For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs -FiksGataMi. Med 61 kommuner -som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14% -(av 429 kommuner). Siden -siste -oppdatering i november har kommunene Re og Vågsøy kommet til og -slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, -Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, -Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, -Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, -Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, -Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, -Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, -Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan, -Vågå, Våler og à seral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra -NUUGs -wiki. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
- -Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive -brukere av FiksGataMi? Se -en -tidligere bloggpost med tips om hvordan det kan gjøres.
- -I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra -innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
+ +I +siste +høring om +referansekatalogen +for IT-standarder i offentlig sektor, med høringsfrist 2012-09-30 +(DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk +standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres +videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et +langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle +når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg +oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og +Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har +konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs +dokument +2012/2168-8, +«Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06 +har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:
+ ++Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som +obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har +ikke blitt ilagt avgjørende vekt. ++ +
Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av +redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje +er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på +et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke +aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke +penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på +verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse +formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og +korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i +når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har +en +fri og åpen standard å forholde seg til, men i stedet må springe +etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha +en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som +måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige, +når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve +Ballmer slik Microsoft måler den.
+ +Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå. +Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han +trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å +finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette. +Kanskje det ennå ikke er for sent...
+ +Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og +har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8. Ble nektet innsyn i +dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i +forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i +off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra +høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer +på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk +tre PDFer tilsendt fra FAD, +Endring av underversjon i EHF, +Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor og +Utkast til endring av standardiseringsforskriften, hvis du vil ta en titt.
Where I work at the University of -Oslo, we use the -Cerebrum user -administration system to maintain users, groups, DNS, DHCP, etc. -I've known since the system was written that the server is providing -an XML-RPC API, but -I have never spent time to try to figure out how to use it, as we -always use the bofh command line client at work. Until today. I want -to script the updating of DNS and DHCP to make it easier to set up -virtual machines. Here are a few notes on how to use it with -Python.
- -I started by looking at the source of the Java -bofh -client, to figure out how it connected to the API server. I also -googled for python examples on how to use XML-RPC, and found -a -simple example in the XML-RPC howto.
- -This simple example code show how to connect, get the list of -commands (as a JSON dump), and how to get the information about the -user currently logged in:
- -- --#!/usr/bin/env python -import getpass -import xmlrpclib -server_url = 'https://cerebrum-uio.uio.no:8000'; -username = getpass.getuser() -password = getpass.getpass() -server = xmlrpclib.Server(server_url); -#print server.get_commands(sessionid) -sessionid = server.login(username, password) -print server.run_command(sessionid, "user_info", username) -result = server.logout(sessionid) -print result -
Armed with this knowledge I can now move forward and script the DNS -and DHCP updates I wanted to do.
+ +Via +twitter +I just discovered that Pcwizz have +done a video +review on Youtube of Skolelinux +/ Debian Edu version 6. He installed the standalone profile and +the video show a walk-through of of the menu content, demonstration of +a few programs and his view of our distribution.
+ +There is also some really nice quotes (transcribed by me, might +have heard wrong). While looking thought the Graphics menu:
+ ++"Basically everything you ever need in a school environment." ++ +
And as a general evaluation of the entire distribution:
+ ++"So, yeah, a bit bloated. It kept all the Debian stuff in there, just +to keep it nice and GNU. So, I do not want to go on about it, but +lets give it 7 out of 10. I am not going to use it. That is because +I am not deploying a school network. There may be some mythical +feature to help you deploy Skolelinux on a school network." ++ +
To bad he did not test the server profile, and discovered the PXE +installation option. It make it possible to install only the main +server from CD, and the rest of the machines via the net, and might be +considered the mythical feature he talk about. :)
+ +While looking through the menus, there is also this funny comment +about the part of the K menu generated from the Debian menu subsystem: + +
+"[The K menu] have a special Debian section for software that no-one +is going to look at, because it contain lots of junky stuff that you +actually don't need in the education distribution, but have just been +included because it isn't stripped out for some reason." ++ +
I guess it is yet another argument for merging the Debian menu and +Gnome/KDE desktop menu entries into +one +consistent menu system instead of two incomplete and partly +inconsistent menu systems.
+ +The entire video is available below for those accepting iframe +embedding:
+ +Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter -jeg har hatt glede av å lese.
