A few days ago -I -reported how to get the support status out of Dell using an -unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was -discovered -by Daniel De Marco in february. Combined with my web scraping -code for HP, Dell and IBM -from -2009, I got inspired and wrote -a -web service based on Scraperwiki to make it easy to look up the -support status and get a machine readable result back.
- -This is what it look like at the moment when asking for the JSON -output: - -
- --% GET https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1 -supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""}) -% -
It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add -support for other vendors. The python source is available on -Scraperwiki and I welcome help in adding more features.
+ +I forbindelse med NUUG-prosjektet for å +lage +en samlet postjournal, har jeg som tidligere nevnt +samlet +inn leveringstidspunkt for de ulike leverandørene av postjournaler +til DIFIs Offentlig Elektronisk +Postjournal. +Leveringsfrekvensen +ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden +jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14
+ +agency | dayfreq | count(*) | lastdelivery |
---|---|---|---|
Norges geologiske undersøkelse | 27.0866579862 | 4 | 2012-07-02T00:00:00 |
Kompetansesenter for distriktsutvikling | 18.4488773149 | 3 | 2012-06-20T00:00:00 |
Toll- og avgiftsdirektoratet | 18.4488773149 | 3 | 2012-07-04T00:00:00 |
Departementenes servicesenter | 18.0866579862 | 4 | 2012-06-29T00:00:00 |
Medietilsynet | 14.5866579862 | 4 | 2012-07-04T00:00:00 |
Politidirektoratet | 14.3366579862 | 4 | 2012-06-20T00:00:00 |
Fredskorpset | 12.4693263889 | 5 | 2012-06-22T00:00:00 |
Kunnskapsdepartementet | 11.2693263889 | 5 | 2012-07-05T00:00:00 |
Statens legemiddelverk | 10.4780902778 | 7 | 2012-06-29T00:00:00 |
Norsk Akkreditering | 10.4488773149 | 3 | 2012-07-02T00:00:00 |
Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til +den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens, +og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som +et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige +postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
+ +Norges geologiske undersøkelse
+ +++ +Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal? +
+ +
Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig +Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte +postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig +Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
+ +
+ +Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal? +
+ +
Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200Hei
+ +NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med +oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken +og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer +vi til OEP 1 gang i uken.
+
Medietilsynet
+++ +Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal? +
+ +
Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig +Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet +leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere +til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens +leveringfrekvens?
+ +
+Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal? +
+ +
Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000Hei!
+ +Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi +tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i +løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens +leveringsfrekvens.
+
Kunnskapsdepartementet
+++ + +Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? +
+ +
Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig +Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert +postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor +ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk +Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
+ +
+ +Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? +Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200
+ +Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre +institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en +dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen +gikk tapt.
+ +[... kopi av opprinnelig epost ...]
+ +
+Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? +
+ +
Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000Hei!
+ +Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers +forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere +OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den +etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på +journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor +offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker +tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere +offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi +gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på +plass de manglende journalene.
+ +
Norsk Akkreditering
+++ +Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal? +
+ +
Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til +Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang +Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk +Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere +fornøyd med dagens leveringfrekvens?
+ +
+ +Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal? +
+ +
Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200Hei,
+ +Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i +uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
+
Toll- og avgiftsdirektoratet
+++ +Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200 +
+ + +
Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til +Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang +Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at +siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og +avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens +leveringfrekvens?
+ +
+ +Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000 +
+ +
Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?Til: Petter Reinholdtsen
+ +Det vises til din e-post av 3. juli 2012.
+ +Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke +(hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har +stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
+ +Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene +ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi +har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal +kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil +bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
+ +Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
+
Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra +alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at +det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser +at det er interesse for leveringen til OEP.
Jeg oppdaget nylig en -artikkel -i Adresseavisa i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim -kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens -krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor -nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
+
+- --Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen -ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
- -FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av -medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i -offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne -av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune, -fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra -geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige -etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare -skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette -kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed -som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte -meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel -gjenfinning. à sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er -dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger -hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle -epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er -opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er -mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg -inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til -forvaltningslovens krav.
- -Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine -nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn -via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har -fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i -stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
- -Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
- +Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000 +
+ +
From: Arve Lindboe <Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no> +
To: Petter Reinholdtsen +
CC: Arthur Garnes <Arthur.Garnes (at) rikstv.no>, + postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no +
Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsynVi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV, +Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av +1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
+ +For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse +tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for +opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av +pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs +kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig +uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor +NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i +konsesjonen.
