb">, but it will -take time before that will work with all the free software docbook -processors. :(

- -

Oh, the joy of well integrated tools. :/

+
1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
+
27th November 2012
+

I fjor meldte Dagbladet og andre medier at +politiet +hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler i +området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse +med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli +2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge +artikkelen at

+ +
+- «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle +samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både +bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid, +lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å +finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.» +
+ +

Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette +egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet +befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten +seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var +og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse. +Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i +kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være +noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i +sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område +også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo +Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker +politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten +annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon +(noe de kanskje angret på +da +mobilnettet brøt sammen), hvilket betyr at alle samtaler +journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og +dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om +mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste +mediehus nå for tiden.

+ +

Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til +informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere +og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de +ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.

+ +

Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om +problemstillingen i sin bok +Digitalt +kildevern som ble lansert i år og +presentert +på et NONA-møte i april. Oppsummeringen fra møtet inneholder +flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig +at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller +flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og +den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av +mange år nå.

- Tags: english. + Tags: norsk, personvern, sikkerhet, surveillance.
@@ -163,73 +194,99 @@ processors. :(

-
Best way to create a docbook book?
-
31st July 2012
-

I tried to send this text to the -docbook-apps -mailing list at lists.oasis-open.org, but it only accept messages -from subscribers and rejected my post, and I completely lack the -bandwidth required to subscribe to another mailing list, so instead I -try to post my message here and hope my blog readers can help me -out.

- -

I am quite new to docbook processing, and am climbing a steep -learning curve at the moment.

- -

To give you some background, I am working on a Norwegian -translation of the book Free Culture by Lawrence Lessig, and I use -docbook to handle the process. The files to build the book are -available from -github. -The book got around 400 pages with parts, images, footnotes, tables, -index entries etc, which has proven to be a challenge for the free -software docbook processors. My build platform is Debian GNU/Linux -Squeeze.

- -

I want to build PDF, EPUB and HTML version of the book, and have -tried different tool chains to do the conversion from docbook to these -formats. I am currently focusing on the PDF version, and have a few -problems.

- -
    - -
  • Using dblatex, the <part> handling is not the way I want to, - as </part> do not really end the <part>. (See - BTS report #683166), the - xetex backend (needed to process UTF-8) give incorrect hyphens in - index references spanning several pages (See - BTS report #682901), and - I am unable to get the norwegian template texts (See - BTS report #682936).
    • - -
  • Using straight xmlto fail with some latex error (See - BTS report - #683163).
    • +
    FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
    +
    21st November 2012
    +

    I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min +forespørsel +om å reservere meg mot at BankID brukes til å få tilgang til +informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg +beskjed om at min henvendelse har fått +saksnummer +12/3446 hos FAD, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig +Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:

    -
  • Using xmlto with the fop backend fail to handle images (do not - show up in the PDF), fail to handle a long footnote (overlap - footnote and text body, see - BTS report #683197), and - fail to create a correct index (some lack page ref, and the page - refs listed are not right).
    • - -
  • Using xmlto with the dblatex backend behave like dblatex.
    • - -
  • Using docbook-xls with xsltproc + fop have the same footnote and - index problems the xmlto + fop processing.
    • +
    +

    Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000 +
    From: Hornnes Stig <Stig.Hornnes (at) fad.dep.no> +
    To: Petter Reinholdtsen +
    Subject: Reservasjon mot BankID

    + +

    Hei Petter,

    + +

    Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk +av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan +reservere seg på denne måten.

    + +

    Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de +ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre +valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og +Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse +skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er +egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.

    + +

    Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i +ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av +Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er +selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for +denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført +revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del +negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det +fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.

    + +

    Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken +papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av +identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en +risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i +Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett +hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus +på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen +med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til +bedre grunnidentifisering av innbyggere.

    + +

    Mvh +
    Stig Hornnes +
    RÃ¥dgiver - FAD

    +
    -
+

Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan +reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over +problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de +presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen +år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for +slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en +vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste +steg.

+ +

Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å +forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig +nøkkel-kryptering, eller +asymmetrisk +kryptografi som det også kalles. En fin beskrivelse +finnes på +matematikk.org:

-

So I wonder, what would be the best way to create the PDF version -of this book? Are some of the bugs found above solved in new or -experimental versions of some docbook tool chain?

+
+Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i +åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en +hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan +låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen. +
-

What about HTML and EPUB versions?

+

Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de +som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt +problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen +til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg +ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system +der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå +avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive +informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det +er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe +på mine vegne. BankID er ikke en slik.

