X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/bec1782b8f23e686f8555a50599e81fff33eb7ab..8790ad6f9ee3d666fb2011b10acac74fd3f7603d:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 582dba0b35..7fc2352e24 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,903 +7,634 @@ - Web service to look up HP and Dell computer hardware support status - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html - Wed, 6 Jun 2012 23:15:00 +0200 - <p>A few days ago -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I -reported how to get</a> the support status out of Dell using an -unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was -<a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered -by Daniel De Marco in february</a>. Combined with my web scraping -code for HP, Dell and IBM -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from -2009</a>, I got inspired and wrote -<a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a -web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the -support status and get a machine readable result back.</p> - -<p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON -output: - -<blockquote><pre> -% GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a> -supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""}) -% -</pre></blockquote> - -<p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add -support for other vendors. The python source is available on -Scraperwiki and I welcome help in adding more features.</p> + NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html + Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200 + <p>Som jeg +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev +i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til +utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og +derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS +Office når en kommuniserer med det offentlige.</p> + +<p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> +fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner +<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen +på wikien</a>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i +går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i +dag.</p> + + + + + Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene! + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html + Mon, 24 Sep 2012 21:20:00 +0200 + <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på +etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende +samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte +det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap +flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>. Men den +vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å +gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat +belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende +lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p> + +<ul> + +<li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The +drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian +2012-09-21</li> + +<li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk +skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet +2012-09-22, basert på +<a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li> + +<li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen: + Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid + 2012-09-22.</li> + +</ul> + +<p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at +vi vet hvor vi skal fly.</p> + + + + + Seventy percent done with Norwegian docbook version of Free Culture + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html + Sun, 23 Sep 2012 09:30:00 +0200 + <p>Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian <a +href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book <a +href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig. +The reason is that this book is a great primer on what problems exist +in the current copyright laws, and I want it to be available also for +those that are reluctant do read an English book. + +When I started, I +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called +for volunteers</a> to help me, but too few have volunteered so far, +and progress is a bit slow. Anyway, today I broken the 70 percent +mark for the first rough translation. At the moment, less than 700 +strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate. With +my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to +complete the translation. This graph show the updated progress:</p> + +<img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png"> + +<p>Progress have slowed down lately due to family and work +commitments. If you want to help, please get in touch, and check out +the project files currently available from +<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p> + +<p>If you are curious what the translated book currently look like, +the updated +<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a> +and +<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a> +are published on github. The HTML version is published as well, but +github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I +saw no point in linking to that version.</p> - Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html - Sat, 2 Jun 2012 19:30:00 +0200 - <p>Jeg oppdaget nylig en -<a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel -i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim -kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens -krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor -nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p> - -<p><blockquote> - -<p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen -ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p> - -<p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av -medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i -offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne -av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune, -fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra -geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige -etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare -skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette -kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed -som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte -meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel -gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er -dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger -hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle -epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er -opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er -mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg -inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til -forvaltningslovens krav.</p> - -<p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine -nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn -via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har -fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i -stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p> - -<p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p> - -</blockquote></p> - -<p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på -kommunens potensielle lovbrudd.</p> + Vitenskaplig metode i politikken? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html + Thu, 20 Sep 2012 20:00:00 +0200 + <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av +Cabinet Office i England ved navn +<a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test, +Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled +Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble +klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel +<a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad +science</a>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke +vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler +som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat +fra starten av rapporten:</p> + +<blockquote> +<p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine + wheather a policy is working. They are now used extensively in + international development, medicine, and business to identify which + policy, drug or sales method is most effective. They are also at + the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p> + +<p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of + public policy interventions in the UK. We think they should be.</p> +</blockquote> + +<p>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye +penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir +målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters +elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på +politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p> - Debian Edu interview: Mike Gabriel - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html - Sat, 2 Jun 2012 15:00:00 +0200 - <p>Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the + Debian Edu interview: Giorgio Pioda + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html + Mon, 17 Sep 2012 14:10:00 +0200 + <p>After a long break in my row of interviews with people in the <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> -mailing list. He quickly proved to be a valuable developer, and -thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the -<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu -Squeeze</a> version.