+ +Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og +administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for +NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de +spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
+ +Mvh
+ +Arve Lindboe
+ +rådgiver, +
Medietilsynet
Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på -kommunens potensielle lovbrudd.
+Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt +krypteringen av Frikanalen.
Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the -Debian Edu and Skolelinux -mailing list. He quickly proved to be a valuable developer, and -thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the -Debian Edu -Squeeze version.
- -Who are you, and how do you spend your days?
- -My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel, -Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner -(Angela FuÃ) and two own children and two bonus children (contributed -by Angela).
- -During the day I am part-time employed as a system administrator -and part-time working as an IT consultant. The consultancy work -touches free software topics wherever and whenever possible. During -the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in -becoming an osteopath.
- -Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela FuÃ, Mike Gabriel) -have set up a free software project in the area of Kiel that aims at -introducing free software into schools. The project's name is -"IT-Zukunft Schule" (IT future for schools). The project links IT -skills with communication skills.
- -How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?
- -While preparing our own customised Linux distribution for -"IT-Zukunft Schule" we were repeatedly asked if we really wanted to -reinvent the wheel. What schools really need is already available, -people said. From this impulse we started evaluating other Linux -distributions that target being used for school networks.
- -At the end we short-listed two approaches and compared them: a -commercial Linux distribution developed by a company in Bremen, -Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we -went to several events and met people being responsible for marketing -and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian -Edu was by far much more convincing compared to the other product that -got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most -attractive for me personally: the perspective of collaboration within -the developmental branch of the Debian Edu project itself.
- -In parallel with this, we talked to many local and not-so-local -people. People teaching at schools, headmasters, politicians, data -protection experts, other IT professionals.
- -We came to two conclusions:
- -First, a technical conclusion: What schools need is available in -bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit -by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup -whereas most of each school's requirements could mapped by a standard -IT solution. The requirement to this IT solution is flexibility and -customisability, so that individual adaptations here and there are -possible. In terms of re-distributing and rolling out such a -standardised IT system for schools (a system that is still to some -degree customisable) there is still a lot of work to do here -locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting -point.
- -Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at -all (or we missed it so far). There are several technical solutions -for handling IT at schools that tend to make a good impression. What -has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment -of people into using IT and teaching with IT. "IT-Zukunft Schule" -tries to provide an approach for this.
- -Only some schools have some sort of a media concept which explains, -defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in -Northern Germany do not have an IT service provider, the school's IT -equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin) -teachers, most of the workload these admin teachers get done in there -spare time.
- -We were surprised that only a very few admin teachers were -networked with colleagues from other schools. Basically, every school -here around has its individual approach of providing IT equipment to -teachers and students and the exchange of ideas has been quasi -non-existent until 2010/2011.
- -Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in -class as a learning medium completely. Several reasons for this -avoidance do exist.
- -We discovered that no-one has ever taken a closer look at this -social part of IT management in schools, so far. On our quest journey -for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with -several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and -they all confirmed: a holistic approach of considering IT management -at schools, an approach that includes the people in place, will be new -and probably a gain for all.
- -What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?
- -There is a list of advantages: international context, openness to -any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian, -the different installation scenarios possible (from stand-alone -workstation to complex multi-server sites), the transparency within -project communication, honest communication within the group of -developers, etc.
- -What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?
- -Every coin has two sides:
- -Technically: BTS issue -#311188, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network -client installations on top of a plain vanilla Debian installation -should become possible sometime in the near future, one could think -about splitting the very complex package debian-edu-config into -several portions (to make it easier for new developers to -contribute).
- -Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should -find out more about the network of people who do the marketing for -Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany -promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are -there other groups like that in other countries? How can we bring -these marketing people together (marketing group A with group B and -all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last -meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people -there being rather disconnected from the development department of -Debian Edu / Skolelinux.
- -Which free software do you use daily?
- -For my daily business, I do not use commercial software at all.
- -For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For -serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for -more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.
- -I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the -development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI. -PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently -is being integrated in Ubuntu's software center.
- -For communications I have my own Kolab server running using Horde -as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber -I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also -the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive -whiteboard.
- -My favourite terminal emulator is KDE's Yakuake.
- -Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?
- -Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people, -enrol people.
