X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/bcdb0eb24c38dbb17f806f411f55c9f8cc7d4429..e7f59807c62b1de1c15ddf5e912c32442237fcdc:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index c7cab03e30..d956ca6294 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,38 +20,55 @@
-
61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider
-
11th December 2012
-

For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs -FiksGataMi. Med 61 kommuner -som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14% -(av 429 kommuner). Siden -siste -oppdatering i november har kommunene Re og Vågsøy kommet til og -slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, -Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, -Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, -Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, -Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, -Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, -Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, -Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan, -Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra -NUUGs -wiki. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.

- -

Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive -brukere av FiksGataMi? Se -en -tidligere bloggpost med tips om hvordan det kan gjøres.

- -

I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra -innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.

+
Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog
+
9th April 2013
+

For cirka en måned siden +ba +jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter om +standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra +Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både +innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt +internt i Fornyingsdepartementet:

+ + + +

Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker +Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt +ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et +par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør +avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som +bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg +fikk innsyn i fra DIFI:

+ + + +

Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som +protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan +høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF +fra katalogen.

- Tags: fiksgatami, norsk. + Tags: norsk, standard.
@@ -59,53 +76,48 @@ innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.

-
Scripting the Cerebrum/bofhd user administration system using XML-RPC
-
6th December 2012
-

Where I work at the University of -Oslo, we use the -Cerebrum user -administration system to maintain users, groups, DNS, DHCP, etc. -I've known since the system was written that the server is providing -an XML-RPC API, but -I have never spent time to try to figure out how to use it, as we -always use the bofh command line client at work. Until today. I want -to script the updating of DNS and DHCP to make it easier to set up -virtual machines. Here are a few notes on how to use it with -Python.

- -

I started by looking at the source of the Java -bofh -client, to figure out how it connected to the API server. I also -googled for python examples on how to use XML-RPC, and found -a -simple example in the XML-RPC howto.

- -

This simple example code show how to connect, get the list of -commands (as a JSON dump), and how to get the information about the -user currently logged in:

- -
-#!/usr/bin/env python
-import getpass
-import xmlrpclib
-server_url = 'https://cerebrum-uio.uio.no:8000';
-username = getpass.getuser()
-password = getpass.getpass()
-server = xmlrpclib.Server(server_url);
-#print server.get_commands(sessionid)
-sessionid = server.login(username, password)
-print server.run_command(sessionid, "user_info", username)
-result = server.logout(sessionid)
-print result
-
- -

Armed with this knowledge I can now move forward and script the DNS -and DHCP updates I wanted to do.

+
Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?
+
7th April 2013
+

For en stund tilbake gikk nyheten om +Sandy +Island, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var +synlig når en sjekket den på satellittbilder. Dagbladet meldte for +eksempel at +«denne +øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten». Noe senere begynte +jeg å lese +historier +om Ruffen til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen +skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:

+ +

+«Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver +tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya +ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.» +

+ +

Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den +ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en +tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens +satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og +dermed ikke ser øya. :)

+ +

I følge +en +senere artikkel i Dagbladet hevder Shaun Higgins, en forsker fra +New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at +spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet. Det fremgår ikke fra +historien hvilken ukedag de var innom.

+ +

Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd. Og han viste nylig en +svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi +ut novellen Kodémus med +Creative Commons-lisens.

- Tags: english, sysadmin. + Tags: norsk.
@@ -113,52 +125,24 @@ and DHCP updates I wanted to do.

-
Lenker for 2012-11-28
-
28th November 2012
-

Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter -jeg har hatt glede av å lese.

- -

+
Isenkram 0.2 finally in the Debian archive
+
3rd April 2013
+

Today the Isenkram +package finally made it into the archive, after lingering in NEW +for many months. I uploaded it to the Debian experimental suite +2013-01-27, and today it was accepted into the archive.

