Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter -mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har -flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere -Skolelinux-oppsettet i -Florø.
- -Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
- -Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv, -vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved -skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med -Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med -unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved -Universitetet i Oslo.
- -Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
- -Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i -alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var -først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for -Skulelinux for alvor.
- -Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune, -levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere -ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger -tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei -fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i -kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt -Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan -fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar -utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt -justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var -den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar. -Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar -framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre -fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi -skulle få levert med Skulelinux.
- -Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå -januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier -dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.
- -Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
- -Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
- -Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe -på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare -og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux -kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner -samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje -på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
- --
-
-
- Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge -tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar -og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar, -og det er lett å utvide med fleire. - -
- Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt -nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert -lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode -halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er -heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje -krav til kraftigare tenar heller. - -
- Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er -der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med -elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å -øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve. - -
Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut -av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei -god løysing for skulen. à ha nokon til stades som kjenner systemet og -kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg -viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
- -Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
- -All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse -Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre -installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det -heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular -med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
- -Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
- -Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet, -samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal -og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både -Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet -som passar best til kvar del av jobben.
- -Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?
- -Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som -manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje -har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å -gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det -enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med -lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for -desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
- -Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre -profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert -innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod. -Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både -regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er -vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje -Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei -store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden? -Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både -dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i -ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til -ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med -nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell: -«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for -det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å -hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha. -Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
+Oppdaget ved en tilfeldighet +via +twitter at regjeringen i går annonserte at de planlegger å +gjøre +offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs. Personlig ser +jeg innsynsretten som en viktig rett som kan bidra til å holde +maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det er ingen privatsak +å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det offentlige eller +valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er viktig at enhver +borger har mulighet til å se det offentlige i kortene.
+ +Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det +vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det +offentlige bør skrinlegges.