+ +In the NUUG FiksGataMi +project (Norwegian version of +FixMyStreet from +mySociety), we have discovered +a problem with the municipalities using +Zimbra. When FiksGataMi send a +problem report to the government, the email From: address is set to +the address of the person reporting the problem, while envelope sender +is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make +sure the municipality send any replies to the person reporting the +problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG. +This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using +Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to +send an automatic reply to report that the message has been received, +and this message is sent to the envelope sender and not the address in +the From: header.
+ +This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs +request-tracker instance instead of to the person reporting the +problem. We can not really change the envelope sender address, as +this would make it impossible for us to discover when there are +problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in +contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing +to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better +behaviour.
+ +The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according +to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation +messages are sent to the envelope sender and not to the From: address. +But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave +differently. Anyone know? Please let us know at +fiksgatami +(at) nuug.no.
A few years ago I wrote -how -to extract support status for your Dell and HP servers. Recently -I have learned from colleges here at the -University of Oslo that Dell have -made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given -the service tag, one can now query the Dell servers and get machine -readable information about the support status. This perl code -demonstrate how to do it:
- --use strict; -use warnings; -use SOAP::Lite; -use Data::Dumper; -my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111'; -my $App = 'test'; -my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n"; -my ($deal, $latest, @dates); -my $s = SOAP::Lite - -> uri('http://support.dell.com/WebServices/') - -> on_action( sub { join '', @_ } ) - -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx') - ; -my $a = $s->GetAssetInformation( - SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''), - SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''), - SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''), -); -print Dumper($a -> result) ; -- -
The output can look like this:
- --$VAR1 = { - 'Asset' => { - 'Entitlements' => { - 'EntitlementData' => [ - { - 'EntitlementType' => 'Expired', - 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00', - 'Provider' => '', - 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00', - 'DaysLeft' => '0' - }, - { - 'EntitlementType' => 'Expired', - 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00', - 'Provider' => '', - 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00', - 'DaysLeft' => '0' - }, - { - 'EntitlementType' => 'Expired', - 'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00', - 'Provider' => '', - 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00', - 'DaysLeft' => '0' - } - ] - }, - 'AssetHeaderData' => { - 'SystemModel' => 'GX620', - 'ServiceTag' => '8DSGD2J', - 'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00', - 'Buid' => '2323', - 'Region' => 'Europe', - 'SystemID' => 'PLX_GX620', - 'SystemType' => 'OptiPlex' - } - } - }; -- -
I have not been able to find any documentation from Dell about this -service outside the -inline -documentation, and according to -one -comment it can have stability issues, but it is a lot better than -scraping HTML pages. :)
- -Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If -you know of one, drop me an email. :)
+ +Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant +historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem +helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med +trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som +forteller historien:
+ +-
+
+
- Ulovlige + sjokoladepåstander + +
- Xocai + â en stygg historie om norsk sjokolademafia + +
- Xocai, en sunn sjokolade? Er + det helse i hver bit? + +
- 30 punkter du bør undersøke + før du starter som Xocai distributør + +
Historien er så interessant at selgerne fortjener +Streisand-effekten
På onsdag rakk jeg såvidt innom -Oslo Open Data Forums -møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder -"à pne data. Del og skap -verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data" (også -tilgjengelig -som PDF fra DIFI).
- -Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og -skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene -som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på -maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er -tilgjengelig via -github, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til -forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker -det).
- -Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av -w3cs -stjerneklassifisering av åpne datakilder, som jeg tror ville være -nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin -informasjon på som åpne data. Jeg har -rapportert -en github-bug om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.
- -Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av -bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om -det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller -hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en -titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt -med får en kopi.
+ +For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det +enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å +bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive +tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens +Drivstoffpriser.no, +Bitfactorys +Bensinpris-app, +og Dinsides +prisliste. +Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle +hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni +2012:
+ +Tjeneste | Antall målinger i juni 2012 | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Bitfactorys bensinpris-app | 7687 | ||||||
Drivstoffpriser.no | 1788 | ||||||
Dinsides prisliste | 322 |
Tjeneste | -Offentlig stasjons-liste | -Publisert stasjons-geopunkt | -Publisert API for inn-legging | -Publisert API for ut-henting | -Publisert alle priser | -Publisert database | -Lands-dekkende | -
---|---|---|---|---|---|---|---|
Dinside | -(ja) | -nei | -nei | -nei | -ja | -(ja) | -ja | -
Bitfactorys mobilapp | -nei | -ja | -(ja) | -(ja) | -nei | -nei | -ja | -
drivstoffpriser.no | -ja | -ja | -nei | -nei | -nei | -nei | -ja | -
bensinpris.net | -ja | -nei | -nei | -nei | -nei | -nei | -nei | -
Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista, -georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av -informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet -informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og -dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs -løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for -innlegging og uthenting av informasjon.
