X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/bccfc1cb0aa3c2ae22f88897de6efd5e568d74c7..1c415ceb27ffa8ccc4b521bce9789be41c4d0fca:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index a82e24ee10..35fcfb1bc1 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,96 @@ + + Jeg vil ikke ha BankID + Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html + Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html + Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100 + +<p>Min hovedbankforbindelse, +<a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober +blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene +for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å +bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en +kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke +lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger +hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i +BankID-avtalen.</p> + +<p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av +meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har +bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler, +oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg. +Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har +all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også +uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke +min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og +konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord +er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos +seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg +(eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken +rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p> + +<p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en +offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å +"signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige +nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken +sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun +skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og +passord.</p> + + +<p>I postbankens +<a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår +for BankID</a> står følgende:</p> + +<blockquote> + <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p> + + <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere + avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til + identifisering og signering i forbindelse med elektronisk + meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert + elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har + tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet + har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p> +</blockquote> + +<p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig +å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men +også retten til å kommunsere på vegne av meg med andre brukersteder og +signering av meldigner synes jeg er problematisk. Jeg må godta at +banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon +for å få BankID.</p> + +<p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi +banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens +kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i +nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes +altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan +signere avtaler på vegne av meg.</p> + +<p>Postbankens kundesupport sier videre at "Det har blitt et krav til +alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av sikkerhet", +uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt dette kravet. +Det som er situasjonen er dog at det er svært få banker igjen som ikke +bruker BankID, og jeg vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ +for meg som ikke vil gi banken rett til å signere avtaler på mine +vegne.</p> + +<p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes +til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i +bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som +kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende +begrensing.</p> + +<p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a +href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men +regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg +nettbankkontroll over egne midler. :( + + + Internet-sensur skal i retten på mandag Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html @@ -329,55 +419,5 @@ høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p> - - Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater - Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html - Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html - Fri, 26 Jun 2009 15:30:00 +0200 - -<p>I -<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft -sin høringsuttalelse</a> til -<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag -til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer -de av seg følgende FUD-perle:</p> - -<p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske - spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en - ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente - standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt - innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard. - Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme - hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse - spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne - standarder."</blockquote></p> - -<p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente -standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP, -IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som -IETF står bak. Ogg er spesifisert i -<a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten -tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er -<a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>. Theora er - -under standardisering via IETF, med -<a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste -utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke -skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er -bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da -jeg ikke finner tegn til at <a -href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen -tilgjengelig på web</a> er på tur via noen -standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora -og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke -bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite -til FLAC.</p> - -<p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med, -spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå -misvisende påstander etter i sømmene.</p> - - -