X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/be6166d29a438e86c5cffb6bfdadcc9783ef3bc6..ba3d8fec15099b5b7fd668e75ec0825e6aa7079c:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 15651822bd..8b4c6d79bb 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,818 +7,794 @@ - Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html - Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200 - <p>I fjor siden lanserte Bitfactory en -<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få -tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle -inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere. -Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært -tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut -informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da -løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere -API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så -langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere -API-dokumentasjon.</p> - -<p>Utrolig nok er det i følge -<a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens -Næringsliv</a> og -<a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark -Dagbladet</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på -telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene -på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å -samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun -<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a> -og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides -oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens -bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p> - -<p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for -Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer -tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal -forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt -trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot -www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp -av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p> - -<p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p> - -<p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p> - -<p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg -tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret. -Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og -pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder -siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres -til en leselig dato med <tt>perl -e 'print -scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>. Den første verdien -konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre -konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p> - -<p><b>GetXMLDatabase</b></p> - -<p><tt>echo password=X43uP9KS_3ZqR | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php -<p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php - -<p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er -password som muligens følger med i programpakken og eventuelt -genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser -ikke ut til å fungere. Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet -bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er -ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p> - -<pre> -&lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt; -&lt;STASJONSDATABASE&gt; -&lt;STASJON&gt; -&lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt; -&lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt; -&lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt; -&lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt; -&lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt; -&lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt; -&lt;/STASJON&gt; -&lt;STASJON&gt; -&lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt; -&lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt; -&lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt; -&lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt; -&lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt; -&lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt; -&lt;/STASJON&gt; -[...] -&lt;STASJON&gt; -&lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt; -&lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt; -&lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt; -&lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt; -&lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt; -&lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt; -&lt;/STASJON&gt; -&lt;/STASJONSDATABASE&gt; -</pre> - -<p><b>GetBanStatus</b></p> - -<p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p> - -<p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg -tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er -bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke -kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det -blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser -ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO' -for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ -returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p> - -<p><b>PriserVedStasjoner</b></p> - -<p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p> - -<p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere -bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er -kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør -settes til "0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva -day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid -det skal hentes ut informasjon.</p> - -<p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver -enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon. -Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:</p> - -<table> -<tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr> -<tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr> -<tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr> -<tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM. </td></tr> -<tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr> -<tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.</td></tr> -<tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr> -<tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr> -<tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr> -<tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr> -<tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr> -<tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr> -<tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr> -<tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr> -</table> - -<p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og -deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og -disel.</p> - -<p><b>PriserVedStasjon</b></p> - -<p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p> - -<p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon. -Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser -ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der -intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p> - -<p><b>AllePriser</b></p> - -<p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p> - -<p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte -priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?). -Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en -dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter -en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p> - - - - - Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html - Sun, 27 May 2012 17:15:00 +0200 - <p>In 2003, a German teacher showed up on the -<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> -mailing list with interesting problems and reports proving he setting -up Linux for a (for us at the time) lot of pupiles. His name was Ralf -Gesellensetter, and he have been an important tester and contributor -since then, helping to make sure the -<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu -Squeeze</a> release became as good as it is..</p> - -<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> - -<p>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography, -Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12 -years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon, -also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as -O- or A-level ("Abitur"). For quite as long, I've been taking care of -our computer network.