- -Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og -drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data -uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å -legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.
+ +Tidligere leder av +foreningen som +organiserer Skolelinux-dugnaden, Markus Gamenius , har i vår vært +i media og +debattert +skattepolitikk, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til +å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra +Linux- og Skolelinux-verden +for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag, +noen måneder etter at +Skolelinux +Squeeze-utgaven ble gitt ut.
+ +Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+ +Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse +fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på +Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS, +som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag +jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i +en del ulike IT-relaterte bedrifter.
+ +Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+ +Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe +å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om +Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter +hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men +som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som +skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske +mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til +Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe +bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen" +og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på +skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var +ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre +maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen +stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen +og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på +Windows.
+ +Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene +økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at +vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte +mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å +skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til +våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som +gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så +dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med +Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble +forårsaket av "kreative" elever.
+ +Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha. +Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de +ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste +av disse kjøres gjennom nettleseren.
+ +Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+ +Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har +både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare. +Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg +HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av +basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i +flere år finansiert et prosjekt som heter +Found IT. Dette er et prosjekt der +vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det +er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
+ +Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?
+ +Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så +man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge +seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på +lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv +del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare. +Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet, +eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er +det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er -dinside.no -sin prisoversikt samlet inn på dugnad fra frivillige over hele -landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys -mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig -tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen -dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en -database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over -en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en -innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene -lært meg å bruke Scraperwiki, -et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon -tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger -strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en -titt på -scraperwiki-siden -med databasen over bensinpriser. Den henter ned priser fra -dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over -bensinprisene i Norge -registrer -deg hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale -bensinstasjoner.
- -Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke -informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige -problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av -dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg -mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder -informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor -bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å -gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien -av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.
+ +DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av +standardkatalogen, +og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se +høringssiden +for hele teksten.
+ +Her er forslaget i sin helhet:
+ +++ +3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
+ +I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om +Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for +redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt +anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for +hele offentlig sektor i +forskrift +om IT-standarder i forvaltningen. Anvendelsesområdet for kravet +har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides +videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet +til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som +vedlegg til e-post (§4 nr. 2).
+ +Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat +opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde +som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av +kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en +revisjonsvurdering +av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om +IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF +fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater +for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters +nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra +offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige +virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende +redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov +best.
+ +Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og +§ 4 nr. 2 første ledd
+ +Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater +offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi +mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter +som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette +medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av +programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter +tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder +utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er +foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd
+
De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de +fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble +jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn +høringsuttalelser til høringen.
+ +Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese +svaret +fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru. Det er en +klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
+I fjor lanserte Bitfactory en -mobilapp for å få -tilgang til bensinpriser på landets bensinstasjoner ved å samle -inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere. -Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært -tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut -informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da -løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere -API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så -langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere -API-dokumentasjon.
- -Utrolig nok er det i følge -Dagens -Næringsliv og -Finnmark -Dagblad bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på -telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene -på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å -samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun -dinside.no -og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides -oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens -bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.
- -
Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for -Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer -tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal -forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt -trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot -www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp -av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.
- -stasjonsDatabaseUpdateStamp
- -GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp
- -Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg -tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret. -Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og -pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder -siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres -til en leselig dato med perl -e 'print -scalar(localtime(1319145491)), "\n"'. Den første verdien -konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre -konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".
