X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/ba72971e737d961d14ea891634130c93d0b69ec3..da7d3d80e19995058ec649feb04b33a21e3a70d6:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 8f4c3eb6e6..9c1711ec5c 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,801 +7,690 @@ - Skolelinux-intervju: Sturle Sunde - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html - Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100 + 1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager + http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html + Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100 -<p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter -mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har -flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i -Florø.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv, -vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved -skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med -Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med -unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved -Universitetet i Oslo.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i -alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var -først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for -Skulelinux for alvor.</p> - -<p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune, -levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere -ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger -tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei -fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i -kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt -Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan -fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar -utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt -justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var -den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar. -Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar -framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre -fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi -skulle få levert med Skulelinux.</p> - -<p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå -januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier -dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.</p> - -<p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe -på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare -og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux -kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner -samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje -på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p> - -<ul> - -<li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge -tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar -og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar, -og det er lett å utvide med fleire. - -<li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt -nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert -lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode -halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er -heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje -krav til kraftigare tenar heller. - -<li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er -der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med -elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å -øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve. - -</ul> - -<p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut -av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei -god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og -kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg -viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse -Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre -installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det -heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular -med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet, -samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal -og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både -Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet -som passar best til kvar del av jobben.</p> - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som -manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje -har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å -gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det -enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med -lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for -desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p> - -<p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre -profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert -innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod. -Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både -regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er -vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje -Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei -store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden? -Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både -dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i -ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til -ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med -nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell: -«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for -det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å -hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha. -Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p> +<p>Etter mandagens lansering av +<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært +enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert. Noen +saker er allerede løst, og responstiden til +<a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og +<a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer +stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p> + +<p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier +som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er +at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket +geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei, +grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare +georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og +riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å +håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og +fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og +litt finansiering for å ta dem i bruk.</p> + +<p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og +til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig +instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var +så vidt jeg kan se +<a href=http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>. All kudos +til dem!</p> + +<p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om +FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons +det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde +<a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a> +NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært +veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De +som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå. +På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om +hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting +for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p> - Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html - Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100 + FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende + http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html + Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100 -<p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en -masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo -med tittelen -"<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation -of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende -oppsummering:</p> - -<blockquote> -<p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important -to look at the security, both for the user and for the system owner to -see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of -the RFID standards and it is important to see how the old standards -have handled security and how it is handled in NFC. There are certain -RFID systems that are already in use, which is especially close to -NFC. For example is -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used -in many public transportation systems as ticket and in contactless -access cards. Another example is -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic -passports</a> which uses a standard which is included in -NFC. Examining the security in these and also investigate the use of -NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p> -</blockquote> - -<p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet -som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er -spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare -Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for -<a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC -i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p> +<p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a> +<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med +<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding +på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle +landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner. +Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av +henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom +stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt. +Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk +<a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på +FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p> + +<p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre +til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå +nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske +land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men +godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne +via FiksGatami så langt.</p> + +<table> +<tr><th>count</th><th>category</th></tr> +<tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr> +<tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr> +<tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr> +<tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr> +<tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr> +<tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr> +<tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr> +<tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr> +<tr><td> 7</td><td>Parkering</td></tr> +<tr><td> 7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr> +<tr><td> 4</td><td>Trafikklys</td></tr> +<tr><td> 4</td><td>Sykkelveier</td></tr> +<tr><td> 4</td><td>Forsøpling</td></tr> +<tr><td> 3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr> +<tr><td> 3</td><td>Vannforsyning</td></tr> +<tr><td> 3</td><td>Universell utforming</td></tr> +<tr><td> 3</td><td>Trær</td></tr> +<tr><td> 2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr> +<tr><td> 2</td><td>Dumpet skrot</td></tr> +<tr><td> 1</td><td>Park/landskap</td></tr> +<tr><td> 1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr> +<tr><td> 1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr> +</table> + +<p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med +ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om +hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til +å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p> + +<p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare +en ting å si. Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved +å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut +bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p> + +<p>Jeg vil presentere FiksGataMi under +<a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi +ses kanskje der?</p> - Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html - Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100 + Skolelinux-intervju: Astri Sletteng + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html + Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100 -<p>Neste ut i min intervjuserie med folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er -lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere -Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p> +<p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og +i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste +intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p> <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> -<p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som -lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har -jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med -Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er -40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt -IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre -på skolen.