</p> +community, I finally found time to wrap up another. This time it is +Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of +this year, asking questions and inspiring us to improve the first time +administrators experience with Skolelinux. :) The interview was +conduced in May, but I only found time to publish it now.</p> <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> -<p>My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel, -Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner -(Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed -by Angela).</p> - -<p>During the day I am part-time employed as a system administrator -and part-time working as an IT consultant. The consultancy work -touches free software topics wherever and whenever possible. During -the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in -becoming an osteopath.</p> - -<p>Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel) -have set up a free software project in the area of Kiel that aims at -introducing free software into schools. The project's name is -"IT-Zukunft Schule" (IT future for schools). The project links IT -skills with communication skills.</p> +<p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher +in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light" +university) schools. Five years ago I started to manage a Learning +Management Service server and slowly I got more and more involved with +IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I +got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry +labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in +the IT-courses during university where sufficient to start. Self +training is anyway very important</p> + +<p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the +<a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very +special sport school for young people who try to became sport pro (for +all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are +recognised by the Olympic Swiss Organisation. <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?</strong></p> -<p>While preparing our own customised Linux distribution for -"IT-Zukunft Schule" we were repeatedly asked if we really wanted to -reinvent the wheel. What schools really need is already available, -people said. From this impulse we started evaluating other Linux -distributions that target being used for school networks.</p> - -<p>At the end we short-listed two approaches and compared them: a -commercial Linux distribution developed by a company in Bremen, -Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we -went to several events and met people being responsible for marketing -and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian -Edu was by far much more convincing compared to the other product that -got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most -attractive for me personally: the perspective of collaboration within -the developmental branch of the Debian Edu project itself.</p> - -<p>In parallel with this, we talked to many local and not-so-local -people. People teaching at schools, headmasters, politicians, data -protection experts, other IT professionals.</p> - -<p>We came to two conclusions:</p> - -<p>First, a technical conclusion: What schools need is available in -bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit -by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup -whereas most of each school's requirements could mapped by a standard -IT solution. The requirement to this IT solution is flexibility and -customisability, so that individual adaptations here and there are -possible. In terms of re-distributing and rolling out such a -standardised IT system for schools (a system that is still to some -degree customisable) there is still a lot of work to do here -locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting -point.</p> - -<p>Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at -all (or we missed it so far). There are several technical solutions -for handling IT at schools that tend to make a good impression. What -has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment -of people into using IT and teaching with IT. "IT-Zukunft Schule" -tries to provide an approach for this.</p> - -<p>Only some schools have some sort of a media concept which explains, -defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in -Northern Germany do not have an IT service provider, the school's IT -equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin) -teachers, most of the workload these admin teachers get done in there -spare time.</p> - -<p>We were surprised that only a very few admin teachers were -networked with colleagues from other schools. Basically, every school -here around has its individual approach of providing IT equipment to -teachers and students and the exchange of ideas has been quasi -non-existent until 2010/2011.</p> - -<p>Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in -class as a learning medium completely. Several reasons for this -avoidance do exist.</p> - -<p>We discovered that no-one has ever taken a closer look at this -social part of IT management in schools, so far. On our quest journey -for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with -several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and -they all confirmed: a holistic approach of considering IT management -at schools, an approach that includes the people in place, will be new -and probably a gain for all.</p> +<p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it +already several years ago. But since the system was still not +Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't +use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the +next school year, since the squeeze release solved this security +hole.</p> <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?</strong></p> -<p>There is a list of advantages: international context, openness to -any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian, -the different installation scenarios possible (from stand-alone -workstation to complex multi-server sites), the transparency within -project communication, honest communication within the group of -developers, etc.</p> +<p>Many. First of all there is a strong and living community that is +very generous for help and hints. Chat help is crucial, together with +the mailing list. Second. With Skolelinux you get an already well +engineered platform and you don't have to start to build up your PDC +and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I +can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard +platform, it is way easier to educate other IT people and even if the +head IT is sick another one could pick up the task without too much +hassle.</p> <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?</strong></p> -<p>Every coin has two sides:</p> - -<p>Technically: <a href="http://bugs.debian.org/311188">BTS issue -#311188</a>, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network -client installations on top of a plain vanilla Debian installation -should become possible sometime in the near future, one could think -about splitting the very complex package debian-edu-config into -several portions (to make it easier for new developers to -contribute).</p> - -<p>Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should -find out more about the network of people who do the marketing for -Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany -promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are -there other groups like that in other countries? How can we bring -these marketing people together (marketing group A with group B and -all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last -meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people -there being rather disconnected from the development department of -Debian Edu / Skolelinux.</p> +<p>The only real problem I see is that it is a little too less +flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but +there are many reasons that force for another choice. For example the +need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some +devices that have specific software packages for another specific +distribution (I have such a case for whiteboards that have only +Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient +and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p> <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> -<p>For my daily business, I do not use commercial software at all.