X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/baa51f8f595b0ac80faf59cf7217cc3da6fcdd03..b499cfc7b5305b64be64438e7346c0d0e34c5c48:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 65c77e0208..d3746bfb94 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,664 +7,425 @@ - A Norwegian FixMyStreet have kept me busy the last few weeks - http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html - Sun, 3 Apr 2011 22:50:00 +0200 - -<p>Here is a small update for my English readers. Most of my blog -posts have been in Norwegian the last few weeks, so here is a short -update in English.</p> - -<p>The kids still keep me too busy to get much free software work -done, but I did manage to organise a project to get a Norwegian port -of the British service -<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> up and running, -and it has been running for a month now. The entire project has been -organised by me and two others. Around Christmas we gathered sponsors -to fund the development work. In January I drafted a contract with -<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> on what to develop, -and in February the development took place. Most of it involved -converting the source to use GPS coordinates instead of British -easting/northing, and the resulting code should be a lot easier to get -running in any country by now. The Norwegian -<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> is using -<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> as the map -source and the source for administrative borders in Norway, and -support for this had to be added/fixed.</p> - -<p>The Norwegian version went live March 3th, and we spent the weekend -polishing the system before we announced it March 7th. The system is -running on a KVM instance of Debian/Squeeze, and has seen almost 3000 -problem reports in a few weeks. Soon we hope to announce the Android -and iPhone versions making it even easier to report problems with the -public infrastructure.</p> - -<p>Perhaps something to consider for those of you in countries without -such service?</p> + Ripping problematic DVDs using dvdbackup and genisoimage + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html + Sat, 17 Sep 2011 20:20:00 +0200 + <p>For convenience, I want to store copies of all my DVDs on my file +server. It allow me to save shelf space flat while still having my +movie collection easily available. It also make it possible to let +the kids see their favourite DVDs without wearing the physical copies +down. I prefer to store the DVDs as ISOs to keep the DVD menu and +subtitle options intact. It also ensure that the entire film is one +file on the disk. As this is for personal use, the ripping is +perfectly legal here in Norway.</p> + +<p>Normally I rip the DVDs using dd like this:</p> + +<blockquote><pre> +#!/bin/sh +# apt-get install lsdvd +title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}') +dd if=/dev/dvd of=/storage/dvds/$title.iso bs=1M +</pre></blockquote> + +<p>But some DVDs give a input/output error when I read it, and I have +been looking for a better alternative. I have no idea why this I/O +error occur, but suspect my DVD drive, the Linux kernel driver or +something fishy with the DVDs in question. Or perhaps all three.</p> + +<p>Anyway, I believe I found a solution today using dvdbackup and +genisoimage. This script gave me a working ISO for a problematic +movie by first extracting the DVD file system and then re-packing it +back as an ISO. + +<blockquote><pre> +#!/bin/sh +# apt-get install lsdvd dvdbackup genisoimage +set -e +tmpdir=/storage/dvds/ +title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}') +dvdbackup -i /dev/dvd -M -o $tmpdir -n$title +genisoimage -dvd-video -o $tmpdir/$title.iso $tmpdir/$title +rm -rf $tmpdir/$title +</pre></blockquote> + +<p>Anyone know of a better way available in Debian/Squeeze?</p> + +<p>Update 2011-09-18: I got a tip from Konstantin Khomoutov about the +readom program from the wodim package. It is specially written to +read optical media, and is called like this: <tt>readom dev=/dev/dvd +f=image.iso</tt>. It got 6 GB along with the problematic Cars DVD +before it failed, and failed right away with a Timmy Time DVD.</p> + +<p>Next, I got a tip from Bastian Blank about +<a href="http://bblank.thinkmo.de/blog/new-software-python-dvdvideo">his +program python-dvdvideo</a>, which seem to be just what I am looking +for. Tested it with my problematic Timmy Time DVD, and it succeeded +creating a ISO image. The git source built and installed just fine in +Squeeze, so I guess this will be my tool of choice in the future.</p> - Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html - Wed, 30 Mar 2011 14:40:00 +0200 - -<p>I 2005 fortalte -<a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets -fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke -romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte -telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine -forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk -gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i -2005 enn i dag.</p> - -<p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet -vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning -som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske -samfunnet.</p> - -<p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster -om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p> - -<ul> - -<li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD - - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra - advokan Jon Wessel-Aas.</li> - -<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens - bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om - hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på - personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven - om datalagringsdirektivet blir innført</li> - -<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent - Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om - det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li> - -<li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi - og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi - Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i - dag.</li> - -<li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem - svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring - av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere - situasjon.</li> - -<li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet - å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som - forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på - demokratiet.</li> - -</ul> - -<p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer -i dag. Ta en titt på -<a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon -fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p> + Kommunevalget må visst kontrollregnes på + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html + Wed, 14 Sep 2011 10:35:00 +0200 + <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup +<a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke +regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger. Det høres for meg ut +som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på +mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar +jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske +valgsystemet.</p> - Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html - Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200 - -<p>Høyre har i dag annonsert at -<a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de -ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes -og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi -gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har -kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er -det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når -de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er -mistenkt for noe kriminelt.</p> - -<p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet, -innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige -rom, rusler videre. Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera -registrert og 105 andre overvåkningskamera. Kun 29 personer har så -langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert. -Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet -og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p> - -<p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som -datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle -overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene. -Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller -fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få -kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få -gjort noe med dagens massive overvåkning.</p> - -<p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En -undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til -Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang. -F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på -Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i -forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til -å fjerne dem nå når VM er over.</p> - -<p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert -kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo -Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge), -men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det -offentlige rom.</p> - -<p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet -over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser -noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a -href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>. -Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, -ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p> + Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html + Tue, 13 Sep 2011 16:00:00 +0200 + <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med +opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at +<a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen +stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som +ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble +svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike +løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om +hemmelige valg.</p> + +<p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for +hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for +meg:</p> + +<p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet +med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for +dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen +sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret +er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning. +Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av +stemmer.