- Tags: english. + Tags: norsk, personvern, sikkerhet.
@@ -237,48 +294,75 @@ experimental versions of some docbook tool chain?

-
OOXML og standardisering
-
25th July 2012
-

DIFI har -en -høring gående om ny versjon av statens standardkatalog, med frist -2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO -OOXML. I den anledning minnes jeg -notatet -FAD skrev da versjon 2 av standardkatalogen var under -utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av -frie og åpne standarder.

- -

Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det -brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av -ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som -dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte -støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen -var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en -ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i -henhold til ISO-spesifikasjonen.

- -

ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om -kommentaren er oppdatert) i følge -Inigo -Surguy feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør -det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for -ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter -selv, men ser at -Microsoft -har laget en validator som jeg ikke kan teste da den kun er -tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt -Office-O-Tron som -er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i -formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i -henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært -interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er -gyldige ISO OOXML-dokumenter.

+
Why isn't the value of copyright taxed?
+
17th November 2012
+

While working on a +Norwegian +translation of the Free Culture by Lawrence Lessig (76% done), +which cover the problems with todays copyright law and how it stifles +creativity, one idea occurred to me. The idea is to get the tax +office to help make more works enter the public domain and also help +make it easier to clear rights for using copyrighted works.

+ +

I mentioned this idea briefly during Yesterdays +presentation +by John Perry Barlow, and concluded that it was best to put it +in writing for a wider audience. The idea is not really based on the +argument that copyrighted works are "intellectual property", as the +core requirement is that copyrighted work have value for the copyright +holder and the tax office like to collect their share from any value +controlled by the citizens in a country. I'm sharing the idea here to +let others consider it and perhaps shoot it down with a fresh set of +arguments.

+ +

Most valuables are taxed by the government. At least here in +Norway, the amount of money you have, the value of our land property, +the value of your house, the value of your car, the value of our +stocks and other valuables are all added together. If the tax value +of these values exceed your debt, you have to pay the tax office some +taxes for these values. And copyrighted work have value. It have +value for the rights holder, who can earn money selling access to the +work. But it is not included in the tax calculations? Why not?

+ +

If the government want to tax copyrighted works, it would want to +maintain a database of all the copyrighted works and who are the +rights holders for a given works, to be able to associate the works +value to the right citizen or company for tax purposes. If such +database exist, it will become a lot easier to find out who to talk to +for clearing permissions to use a copyrighted work, which is a very +hard operation with todays copyright law. To ensure that copyright +holders keep the database up-to-date, it would have to become a +requirement to be able to collect money for granting access to +copyrighted works that the work is listed in the database with the +correct right holder.

+ +

If copyright causes copyright holders to have to pay more taxes, +they will have a small incentive to "disown" their copyright, and let +the work enter the public domain. For works with several right holders +one of the right holders could state (and get it registered in the +database) that she do not need to be consulted when clearing rights to +use the work in question and thus will not get any income from that +work. Stating this would have to be impossible to revert and stop the +tax office from adding the value of that work to the given citizens +tax calculation. I assume the copyright law would stay the same, +allowing creators to pick a license of their choosing, and also +allowing them to put their work directly in the public domain. The +existence of such database will make it even easier to clear rights, +and if the right holders listed in the database is taxed, this system +would increase the amount of works that enter the public domain.

+ +

The effect would be that the tax office help to make it easier to +get rights to use the works that have not yet entered the public +domain and help to get more work into the public domain and .

+ +

Why have such taxing not happened yet? I am sure the tax office +would like to tax copyrighted work values if they could.

- Tags: norsk, nuug, standard. + Tags: english, freeculture, opphavsrett.
@@ -286,35 +370,100 @@ gyldige ISO OOXML-dokumenter.

-
Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do
-
21st July 2012
-

I reported earlier that I am working on -a -norwegian version of the book -Free Culture by Lawrence Lessig. -Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders -Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a -PDF and EPUB version of this book are available from -github.

- -

I am happy to report that the draft for the first two chapters -(preface, introduction) is complete, and three other chapters are also -completely translated. This completes 26 percent of the number of -strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74 -percent left to translate. A graph of the progress is present at the -bottom of the github project page. There is still room for more -contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if -you got time and are willing to help make this book make it to -print. :)

- -

The book translation framework could also be a good basis for other -translations, if you want the book to be available in your -language.