+ +

Isenkram is a system for suggesting to users what packages to +install to work with a pluggable hardware device. The suggestion pop +up when the device is plugged in. For example if a Lego Mindstorm NXT +is inserted, it will suggest to install the program needed to program +the NXT controller. Give it a go, and report bugs and suggestions to +BTS. :)

- Tags: lenker, norsk, opphavsrett, personvern. + Tags: debian, english, isenkram.
@@ -166,66 +150,106 @@ selvforsynt koloni på Mars.
-
1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
-
27th November 2012
-

I fjor meldte Dagbladet og andre medier at -politiet -hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler i -området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse -med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli -2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge -artikkelen at

+
EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd
+
27th March 2013
+

For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en +novelle med DocBook. I dag ble +utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk +Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:

-
-- «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle -samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både -bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid, -lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å -finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.» -
+

-

Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette -egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet -befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten -seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var -og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse. -Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i -kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være -noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i -sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område -også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo -Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker -politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten -annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon -(noe de kanskje angret på -da -mobilnettet brøt sammen), hvilket betyr at alle samtaler -journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og -dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om -mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste -mediehus nå for tiden.

- -

Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til -informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere -og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de -ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.

- -

Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om -problemstillingen i sin bok -Digitalt -kildevern som ble lansert i år og -presentert -på et NONA-møte i april. Oppsummeringen fra møtet inneholder -flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig -at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller -flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og -den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av -mange år nå.

+

EFN nyutgir Kodémus:

+ +

Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra +informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv

+ +

Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til +å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye +(og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren +1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal +samme år.

+ +

Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er +spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i +2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke +minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!

+ +

"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad, +leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så +upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper +unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til +mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi +liker..."

+ +

Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type +IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående +tankekors.

+ +

Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og +frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest +novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.

+ +

Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny +lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC) +fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne +eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert +beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med +andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og +tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da +søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og +mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på +lovlig vis.

+ +

EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med +en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere +lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering +og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs +medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie +lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra +til dette.

+ +

EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale +informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er +full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi +ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og +individets frihet og integritet.

+ +

Du finner novellen her: +
http://efn.no/kodemus/

+ +

i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag +finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og +txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige +bidragsytere til dette er velkommen.

+ +

Kontaktperson for denne pressemeldingen,

+ +

Thomas Gramstad +
thomas@efn.no +
4817 6875

+ +
+ +

EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for +nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning, +åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og +styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m. +
www.efn.no

+ +

+ +

Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen +tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut +sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn +opphavsretten legger opp til. Selv om jeg gjerne skulle sett at han +hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og +kommersiell bruk.

- Tags: norsk, personvern, sikkerhet, surveillance. + Tags: docbook, norsk, opphavsrett.
@@ -233,99 +257,44 @@ mange år nå.

-
FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
-
21st November 2012
-

I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min -forespørsel -om å reservere meg mot at BankID brukes til å få tilgang til -informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg -beskjed om at min henvendelse har fått -saksnummer -12/3446 hos FAD, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig -Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:

- -
-

Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000 -
From: Hornnes Stig <Stig.Hornnes (at) fad.dep.no> -
To: Petter Reinholdtsen -
Subject: Reservasjon mot BankID

- -

Hei Petter,

- -

Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk -av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan -reservere seg på denne måten.

- -

Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de -ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre -valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og -Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse -skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er -egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.

- -

Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i -ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av -Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er -selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for -denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført -revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del -negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det -fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.

- -

Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken -papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av -identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en -risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i -Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett -hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus -på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen -med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til -bedre grunnidentifisering av innbyggere.

- -

Mvh -
Stig Hornnes -
RÃ¥dgiver - FAD

-
- -

Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan -reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over -problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de -presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen -år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for -slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en -vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste -steg.

- -

Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å -forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig -nøkkel-kryptering, eller -asymmetrisk -kryptografi som det også kalles. En fin beskrivelse -finnes på -matematikk.org:

- -
-Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i -åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en -hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan -låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen. -
- -

Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de -som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt -problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen -til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg -ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system -der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå -avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive -informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det -er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe -på mine vegne. BankID er ikke en slik.

+
Change the font, save the world (and save some money in the process)
+
26th March 2013
+

Would you like to help the environment and save money at the same +time, without much sacrifice? A small step could be to change the +font you use when printing.

