X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/c10a13873c489fb8d767912e6b695b256ff66e10..3ea6622bd8c01a8d0a12f9a7e4be09cfdb203aa4:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 68ce10fbc1..f7f813d0d8 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,493 +7,482 @@ - Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen - Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html - Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html - Sun, 18 Jan 2009 11:15:00 +0100 + Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig + Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html + Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html + Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200 -<p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier -ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker, -og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere -noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg -var involvert i -<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a> -(hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var -"hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første -hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at -hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle -hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke -kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede -utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en -kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært -et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til -opphavsrettsloven.</p> - -<p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene -i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker -ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt -slike lesere.</p> - -<p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet -materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting -som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene -for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder. -De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere, -kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten -bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt -tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre -til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles -gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser, -og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker -intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en -eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p> - -<p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst. -For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette -seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den -dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide -for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et -opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen -med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen -til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det -er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk -sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med -utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis -det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det -fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at -rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens -begresninger gjelder.. <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor -å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av -de utallige eksisterende lisensene.</strong></p> - -<p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er -<a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk -institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>. De ser pr. i -dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner -innholdet hvis de endres): - -<blockquote>Betingelser for bruk av data -<br>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og -eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet -(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg -PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke -dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan -brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom -PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de -opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett -gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som -kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt -kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av -PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i -oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme -uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett, -vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</blockquote> - -Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt -tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke -reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke -at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede -resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til -videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg -ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i -strid med kriteriene for Free Software -<a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert -av FSF</a>, -<a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free -Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare -publisert i -<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs -folder om dette</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt -ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative -Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som -GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer -og endrer på betingelsene.</p> +<p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av +<a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen +deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over +en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem +som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling +og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er +ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig +teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for +distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som +gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig +teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig. +De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt +den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene +som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En +rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet, +og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p> - When web browser developers make a video player... - When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html - When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html - Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100 + Reprap-bygging i påsken + Reprap_bygging_i_p__sken.html + Reprap_bygging_i_p__sken.html + Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200 -<p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a> -to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a -page with embedded video for easy access to the recording. Putting a -good set of HTML tags together to get working embedded video in all -browsers and across all operating systems is not easy. I hope this -will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all -browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several -formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the -browser/media plugin to pick one it support and use it to play the -recording, using whatever embed mechanism the browser understand. -There is at least four different tags to use for this, the new HTML5 -&lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and -the &lt;applet&gt; tag. All of these take a lot of options, and -finding the best options is a major challenge.</p> - -<p>I just tested the experimental Opera browser available from <a -href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled -a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes. -I was not very impressed. The browser start by fetching a picture -from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is -definitely very early in the recording. So far, so good. Next, -instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all -of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait -for several minutes for the downloading to finish. When the download -is done, the playing of the video do not start! Waiting for the -download, but I do not get to see the video? Some testing later, I -discover that I have to add the controls="true" attribute to be able -to get a play button to pres to start the video. Adding -autoplay="true" did not help. I sure hope this is a misfeature of the -test version of Opera, and that future implementations of the -&lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start -playing when the download is done.</p> +<p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ +til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske. +Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk +skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å +skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er +nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på +montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite +Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til +dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten +noen ganger. Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt. Håper jeg +får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p> -<p>The test page I used (since changed to add more attributes) is -<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available -from the nuug site</a>. Will have to test it with the new Firefox -too.</p> +<p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte +å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene +være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom +alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er 6mm, mens alle +plastdelene er 5mm brede. Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm +spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å +legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over +tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p> -<p>In the test process, I discovered a missing feature. I was unable -to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I -am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I -sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p> +<p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at +hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse +hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna +litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på +skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre +sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet. +Var ikke klar over at dette er ferskvare, men +<a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en +forumposting</a> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke +helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange +Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere +alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta, +brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel, +men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket. +Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og +krever ikke utblanding i vann. Konsulterte, +<a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre +venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme +problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg +sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser +ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom +Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte +<a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og +er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet. +Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en +<a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a> +som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement, +Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli +til neste gang. En reprap-variant ved navn +<a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a> +kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom +-100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p> - Fiksgatami begynner å ta form - Fiksgatami_begynner____ta_form.html - Fiksgatami_begynner____ta_form.html - Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100 + Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet + Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html + Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html + Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200 -<p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide -med en norsk utgave av -<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang -et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å -rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved -å bruke kart og web. <a href="http://www.fiksgatami.no">En -testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass -USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere. -Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og -finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ. -Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge -til ny funksjonalitet. -<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a> -trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut -hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i -kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med -lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen -med dem. Dette blir bra.</p> +<p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet +melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen +til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a> +ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er +litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i +parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det +<a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende +ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>, +etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p> + +<p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at +<a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens +parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>. Mon tro om +partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til +rettet mot seg.</p> - Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den - Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html - Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html - Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100 + Recording video from cron using VLC + Recording_video_from_cron_using_VLC.html + Recording_video_from_cron_using_VLC.html + Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200 -<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I -følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut -fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine -verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker -tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og -synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket -er skammelig.