</p> - -<p>Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my -spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter -(4 months).</p> - -<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?</strong></p> - -<p>We had tried different Linux based school servers, when members of -my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember -very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award -("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given -to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few -months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud -(Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others. For more -than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely -our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and -approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a -locally installed Skolelinux image. As a consequence, I joined quite -a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian -(Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me, -one more reason to stick to Skolelinux.</p> - -<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> - -<p>Debian driven, you are given all the advantages of a community -project including well maintained updates. Once, you are familiar with -the network layout, you can easily roll out an entire educational -computer infrastructure, from just one installation media. As only -free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware, -up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available -labs). Especially if you run a LTSP thin client server, your -administration costs tend towards zero.</p> - -<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> - -<p>While Debian's stability has loads of advantages for servers, this -might be different in some cases for clients: Schools with unlimited -budget might buy new hardware with components that are not yet -supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of -office packages or desktop environments. These schools have the -option to run Debian testing or other distributions - if they have the -capacity to do so. Another issue is that Debian release cycles -include a wide range of changes; therefor a high percentage of human -power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux -within the new setting of the version to come. During this process, -the cogs of Debian Edu are getting more and more professional, -i.e. harder to understand for novices.</p> - -<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> + Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html + Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200 + <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å +distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264? +<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en +fri og åpen standard</a> i henhold til +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen +til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha +en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også +gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant +problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er +nødvendig, så har store aktører som +<a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og +<a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en +slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for +regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør +jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG +og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne +av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til +<a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>. +Forespørselen til NRK er veldig lik.</p> -<p>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox), -KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on -PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)</p> - -<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?</strong></p> +<p><blockquote> -<p><ol> +<p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200 +<br>From: Petter Reinholdtsen +<br>To: postmottak@dss.dep.no +<br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler + +<p>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert +til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er +spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA +eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p> + +<p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting +(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant +via Adobe Flash. MPEG-LA, &lt;URL: +<a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er +en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere +av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge +bruksrett for MPEG og H.264.</p> + +<p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte +videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg +antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p> + +<p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL: +<a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a> +&gt;:</p> -<li>Support computer science as regular subject in schools to make -people really "own" their hardware, to make them understand the -difference between proprietary software products, and free software -developing.</li> +<p><blockquote> -<li>Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools -there are more or less fixed budgets for IT equipment (including -licenses), so schools won't benefit from any savings here. This -privilege is left to private schools which have consequently a large -share among German Skolelinux schools.</li> + <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software + containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS + LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND + NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE + WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT + WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL + ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER + LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE + IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED + FROM MPEG LA L.L.C. SEE + <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p> -<li>Get free software in the seminars where would-be teachers are -trained. In many cases, teachers' software customs are respected by -decision makers rather than the expertise of any IT experts.</li> +</blockquote></p> -<li>Don't stick to free software as to be run natively. Everybody uses -free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this -general concept should get expanded to free educational content to be -shared world wide (school books e.g.).</li> +<p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial" +aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p> -<li>Make clear where ever you can that the market share of free (libre) -office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't -need to know the "ribbon menu" in order to get employed.</li> +<p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har +følgende klausul i følge &lt;URL: +<a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a> +&gt;:</p> -<li>Talk about the difference between freeware and free software.</li> +<p><blockquote> -<li>Spread free software, or even collections of portable free apps -for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of -Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials. And -keep sending documents in ODF formats.</li> + <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder + funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever + kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder: + AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV + FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i) + KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO") + OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL + PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO + FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY + AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES + FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p> +</blockquote></p> + +<p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som +bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov +til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn +private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p> + +<p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en +ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for +utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p> +</blockquote></p> -</ol></p> +<p>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret +her.