</p> - -<p>For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For -serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for -more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.</p> - -<p>I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the -development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI. -PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently -is being integrated in Ubuntu's software center.</p> - -<p>For communications I have my own Kolab server running using Horde -as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber -I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also -the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive -whiteboard.</p> +<p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with +mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad +combination is exotic... well I discovered right yesterday that +<a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a> +has the same...</p> -<p>My favourite terminal emulator is KDE's Yakuake.</p> +<p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good +only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if +something breaks. Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R +statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p> <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?</strong></p> -<p>Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people, -enrol people.</p> +<P>I think that the only real argument that school managers "hear" is +cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability, +just because they are normally not open to change.</p> + +<p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able +to switch between different OS is a plus value); teachers and managers +don't.</p> + +<p>We decided to move to Linux because students at our school have own +laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use; +we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20 +machine to fix for viral infections... With Linux this has been +reduced to zero, since people installs almost only from official +repositories. I think that our special needs brought us to Linux. +Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p> - SOAP based webservice from Dell to check server support status - http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html - Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200 - <p>A few years ago I wrote -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how -to extract support status</a> for your Dell and HP servers. Recently -I have learned from colleges here at the -<a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have -made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given -the service tag, one can now query the Dell servers and get machine -readable information about the support status. This perl code -demonstrate how to do it:</p> - -<p><pre> -use strict; -use warnings; -use SOAP::Lite; -use Data::Dumper; -my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111'; -my $App = 'test'; -my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n"; -my ($deal, $latest, @dates); -my $s = SOAP::Lite - -> uri('http://support.dell.com/WebServices/') - -> on_action( sub { join '', @_ } ) - -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx') - ; -my $a = $s->GetAssetInformation( - SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''), - SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''), - SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''), -); -print Dumper($a -> result) ; -</pre></p> - -<p>The output can look like this:</p> - -<p><pre> -$VAR1 = { - 'Asset' => { - 'Entitlements' => { - 'EntitlementData' => [ - { - 'EntitlementType' => 'Expired', - 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00', - 'Provider' => '', - 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00', - 'DaysLeft' => '0' - }, - { - 'EntitlementType' => 'Expired', - 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00', - 'Provider' => '', - 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00', - 'DaysLeft' => '0' - }, - { - 'EntitlementType' => 'Expired', - 'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00', - 'Provider' => '', - 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00', - 'DaysLeft' => '0' - } - ] - }, - 'AssetHeaderData' => { - 'SystemModel' => 'GX620', - 'ServiceTag' => '8DSGD2J', - 'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00', - 'Buid' => '2323', - 'Region' => 'Europe', - 'SystemID' => 'PLX_GX620', - 'SystemType' => 'OptiPlex' - } - } - }; -</pre></p> - -<p>I have not been able to find any documentation from Dell about this -service outside the -<a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline -documentation</a>, and according to -<a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one -comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than -scraping HTML pages. :)</p> - -<p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If -you know of one, drop me an email. :)</p> + Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html + Sun, 16 Sep 2012 12:00:00 +0200 + <p>Veldig morsomt å se at +<a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og +Akershus</a> bruker kart fra +<a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i +<a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine +kalendere</a>. Vidar Gundersen i kartgruppa +<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller +på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i +kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap. +Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de +det.</p> + +<p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får +følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for +kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis +til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p> - Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html - Fri, 1 Jun 2012 10:40:00 +0200 - <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom -<a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a> -møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder -"<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data. Del og skap -verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også -<a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig -som PDF</a> fra DIFI).</p> - -<p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og -skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene -som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på -maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er -<a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via -github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til -forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker -det).</p> - -<p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av -<a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs -stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være -nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin -informasjon på som åpne data. Jeg har -<a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert -en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p> - -<p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av -bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om -det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller -hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en -titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt -med får en kopi.</p> + IETF activity to standardise video codec + http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html + Sat, 15 Sep 2012 20:00:00 +0200 + <p>After the +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">Opus +codec made</a> it into <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> as +<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716</a>, I had a look +to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec +too, and I was happy to discover that there is some activity in this +area. A non-"working group" mailing list +<a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec">video-codec</a> +was +<a href="http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html">created 2012-08-20</a>. It is intended to discuss the topic and if a +formal working group should be formed.</p> + +<p>I look forward to see how this plays out. There is already +<a href="http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html">an +email from someone</a> in the MPEG group at ISO asking people to +participate in the ISO group. Given how ISO failed with OOXML and given +that it so far (as far as I can remember) only have produced +multimedia formats requiring royalty payments, I suspect +joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not +involved in any codec work and my opinion will not matter much.</p> + +<p>If one of my readers is involved with codec work, I hope she will +join this work to standardise a royalty free video codec within +IETF.