+ +

Three years ago, +Ars +Technica reported how the University of Wisconsin-Green Bay +changed their default front from +Arial to +Century +Gothic to save money. The Century Gothic font uses 30% less toner +than Arial to print the same text. In other word, you could cut your +toner costs by 30% (or actually, increase your toner supply life time +by more than 30%), by simply changing the default font used in your +prints.

+ +

But it is not quite obvious how much one will save by switching. +The University of Wisconsin-Green Bay said it used $100,000 per year +on ink and toner cartridges, according to +a report from +TwinCities.com, and expected to save between $5,000 and $10,000 +per year by asking staff and students to use a different font. Not +all PDFs and documents are created internally, and those from external +sources will most likely still use a different font. Also, the +Century Gothic font is slightly wider than Arial, and thus might use +more sheets of paper to print the same text, so the total saving +depend on the documents printed.

+ +

But it is definitely something to consider, if you want to reduce +the amount of trash, decrease the amount of toner used in the world, +and save some money in the process.

- Tags: bankid, norsk, personvern, sikkerhet. + Tags: english.
@@ -333,75 +302,129 @@ på mine vegne. BankID er ikke en slik.

-
Why isn't the value of copyright taxed?
-
17th November 2012
-

While working on a -Norwegian -translation of the Free Culture by Lawrence Lessig (76% done), -which cover the problems with todays copyright law and how it stifles -creativity, one idea occurred to me. The idea is to get the tax -office to help make more works enter the public domain and also help -make it easier to clear rights for using copyrighted works.

- -

I mentioned this idea briefly during Yesterdays -presentation -by John Perry Barlow, and concluded that it was best to put it -in writing for a wider audience. The idea is not really based on the -argument that copyrighted works are "intellectual property", as the -core requirement is that copyrighted work have value for the copyright -holder and the tax office like to collect their share from any value -controlled by the citizens in a country. I'm sharing the idea here to -let others consider it and perhaps shoot it down with a fresh set of -arguments.

- -

Most valuables are taxed by the government. At least here in -Norway, the amount of money you have, the value of our land property, -the value of your house, the value of your car, the value of our -stocks and other valuables are all added together. If the tax value -of these values exceed your debt, you have to pay the tax office some -taxes for these values. And copyrighted work have value. It have -value for the rights holder, who can earn money selling access to the -work. But it is not included in the tax calculations? Why not?

- -

If the government want to tax copyrighted works, it would want to -maintain a database of all the copyrighted works and who are the -rights holders for a given works, to be able to associate the works -value to the right citizen or company for tax purposes. If such -database exist, it will become a lot easier to find out who to talk to -for clearing permissions to use a copyrighted work, which is a very -hard operation with todays copyright law. To ensure that copyright -holders keep the database up-to-date, it would have to become a -requirement to be able to collect money for granting access to -copyrighted works that the work is listed in the database with the -correct right holder.

- -

If copyright causes copyright holders to have to pay more taxes, -they will have a small incentive to "disown" their copyright, and let -the work enter the public domain. For works with several right holders -one of the right holders could state (and get it registered in the -database) that she do not need to be consulted when clearing rights to -use the work in question and thus will not get any income from that -work. Stating this would have to be impossible to revert and stop the -tax office from adding the value of that work to the given citizens -tax calculation. I assume the copyright law would stay the same, -allowing creators to pick a license of their choosing, and also -allowing them to put their work directly in the public domain. The -existence of such database will make it even easier to clear rights, -and if the right holders listed in the database is taxed, this system -would increase the amount of works that enter the public domain.

- -

The effect would be that the tax office help to make it easier to -get rights to use the works that have not yet entered the public -domain and help to get more work into the public domain and .

- -

Why have such taxing not happened yet? I am sure the tax office -would like to tax copyrighted work values if they could.

+
Typesetting a short story using docbook for PDF, HTML and EPUB
+
24th March 2013
+

A few days ago, during a discussion in +EFN about interesting books to read +about copyright and the data retention directive, a suggestion to read +the 1968 short story Kodémus by +Tore Åge Bringsværd +came up. The text was only available in old paper books, and thus not +easily available for current and future generations. Some of the +people participating in the discussion contacted the author, and +reported back 2013-03-19 that the author was OK with releasing the +short story using a Creative +Commons license. The text was quickly scanned and OCR-ed, and we +were ready to start on the editing and typesetting.