- --
-
-
- - -Kan du hjelpe Piratpartiet? - Piratpartiet mangler 600 -borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg -har samlet 20 signaturer. Har du gjort ditt? - -
- Who -is harmed by a "Real Names" policy? - en fin oversikt over hvem -som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om -"ekte navn" for å delta. - -
- Kan -vi stole på alle i politiet? - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver -litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket -informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv. - -
- - -Opphavsretten må vekk - En av stifterne til -EFF besøkte Oslo i forrige uke, og -ble i den forbindelsen intervjuet av Digi. - -
- Sparer -100 millioner kroner med Linux - München har beregnet hvor mye de -har spart på sin overgang til Linux. - -
- Oslo -Børs kjøres nå på Linux - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert -løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel -kvalitet. - -
- It-milliardær -vil bygge Mars-koloni - inspirerende for oss som savner en -selvforsynt koloni på Mars. - -
Min venn Erik Vold har på vegne av styret i +Frikanalen sendt ut +følgende +epost til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk +på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all +finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som +NUUG-styremedlem, og mener den +trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet, +inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter +avtale +med Erik.
+ +++ +Til Frikanalens støttespillere
+ +Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige +sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er +vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv +vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil +berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt +finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor +på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere +muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid +TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.
+ +Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste +programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der +man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I +samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD, +France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt +support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor +ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av +nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV) +allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen +samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret +en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame +direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at +TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med +oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under +avviklingen av deres innslag.
+ +Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn +på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil +nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet +etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig +i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen +for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort +på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om +at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som +har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på +HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like +enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en +nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for +HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i +Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i +fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår +utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV +workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK +tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for +mobile enheter og hybrid TV.
+ +Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på +Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en +flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter, +events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.
+ +Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på +Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste +internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige +medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.
+ +Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen +kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første +byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun +for nettleserne Opera, Chrome og Firefox: +http://beta.frikanalen.tv/guide/ +og +http://beta.frikanalen.tv/video/. Kom +gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin +Bruheim: grolgh (at) gmail.com
+ +Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å +tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med +dagsaktuelt innhold.
+ +Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er +viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital, +dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til +tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig +juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden +også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i +Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.
+ +Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en +grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig +bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til +å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende +driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert +etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men +allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær +generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og +deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle +medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer, +eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke +mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.
+ +Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde +sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten +gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som +leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).
+ +Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en +formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner +kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).
+ +Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i +fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken +går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke +kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor +långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge +opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag +jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.
+ +Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde +tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige +utviklere er i kopifeltet).
+ +Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror +er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir +styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt +stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på +om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra +søknad/spons innen det.
+ +Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det +kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre +tilgjengelighet, samt raskere utvikling:
+ + + +Med vennlig hilsen +
+
Styret i Frikanalen
Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen +og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og +Altibox-seerne. Det haster. à rsmøtet i foreningen Frikanalen skal +straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass. +NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og +finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på +dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok +til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.
+ +Update 2013-03-13 13:00: Epostlistelenkene +fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig +for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter +oppfordring fra Frikanalen-styret.
I fjor meldte Dagbladet og andre medier at -politiet -hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler i -området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse -med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli -2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge -artikkelen at
+ +Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo. Der +skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser +og beskytte sin personlige integritet og privatsfære. Det blir ikke +enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å +krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med +narkohund i klasserommet. Jon Wessel-Aas har publisert noen +interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig. -
-- «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle -samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både -bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid, -lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å -finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.» -+
-
+
+
- Bruk av narkohund i + klasserom â fra vondt til verre (2013-03-09) -
- Ulovlig og + menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom + (2012-03-12) + +
Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette -egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet -befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten -seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var -og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse. -Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i -kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være -noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i -sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område -også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo -Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker -politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten -annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon -(noe de kanskje angret på -da -mobilnettet brøt sammen), hvilket betyr at alle samtaler -journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og -dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om -mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste -mediehus nå for tiden.
- -Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til -informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere -og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de -ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.
- -Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om -problemstillingen i sin bok -Digitalt -kildevern som ble lansert i år og -presentert -på et NONA-møte i april. Oppsummeringen fra møtet inneholder -flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig -at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller -flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og -den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av -mange år nå.
+Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer +vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på +denne forkastelige praksisen. Narkotikaproblemet må adresseres på +andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet. Jeg ønsker +ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av +privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot +den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått +over mange år i Norge.
I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min -forespørsel -om å reservere meg mot at BankID brukes til å få tilgang til -informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg -beskjed om at min henvendelse har fått -saksnummer -12/3446 hos FAD, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig -Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:
- --+ +Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000 -
- -
From: Hornnes Stig <Stig.Hornnes (at) fad.dep.no> -
To: Petter Reinholdtsen -
Subject: Reservasjon mot BankIDHei Petter,
- -Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk -av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan -reservere seg på denne måten.
- -Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de -ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre -valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og -Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse -skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er -egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.
- -Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i -ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av -Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er -selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for -denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført -revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del -negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det -fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.
- -Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken -papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av -identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en -risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i -Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett -hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus -på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen -med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til -bedre grunnidentifisering av innbyggere.
- -Mvh -
-
Stig Hornnes -
RÃ¥dgiver - FAD
Last Sunday, 2013-03-03,, Holger Levsen announced the first update +of Skolelinux / Debian Edu +based on Debian Squeeze. This is the first update since +the +initial release 2012-03-11. This is the +release +announcement email from Holger:
+ +-Hi,
+ +it's my pleasure to announce the immediate availability of Debian +Edu 6.0.7+r1 ("Debian Edu Squeeze").
+ +Debian Edu 6.0.7+r1 is an incremental update to Debian Edu +6.0.4+r0, containing all the changes between Debian 6.0.4 and 6.0.7 as +well Debian Edu specific bugfixes and enhancements. See below (in this +mail) for the full list of (edu) changes. Please see +http://www.debian.org/News/2012/20120311 +for more information on "Debian Edu Squeeze".
+ +Images are available for download at +http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/
+ +md5sums: +
+ +
1fe79eb4f0f9ae1c58fc318e26cc1e2e debian-edu-6.0.7+r1-CD.iso +
a6ddd924a8bd9a1b5ca122e8fe1c34ec debian-edu-6.0.7+r1-DVD.iso +
ac6c72cd7925ccec51bfbf58e2a7c69c debian-edu-6.0.7+r1-source-DVD.isosha1sums: +
+ +
a4b58233b672a99c7df8dc24fb6de3327654a5c3 debian-edu-6.0.7+r1-CD.iso +
9b524915e0ff2aa793f13d93123e5bd2bab2dbaa debian-edu-6.0.7+r1-DVD.iso +
43997614893fc5e9e59ad6ce066b05d07fd836fa debian-edu-6.0.7+r1-source-DVD.isoThese images are suitable for amd64+i386.
+ +Changes for Debian Edu 6.0.7+r1 Codename "Squeeze", released +2013-03-03:
-Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan -reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over -problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de -presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen -år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for -slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en -vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste -steg.
- -Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å -forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig -nøkkel-kryptering, eller -asymmetrisk -kryptografi som det også kalles. En fin beskrivelse -finnes på -matematikk.org:
++
+ +- sitesummary was updated from 0.1.3 to 0.1.8 +
++
- Make Nagios configuration more robust and efficient
+- Comply with 3.X kernel
+- debian-edu-doc from 1.4~20120310~6.0.4+r0 to 1.4~20130228~6.0.7+r1 +
++
- Minor updates from the wiki
+- Danish translation now complete
+- debian-edu-config from 1.453 to 1.455 +
+
+- Fix /etc/hosts for LTSP diskless workstations. Closes: #699880
+- Make ltsp_local_mount script work for multiple devices.
+- Correct Kerberos user policy: don't expire password after 2 days. + Closes: #664596
+- Handle '#' characters in the root or first users password. + Closes: #664976
+- Fixes for gosa-sync: +
++
- Don't fail if password contains "
+- Don't disclose new password string in syslog
+- Fixes for gosa-create: +
++
- Invalidate libnss cache before applying changes
+- Multiple failures during mass user import into GOsa²
+- gosa-netgroups plugin: don't erase entries of attribute type + "memberNisNetgroup". Closes: #687256
+- First user now uses the same Kerberos policy as all other users
+- Add Danish web page
+- debian-edu-install from 1.528 to 1.530 +
++
- Improve preseeding support and documentation
+End-user documentation in English is available at +http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze/ +- translations to French, Italian, Danish and German are available in +the debian-edu-doc package. (Other languages could use your help!)
--Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i -åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en -hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan -låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen. -+If you want to contribute to Debian Edu, please join our +mailinglist +debian-edu@lists.debian.org! +
Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de -som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt -problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen -til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg -ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system -der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå -avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive -informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det -er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe -på mine vegne. BankID er ikke en slik.
+I am very happy to see the fruits of a year of hard work. :)
While working on a -Norwegian -translation of the Free Culture by Lawrence Lessig (76% done), -which cover the problems with todays copyright law and how it stifles -creativity, one idea occurred to me. The idea is to get the tax -office to help make more works enter the public domain and also help -make it easier to clear rights for using copyrighted works.
- -I mentioned this idea briefly during Yesterdays -presentation -by John Perry Barlow, and concluded that it was best to put it -in writing for a wider audience. The idea is not really based on the -argument that copyrighted works are "intellectual property", as the -core requirement is that copyrighted work have value for the copyright -holder and the tax office like to collect their share from any value -controlled by the citizens in a country. I'm sharing the idea here to -let others consider it and perhaps shoot it down with a fresh set of -arguments.
- -Most valuables are taxed by the government. At least here in -Norway, the amount of money you have, the value of our land property, -the value of your house, the value of your car, the value of our -stocks and other valuables are all added together. If the tax value -of these values exceed your debt, you have to pay the tax office some -taxes for these values. And copyrighted work have value. It have -value for the rights holder, who can earn money selling access to the -work. But it is not included in the tax calculations? Why not?
- -If the government want to tax copyrighted works, it would want to -maintain a database of all the copyrighted works and who are the -rights holders for a given works, to be able to associate the works -value to the right citizen or company for tax purposes. If such -database exist, it will become a lot easier to find out who to talk to -for clearing permissions to use a copyrighted work, which is a very -hard operation with todays copyright law. To ensure that copyright -holders keep the database up-to-date, it would have to become a -requirement to be able to collect money for granting access to -copyrighted works that the work is listed in the database with the -correct right holder.
- -If copyright causes copyright holders to have to pay more taxes, -they will have a small incentive to "disown" their copyright, and let -the work enter the public domain. For works with several right holders -one of the right holders could state (and get it registered in the -database) that she do not need to be consulted when clearing rights to -use the work in question and thus will not get any income from that -work. Stating this would have to be impossible to revert and stop the -tax office from adding the value of that work to the given citizens -tax calculation. I assume the copyright law would stay the same, -allowing creators to pick a license of their choosing, and also -allowing them to put their work directly in the public domain. The -existence of such database will make it even easier to clear rights, -and if the right holders listed in the database is taxed, this system -would increase the amount of works that enter the public domain.
- -The effect would be that the tax office help to make it easier to -get rights to use the works that have not yet entered the public -domain and help to get more work into the public domain and .
- -Why have such taxing not happened yet? I am sure the tax office -would like to tax copyrighted work values if they could.
+ +Do you want to set up your own TV station, schedule videos and +broadcast them on the air? Using free software? With video on demand +support using +free and +open standards? Included a web based video stream as well? And +administrate it all in your web browser from anywhere in the world? A +few years now the Norwegian public access TV-channel +Frikanalen have been building a +system to do just this. The source code for the solution is licensed +using the GNU LGPL, and +available from github.
+ +The idea is simple. You upload a video file over the web, and +attach meta information to the file. You select a time slot in the +program schedule, and when the time come it is played on the air and +in the web stream. It is also made available in a video on demand +solution for anyone to see it also outside its scheduled time. All +you need to run a TV station - using your web browser.
+ +There are several parts to this web based solution. I'll mention +the three most important ones. The first part is the database of +videos and the schedule. This is written in Django and include a REST +API. The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to +PostgreSQL. At the moment this system can be tested on +beta.frikanalen.tv. The +second part is the video playout, taking the schedule information from +the database and providing a video stream to broadcast. This is done +using CasparCG from SVT and +Media Lovin' Toolkit. Video +signal distribution is handled using +Open Broadcast Encoder. The +third part is the converter, handling the transformation of uploaded +video files to a format useful for broadcasting, streaming and video +on demand. It is still very much work in progress, so it is not yet +decided what it will end up using. Note that the source of the latter +two parts are not yet pushed to github. The lead author want to clean +them up a bit more first.