+
BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
+
16th November 2012
+

Onsdag i denne uka annonserte +Fornyingsdepartementet at de har +inngÃ¥tt kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for Ã¥ la borgerne +logge inn pÃ¥ offentlige nettsider der en kan fÃ¥ tilgang til +personsensitiv informasjon. Jeg skrev i 2009 litt om +hvorfor +jeg ikke vil ha BankID — jeg stoler ikke nok pÃ¥ en bank til +Ã¥ gi dem mulighet til Ã¥ inngÃ¥ avtaler pÃ¥ mine vegne. Jeg forlanger at +jeg skal være involvert nÃ¥r det skal inngÃ¥s avtaler pÃ¥ mine vegne.

+ +

Jeg har derfor valgt å bruke +Skandiabanken (det er flere +banker som ikke krever BankID, se +Wikipedia for en +liste) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke +BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da +kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og +BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken +forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig +spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed +fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at +Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket +ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.

+ +

Når en i tillegg fra +oppslag +i Aftenposten vet at de som jobber i alle bankene som bruker +BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av +falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til +mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det +viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder +ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende +epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:

+ +

+

Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100 +
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
To: postmottak (at) fad.dep.no +
Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten

+ +

Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å +levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID +Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs +pressemelding[2].

+ +

1) <URL: http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid > +
2) <URL: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html >

+ +

Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og +offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi +tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av +innlogging med BankID.

+ +

Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan +logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av +BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for +å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv +informasjon om meg.

+ +

Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten +2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på +mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg +til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at +BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en +nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.

+ +

3) <URL: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html >

+ +

Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse. +Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når +det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i +forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge +pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.

+ +

-- +
Vennlig hilsen +
Petter Reinholdtsen

+
+ +

Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende +beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.

+ +

Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler +på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er +mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel. +Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre +på både "min" offentlige og private nøkkel.

- Tags: english, nuug, opphavsrett. + Tags: norsk, personvern, sikkerhet.
@@ -322,50 +471,148 @@ language.

-
Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
-
19th July 2012
-

Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever -fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og -med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle -sin aktivitet. Her er det jeg svarte:

+
Debian Edu interview: Angela Fuß
+
14th November 2012
+

Here is another interview with one of the people in the Debian Edu and Skolelinux +community. I am running short on people willing to be interviewed, so +if you know about someone I should interview, Please send me an email. +After asking for many months, I finally managed to lure another one of +the people behind the German +"IT-Zukunft Schule" +project out from maternity leave to conduct an interview. Give a warm +welcome to Angela Fuß. :)

+ +

Who are you, and how do you spend your days?

+ +

I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near +Denmark. I live in a patchwork family with "my man" Mike Gabriel, my +two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son. + +

At the moment - because of our little baby - I am spending most of +the day by being a caring and organising mom for all the kids. +Besides that I am really involved into and occupied with several inner +growth processes: New born souls always bring the whole familiar +system into movement and that needs time and focus ;-). We are also +in the middle of buying a house and moving to it.

+ +

In 2013 I will work again in my job in a German foundation for +nature conservation. I am doing public relation work there. Besides +that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am +working in our own school project "IT-Zukunft Schule" in North +Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer +relationship management and the communication processes in the +project.

+ +

Since 2001 I constantly have been training myself in communication +and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener +and a yoga teacher.

+ +

How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu +project?

+ +

I fell in love with Mike ;-).

+ +

Very soon after getting to know him I was completely enrolled into +Free Software. At this time Mike did IT-services for one newly +founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for +their IT environment. Often when Mike came home from working at the +newly founded school I found myself listening to his complaints about +several points where the communication with the schools head or the +teachers did not work. So we were clear that he would not work for +one more school if we did not set up a structure for communication +between him, the schools head, the teachers, the students and the +parents.

+ +

Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we +started to get an overview of free software solutions suitable for +schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt +Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building +networks of people and in being in communication we dived into +Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern +Germany.

+ +

For information about our school project you can read +the +interview with Mike Gabriel.

+ +

What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian +Edu?

+ +

First I have to say: I cannot answer this question technically. My +answer comes rather from a social point of view.

+ +

The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large +and strong international community of Debian Developers in the +background which is very alive and connected over mailinglists, blogs +and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If +something does not work they will somehow fix it. All is well +;-). This is of course a user experience. What I also get as a big +advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and +works with it can also contribute to it - that includes students, +teachers, parents...

+ +

What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian +Edu?

+ +

I will answer this question relating to the internal structure of +Skolelinux / Debian Edu.

+ +

What I see as a major disadvantage is that there is a gap between +the group of developers for Debian Edu and the people who make the +marketing, that means the people that bring Skolelinux to the +schools. There is a lack of communication between these two groups and +I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.