+ +

As I already had some experience formatting text in my project to +provide a Norwegian version of the Free Culture book by Lawrence +Lessig, I chipped in and set up a +DocBook processing framework to +generate PDF, HTML and EPUB version of the short story. The tools to +transform DocBook to different formats are already in my Linux +distribution of choice, Debian, so +all I had to do was to use the +dblatex, +dbtoepub +and xmlto tools to do the +conversion. After a few days, we decided to replace dblatex with +xsltproc/fop (aka +docbook-xsl), +to get the copyright information to show up in the PDF and to get a +nicer <variablelist> typesetting, but that is just a minor +technical detail.

+ +

There were a few challenges, of course. We want to typeset the +short story to look like the original, and that require fairly good +control over the layout. The original short story have three +parts/scenes separated by a single horizontally centred star (*), and +the paragraphs do not contain only flowing text, but dialogs and text +that started on a new line in the middle of the paragraph.

+ +

I initially solved the first challenge by using a paragraph with a +single star in it, ie <para>*</para>, but it made sure a +placeholder indicated where the scene shifted. This did not look too +good without the centring. The next approach was to create a new +preprocessor directive <?newscene?>, mapping to "<hr/>" +for HTML and "<fo:block text-align="center"><fo:leader +leader-pattern="rule" rule-thickness="0.5pt"/></fo:block>" +for FO/PDF output (did not try to implement this in dblatex, as we had +switched at this time). The HTML XSL file looked like this:

+ +

+<?xml version='1.0'?> 
+<xsl:stylesheet xmlns:xsl="http://www.w3.org/1999/XSL/Transform" version='1.0'>
+  <xsl:template match="processing-instruction('newscene')">
+    <hr/>
+  </xsl:template>
+</xsl:stylesheet> 
+

+ +

And the FO/PDF XSL file looked like this:

+ +

+<?xml version='1.0'?> 
+<xsl:stylesheet xmlns:xsl="http://www.w3.org/1999/XSL/Transform" version='1.0'>
+  <xsl:template match="processing-instruction('newscene')">
+    <fo:block text-align="center">
+      <fo:leader leader-pattern="rule" rule-thickness="0.5pt"/>
+    </fo:block>
+  </xsl:template>
+</xsl:stylesheet> 
+

+ +

Finally, I came across the <bridgehead> tag, which seem to be +a good fit for the task at hand, and I replaced <?newscene?> +with <bridgehead>*</bridgehead>. It isn't centred, but we +can fix it with some XSL rule if the current visual layout isn't +enough.

+ +

I did not find a good DocBook compliant way to solve the +linebreak/paragraph challenge, so I ended up creating a new processor +directive <?linebreak?>, mapping to <br/> in HTML, and +<fo:block/> in FO/PDF. I suspect there are better ways to do +this, and welcome ideas and patches on github. The HTML XSL file now +look like this:

+ +

+<?xml version='1.0'?> 
+<xsl:stylesheet xmlns:xsl="http://www.w3.org/1999/XSL/Transform" version='1.0'>
+  <xsl:template match="processing-instruction('linebreak)">
+    <br/>
+  </xsl:template>
+</xsl:stylesheet> 
+

+ +

And the FO/PDF XSL file looked like this:

+ +

+<?xml version='1.0'?> 
+<xsl:stylesheet xmlns:xsl="http://www.w3.org/1999/XSL/Transform" version='1.0'
+  xmlns:fo="http://www.w3.org/1999/XSL/Format">
+  <xsl:template match="processing-instruction('linebreak)">
+    <fo:block/>
+  </xsl:template>
+</xsl:stylesheet> 
+

+ +

One unsolved challenge is our wish to expose different ISBN numbers +per publication format, while keeping all of them in some conditional +structure in the DocBook source. No idea how to do this, so we ended +up listing all the ISBN numbers next to their format in the colophon +page.

+ +

If you want to check out the finished result, check out the +source repository at +github +(future/new/official +repository). We expect it to be ready and announced in a few +days.

- Tags: english, freeculture, opphavsrett. + Tags: docbook, english, freeculture, opphavsrett.
@@ -409,100 +432,72 @@ would like to tax copyrighted work values if they could.