- -GetXMLDatabase
- -echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
- -Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er -password som muligens følger med i programpakken og eventuelt -genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser -ikke ut til å fungere. Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet -bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er -ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
- --<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?> -<STASJONSDATABASE> -<STASJON> -<NAME></NAME> -<ADDRESS></ADDRESS> -<ID>0</ID> -<LATITUDE>0.000000</LATITUDE> -<LONGITUDE>0.000000</LONGITUDE> -<COMPANY></COMPANY> -</STASJON> -<STASJON> -<NAME>Statoil Best Eidsvoll Verk</NAME> -<ADDRESS>Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk</ADDRESS> -<ID>1</ID> -<LATITUDE>60.303902</LATITUDE> -<LONGITUDE>11.168100</LONGITUDE> -<COMPANY>Best</COMPANY> -</STASJON> -[...] -<STASJON> -<NAME>Esso Andenes</NAME> -<ADDRESS>Falcksgate 9, 8480 Andenes</ADDRESS> -<ID>1822</ID> -<LATITUDE>69.320999</LATITUDE> -<LONGITUDE>16.118700</LONGITUDE> -<COMPANY>Esso</COMPANY> -</STASJON> -</STASJONSDATABASE> -- -
GetBanStatus
- -echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
- -Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg -tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er -bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke -kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det -blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser -ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO' -for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ -returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.
- -PriserVedStasjoner
- -echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
- -Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere -bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er -kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør -settes til "0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva -day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid -det skal hentes ut informasjon.
- -Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver -enkelt stasjon, med <br> som skillemarkør mellom hver stasjon. -Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
- -1 | Bensinstasjons-ID |
2 | Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille. |
3 | Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM. |
4 | Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum |
5 | tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien. Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått. |
6 | Pris for blyfri 98-oktan? |
7 | samme som felt 3 |
8 | samme som felt 4 |
9 | samme som felt 5 |
10 | Pris for disel |
11 | Samme som felt 3 |
12 | Samme som felt 4 |
13 | Samme som felt 5 |
En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og -deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og -disel.
- -PriserVedStasjon
- -echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
- -Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon. -Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser -ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der -intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".
- -AllePriser
- -echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
- -Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte -priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?). -Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en -dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av <br> og deretter -en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
+ +Da fikk jeg nettopp svar fra +Departementenes servicesenter +(DSS) på +mitt +spørsmål om avtale rundt bruk av H.264. De har ingen avtale med +MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret. + +
+ ++ +Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000 +
+ +
From: Nielsen Mette Haga <Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no> +
To: Petter Reinholdtsen <petter.reinholdtsen (at) ...> +
CC: Postmottak <Postmottak (at) dss.dep.no> +
Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtalerDSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som +representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er +levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i +vår avtale med Smartcom.
+ +Vennlig hilsen
+ +Mette Haga Nielsen +
+ +
Fung. seksjonssjefDepartementenes servicesenter
+ +Informasjonsforvaltning + +
Mobil 93 09 83 51 +
+
E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik +avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er +ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det +minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det +nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.
+ +Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet +til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til +videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og +privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har +de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
In 2003, a German teacher showed up on the -Debian Edu and Skolelinux -mailing list with interesting problems and reports proving he setting -up Linux for a (for us at the time) lot of pupils. His name was Ralf -Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor -since then, helping to make sure the -Debian Edu -Squeeze release became as good as it is..
- -Who are you, and how do you spend your days?
- -I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography, -Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12 -years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon, -also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as -O- or A-level ("Abitur"). For quite as long, I've been taking care of -our computer network.
- -Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my -spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter -(4 months).
- -How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?
- -We had tried different Linux based school servers, when members of -my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember -very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award -("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given -to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few -months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud -(Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others. For more -than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely -our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and -approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a -locally installed Skolelinux image. As a consequence, I joined quite -a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian -(Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me, -one more reason to stick to Skolelinux.
- -What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?
- -Debian driven, you are given all the advantages of a community -project including well maintained updates. Once, you are familiar with -the network layout, you can easily roll out an entire educational -computer infrastructure, from just one installation media. As only -free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware, -up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available -labs). Especially if you run a LTSP thin client server, your -administration costs tend towards zero.
- -What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?
- -While Debian's stability has loads of advantages for servers, this -might be different in some cases for clients: Schools with unlimited -budget might buy new hardware with components that are not yet -supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of -office packages or desktop environments. These schools have the -option to run Debian testing or other distributions - if they have the -capacity to do so. Another issue is that Debian release cycles -include a wide range of changes; therefor a high percentage of human -power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux -within the new setting of the version to come. During this process, -the cogs of Debian Edu are getting more and more professional, -i.e. harder to understand for novices.
- -Which free software do you use daily?
- -LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox), -KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on -PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)
- -Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?