+ +

Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a +do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a +democracy or some kind of hierarchical project structure would be good +and helpful. I am also missing some kind of contact between the +Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international +level. I think it would be good if there was more sharing between the +different countries using Skolelinux / Debian Edu.

+ +

Which free software do you use daily?

+ +

On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop +on. As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin, +LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of +my N900 running with Maemo.

+ +

Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

+ +

I am really convinced that in our school project "IT-Zukunft +Schule" we have developed (and keep developing) a great way to get +schools to use Free Software. We have written a detailed concept for +that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the +strategy has three crucial pillars:

-

-

Jada, Skolelinux-prosjektet -lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen -Debian Edu som er det -internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av -medlemsforeningen -Fri programvare i -Skolen, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell -support på løsningen (Skolelinux -Drift AS, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på -epostlisten -debian-edu@lists.debian.org -(og debian-edu-announce) og -melder deg inn i -foreningen for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det -planlegges -utviklersamlinger -i august og utover høsten.

- -

Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som -bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)

- -

Jeg antar du har funnet -bloggserien -min med intervjuer. Det er antagelig også interessant for deg å -følge med på Planet -Skolelinux.

- -

Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere -Ã¥ finne...

-

-

Herved gjort. :)

+
    + +
  • We really take time to get what sort of stories, questions and +concerns the schools head and the teachers have about using different +kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.
    • + +
  • Our solution for schools is never just technical. In the centre +are always the people who are going to use the software. From the very +beginning of the planning for a school, we tell the schools head that +they are paying us not only for a technical solution for their school, +they also pay us for leading all the communication processes +needed. If they do not want that, we are not working with them because +we cannot give a guarantee for the quality of our work then.
    • + +
  • Another focus lies in the training of teachers and students in +co-administrating the IT-System at their school. They start getting in +contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the +offer to become more and more independent from us.
    • + +
- Tags: debian edu, norsk. + Tags: debian edu, english, intervju.
@@ -373,33 +620,50 @@ Skolelinux.

-
Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig
-
16th July 2012
-

I am currently working on a -project -to translate the book -Free Culture by Lawrence Lessig -to Norwegian. And the source we base our translation on is the -docbook version, to -allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for -this to work well the docbook source document need to be properly -tagged. The source files of this project is available from -github.

- -

The problem is that the docbook source have flaws, and we have -no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a -docbook expert somewhere that is interested in helping us create a -well tagged docbook version of the book, and adjust our build process -for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a -well tagged English version (our source document), and make it a lot -easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want -to help, please get in touch with me or fork the github project and -send pull requests with fixes. :)

+
RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
+
11th November 2012
+

Leste nettopp +Digiartikkel om +Idex, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av +fingeravtrykksløsningen de lager: + +

+Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal +produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og +tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som +erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk +direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren +sveiper en innrullert finger over sensoren. +
+ +

Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes +til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av +fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene +blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I +tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de +som har testet, f.eks. +Chris +Paget), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass +eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det +holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende +eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter +De forente +Arabiske Emirater av at +de +har verdens største biometriske database, der databasen inneholder +103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge +Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å +tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til. +Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...

+ +

RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er +på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun +befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.

- Tags: english, nuug, opphavsrett. + Tags: norsk, personvern.
@@ -407,36 +671,38 @@ send pull requests with fixes. :)

-
Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"
-
15th July 2012
-

Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet -«Free Software, -"free" as in "free speech", not as in "free beer"». Men det er -ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen -gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri -programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det -går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er -igang -med å oversette Free Culture -av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre -oversettelse.

- -

Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller -fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir -oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i -"fri bar"».

- -

Noen som har bedre forslag?

- -

Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for -begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør -NUUGs -lille folder om temaet.

+
59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
+
5th November 2012
+

+ +

For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs +FiksGataMi. Med 59 kommuner +som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" +13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som +slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, +Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, +Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, +Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, +Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, +Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, +Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, +Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og +Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra +NUUGs +wiki. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.

+ +

Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive +brukere av FiksGataMi? Se +en +tidligere bloggpost med tips om hvordan det kan gjøres.

+ +

I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra +innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.

- Tags: norsk, nuug. + Tags: fiksgatami, norsk, nuug.
@@ -444,76 +710,35 @@ lille folder om temaet.

-
Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
-
11th July 2012
-

Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var -det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan -Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar -og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige -representanter fikk en norsk utgave av boken -Free Culture av Lawrence Lessig -som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å -prioritere utvikling i -Skolelinux-prosjektet i -stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke -ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til -bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i -sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til -fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling -i debatten.