-
BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
-
16th November 2012
-

Onsdag i denne uka annonserte -Fornyingsdepartementet at de har -inngÃ¥tt kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for Ã¥ la borgerne -logge inn pÃ¥ offentlige nettsider der en kan fÃ¥ tilgang til -personsensitiv informasjon. Jeg skrev i 2009 litt om -hvorfor -jeg ikke vil ha BankID — jeg stoler ikke nok pÃ¥ en bank til -Ã¥ gi dem mulighet til Ã¥ inngÃ¥ avtaler pÃ¥ mine vegne. Jeg forlanger at -jeg skal være involvert nÃ¥r det skal inngÃ¥s avtaler pÃ¥ mine vegne.

- -

Jeg har derfor valgt å bruke -Skandiabanken (det er flere -banker som ikke krever BankID, se -Wikipedia for en -liste) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke -BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da -kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og -BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken -forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig -spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed -fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at -Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket -ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.

- -

Når en i tillegg fra -oppslag -i Aftenposten vet at de som jobber i alle bankene som bruker -BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av -falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til -mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det -viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder -ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende -epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:

+
Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige
+
18th March 2013
+

I +siste +høring om +referansekatalogen +for IT-standarder i offentlig sektor, med høringsfrist 2012-09-30 +(DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk +standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres +videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et +langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle +når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg +oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og +Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har +konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs +dokument +2012/2168-8, +«Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06 +har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:

-

Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100 -
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> -
To: postmottak (at) fad.dep.no -
Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten

- -

Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å -levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID -Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs -pressemelding[2].

- -

1) <URL: http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid > -
2) <URL: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html >

- -

Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og -offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi -tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av -innlogging med BankID.

- -

Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan -logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av -BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for -å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv -informasjon om meg.

- -

Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten -2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på -mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg -til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at -BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en -nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.

- -

3) <URL: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html >

- -

Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse. -Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når -det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i -forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge -pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.

- -

-- -
Vennlig hilsen -
Petter Reinholdtsen

-
- -

Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende -beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.

- -

Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler -på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er -mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel. -Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre -på både "min" offentlige og private nøkkel.

+Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som +obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har +ikke blitt ilagt avgjørende vekt. +

+ +

Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av +redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje +er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på +et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke +aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke +penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på +verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse +formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og +korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i +når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har +en +fri og åpen standard å forholde seg til, men i stedet må springe +etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha +en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som +måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige, +når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve +Ballmer slik Microsoft måler den.

+ +

Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå. +Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han +trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å +finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette. +Kanskje det ennå ikke er for sent...

+ +

Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og +har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8. Ble nektet innsyn i +dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i +forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i +off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra +høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer +på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk +tre PDFer tilsendt fra FAD, +Endring av underversjon i EHF, +Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor og +Utkast til endring av standardiseringsforskriften, hvis du vil ta en titt.

- Tags: bankid, norsk, personvern, sikkerhet. + Tags: digistan, norsk, standard.
@@ -510,148 +505,64 @@ på både "min" offentlige og private nøkkel.

-
Debian Edu interview: Angela Fuß
-
14th November 2012
-

Here is another interview with one of the people in the Debian Edu and Skolelinux -community. I am running short on people willing to be interviewed, so -if you know about someone I should interview, Please send me an email. -After asking for many months, I finally managed to lure another one of -the people behind the German -"IT-Zukunft Schule" -project out from maternity leave to conduct an interview. Give a warm -welcome to Angela Fuß. :)

- -

Who are you, and how do you spend your days?

- -

I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near -Denmark. I live in a patchwork family with "my man" Mike Gabriel, my -two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son. - -

At the moment - because of our little baby - I am spending most of -the day by being a caring and organising mom for all the kids. -Besides that I am really involved into and occupied with several inner -growth processes: New born souls always bring the whole familiar -system into movement and that needs time and focus ;-). We are also -in the middle of buying a house and moving to it.

- -

In 2013 I will work again in my job in a German foundation for -nature conservation. I am doing public relation work there. Besides -that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am -working in our own school project "IT-Zukunft Schule" in North -Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer -relationship management and the communication processes in the -project.

- -

Since 2001 I constantly have been training myself in communication -and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener -and a yoga teacher.