</p> - First monitor calibration using ColorHug - http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html - Thu, 31 May 2012 22:10:00 +0200 - <p>A few days ago my color calibration gadget -<a href="http://www.hughski.com/index.html">ColorHug</a> arrived in the -mail, and I've had a few days to test it. As all my machines are -running Debian Squeeze, where -<a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">the -calibration software</a> is missing (it is present in Wheezy and Sid), -I ran the calibration using the Fedora based live CD. This worked -just fine. So far I have only done the quick calibration. It was -slow enough for me, so I will leave the more extensive calibration for -another day.</p> - -<p>After calibration, I get a -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ICC_profile">ICC color -profile</a> file that can be passed to programs understanding such -tools. KDE do not seem to understand it out of the box, so I searched -for command line tools to use to load the color profile into X. -xcalib was the first one I found, and it seem to work fine for single -monitor setups. But for my video player, a laptop with a flat screen -attached, it was unable to load the color profile for the correct -monitor. After searching a bit, I -<a href="http://ubuntuforums.org/showthread.php?t=1347896">discovered</a> -that the dispwin tool from the argyll package would do what I wanted, -and a simple</p> - -<p><pre> -dispwin -d 1 profile.icc -</pre></p> - -<p>later I had the color profile loaded for the correct monitor. The -result was a bit more pink than I expected. I guess I picked the -wrong monitor type for the "led" monitor I got, but the result is good -enough for now.</p> + IETF standardize its first multimedia codec: Opus + http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html + Wed, 12 Sep 2012 13:50:00 +0200 + <p>Yesterday, <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> announced the +publication of of +<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716, the Definition +of the Opus Audio Codec</a>, a low latency, variable bandwidth, codec +intended for both VoIP, film and music. This is the first time, as +far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec. In +<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc3533">RFC 3533</a>, IETF +standardized the OGG container format, and it has proven to be a great +royalty free container for audio, video and movies. I hope IETF will +continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG +have proven incapable of securing everyone equal rights to publish +multimedia content on the Internet.</p> + +<p>IETF require two interoperating independent implementations to +ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty +free specifications. Both are key factors to allow everyone (rich and +poor), to compete on equal terms on the Internet.</p> + +<p>Visit the <a href="http://opus-codec.org/">Opus project page</a> if +you want to learn more about the solution.</p> - Hvor samles det inn bensinpriser for Norge? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html - Thu, 31 May 2012 13:30:00 +0200 - <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i -Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig -kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser -for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre -konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de -siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i -dag.</p> - -<dl> - -<dt>Dinside.no nettside</dt> - -<dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å -<a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle -inn drivstoffpriser</a>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema -der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst -eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31. Listen over -bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og -mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over -innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24 -timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i -området 10-35, og jeg har startet på -<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en -database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd> - -<dt>Bitfactorys mobilapp</dt> - -<dd>I fjor lanserte -<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory -sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for -Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne -billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den -innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser -kan hentes ut ved hjelp av et -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API -som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>. Stasjonslisten -inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall -innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd> - - - -<dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt> - -<dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en -landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å -samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har -publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt -over innsamlede priser. De har interessant statistikk over -prisutviklingen som går tilbake til 2009. - -<dt>bensinpris.net</dt> - -<dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen -registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden -viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste -over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for -tiden.</dd> - -</dl> - -<p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være -nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler -inn driftstoffpriser hver måned og -<a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i -PDF-format</a>.</p> - -<p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og -mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide -med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye -bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis -målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste -var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene -der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker -årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt -ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre -aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som -presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av -bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p> - -<table> - -<tr> -<th>Tjeneste</th> -<th>Offentlig stasjons-liste</th> -<th>Publisert stasjons-geopunkt</th> -<th>Publisert API for inn-legging</th> -<th>Publisert API for ut-henting</th> -<th>Publisert alle priser</th> -<th>Publisert database</th> -<th>Lands-dekkende</th> -</tr> - -<tr> -<td>Dinside</td> -<td>(ja)</td> -<td>nei</td> -<td>nei</td> -<td>nei</td> -<td>ja</td> -<td>(ja)</td> -<td>ja</td> -</tr> - -<tr> -<td>Bitfactorys mobilapp</td> -<td>nei</td> -<td>ja</td> -<td>(ja)</td> -<td>(ja)</td> -<td>nei</td> -<td>nei</td> -<td>ja</td> -</tr> - -<tr> -<td>drivstoffpriser.no</td> -<td>ja</td> -<td>ja</td> -<td>nei</td> -<td>nei</td> -<td>nei</td> -<td>nei</td> -<td>ja</td> -</tr> - -<tr> -<td>bensinpris.net</td> -<td>ja</td> -<td>nei</td> -<td>nei</td> -<td>nei</td> -<td>nei</td> -<td>nei</td> -<td>nei</td> -</tr> - -</table> - -<p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista, -georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av -informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet -informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og -dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs -løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for -innlegging og uthenting av informasjon.</p> - -<p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og -drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data -uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å -legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.</p> - - - - - Database over bensinpriser fra dinside.no - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html - Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200 - <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er -<a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no -sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele -landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys -mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig -tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen -dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en -database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over -en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en -innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene -lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>, -et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon -tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger -strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en -titt på -<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden -med databasen</a> over bensinpriser. Den henter ned priser fra -dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over -bensinprisene i Norge -<a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer -deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale -bensinstasjoner.