- -

Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for -trykking med en av de mange -trykk på -forespørsel-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking -til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med -oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om -publisering når boka er ferdig? Kommentarene til -Eirik -Newth og -Espen -Andersen om erfaringene med selvpublisering og trykk på -forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at -Lulu er en grei leverandør av -trykketjenester til prosjektet.

- -

Jeg har satt opp -et -Github-prosjekt for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg -fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage -oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har -kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og -oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige -oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar -byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte -teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt -igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk -til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene -boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få -oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av -høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og -konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å -gjennomføre oversettelsen.

- -

Økonomien i dette er ikke avskrekkende. 169 -stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få -bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i -følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider -det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format), -så jeg gjettet på 400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten 400 -sider. For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på -ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en -sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og -porto, som antagelig kommer på like mye.

- -

Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt -og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet -slik at du kan oppdatere direkte.

+
The European Central Bank (ECB) take a look at bitcoin
+
4th November 2012
+

Slashdot just ran a story about the European Central Bank (ECB) +releasing +a report (PDF) about virtual currencies and +bitcoin. It is interesting to +see how a member of the bitcoin community +receive +the report. As for the future, I suspect the central banks and +the governments will outlaw bitcoin if it gain any popularity, to avoid +competition. My thoughts go to the +Wörgl experiment with +negative inflation on cash which was such a success that it was +terminated by the Austrian National Bank in 1933. A successful +alternative would be a threat to the current money system and gain +powerful forces to work against it.

+ +

While checking out the current status of bitcoin, I also discovered +that the community already seem to have +experienced +its first pyramid game / Ponzi scheme. Not very surprising, given +how members of "small" communities tend to trust each other. I guess +enterprising crocks will try again and again, as they do anywhere +wealth is available.

- Tags: norsk, nuug, opphavsrett. + Tags: bitcoin, english, personvern, sikkerhet.
@@ -545,7 +770,15 @@ slik at du kan oppdatere direkte.

  • July (17)
    • -
  • August (3)
    • +
  • August (6)
    • + +
  • September (9)
    • + +
  • October (17)
    • + +
  • November (10)
    • + +
  • December (1)
    • @@ -658,51 +891,55 @@ slik at du kan oppdatere direkte.

  • aros (1)
    • -
  • bitcoin (2)
    • +
  • bitcoin (3)
  • bootsystem (12)
  • bsa (2)
    • -
  • debian (56)
    • +
  • debian (57)
    • -
  • debian edu (111)
    • +
  • debian edu (116)
  • digistan (9)
    • +
  • docbook (7)
    • +
  • drivstoffpriser (4)
    • -
  • english (145)
    • +
  • english (161)
    • -
  • fiksgatami (17)
    • +
  • fiksgatami (20)
  • fildeling (12)
    • -
  • frikanalen (6)
    • +
  • freeculture (9)
    • + +
  • frikanalen (9)
    • -
  • intervju (30)
    • +
  • intervju (32)
    • -
  • kart (16)
    • +
  • kart (17)
  • ldap (8)
    • -
  • lenker (4)
    • +
  • lenker (5)
  • ltsp (1)
    • -
  • multimedia (22)
    • +
  • multimedia (25)
    • -
  • norsk (192)
    • +
  • norsk (216)
    • -
  • nuug (142)
    • +
  • nuug (147)
    • -
  • offentlig innsyn (4)
    • +
  • offentlig innsyn (6)
  • open311 (2)
    • -
  • opphavsrett (34)
    • +
  • opphavsrett (39)
    • -
  • personvern (48)
    • +
  • personvern (60)
  • raid (1)
    • @@ -718,27 +955,29 @@ slik at du kan oppdatere direkte.

  • scraperwiki (2)
    • -
  • sikkerhet (23)
    • +
  • sikkerhet (28)
  • sitesummary (4)
    • -
  • skepsis (1)
    • +
  • skepsis (4)
    • + +
  • standard (39)
    • -
  • standard (36)
    • +
  • stavekontroll (3)
    • -
  • stavekontroll (1)
    • +
  • stortinget (5)
    • -
  • stortinget (4)
    • +
  • surveillance (12)
    • -
  • surveillance (10)
    • +
  • sysadmin (1)
    • -
  • valg (6)
    • +
  • valg (7)
    • -
  • video (32)
    • +
  • video (35)
    • -
  • vitenskap (1)
    • +
  • vitenskap (4)
    • -
  • web (25)
    • +
  • web (26)