</p> - The cost of ODF and OOXML - http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html - Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200 - <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the -claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK -government. I just sent him an email to let him know that his -assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my -blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p> - -<p><blockquote> <p>Hi. I just noted your -<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a> -comment:</p> - -<p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even -with the help of Google Translate I can't find any figures about the -savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the -Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take -it, and the £500 million figure for the UK, on trust." -</blockquote></p> - -<p>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is -the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007, -and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look -at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF -will be so costly, is based on the assumption that this mean every -existing document need to be converted from one of the MS Office -formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from -ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost -10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In -reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the -receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent -would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes -of wasted effort.</p> - -<p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to -transfer the original files from MS Office instead of spending 10 -minutes converting to ODF. :)</p> - -<p>See -<a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a> -and -<a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a> -for background information. Norwegian only, sorry. :)</p> -</blockquote></p> + Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html + Tue, 19 Jun 2012 10:00:00 +0200 + <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av +<a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er +<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert +på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen +<a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>, +som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min +første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle +når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge +gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at +<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske +tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent +virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene" +utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en +artikkel om at selgerne av +<a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen +Sorgenfri</a> i Trondheim også +<a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker +utenlandske selgere</a>.</p> + +<p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige +artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og +referanser om temaet, fant jeg et +<a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev +fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på +<a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander +fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo +krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene +for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke +ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke +norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne +kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye +med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren +ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt +argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i +Norge ekskluderes.</p> + +<p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet. +Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke +kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk +er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å +spise av markedsandelene til =Oslo.</p> - OpenOffice.org fungerer da fint for blinde? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html - Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200 - <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til -standardkatalog v3.1 blitt -<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert -på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at -<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a> -uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg -er -<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den -fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen -med sin blinde kone blant annet -<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte -høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p> - -<p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a> -skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende -grunnlag:</p> + SQL-database med anbud publisert på Doffin + http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html + Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200 + <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges +portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt, +men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte +på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a> +laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som +lager en +<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database +med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og +analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud +hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men +håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt +håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database +over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men +må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p> + +<p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til +skraping av informasjon fra Doffin, men ser i +<a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til +Doffin</a> følgende:</p> <p><blockquote> -<p>Bruk av fri programvare - -<p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming -<a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a> -sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller -generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er -universelt utformet."</p> - -<p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes -for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av -universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen. -Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis -eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt -syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p> - -<p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende -kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte -og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere -ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal -fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke -har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende -bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske -utfordringene som ofte må løses i samarbeid med -programvareleverandør/produsent.</p> - -<p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom -for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det -ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p> - -<p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og -brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til -grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri -programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som -leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis -utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og -hjelpemiddelprogramvare.