</p> - -<p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke -informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige -problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av -dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg -mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder -informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor -bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å -gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien -av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p> - - - - - Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html - Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200 - <p>I fjor lanserte Bitfactory en -<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få -tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle -inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere. -Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært -tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut -informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da -løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere -API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så -langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere -API-dokumentasjon.</p> - -<p>Utrolig nok er det i følge -<a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens -Næringsliv</a> og -<a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark -Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på -telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene -på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å -samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun -<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a> -og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides -oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens -bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p> - -<p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for -Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer -tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal -forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt -trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot -www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp -av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p> - -<p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p> - -<p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p> - -<p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg -tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret. -Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og -pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder -siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres -til en leselig dato med <tt>perl -e 'print -scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>. Den første verdien -konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre -konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p> - -<p><b>GetXMLDatabase</b></p> - -<p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p> - -<p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er -password som muligens følger med i programpakken og eventuelt -genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser -ikke ut til å fungere. Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet -bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er -ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p> - -<p><pre> -&lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt; -&lt;STASJONSDATABASE&gt; -&lt;STASJON&gt; -&lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt; -&lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt; -&lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt; -&lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt; -&lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt; -&lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt; -&lt;/STASJON&gt; -&lt;STASJON&gt; -&lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt; -&lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt; -&lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt; -&lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt; -&lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt; -&lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt; -&lt;/STASJON&gt; -[...] -&lt;STASJON&gt; -&lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt; -&lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt; -&lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt; -&lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt; -&lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt; -&lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt; -&lt;/STASJON&gt; -&lt;/STASJONSDATABASE&gt; -</pre></p> - -<p><b>GetBanStatus</b></p> - -<p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p> - -<p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg -tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er -bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke -kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det -blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser -ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO' -for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ -returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p> - -<p><b>PriserVedStasjoner</b></p> - -<p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p> - -<p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere -bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er -kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør -settes til "0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva -day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid -det skal hentes ut informasjon.</p> - -<p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver -enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon. -Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:</p> - -<p><table> -<tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr> -<tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr> -<tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr> -<tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM. </td></tr> -<tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr> -<tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr> -<tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr> -<tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr> -<tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr> -<tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr> -<tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr> -<tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr> -<tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr> -<tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr> -</table></p> - -<p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og -deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og -disel.</p> - -<p><b>PriserVedStasjon</b></p> - -<p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p> - -<p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon. -Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser -ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der -intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p> - -<p><b>AllePriser</b></p> - -<p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p> - -<p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte -priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?). -Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en -dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter -en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p> + E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo) + http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html + Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200 + <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet +ute på høring, og +<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG +skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som +fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et +innlegg i Bergens Tidende med tittelen +<a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a> +som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha +hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke +kan ha valg over Internet.</p> + +<p>Innlegget i BT forteller at det skal være et +<a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar +om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen +2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og +kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som +fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p> + +<p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine +lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg +gjengir den derfor her i sin helhet.