- -

How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu -project?

- -

I fell in love with Mike ;-).

- -

Very soon after getting to know him I was completely enrolled into -Free Software. At this time Mike did IT-services for one newly -founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for -their IT environment. Often when Mike came home from working at the -newly founded school I found myself listening to his complaints about -several points where the communication with the schools head or the -teachers did not work. So we were clear that he would not work for -one more school if we did not set up a structure for communication -between him, the schools head, the teachers, the students and the -parents.

- -

Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we -started to get an overview of free software solutions suitable for -schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt -Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building -networks of people and in being in communication we dived into -Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern -Germany.

- -

For information about our school project you can read -the -interview with Mike Gabriel.

- -

What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian -Edu?

- -

First I have to say: I cannot answer this question technically. My -answer comes rather from a social point of view.

- -

The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large -and strong international community of Debian Developers in the -background which is very alive and connected over mailinglists, blogs -and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If -something does not work they will somehow fix it. All is well -;-). This is of course a user experience. What I also get as a big -advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and -works with it can also contribute to it - that includes students, -teachers, parents...

- -

What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian -Edu?

- -

I will answer this question relating to the internal structure of -Skolelinux / Debian Edu.

- -

What I see as a major disadvantage is that there is a gap between -the group of developers for Debian Edu and the people who make the -marketing, that means the people that bring Skolelinux to the -schools. There is a lack of communication between these two groups and -I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.

- -

Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a -do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a -democracy or some kind of hierarchical project structure would be good -and helpful. I am also missing some kind of contact between the -Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international -level. I think it would be good if there was more sharing between the -different countries using Skolelinux / Debian Edu.

- -

Which free software do you use daily?

- -

On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop -on. As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin, -LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of -my N900 running with Maemo.

- -

Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

- -

I am really convinced that in our school project "IT-Zukunft -Schule" we have developed (and keep developing) a great way to get -schools to use Free Software. We have written a detailed concept for -that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the -strategy has three crucial pillars:

+
Skolelinux 6 got a video review from Pcwizz
+
17th March 2013
+

Via +twitter +I just discovered that Pcwizz have +done a video +review on Youtube of Skolelinux +/ Debian Edu version 6. He installed the standalone profile and +the video show a walk-through of of the menu content, demonstration of +a few programs and his view of our distribution.

+ +

There is also some really nice quotes (transcribed by me, might +have heard wrong). While looking thought the Graphics menu:

-
    +
    +"Basically everything you ever need in a school environment." +
    -
  • We really take time to get what sort of stories, questions and -concerns the schools head and the teachers have about using different -kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.
    • +

    And as a general evaluation of the entire distribution:

    -
  • Our solution for schools is never just technical. In the centre -are always the people who are going to use the software. From the very -beginning of the planning for a school, we tell the schools head that -they are paying us not only for a technical solution for their school, -they also pay us for leading all the communication processes -needed. If they do not want that, we are not working with them because -we cannot give a guarantee for the quality of our work then.
    • +
    +"So, yeah, a bit bloated. It kept all the Debian stuff in there, just +to keep it nice and GNU. So, I do not want to go on about it, but +lets give it 7 out of 10. I am not going to use it. That is because +I am not deploying a school network. There may be some mythical +feature to help you deploy Skolelinux on a school network." +
    -
  • Another focus lies in the training of teachers and students in -co-administrating the IT-System at their school. They start getting in -contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the -offer to become more and more independent from us.
    • +

    To bad he did not test the server profile, and discovered the PXE +installation option. It make it possible to install only the main +server from CD, and the rest of the machines via the net, and might be +considered the mythical feature he talk about. :)

    -
+

While looking through the menus, there is also this funny comment +about the part of the K menu generated from the Debian menu subsystem: + +

+"[The K menu] have a special Debian section for software that no-one +is going to look at, because it contain lots of junky stuff that you +actually don't need in the education distribution, but have just been +included because it isn't stripped out for some reason." +
+ +

I guess it is yet another argument for merging the Debian menu and +Gnome/KDE desktop menu entries into +one +consistent menu system instead of two incomplete and partly +inconsistent menu systems.