</p> + +<p>Opphavsrett mv</p> + +<p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver +at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til +Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet +utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og +kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p> </blockquote></p> -<p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar -kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å -være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet -fungerer fint også for blinde.</p> +<p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg +tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det +offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD +er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger +skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av +offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at +informasjonen allerede er publisert.</p> + + + + + Debian Edu - some ideas for the future versions + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___some_ideas_for_the_future_versions.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___some_ideas_for_the_future_versions.html + Mon, 11 Jun 2012 14:30:00 +0200 + <p>During my work on +<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.nb.html">Debian Edu +based on Squeeze</a>, I came across some issues that should be +addressed in the Wheezy release. I finally found time to wrap up my +notes and provide quick summary of what I found, with a bit +explanation.</p> + +<p><ul> + +<li>We need to rewrite our package installation framework, as tasksel +changed from using tasksel tasks to using meta packages (aka packages +with dependencies like our education-* packages), and our installation +system depend on tasksel tasks in +/usr/share/tasksel/debian-edu-tasks.desc for package +installation.</li> + +<li>Enable Kerberos login for more services. Now with the Kerberos +foundation in place, we should use it to get single sign on with more +services, and avoiding unneeded password / login questions. We should +at least try to enable it for these services: +<ul> + + <li>CUPS for admins to add/configure printers and users when using + quotas.</li> + <li>Nagios for admins checking the system status.</li> + <li>GOsa for admins updating LDAP and users changing their passwords.</li> + <li>LDAP for admins updating LDAP.</li> + <li>Squid for users when exam mode / filtering is active.</li> + <li>ssh for admins and users to save a password prompt.</li> + +</ul></li> + +<li>When we move GOsa to use Kerberos instead of LDAP bind to +authenticate users, we should try to block or at least limit access to +use LDAP bind for authentication, to ensure Kerberos is used when it +is intended, and nothing fall back to using the less safe LDAP bind</li> + +<li>Merge debian-edu-config and debian-edu-install. The split made +sense when d-e-install did a lot more, but these days it is just an +inconvenience when we update the debconf preseeding values.</li> + +<li>Fix partman-auto to allow us to abort the installation before +touching the disk if the disk is too small. This is +<a href="http://bugs.debian.org/653305">BTS report #653305</a> and the +d-i developers are fine with the patch and someone just need to apply +it and upload. After this is done we need to adjust +debian-edu-install to use this new hook.</li> + +<li>Adjust to new LTSP framework (boot time config instead of install +time config). LTSP changed its design, and our hooks to install +packages and update the configuration is most likely not going to work +in Wheezy. + +<li>Consider switching to NBD instead of NFS for LTSP root, to allow +the Kernel to cache files in its normal file cache, possibly speeding +up KDE login on slow networks.</li> + +<li>Make it possible to create expired user passwords that need to +change on first login. This is useful when handing out password on +paper, to make sure only the user know the password. This require +fixes to the PAM handling of kdm and gdm.</li> + +<li>Make GUI for adding new machines automatically from sitesummary. +The current command line script is not very friendly to people most +familiar with GUIs. This should probably be integrated into GOsa to +have it available where the admin will be looking for it..</li> + +<li>We should find way for Nagios to check that the DHCP service +actually is working (as in handling out IP addresses). None of the +Nagios checks I have found so far have been working for me.</li> + +<li>We should switch from libpam-nss-ldapd to sssd for all profiles +using LDAP, and not only on for roaming workstations, to have less +packages to configure and consistent setup across all profiles.</li> + +<li>We should configure Kerberos to update LDAP and Samba password +when changing password using the Kerberos protocol. The hook was +requested in <a href="http://bugs.debian.org/588968">BTS report +#588968</a> and is now available in Wheezy. We might need to write a +MIT Kerberos plugin in C to get this.</li> + +<li>We should clean up the set of applications installed by default. +<ul> + +<li>reduce the number of chemistry visualisers</li> +<li>consider dropping xpaint</li> +<li>and probably more?</li> +</ul></li> + +<li>Some hardware need external firmware to work properly. This is +mostly the case for WiFi network cards, but there are some other +examples too. For popular laptops to work out of the box, such +firmware need to be installed from non-free, and we should provide +some GUI to do this. Ubuntu already have this implemented, and we +could consider using their packages. At the moment we have some +command line script to do this (one for the running system, another +for the LTSP chroot).</li> + + +<li>In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options. We +should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to +install several and allow the admin or the user to select which one to +use.</li> + +<li>The golearn tool from the goplay package make it easy to check out +interesting educational packages. We should work on the package +tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational +packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install +new applications with a simple mouse click.</li> + +<li>The Squeeze version got half a exam solution already in place, +with the introduction of iptable based network blocking, but for it to +be a complete exam solution the Squid proxy need to enable +filtering/blocking as well when the exam mode is enabled. We should +implement a way to easily enable this for the schools that want it, +instead of the "it is documented" method of today.</li> + +<li>A feature used in several schools is the ability for a teacher to +"take over" the desktop of individual or all computers in the room. +There are at least three implementations, +<a href="italc.sourceforge.net/">italc</a>, +<a href="http://www.itais.net/help/en/">controlaula</a> og +<a href="http://www.epoptes.org/">epoptes</a> and we should pick one of +them and make it trivial to set it up in a school. The challenges is +how to distribute crypto keys and how to group computers in one room +and how to set up which machine/user can control the machines in a +given room.</li> + +<li>Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we +should look into providing a good solution for integrating these into +the Debian Edu network. Not quite sure how. Perhaps we should +provide a installation profile with better touch screen support for +them, or add some sync services to allow them to exchange +configuration and data with the central server. This should be +investigated.</li> + +</ul></p> -<p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om -"<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The -State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer -utmerket for blinde.</p> +<p>I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy +version.</p> - Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html - Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200 - <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a> -musiker og mannen bak -<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene -i Rosegarden</a> -(<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk -utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min -intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf -Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble -gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å -ikke ha sett noe til ham på mange år.