</p> + +<blockquote> +<p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk +stemmegivning</strong></p> + +<p>Petter Reinholdtsen +<br>Leder i foreningen NUUG +<br>2006-09-30</p> + +<p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å +kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre +innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av +NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik +Naggum og Håvard Fosseng.</p> + +<p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig +å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i +listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation +of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer +hvilke egenskaper som er viktige:</p> + +<ul> + +<li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en +stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige +opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med +i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at +den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at +unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og +korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke +nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li> + +<li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til +å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en +gang.</li> + +<li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som +arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den +som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte +på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg +av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt +måte.</li> + +<li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst +uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li> + +</ul> + +<p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er +med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p> + +<p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i +opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må +være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig +å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk +lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på +avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i +ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en +annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut +for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk +stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som +stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir +talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør +sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som +sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av +opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan +kontrolleres på nytt.</p> + +<p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan +kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette +skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan +systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller +fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig +at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne +velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet +tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av +det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der +kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene +som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare +som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal, +f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra +leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold +og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri +programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri +programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike +systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske +valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og +2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver +enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et +slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid. + +<p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p> + +<p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte +markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en +papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at +de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble +voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige +opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte +opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis +det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke +resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene +ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det +er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å +forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p> + +<p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i +1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en +avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å +påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et +ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p> + +<p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p> + +<p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske +valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av +dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og +Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan +systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig +avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene +kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har +nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge +bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra +USA.</p> + +<p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg +på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent +et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem +som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i +ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan +påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer +(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik +påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte +valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse +problemene.</p> + +<p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p> + +<p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via +trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer +mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å +stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan +kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av +fri programvare.</p> + +<p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut +sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere +seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til +hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt +mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik +mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig +inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være +sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det +fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på +et fri programvaresystem.</p> + +<p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i +rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som +bør vurderes nøye.</p> + +<p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at +"brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det +er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes +til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom +brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves +et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller +sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en +sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet +sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å +unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det +nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av +sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En +brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En +annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe +trafikk som den første ikke tar høyde for. + +<p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen +antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør +forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ +sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om +hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil +konfigurert eller ikke oppdatert?