- --
-
-
- Support computer science as regular subject in schools to make -people really "own" their hardware, to make them understand the -difference between proprietary software products, and free software -developing. - -
- Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools -there are more or less fixed budgets for IT equipment (including -licenses), so schools won't benefit from any savings here. This -privilege is left to private schools which have consequently a large -share among German Skolelinux schools. - -
- Get free software in the seminars where would-be teachers are -trained. In many cases, teachers' software customs are respected by -decision makers rather than the expertise of any IT experts. - -
- Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses -free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this -general concept should get expanded to free educational content to be -shared world wide (school books e.g.). - -
- Make clear where ever you can that the market share of free (libre) -office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't -need to know the "ribbon menu" in order to get employed. - -
- Talk about the difference between freeware and free software. - -
- Spread free software, or even collections of portable free apps -for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of -Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials. And -keep sending documents in ODF formats. - -
Etter at NRK +nektet +å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av +MPEG/H.264-video etter at jeg ba +om innsyn i slike avtaler, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å +få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å +spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før +jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere +"in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan +fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det +slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale +med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo +rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av +svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det +trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller +ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som +gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs +jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til +vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
+ +Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke +utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra +MPEG-LA.
+ +++ +Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200 +
+ +
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
To: licensing-web (at) mpegla.com +
Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I +ask.
+ +Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, <URL: +http://www.nrk.no/ >, the +Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they +need one, and am just curious if such agreeement exist.
+ +The postal address is
+ ++ NRK ++ +
Postbox 8500, Majorstuen +
0340 Oslo +
Norway +if it make it easier for you to locate such agreement.
+ +Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with +MPEG-LA, and the name of these entities?
+ +-- +
Happy hacking +
Petter Reinholdtsen +
I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
+ +++ +Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000 +
+ +
From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> +
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
CC: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com> +
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?Dear Mr. Reinholdtsen,
+ +Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We +appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
+ +To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264 +technology in your message below, as this technology is commonly used +in the transmission of video content. In that case, please allow me +to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio +License.
+ +Our AVC License provides coverage for end products and video +services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the +party offering such end products and video to End Users concludes the +AVC License and is responsible for paying the applicable royalties +associated with the end products/video they offer.
+ +While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a +Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License +offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for +remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free +Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to +conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable +royalties associated with the AVC Video it distributes.
+ +Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC +License for your review. You should receive the License document +within the next few days.
+ +Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that +can be found under the "Licensees" header within the respective +portion of our website. For example, you may find our list of +Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of +our website, +http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
+ +I hope the above information is helpful. If you have additional +questions or need further assistance with the AVC License, please feel +free to contact me directly. I look forward to hearing from you again +soon.
+ +Best regards,
+ +Ryan
+ +Ryan M. Rodriguez +
+ +
Licensing Associate +
MPEG LA +
5425 Wisconsin Avenue +
Suite 801 +
Chevy Chase, MD 20815 +
U.S.A. +
Phone: +1 (301) 986-6660 x211 +
Fax: +1 (301) 986-8575 +
Email: rrodriguez (at) mpegla.com
Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg +øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente, +da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
+ ++ ++ +Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200 +
+ +
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
To: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> +
Cc: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com> +
Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?[Ryan Rodriguez] +
+ +
> Dear Mr. Reinholdtsen,Thank you for your quick reply.
+ +> Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC +
+ +
> License for your review. You should receive the License document +
> within the next few days.The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not +
+ +
give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope +
you did not try to send me a package using the address of NRK. If you +
would send me the Internet address of to the document, it would be more +
useful to me to be able to download it as an electronic document.> Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can +
+ +
> be found under the "Licensees" header within the respective portion +
> of our website. For example, you may find our list of Licensees in +
> Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website, +
> http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspxHow can I recognize the Norwegian licensees?
+ +-- +
+
Happy hacking +
Petter Reinholdtsen
Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra +MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min +siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å +øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker, +videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se. +Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste +min epost tidsnok.
+ ++ ++ +Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000 +
+ +
From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> +
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?Thank you for your message.
+ +I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond +to all messages upon my return. If this is a matter that requires +immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at) +mpegla.com)
+ +Best regards,
+ +Ryan
+ +Ryan M. Rodriguez +
+ +
Licensing Associate +
MPEG LA
Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål, +som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller +kringkaste H.264-video i Norge.