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men -etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon -ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne -forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg -ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken -ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt -musikkundervisning.</p> - -<p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie -programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p> - -<p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden -falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på -Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre -dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis -av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i -dette operativsystemet.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres, -havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i -Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til -Skolelinuxprosjektet.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som -geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk -gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar -PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare -de har 512 MB RAM eller mer.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker -å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene -blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p> - -<p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av -programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet -<a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og -<a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne -noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de -ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene -jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er -for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev -plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som -ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke -kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv -opplevelse av bruk av fri programvare.</p> - -<p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få -fullført en ønsket oppgave.</p> - -<p>Eksempel:</p> - -<p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et -annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme -oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen, -Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få -et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video- -og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p> - -<p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man -innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags -dato sett at et program fungere 100% til alt.</p> - -<p>Det programmet jeg har best erfaring til er -<a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det -også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p> - -Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du -bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på -disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett -lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio -til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for -lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på -det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på -maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla. - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity, -k3b, openttd og libreoffice. - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt -og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk -fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie -alternativer. + Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html + Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200 + <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å +gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette +inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell +analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på +<a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal +(OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige +etater.</p> + +<p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året, +<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert +opp</a> ved hjelp av +<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en +Scraperwiki-database</a>. Merk at denne Scraperwikien har +ytelsesproblemer pga. mengden data. </p> + +<p><table border="1"> +<tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr> +<tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr> +<tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr> +<tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr> +<tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr> +<tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr> +<tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr> +<tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr> +<tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr> +<tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr> +<tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr> +<tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr> +</table></p> + +<p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine +journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist +innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og +hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan +<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen +beregnes</a>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10. +dag beregnet fra +<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en +Scraperwiki-database</a>:</p> + +<p><table border="1"> + +<tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr> +<tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr> +<tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr> +<tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr> +<tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr> +<tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr> +<tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr> +<tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr> +<tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr> +<tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr> +<tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr> +<tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr> +<tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr> +<tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr> +<tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr> + +</table></p> + +<p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne +journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i +OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at +søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p> + +<p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer +så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av +arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake +til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.</p> - ColorHug - USB and free software based screen color calibration - http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html - Fri, 18 May 2012 10:00:00 +0200 - <p>In january, I -<a href="http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/">discovered -the ColorHug</a>, a USB dongle from -<a href="http://www.hughski.com/index.html">Hughski</a> to calibrate -the color on a computer screen. The software required is -<a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">included -in Debian</a>, and I decided back then to preorder from the next -batch. Yesterday I finally heard back from them, and got the -opportunity to order. Today I ordered mine, and eagerly await the -delivery. I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it -should go in the mail on monday. :)</p> - -<p>If you want to ensure the colors on the screen match the intended -colors, I suggest you check out this cheap tool with free software -drivers. :)</p> + TV with face recognition, for improved viewer experience + http://people.skolelinux.org/pere/blog/TV_with_face_recognition__for_improved_viewer_experience.