</p> + +<p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom +avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i +avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke +løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt +gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle +løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom, +sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende +har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel +(eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under +opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en +person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle +partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som +ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p> + +<p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag, +dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å +hindre dette.</p> + +<p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler +ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle +opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før +innbyggerne avgir sin stemme.</p> + +<p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt +County, California hvordan +<a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et +system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med +arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert +før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler +slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det. +Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri +programvare, og tilgjengelig fra +<a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p> - Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html - Mon, 28 Mar 2011 13:30:00 +0200 - -<p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør -og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker -Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre -fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen, -men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter -rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i -Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på -Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen -med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke -forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med -RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg -har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har -hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på -RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på -klientsiden.</p> - -<p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter -som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten -harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele -sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere, -virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som -IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p> - -<p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på -<a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p> - -<p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om -ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i -Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte -oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som -nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større -system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang - -selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har -mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester -fra ErgoGroup).</p> - -<p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større -IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som -kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800 -maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500 -maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske -tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når -IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om -hvordan vi gjør ting :-)</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av -systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange -betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte -(tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det -heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er -moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter, -<strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir -oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at -et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p> - -<p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var -billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene -som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri -programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker -det!</p> - -<p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at -vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å -måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt -vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet -til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed -trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var -interessert i en liten del av den.</p> - -<p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT -i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så -<strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning -fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det -dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende -windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del -programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker -i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også -"programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office, -f.eks. AskiRaski.</p> - -<p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å -få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra -nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi -bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er -<strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal -over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av -sluttbrukerprogrammer.</p> - -<p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim -osv.</p> - -<p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer, -men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri -programvare også i Windows 7 og OSX.</p> - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at -IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på -skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert -har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft -skvettbillig.</p> - -<p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke -antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell -særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis -ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en -Microsoft-løsning.</p> - -<p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at -vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så -vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at -<strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi -også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p> - -<p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer -det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk -å gjøre det ;-)</p> + Mer løgnpropaganda fra BSA + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html + Fri, 9 Sep 2011 11:00:00 +0200 + <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin. +Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store +programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der +de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i +ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse. +Den siste rapporten er tilgjengelig fra +<a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres +nettsted</a>.</p> + +<p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har +tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks. +<a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>, +<a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a> +og +<a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p> + +<p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og +har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante +referanser med bakgrunnsinformasjon.</p> + +<p><ul> + +<li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av + nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li> + +<li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA +höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li> + +<li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA + piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li> + +<li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li> + +<li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian + govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li> + +<li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is + one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing + 2006.</li> + +<li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende + kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li> + +</ul></p> + +<p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt +i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige +allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror +nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil +føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p> - Kort innspill til norsk lisens for offentlige data - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html - Thu, 24 Mar 2011 23:00:00 +0100 - -<p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for -offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten. -Jeg la inn to kommentarer på -<a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen -der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p> - -<blockquote> - -<p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med -bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i -OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av -konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men -nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p> - -<p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En -forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med -opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å -kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede, -som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte -sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten -navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være -sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den -“offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som -sikrer at en får den “offisielle” versjonen -(dvs. vha. krypto-signaturer).