+ +The development is coordinated on the +#frikanalen IRC +channel (irc.freenode.net), and discussed on +the +frikanalen mailing list. The lead developer is Benjamin Bruheim +(phed on IRC). Anyone is welcome to participate in the +development.
Onsdag i denne uka annonserte -Fornyingsdepartementet at de har -inngÃ¥tt kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for Ã¥ la borgerne -logge inn pÃ¥ offentlige nettsider der en kan fÃ¥ tilgang til -personsensitiv informasjon. Jeg skrev i 2009 litt om -hvorfor -jeg ikke vil ha BankID — jeg stoler ikke nok pÃ¥ en bank til -Ã¥ gi dem mulighet til Ã¥ inngÃ¥ avtaler pÃ¥ mine vegne. Jeg forlanger at -jeg skal være involvert nÃ¥r det skal inngÃ¥s avtaler pÃ¥ mine vegne.
- -Jeg har derfor valgt å bruke -Skandiabanken (det er flere -banker som ikke krever BankID, se -Wikipedia for en -liste) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke -BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da -kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og -BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken -forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig -spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed -fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at -Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket -ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.
- -Når en i tillegg fra -oppslag -i Aftenposten vet at de som jobber i alle bankene som bruker -BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av -falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til -mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det -viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder -ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende -epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:
+ +Dr. Richard Stallman, +founder of Free Software Foundation, +is giving a +talk in Oslo March 1st 2013 17:00 to 19:00. The event is public +and organised by Norwegian Unix Users Group (NUUG) +(where I am the chair of the board) and +The Norwegian Open Source Competence +Center. The title of the talk is «The Free Software Movement and +GNU», with this description:
-- -Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100 -
- -
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> -
To: postmottak (at) fad.dep.no -
Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-portenJeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å -levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID -Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs -pressemelding[2].
- -1) <URL: http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid > -
- -
2) <URL: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html >Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og -offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi -tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av -innlogging med BankID.
- -Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan -logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av -BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for -å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv -informasjon om meg.
- -Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten -2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på -mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg -til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at -BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en -nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.
- - - -Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse. -Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når -det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i -forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge -pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.
- --- -
-
Vennlig hilsen -
Petter Reinholdtsen
Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende -beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.
- -Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler -på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er -mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel. -Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre -på både "min" offentlige og private nøkkel.
+The Free Software Movement campaigns for computer users' freedom to +cooperate and control their own computing. The Free Software Movement +developed the GNU operating system, typically used together with the +kernel Linux, specifically to make these freedoms possible. + + +The meeting is open for everyone. Due to space limitations, the +doors opens for NUUG members at 16:15, and everyone else at 16:45. I +am really curious how many will show up. See +the event +page for the location details.
Here is another interview with one of the people in the Debian Edu and Skolelinux -community. I am running short on people willing to be interviewed, so -if you know about someone I should interview, Please send me an email. -After asking for many months, I finally managed to lure another one of -the people behind the German -"IT-Zukunft Schule" -project out from maternity leave to conduct an interview. Give a warm -welcome to Angela FuÃ. :)
- -Who are you, and how do you spend your days?
- -I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near -Denmark. I live in a patchwork family with "my man" Mike Gabriel, my -two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son. - -
At the moment - because of our little baby - I am spending most of -the day by being a caring and organising mom for all the kids. -Besides that I am really involved into and occupied with several inner -growth processes: New born souls always bring the whole familiar -system into movement and that needs time and focus ;-). We are also -in the middle of buying a house and moving to it.
- -In 2013 I will work again in my job in a German foundation for -nature conservation. I am doing public relation work there. Besides -that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am -working in our own school project "IT-Zukunft Schule" in North -Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer -relationship management and the communication processes in the -project.
- -Since 2001 I constantly have been training myself in communication -and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener -and a yoga teacher.
- -How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu -project?
- -I fell in love with Mike ;-).
- -Very soon after getting to know him I was completely enrolled into -Free Software. At this time Mike did IT-services for one newly -founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for -their IT environment. Often when Mike came home from working at the -newly founded school I found myself listening to his complaints about -several points where the communication with the schools head or the -teachers did not work. So we were clear that he would not work for -one more school if we did not set up a structure for communication -between him, the schools head, the teachers, the students and the -parents.