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/TV_with_face_recognition__for_improved_viewer_experience.html + Sat, 9 Jun 2012 22:00:00 +0200 + <p>Slashdot got a story about Intel planning a +<a href="http://entertainment.slashdot.org/story/12/06/09/0012247/intel-to-launch-tv-service-with-facial-recognition-by-end-of-the-year">TV +with face recognition</a> to recognise the viewer, and it occurred to +me that it would be more interesting to turn it around, and do face +recognition on the TV image itself. It could let the viewer know who +is present on the screen, and perhaps look up their credibility, +company affiliation, previous appearances etc for the viewer to better +evaluate what is being said and done. That would be a feature I would +be willing to pay for.</p> + +<p>I would not be willing to pay for a TV that point a camera on my +household, like the big brother feature apparently proposed by Intel. +It is the telescreen idea fetched straight out of the book +<a href="http://gutenberg.net.au/ebooks01/0100021.txt">1984 by George +Orwell</a>.</p> - Dør Unix, eller lever den videre som Linux? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html - Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200 - <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at -<a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix -nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs, -da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix -eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik -deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at -"<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux -= uinteressant"</a>.</p> - -<p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og -til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme -Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed -er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende -teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.</p> - -<p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne -standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD, -Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice, -ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på -IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er -interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare -et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene -har i dag fokus på Linux.</p> + Web service to look up HP and Dell computer hardware support status + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html + Wed, 6 Jun 2012 23:15:00 +0200 + <p>A few days ago +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I +reported how to get</a> the support status out of Dell using an +unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was +<a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered +by Daniel De Marco in february</a>. Combined with my web scraping +code for HP, Dell and IBM +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from +2009</a>, I got inspired and wrote +<a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a +web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the +support status and get a machine readable result back.</p> + +<p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON +output: + +<blockquote><pre> +% GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a> +supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""}) +% +</pre></blockquote> + +<p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add +support for other vendors. The python source is available on +Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p> - Debian Edu interview: Jürgen Leibner - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html - Sun, 13 May 2012 20:30:00 +0200 - <p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to -publish another interview with the people behind -<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>. -This time it is one of our German developers, who have helped out over the -years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor -details get right before release. + Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html + Sat, 2 Jun 2012 19:30:00 +0200 + <p>Jeg oppdaget nylig en +<a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel +i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim +kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens +krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor +nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p> -<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> - -<p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in -Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly 20 years as -certified engineer in the department for plant design and layout of an -international company for machinery and equipment. Since 2011 I'm a -certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical -documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year -I will manage the department of technical documentation at a -manufacturer of automation and assembly line engineering.</p> - -<p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used -it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at -home since 2006.</p> - -<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?</strong></p> - -<p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my -daughter from primary school, there was a teacher sitting in the -middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped -him to get them booting. That was seen by the school director and she -asked me if I would like to manage that the school gets all that old -computers in use. I answered: "Yes".</p> - -<p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer -running Windows98. I began to collect old computers and equipment as -gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer -network. I did my work at school without being payed in my spare time -and with a lot of fun. About one year later the school was connected -to Internet and a local area network was installed in the school -building. That was the time to have a server and I knew it must be a -Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and -being able to do this in a transparent and economic way, without extra -costs for things like licence and software. So I searched for a -school server system running under Linux and I found a couple of -people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux -prerelease 32 I first tried out for being used at the school. I -managed the IT of that school until the municipal authority took over -the IT management and centralised the services for all schools in -Bielefeld in December of 2006.</p> - -<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> - -<p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages -for me as today.</p> - -<p>In the past there were advantages like:</p> - -<p><ul> - -<li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as -they had little money to spent for computers and software.</li> - -<li>It has a licence which grands all rights to use it without -cost.</li> - -<li>It was more able to fit all requirements of a server system for -schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows -clients because of it's preconfigured overall concept of being a -infrastructure solution and community for schools, not only a -server</li> - -<li>I was able to configure the server to the needs of the -school.</li> +<p><blockquote> -</ul></p> +<p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen +ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p> + +<p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av +medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i +offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne +av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune, +fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra +geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige +etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare +skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette +kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed +som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte +meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel +gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er +dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger +hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle +epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er +opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er +mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg +inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til +forvaltningslovens krav.