</p> - -<p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med -"public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke -hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer -frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve -navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får -hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse -(tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet). -Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det -åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det -vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å -kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet -ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn -trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p> - -</blockquote> - -<p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via -blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er -allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon -for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i -bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig -gjenbruk av offentlige data.</p> + Flytting er et tidssluk + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html + Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200 + <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så +vi ble brått eier av et hus og skal +<a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge +vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for +flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi +holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er +for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med +blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet. +Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p> - 1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager - http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html - Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100 - -<p>Etter mandagens lansering av -<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært -enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert. Noen -saker er allerede løst, og responstiden til -<a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og -<a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer -stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p> - -<p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier -som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er -at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket -geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei, -grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare -georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og -riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å -håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og -fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og -litt finansiering for å ta dem i bruk.</p> - -<p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og -til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig -instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var -så vidt jeg kan se -<a href=http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>. All kudos -til dem!</p> - -<p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om -FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons -det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde -<a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a> -NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært -veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De -som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå. -På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om -hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting -for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p> + Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html + Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200 + <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre +det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving +slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p> + +<p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har +<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten +jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der +borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en +nettleser over Internet. Slike valg +<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er +mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste +årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt +system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p> + +<p>I mars i år vedtok stortinget å innføre +<a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk +brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at +EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket. +Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger +med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer +ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil +bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert. +Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/ +fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig +valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene +www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan +bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere +kunde/husstand.</p> + +<p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil +koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså +ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et +annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot +datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved +hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å +finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke +kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være +mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme +tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil +ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier +som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p> + +<p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være +umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som +samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske +stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være +identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke +mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt +til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for +de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som +sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes +kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de +elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at +stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt +stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å +egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt +innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om +systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p> - FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende - http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html - Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100 - -<p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a> -<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med -<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding -på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle -landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner. -Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av -henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom -stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt. -Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk -<a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på -FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p> - -<p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre -til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå -nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske -land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men -godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne -via FiksGatami så langt.</p> - -<table> -<tr><th>count</th><th>category</th></tr> -<tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr> -<tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr> -<tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr> -<tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr> -<tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr> -<tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr> -<tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr> -<tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr> -<tr><td> 7</td><td>Parkering</td></tr> -<tr><td> 7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr> -<tr><td> 4</td><td>Trafikklys</td></tr> -<tr><td> 4</td><td>Sykkelveier</td></tr> -<tr><td> 4</td><td>Forsøpling</td></tr> -<tr><td> 3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr> -<tr><td> 3</td><td>Vannforsyning</td></tr> -<tr><td> 3</td><td>Universell utforming</td></tr> -<tr><td> 3</td><td>Trær</td></tr> -<tr><td> 2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr> -<tr><td> 2</td><td>Dumpet skrot</td></tr> -<tr><td> 1</td><td>Park/landskap</td></tr> -<tr><td> 1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr> -<tr><td> 1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr> -</table> - -<p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med -ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om -hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til -å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p> - -<p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare -en ting å si. Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved -å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut -bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p> - -<p>Jeg vil presentere FiksGataMi under -<a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi -ses kanskje der?</p> + Et bilde på problemet med programvarepatenter + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html + Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200 + <p>Via +<a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en +artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et +interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er +at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser, +som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke +har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den +usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen +en befinner seg.</p> + +<p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har +NUUG en +<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om +temaet</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p> - Skolelinux-intervju: Astri Sletteng - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html - Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100 - -<p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og -i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste -intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik -skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell -utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for -lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p> - -<p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den -5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte -slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet -gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p> - -<p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver -i IKT arbeidet ved skolen.