</p> + +<p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i +rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne +oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som +ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p> + +<p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe +Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til +et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da +vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at +applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning +kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det +er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan +sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder +valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I +tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn +kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av +tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på +kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes +at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p> + +<p><strong>Referanser</strong></p> + +<ul> + +<li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a +Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University +Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996 +http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li> + +<li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som +fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li> + +<li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004 +http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li> + +<li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk +vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li> + +<li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også +elektroniske valgsystemer må være +etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li> + +<li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet +elektronisk stemmegivingssystem +http://bluescreen.sourceforge.net/</li> + +<li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia) +http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li> + +<li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av +Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward +W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/ +http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li> + +<li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy +Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li> + +<li>Styreframlegg om elektronisk votering ved +UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml +http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf +http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li> + +<li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger +Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg +http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li> + +<li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li> + +<li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li> + +</ul> +</blockquote> + +<p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men +hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet +e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert +<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs +wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og +artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p> - Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html - Sun, 27 May 2012 17:15:00 +0200 - <p>In 2003, a German teacher showed up on the -<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> -mailing list with interesting problems and reports proving he setting -up Linux for a (for us at the time) lot of pupils. His name was Ralf -Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor -since then, helping to make sure the -<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu -Squeeze</a> release became as good as it is..</p> - -<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> - -<p>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography, -Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12 -years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon, -also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as -O- or A-level ("Abitur"). For quite as long, I've been taking care of -our computer network.</p> - -<p>Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my -spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter -(4 months).</p> - -<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?</strong></p> - -<p>We had tried different Linux based school servers, when members of -my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember -very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award -("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given -to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few -months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud -(Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others. For more -than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely -our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and -approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a -locally installed Skolelinux image. As a consequence, I joined quite -a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian -(Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me, -one more reason to stick to Skolelinux.</p> - -<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> - -<p>Debian driven, you are given all the advantages of a community -project including well maintained updates. Once, you are familiar with -the network layout, you can easily roll out an entire educational -computer infrastructure, from just one installation media. As only -free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware, -up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available -labs). Especially if you run a LTSP thin client server, your -administration costs tend towards zero.</p> - -<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> - -<p>While Debian's stability has loads of advantages for servers, this -might be different in some cases for clients: Schools with unlimited -budget might buy new hardware with components that are not yet -supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of -office packages or desktop environments. These schools have the -option to run Debian testing or other distributions - if they have the -capacity to do so. Another issue is that Debian release cycles -include a wide range of changes; therefor a high percentage of human -power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux -within the new setting of the version to come. During this process, -the cogs of Debian Edu are getting more and more professional, -i.e. harder to understand for novices.</p> - -<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> - -<p>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox), -KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on -PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)</p> - -<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?</strong></p> - -<p><ol> - -<li>Support computer science as regular subject in schools to make -people really "own" their hardware, to make them understand the -difference between proprietary software products, and free software -developing.</li> - -<li>Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools -there are more or less fixed budgets for IT equipment (including -licenses), so schools won't benefit from any savings here. This -privilege is left to private schools which have consequently a large -share among German Skolelinux schools.</li> - -<li>Get free software in the seminars where would-be teachers are -trained. In many cases, teachers' software customs are respected by -decision makers rather than the expertise of any IT experts.</li> - -<li>Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses -free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this -general concept should get expanded to free educational content to be -shared world wide (school books e.g.).</li> - -<li>Make clear where ever you can that the market share of free (libre) -office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't -need to know the "ribbon menu" in order to get employed.</li> - -<li>Talk about the difference between freeware and free software.</li> - -<li>Spread free software, or even collections of portable free apps -for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of -Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials. And -keep sending documents in ODF formats.</li> - -</ol></p> + Git repository for song book for Computer Scientists + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html + Fri, 7 Sep 2012 13:50:00 +0200 + <p>As I +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">mentioned +this summer</a>, I have created a Computer Science song book a few +years ago, and today I finally found time to create a public +<a href="https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook">Gitorious +repository for the project</a>.</p> + +<p>If you want to help out, please clone the source and submit patches +to the HTML version. To generate the PDF and PostScript version, +please use prince XML, or let me know about a useful free software +processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.</p> + +<p>Want to sing? You can still find the song book in HTML, PDF and +PostScript formats at +<a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's Computer +Science Songbook</a>.</p>