</p> + +<p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine +nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn +via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har +fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i +stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p> + +<p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p> -<p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones -came up in this way:</p> +</blockquote></p> -<p><ul> +<p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på +kommunens potensielle lovbrudd.</p> + + + + + Debian Edu interview: Mike Gabriel + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html + Sat, 2 Jun 2012 15:00:00 +0200 + <p>Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> +mailing list. He quickly proved to be a valuable developer, and +thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the +<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu +Squeeze</a> version.</p> -<li>Most schools here do have money to buy hardware and software -now.</li> +<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> -<li>They are today mostly managed from central IT departments which -have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts -because they are to close to Microsoft ideology.</li> +<p>My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel, +Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner +(Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed +by Angela).</p> -<li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for -management I feel more able to manage the daily tasks than with the -interfaces used in the past.</li> +<p>During the day I am part-time employed as a system administrator +and part-time working as an IT consultant. The consultancy work +touches free software topics wherever and whenever possible. During +the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in +becoming an osteopath.</p> -<li>It is more modular than in the past and fits even better to the -different needs.</li> +<p>Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel) +have set up a free software project in the area of Kiel that aims at +introducing free software into schools. The project's name is +"IT-Zukunft Schule" (IT future for schools). The project links IT +skills with communication skills.</p> -<li>The documentation is usable and gets better every day.</li> +<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?</strong></p> -<li>More people than ever before are using Debian Edu all over the -world and so the community, which is an very important part I think, -is sharing knowledge and minds.</li> +<p>While preparing our own customised Linux distribution for +"IT-Zukunft Schule" we were repeatedly asked if we really wanted to +reinvent the wheel. What schools really need is already available, +people said. From this impulse we started evaluating other Linux +distributions that target being used for school networks.</p> + +<p>At the end we short-listed two approaches and compared them: a +commercial Linux distribution developed by a company in Bremen, +Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we +went to several events and met people being responsible for marketing +and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian +Edu was by far much more convincing compared to the other product that +got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most +attractive for me personally: the perspective of collaboration within +the developmental branch of the Debian Edu project itself.</p> + +<p>In parallel with this, we talked to many local and not-so-local +people. People teaching at schools, headmasters, politicians, data +protection experts, other IT professionals.</p> + +<p>We came to two conclusions:</p> + +<p>First, a technical conclusion: What schools need is available in +bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit +by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup +whereas most of each school's requirements could mapped by a standard +IT solution. The requirement to this IT solution is flexibility and +customisability, so that individual adaptations here and there are +possible. In terms of re-distributing and rolling out such a +standardised IT system for schools (a system that is still to some +degree customisable) there is still a lot of work to do here +locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting +point.</p> + +<p>Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at +all (or we missed it so far). There are several technical solutions +for handling IT at schools that tend to make a good impression. What +has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment +of people into using IT and teaching with IT. "IT-Zukunft Schule" +tries to provide an approach for this.</p> + +<p>Only some schools have some sort of a media concept which explains, +defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in +Northern Germany do not have an IT service provider, the school's IT +equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin) +teachers, most of the workload these admin teachers get done in there +spare time.</p> + +<p>We were surprised that only a very few admin teachers were +networked with colleagues from other schools. Basically, every school +here around has its individual approach of providing IT equipment to +teachers and students and the exchange of ideas has been quasi +non-existent until 2010/2011.</p> + +<p>Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in +class as a learning medium completely. Several reasons for this +avoidance do exist.</p> + +<p>We discovered that no-one has ever taken a closer look at this +social part of IT management in schools, so far. On our quest journey +for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with +several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and +they all confirmed: a holistic approach of considering IT management +at schools, an approach that includes the people in place, will be new +and probably a gain for all.</p> -<li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are -solved today by Debian Edu. </li> +<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> -</ul></p> +<p>There is a list of advantages: international context, openness to +any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian, +the different installation scenarios possible (from stand-alone +workstation to complex multi-server sites), the transparency within +project communication, honest communication within the group of +developers, etc.</p> <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?</strong></p> -<p><ul> +<p>Every coin has two sides:</p> + +<p>Technically: <a href="http://bugs.debian.org/311188">BTS issue +#311188</a>, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network +client installations on top of a plain vanilla Debian installation +should become possible sometime in the near future, one could think +about splitting the very complex package debian-edu-config into +several portions (to make it easier for new developers to +contribute).</p> + +<p>Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should +find out more about the network of people who do the marketing for +Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany +promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are +there other groups like that in other countries? How can we bring +these marketing people together (marketing group A with group B and +all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last +meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people +there being rather disconnected from the development department of +Debian Edu / Skolelinux.</p> -<li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into -their product portfolio for serving schools with concepts or even -whole municipality areas.</li> - -<li>Debian Edu has beside other free and open software projects not -enough lobbyists which promote free and open software to -politicians.</li> +<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> -<li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li> +<p>For my daily business, I do not use commercial software at all.</p> -</ul></p> +<p>For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For +serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for +more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.