</p> +<p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to +run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The +task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security +of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer +vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so +searching the web for recipes and reading the documentation. The +hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the +dummy interface, the command line finally presented itself:</p> -<p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå -registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å -kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det -er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi -skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under -intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring, -flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert -et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få -totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer -konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som -ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i -arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som -direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at -jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p> +<blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg +SAVEFILE=rms.ogg +DISPLAY= vlc -q $URL \ + --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \ + --intf=dummy</pre></blockquote> -<p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og -at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste -henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg -har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød -femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak -i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer -uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut -penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt -vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av -beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg -blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar -den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det -motsatte er bevist.</p> +<p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by +duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the +dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make +sure no X interface is needed.</p> -<p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere -når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik -at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som -femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc. -Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den -direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn -en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for -kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne -gangen.</p> +<p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL +and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill +the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script +<tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p> -<p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut -kontanter for noen dager siden.</p> +<blockquote><pre>#!/bin/sh +set -e +URL="$1" +SAVEFILE="$2" +DURATION="$3" +DISPLAY= vlc -q "$URL" \ + --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \ + --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 & +pid=$! +sleep $DURATION +kill $pid +wait $pid</pre></blockquote> - Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk - Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html - Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html - Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100 + Standardize on protocols and formats, not vendors and applications + Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html + Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html + Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200 -<p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s -<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a> -i dag.</p> - -<p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram -elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som -sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen -pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice -som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå -lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk -av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på -utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme -skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at -posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig -ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p> +<p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a +very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the +simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on +open network protocols and open exchange/storage formats, not applications. +Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and +thus one want to make it easy to change application and vendor, while +avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or +application.</p> -<p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene. -Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca -20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er -fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å -bidra med sin kompetanse. :)</p> +<p>This approach make it possible to replace the client applications +independently of the server applications. One can even allow users to +use several different applications as long as they handle the selected +protocol and format. In the normal case, only one client application +is recommended and users only get help if they choose to use this +application, but those that want to deviate from the easy path are not +blocked from doing so.</p> -<p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom -før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle -hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når -siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag -slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en -kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert. -Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en -feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm. Håper vater kan -bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger -når rammen begynner å ta form.</p> +<p>It also allow us to replace the server side without forcing the +users to replace their applications, and thus allow us to select the +best server implementation at any moment, when scale and resouce +requirements change.</p> -<p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som -ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim. -<a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor -Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om -<a href="http://www.mcortechnologies.com/"> produsentens websider -påstår det skulle skje i 2008.</p> +<p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and +open formats, but I would never recommend standardizing on a single +application that do not use open network protocol or open formats.</p> - Software video mixer on a USB stick - Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html - Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html - Sun, 28 Dec 2008 15:40:00 +0100 + Returning from Skolelinux developer gathering + Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html + Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html + Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200 -<p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is -recording our montly presentation on video, and recently we have -worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides -directly with the video stream. For this, we use the -<a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from -the Debian video team. As this require quite one computer per video -source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to -borrow laptops. And to avoid having to install extra software on -these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a -bootable USB stick. The software required is dvswitch with assosiated -source, sink and mixer applications and -<a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>. To allow this setup to -work without any configuration, I've patched dvswitch to use -<a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts -together. And to allow us to use laptops without firewire plugs, I -upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work -with USB sources. We have not yet tested this setup in a production -setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a -video mixer in a very short time frame. We will need it for -<a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p> - -<p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The -USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any -larger stick as well.</p> +<p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian +Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the +desktop, and looked into the dynamic service location protocol +implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost +30 people participated, and I believe it was a great environment to +get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the +development of the Sugar educational platform, presented his stuff and +also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that +his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we +agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a +standalone application it would be great for Debian Edu. We also +tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that +proved to be too hard for us. The application seem to need more work +before it is ready for me. I look forward to getting home and relax +now. :)</p> - Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek - Endelig_norsk_stavekontroll_med_st__tte_for_ord_med_bindestrek.html - Endelig_norsk_stavekontroll_med_st__tte_for_ord_med_bindestrek.html - Fri, 26 Dec 2008 11:00:00 +0100 + Time for new LDAP schemas replacing RFC 2307? + Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html + Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html + Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200 -<p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for -<a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål -og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg -endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har -gjort det umulig å få med ord med bindestrek i -stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke -kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på -stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en -liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i -byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det -gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk 4, der de -foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier -kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune -Kleveland laget i sin tid.</p> +<p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from +optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in +LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with +some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC +specification handle the content of a lot of system databases, but do +not handle DNS zones and DHCP configuration.</p> + +<p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>, +we would like to store information about users, SMB clients/hosts, +filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration, +and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common, +but with the current LDAP schemas it is not possible to have one +object per entity. For example, one need to have at least three LDAP +objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with +DNS information and another with DHCP information. The schemas +provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP +object. In addition, it is impossible to implement quick queries for +netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented. +It just do not scale. I believe it is time for a few RFC +specifications to cleam up this mess.</p> + +<p>I would like to have one LDAP object representing each computer in +the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP +(mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place. +It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p> + +<p>I would also like to have a quick way to map from a user or +computer and to the net group this user or computer is a member.</p> -<p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene -med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for -<a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a> -og -<a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a> -for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen -skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av -stavekontrollen.</p> +<p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself +in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a +new IETF work group?</p> - FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare - FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html - FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html - Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100 + Hva er egentlig en åpen standard? + Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html + Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html + Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100 -<p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny -programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av -reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare. Den gode -nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå -foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang -har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer, -konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av -<a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og -kildekoden er tilgjengelig fra -<a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>. -En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg, -men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien. -FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette -prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et -"egenutviklet" prosjekt.</p> +<p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte +jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som +benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder +standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt +nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes +som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS +LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active +Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra +IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er +mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be +om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt +med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen +fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte +LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å +fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at +Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han +mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne +tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt +jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer +LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den +egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi +måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet +fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om +hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er +vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som +bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p> -<p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret -Adobe Flex. Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash. I -tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det -lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte -flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert. Det var -irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra -HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med -gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget -en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet -<pre><blockquote>&lt;object - data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf" - width="100%" - height="100%" -&gt;</blockquote></pre></p> +<p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles +om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den +type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En +standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det +er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan +f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles +oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også +standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av +dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til +enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til, +da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal +gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg +for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å +unngå dette dumme.</p> -<p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes -Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å -distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for -linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes -Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare. -Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri -programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og -<a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>. Jeg spurte -utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som -Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og -heller ikke testet løsningen mot disse.</p> +<p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på +enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en +skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette +tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en +kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en +planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også +typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå +- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p> -<p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for -lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som -Eclipse-utvidelse i -<a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en -betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig -for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av -teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som -interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet. -Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges -og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av -fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri -programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av -dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg -av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden -men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for -å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p> +<p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen +standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og +dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det +endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert - +opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi +et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt +melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan +opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette. +De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne +standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den. +Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i +offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i +sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en +opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning +fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan +straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem +som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant +er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer +standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er +dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til +spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på +den måten.</p> -<p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende, -og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut -senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider, -der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er -ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for -utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun -klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke -med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene -skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert. -Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri -programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset -del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs -eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke -personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin, -slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt -lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette -gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p> +<p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med +verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en +slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men +det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs +for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre +hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle +kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det +ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver +sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av +finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike +vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som +gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve +sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker +alle som ønsker å beholde den muligheten.</p> + +<p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en +komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at +ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det +holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til +spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk. +Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene, +nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha +komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk +av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p> - Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp - Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html - Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html - Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100 + Vitenskapens dogmer... + Vitenskapens_dogmer___.html + Vitenskapens_dogmer___.html + Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100 -<p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med -elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken' -Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen -aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve -pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går -bedre denne gangen.</p> +<p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin, +samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til +evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at +vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan +forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant +observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for +vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende +antagelsene som legges til grunn.</p> + +<p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden, +verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at +en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på +jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da +f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på +jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg +etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter +middelalderen.</p> + +<p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt +overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere +virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et +sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å +skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler +på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet +ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den +i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså +lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke +denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker +eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje. +Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så +kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som +har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i +dag.</p> + +<p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig +å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene +(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er +gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten +forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det +er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å +motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer +noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe +er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant +å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange +måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en +virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den +eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om +hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for +vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi +observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk +og matematikk.</p> -<p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s -<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a> -har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt -seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut -på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang -med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og -hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det -er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over -jul.</p> +<p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand +til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske +forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som +vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer +eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og +matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis +disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser +for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten +fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige +skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser, +Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like +gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og +velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan +virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra +England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i +skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.</p> - Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus - Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html - Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html - Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100 + Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg + F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html + F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html + Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100 -<p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover -i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene -for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet. -Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p> +<p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med +z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som +skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere +z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med +reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med +testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele +fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte +å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte +ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående +å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke +har nok kraft til å få hele akslingen til å +rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et +annet problem med monteringen så langt. Under testingen +begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av +reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til +å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller +muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å +finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt +må strammes skikkelig til før første +utskrift.</p> -<p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs -3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på -STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første -dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så -jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg -snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer -blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må -skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag, -steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av -dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det -første. Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses, -og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p> +<p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg +egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under +limingen, som +<a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet +på reprap-wikien</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er +elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size +Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom +fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut +hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva +limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>