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble -det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved -alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med -Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle -etc.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og -produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at -skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig -for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge -læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom -Skolelinux.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan -drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en -ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på -Linux.</p> - -<p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle -programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er -plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også -departement en jobb å gjøre.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla), -VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra, -Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy) -og Joomla som hjemmeside.<p> - -<p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard -installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p> - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns -også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk -er en god strategi å bruke.</p> + How is booting into runlevel 1 different from single user boots? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html + Thu, 4 Aug 2011 12:40:00 +0200 + <p>Wouter Verhelst have some +<a href="http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot">interesting +comments and opinions</a> on my blog post on +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html">the +need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian</a> and my blog post about +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html">the +default KDE desktop in Debian</a>. I only have time to address one +small piece of his comment now, and though it best to address the +misunderstanding he bring forward:</p> + +<p><blockquote> +Currently, a system admin has four options: [...] boot to a +single-user system (by adding 'single' to the kernel command line; +this runs rcS and rc1 scripts) +</blockquote></p> + +<p>This make me believe Wouter believe booting into single user mode +and booting into runlevel 1 is the same. I am not surprised he +believe this, because it would make sense and is a quite sensible +thing to believe. But because the boot in Debian is slightly broken, +runlevel 1 do not work properly and it isn't the same as single user +mode. I'll try to explain what is actually happing, but it is a bit +hard to explain.</p> + +<p>Single user mode is defined like this in /etc/inittab: +"<tt>~~:S:wait:/sbin/sulogin</tt>". This means the only thing that is +executed in single user mode is sulogin. Single user mode is a boot +state "between" the runlevels, and when booting into single user mode, +only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process +enters the single user state. When switching to runlevel 1, the state +is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1 +and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which +runs "init -t1 S" to switch to single user mode at the end of runlevel +1. It is confusing that the 'S' (single user) init mode is not the +mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot +mode).</p> + +<p>This summary might make it clearer. When booting for the first +time into single user mode, the following commands are executed: +"<tt>/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin</tt>". When booting into +runlevel 1, the following commands are executed: "<tt>/etc/init.d/rc +S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin</tt>". A problem show up when +trying to continue after visiting single user mode. Not all services +are started again as they should, causing the machine to end up in an +unpredicatble state. This is why Debian admins recommend rebooting +after visiting single user mode.</p> + +<p>A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of +scripts executed from /etc/rcS.d/. When switching from say runlevel 2 +to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly +stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not +started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels +2-5. I believe the problem is best fixed by moving all the scripts +out of /etc/rcS.d/ that are not <strong>required</strong> to get a +functioning single user mode during boot.</p> + +<p>I have spent several years investigating the Debian boot system, +and discovered this problem a few years ago. I suspect it originates +from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.</p> - Kategorisering av problemer på FiksGatami - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html - Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100 - -<p>Det nærmer seg lansering av NUUGs -<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste -finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert -med at ideen om -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å -ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a> -er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et -brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er -organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med -kategoriarbeidet.</p> - -<p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert -på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på -IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på -kategoriene til epostlisten for prosjektet, -<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami -(at) nuug.no</a>.</p> - -<p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske -ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier, -dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori. -Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til -noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p> - -<p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon -med:</p> - -<ul> - - <li>Hull i veien</li> - <li>Gater/Veier</li> - <li>Fortau/gangstier</li> - <li>Veinavn-skilt</li> - <li>Sykkelvei</li> - <li>Glatt vei</li> - <li>Snøbrøyting</li> - <li>Gatelys</li> - <li>Dumpet skrot</li> - <li>Forsøpling</li> - <li>Parkering</li> - <li>Grafitti/tagging</li> - <li>Hundedritt</li> - <li>Gaterydding</li> - <li>Trafikkskilter</li> - <li>Forlatte kjøretøy</li> - <li>Trær</li> - <li>Trafikklys</li> - <li>Park/landskap</li> - <li>Ulovlige oppslag</li> - <li>Buss- og togstopp</li> - <li>Offentlige toalett</li> - <li>Vannforsyning</li> - <li>Tett avløpsrist</li> - <li>Oljesøl</li> - <li>Annet</li> - -</ul> - -<p>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen -kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen -av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet? -Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord -med i laget når det gjelder kategorisering.</p> - + Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html + Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200 + <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens +dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke +ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig +må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk, +og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til. +Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens +militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å +si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå, +mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun +ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p> + +<p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade +enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig +mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen +sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige +tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p> - Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html - Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100 - -<p>Arbeidet med å få på plass NUUGs -<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre -uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste -kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte -vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte -går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke -flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i -tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt -pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format -hvor kommunegrensa går.</p> - -<p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er -<a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i -dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og -lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner. -Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe -stemmer.</p - -<p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer -grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller -at det offentlige snur og publiserer i hvert fall -kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten -bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende -informasjon til riktig kommune.<p> - -<p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet, -og -<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i -går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG -Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo -Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak -for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til -fortsettelsen.</p> + Fin minnemarkering på Stortinget i dag + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html + Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200 + <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på +<a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen +på Stortinget</a> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene. +For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg +håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg +registrerer at det i Danmark +<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres +å redusere friheten</a>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg +berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til +å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den +er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll +innføres.</p> + +<p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt +uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at +stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen +ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var +ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i +begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at +noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at +noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi +mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om, +og bør aldri glemmes.</p>