- -Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we -started to get an overview of free software solutions suitable for -schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt -Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building -networks of people and in being in communication we dived into -Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern -Germany.
- -For information about our school project you can read -the -interview with Mike Gabriel.
- -What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian -Edu?
- -First I have to say: I cannot answer this question technically. My -answer comes rather from a social point of view.
- -The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large -and strong international community of Debian Developers in the -background which is very alive and connected over mailinglists, blogs -and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If -something does not work they will somehow fix it. All is well -;-). This is of course a user experience. What I also get as a big -advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and -works with it can also contribute to it - that includes students, -teachers, parents...
- -What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian -Edu?
- -I will answer this question relating to the internal structure of -Skolelinux / Debian Edu.
- -What I see as a major disadvantage is that there is a gap between -the group of developers for Debian Edu and the people who make the -marketing, that means the people that bring Skolelinux to the -schools. There is a lack of communication between these two groups and -I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.
- -Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a -do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a -democracy or some kind of hierarchical project structure would be good -and helpful. I am also missing some kind of contact between the -Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international -level. I think it would be good if there was more sharing between the -different countries using Skolelinux / Debian Edu.
- -Which free software do you use daily?
- -On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop -on. As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin, -LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of -my N900 running with Maemo.
- -Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?
- -I am really convinced that in our school project "IT-Zukunft -Schule" we have developed (and keep developing) a great way to get -schools to use Free Software. We have written a detailed concept for -that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the -strategy has three crucial pillars:
- --
-
-
- We really take time to get what sort of stories, questions and -concerns the schools head and the teachers have about using different -kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software. - -
- Our solution for schools is never just technical. In the centre -are always the people who are going to use the software. From the very -beginning of the planning for a school, we tell the schools head that -they are paying us not only for a technical solution for their school, -they also pay us for leading all the communication processes -needed. If they do not want that, we are not working with them because -we cannot give a guarantee for the quality of our work then. - -
- Another focus lies in the training of teachers and students in -co-administrating the IT-System at their school. They start getting in -contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the -offer to become more and more independent from us. - -
Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få +samlet et nytt intervju med en av folkene i +Skolelinux-miljøet. +Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på +epostlistene og ellers i prosjektet.
+ +Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+ +Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn +Uno IT. Uno IT er eit lite firma som +drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma +Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn +er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og +server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye +maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit +vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux +har eg hatt i forbindelse med drifting av +Bjørkly skule, ein privat +grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1 +hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og +driftet systemet sidan summaren 2006.
+ +Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+ +Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit +fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie +hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks +interesse for prosjektet.
+ +Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært +mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60 +klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets +hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt +sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og +mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande +system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at +Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.
+ +Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet, +som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og +Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å +ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti +at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er +utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg, +for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.
+ +Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+ +Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare» +program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla, +OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.
+ +Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?
+ +Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så +fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere». +Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux +sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere +må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase +med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli +mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette +opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste +versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular +må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte +dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter +kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og +viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i +bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast +mot desse fagsystema.
+ +For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og +lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok, +men det er svært hjelpevillig og engasjert.
Leste nettopp -Digiartikkel om -Idex, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av -fingeravtrykksløsningen de lager: - -
-Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal -produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og -tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som -erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk -direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren -sveiper en innrullert finger over sensoren. -- -
Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes -til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av -fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene -blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I -tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de -som har testet, f.eks. -Chris -Paget), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass -eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det -holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende -eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter -De forente -Arabiske Emirater av at -de -har verdens største biometriske database, der databasen inneholder -103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge -Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å -tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til. -Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...
- -RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er -på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun -befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.
+ +If you, like me, want an updated a map for your Garmin GPS, there is +now a great source of free maps available from +Frikart. To +download a map, just click on the country you are interested in, and +download the map type you want. There are 8 different maps available, +using different colours and data selection. Pick one of Roadmap, Topo +Summer, Topo Winter, Roadmap II, Topo Summer II, Topo Winter II, +"Trails - overlay map" and "Cross country - overlay map" (see the web +page for descriptions).