+ +

The entire video is available below for those accepting iframe +embedding:

+ +
- Tags: debian edu, english, intervju. + Tags: debian edu, english, video.
@@ -659,50 +570,170 @@ offer to become more and more independent from us.
-
RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
-
11th November 2012
-

Leste nettopp -Digiartikkel om -Idex, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av -fingeravtrykksløsningen de lager: - -

-Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal -produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og -tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som -erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk -direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren -sveiper en innrullert finger over sensoren. -
+
Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen
+
13th March 2013
+

Min venn Erik Vold har på vegne av styret i +Frikanalen sendt ut +følgende +epost til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk +på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all +finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som +NUUG-styremedlem, og mener den +trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet, +inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter +avtale +med Erik.

-

Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes -til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av -fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene -blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I -tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de -som har testet, f.eks. -Chris -Paget), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass -eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det -holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende -eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter -De forente -Arabiske Emirater av at -de -har verdens største biometriske database, der databasen inneholder -103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge -Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å -tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til. -Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...

- -

RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er -på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun -befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.

+

+

Til Frikanalens støttespillere

+ +

Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige +sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er +vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv +vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil +berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt +finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor +på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere +muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid +TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.

+ +

Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste +programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der +man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I +samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD, +France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt +support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor +ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av +nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV) +allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen +samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret +en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame +direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at +TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med +oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under +avviklingen av deres innslag.

+ +

Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn +på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil +nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet +etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig +i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen +for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort +på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om +at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som +har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på +HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like +enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en +nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for +HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i +Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i +fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår +utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV +workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK +tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for +mobile enheter og hybrid TV.

+ +

Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på +Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en +flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter, +events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.

+ +

Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på +Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste +internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige +medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.

+ +

Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen +kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første +byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun +for nettleserne Opera, Chrome og Firefox: +http://beta.frikanalen.tv/guide/ +og +http://beta.frikanalen.tv/video/. Kom +gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin +Bruheim: grolgh (at) gmail.com

+ +

Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å +tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med +dagsaktuelt innhold.

+ +

Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er +viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital, +dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til +tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig +juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden +også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i +Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.

+ +

Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en +grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig +bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til +å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende +driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert +etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men +allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær +generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og +deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle +medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer, +eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke +mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.

+ +

Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde +sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten +gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som +leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).

+ +

Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en +formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner +kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).

+ +

Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i +fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken +går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke +kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor +långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge +opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag +jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.

+ +

Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde +tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige +utviklere er i kopifeltet).

+ +

Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror +er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir +styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt +stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på +om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra +søknad/spons innen det.

+ +

Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det +kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre +tilgjengelighet, samt raskere utvikling:

+ +

https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0

+ +

Med vennlig hilsen +
Styret i Frikanalen

+

+ +

Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen +og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og +Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal +straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass. +NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og +finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på +dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok +til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.

+ +

Update 2013-03-13 13:00: Epostlistelenkene +fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig +for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter +oppfordring fra Frikanalen-styret.

- Tags: norsk, personvern. + Tags: frikanalen, norsk, nuug, video.
@@ -710,38 +741,40 @@ befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.

-
59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
-
5th November 2012
-

- -

For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs -FiksGataMi. Med 59 kommuner -som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" -13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som -slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, -Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, -Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, -Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, -Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, -Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, -Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, -Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og -Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra -NUUGs -wiki. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.

- -

Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive -brukere av FiksGataMi? Se -en -tidligere bloggpost med tips om hvordan det kan gjøres.

- -

I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra -innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.

+
Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever
+
10th March 2013
+

Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo. Der +skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser +og beskytte sin personlige integritet og privatsfære. Det blir ikke +enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å +krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med +narkohund i klasserommet. Jon Wessel-Aas har publisert noen +interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig. + +

+ +

Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer +vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på +denne forkastelige praksisen. Narkotikaproblemet må adresseres på +andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet. Jeg ønsker +ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av +privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot +den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått +over mange år i Norge.

- Tags: fiksgatami, norsk, nuug. + Tags: norsk, personvern.
@@ -756,6 +789,19 @@ innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.

Archive

- Created by Chronicle v4.4 + Created by Chronicle v4.6