</p> -<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> +<p>I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the +development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI. +PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently +is being integrated in Ubuntu's software center.</p> -<p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop -computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I -use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel, -KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I -need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt, -screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p> +<p>For communications I have my own Kolab server running using Horde +as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber +I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also +the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive +whiteboard.</p> -<p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube -and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS, -rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services -with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me -and the whole family. I probably forgot something.</p> +<p>My favourite terminal emulator is KDE's Yakuake.</p> <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?</strong></p> -<p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate -Debian Edu into their product portfolio with use cases for different -countries and areas all over the world.</p> - - - - - Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html - Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200 - <p>I går ble jeg kontaktet på epost av -<a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om -jeg hadde noen kommentarer til -<a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets -pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder -kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen -sitater i -<a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis -dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p> - -<p><blockquote> -<p>Takk for muligheten til å kommentere.</p> - -<p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er -medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg -at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for -oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være -felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p> - -<p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer -nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som -forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten -bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre -fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene -nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om -tillatelse fra det offentlige.</p> - -<p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs. -Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis -sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver -med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest -mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater -har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver -båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent -på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket -til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p> -</blockquote></p> +<p>Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people, +enrol people.</p> - Cutting it short - and picking the right tool for the job - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html - Mon, 30 Apr 2012 23:30:00 +0200 - <p><!-- IMG_5869.JPG --> -<img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/panasonic-er-1611.jpeg"></p> - -<p>I normally cut my hair short, and my tool of choice has been a -common hair/beard cutter, bought in a electrical shop here in Norway. -But the last ones have not really been up to the task. My last -cutter, some model from Braun, could only cut a few of my hairs at the -time, and cutting my head took forever. And the one before that did -not work very well either. We have looked for something better for a -while, but it was not until I ended up visiting a hairdresser that we -discovered that there are indeed better tools available. But these -are not marketed and sold to "regular consumers". The hair saloons -can get them through their suppliers, but their suppliers only sell -companies. The models they sell, are very different from the ones -available from Elkjøp and Lefdal. The main difference is their -efficiency. It would cut my hair in 5 minutes, instead of the 30-40 -minutes required by my impotent Braun. The hairdresser I visited had -a Panasonic ER160, which unfortunately is no longer available from the -producer. But I found it had a successor, the Panasonic ER1611.</p> - -<p>The next step was to find somewhere to buy it. This was not -straight forward. The list of suppliers I got from the hairdresser -did not want to sell anything to me. But searching for the model on -the web we found a supplier in Norway willing to sell it to us for -around NOK 4000,-. This was a bit much. We kept searching and -finally found a Danish supplier -<a href="http://nicehair.dk/panasonic-er-1611-professionel-hartrimmer.html">selling -it for around NOK 1800,-</a>. We ordered one, and it arrived a few -days ago.</p> - -<p>The instructions said it had to charge for 8 hours when we started -to use it, so we left it charging over night. Normally it will only -need one hour to charge. The following evening we successfully tested -it, and I can warmly recommend it to anyone looking for a real hair -cutter. The ones we have used until now have been hair cutter -toys.</p> + SOAP based webservice from Dell to check server support status + http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html + Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200 + <p>A few years ago I wrote +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how +to extract support status</a> for your Dell and HP servers. Recently +I have learned from colleges here at the +<a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have +made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given +the service tag, one can now query the Dell servers and get machine +readable information about the support status. This perl code +demonstrate how to do it:</p> + +<p><pre> +use strict; +use warnings; +use SOAP::Lite; +use Data::Dumper; +my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111'; +my $App = 'test'; +my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n"; +my ($deal, $latest, @dates); +my $s = SOAP::Lite + -> uri('http://support.dell.com/WebServices/') + -> on_action( sub { join '', @_ } ) + -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx') + ; +my $a = $s->GetAssetInformation( + SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''), + SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''), + SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''), +); +print Dumper($a -> result) ; +</pre></p> + +<p>The output can look like this:</p> + +<p><pre> +$VAR1 = { + 'Asset' => { + 'Entitlements' => { + 'EntitlementData' => [ + { + 'EntitlementType' => 'Expired', + 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00', + 'Provider' => '', + 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00', + 'DaysLeft' => '0' + }, + { + 'EntitlementType' => 'Expired', + 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00', + 'Provider' => '', + 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00', + 'DaysLeft' => '0' + }, + { + 'EntitlementType' => 'Expired', + 'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00', + 'Provider' => '', + 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00', + 'DaysLeft' => '0' + } + ] + }, + 'AssetHeaderData' => { + 'SystemModel' => 'GX620', + 'ServiceTag' => '8DSGD2J', + 'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00', + 'Buid' => '2323', + 'Region' => 'Europe', + 'SystemID' => 'PLX_GX620', + 'SystemType' => 'OptiPlex' + } + } + }; +</pre></p> + +<p>I have not been able to find any documentation from Dell about this +service outside the +<a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline +documentation</a>, and according to +<a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one +comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than +scraping HTML pages. :)</p> + +<p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If +you know of one, drop me an email. :)</p>