+ +The maps are updated weekly, so if you find something wrong in the +map you can just edit the +OpenStreetmap map source +(anyone can contribute) and fetch a fixed map a week later. :)
For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs -FiksGataMi. Med 59 kommuner -som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" -13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som -slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, -Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, -Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, -Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, -Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, -Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, -Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, -Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og -à seral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra -NUUGs -wiki. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
- -Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive -brukere av FiksGataMi? Se -en -tidligere bloggpost med tips om hvordan det kan gjøres.
- -I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra -innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
+ +Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the +solution promoted +by the Norwegian government require that invoices are sent through +one of the approved facilitators, and it is not possible to send +electronic invoices without an agreement with one of these +facilitators. This seem like a needless limitation to be able to +transfer invoice information between buyers and sellers. My preferred +solution would be to just transfer the invoice information directly +between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based +protocol like REST or SOAP. But this might also be overkill, as the +"electronic" information can be transferred using paper invoices too, +using a simple bar code. My bar code encoding of choice would be QR +codes, as this encoding can be read by any smart phone out there. The +content of the code could be anything, but I would go with +the vCard format, as +it too is supported by a lot of computer equipment these days.
+ +The vCard format support extentions, and the invoice specific +information can be included using such extentions. For example an +invoice from SLX Debian Labs (picked because we +ask +for donations to the Debian Edu project and thus have bank account +information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra +fields:
+ ++X-INVOICE-NUMBER:1 +X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00 +X-INVOICE-KID:123412341234 +X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu +X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339 +X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339 +X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX ++ +
The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow +answer regarding +how +to put bank account information into a vCard. For payments in +Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be +used to pass on information to the seller when paying the invoice.
+ +The complete vCard could look like this:
+ ++BEGIN:VCARD +VERSION:2.1 +ORG:SLX Debian Labs Foundation +ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway +URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/ +EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no +REV:20130212T095000Z +X-INVOICE-NUMBER:1 +X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00 +X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu +X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339 +X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339 +X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX +END:VCARD ++ +
The resulting QR code created using +qrencode would look +like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart +phone, or for example the zbar +bar code reader and feed right into the approval and accounting +system.
+ +The extension fields will most likely not show up in any normal +vCard reader, so those parts would have to go directly into a system +handling invoices. I am a bit unsure how vCards without name parts +are handled, but a simple test indicate that this work just fine.
+ +Update 2013-02-12 11:30: Added KID to the proposal +based on feedback from Sturle Sunde.
Archive
-
+
- 2013
+
-
+
+
- January (11) + +
- February (9) + +
- March (6) + +
+
- 2012
-
@@ -781,7 +822,7 @@ innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
- November (10) -
- December (2) +
- December (7)
@@ -894,57 +935,59 @@ innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
- aros (1) -
- bankid (3) +
- bankid (4) -
- bitcoin (3) +
- bitcoin (6)
- bootsystem (12)
- bsa (2) -
- debian (57) +
- debian (70) -
- debian edu (116) +
- debian edu (121) -
- digistan (9) +
- digistan (10)
- docbook (7)
- drivstoffpriser (4) -
- english (161) +
- english (183)
- fiksgatami (21)
- fildeling (12) -
- freeculture (9) +
- freeculture (10) + +
- frikanalen (11) -
- frikanalen (9) +
- intervju (33) -
- intervju (32) +
- isenkram (5) -
- kart (17) +
- kart (18)
- ldap (8) -
- lenker (5) +
- lenker (6)
- ltsp (1)
- multimedia (25) -
- norsk (217) +
- norsk (226) -
- nuug (147) +
- nuug (151) -
- offentlig innsyn (6) +
- offentlig innsyn (7)
- open311 (2) -
- opphavsrett (39) +
- opphavsrett (42) -
- personvern (60) +
- personvern (65)
- raid (1) @@ -952,7 +995,7 @@ innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
- rfid (2) -
- robot (4) +
- robot (6)
- rss (1) @@ -960,25 +1003,25 @@ innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
- scraperwiki (2) -
- sikkerhet (28) +
- sikkerhet (29)
- sitesummary (4)
- skepsis (4) -
- standard (39) +
- standard (41)
- stavekontroll (3) -
- stortinget (5) +
- stortinget (6) -
- surveillance (12) +
- surveillance (15)
- sysadmin (1)
- valg (7) -
- video (35) +
- video (38)
- vitenskap (4) @@ -989,7 +1032,7 @@ innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
- Created by Chronicle v4.4 + Created by Chronicle v4.6