</p> +<p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik +skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell +utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for +lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p> + +<p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den +5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte +slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet +gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p> + +<p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver +i IKT arbeidet ved skolen.</p> <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> -<p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en -skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til -meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på, -fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i -PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390 -pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p> +<p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble +det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved +alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med +Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle +etc.</p> <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det -tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne -skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å -tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge -klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette -tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen -er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via -skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en -"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å -spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur -osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i -skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p> +<p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og +produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at +skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig +for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge +læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom +Skolelinux.</p> <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn -før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det -problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for -mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror -Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare. -Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik -de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en -datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske -programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge -osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av -elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som -lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p> +<p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan +drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en +ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på +Linux.</p> + +<p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle +programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er +plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også +departement en jobb å gjøre.</p> <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> -<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som -videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i -undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine -favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå -bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn -Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i -tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon -installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av -datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer -jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp: -recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX -(no-machine), Kino, Rythmbox...</p> +<p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla), +VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra, +Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy) +og Joomla som hjemmeside.<p> + +<p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard +installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p> <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> -<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien. -Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det -er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være -kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få -like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å -få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike -samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger -som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke -firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux -går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et -alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å -foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos -brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går -tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til -Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde. -Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p> - -<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste -spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p> - - - - - Radiomerking med RFID - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html - Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100 - -<p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever, -studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å -følge med på hvor de beveger seg. -<a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien -fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver -drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene -vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker -ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som -rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten -til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å -beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun -overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå -rundt med radiopeilesender på meg.</p> - -<p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student- -og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som -folk går med er radiomerking av befolkningen.</p> - -<p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk -leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling -som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt -at Ruter sitt -<a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a> -bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger -typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det -finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av -rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at -<a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har -endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID -er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open -Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og -<a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p> - -<p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere -kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å -stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av -Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten -metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer -følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters -avstand.</p> - -<p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og -kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av -nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge -og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en -massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at -Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass. -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har -mer</a> om de nye biometriske passene.</p> +<p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns +også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk +er en god strategi å bruke.</p> - The video format most supported in web browsers? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html - Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100 + Kategorisering av problemer på FiksGatami + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html + Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100 -<p>The video format struggle on the web continues, and the three -contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites -seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough, -the comments I see give me the feeling that a lot of people believe -H.264 is the most supported video format in browsers, but according to -the Wikipedia article on -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>, -this is not true. Check out the nice table of supprted formats in -different browsers there. The format supported by most browsers is -Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google -Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and -BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari. -The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome -Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla -Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn -Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet -Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and -Safari can install plugins to get it.</p> - -<p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users -without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the -HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser -handling HTML5, one need fallback mechanisms. In -<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a -plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support -we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg -Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an <a -href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example -from last week</a>.</p> - -<p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is -the least supported is simple. Implementing and using H.264 -require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA -are incompatible with free software licensing. If you believed H.264 -was without royalties and license terms, check out -"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of -Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p> - -<p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is -available from -<a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the -Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look. I'm not aware of a -similar list for WebM nor H.264.</p> - -<p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me -realise that I failed to make it clear enough this text is about the -&lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support -provided by external plugins like the Flash plugins.</p> +<p>Det nærmer seg lansering av NUUGs +<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste +finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert +med at ideen om +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å +ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a> +er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et +brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er +organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med +kategoriarbeidet.</p> + +<p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert +på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på +IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på +kategoriene til epostlisten for prosjektet, +<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami +(at) nuug.no</a>.</p> + +<p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske +ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier, +dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori. +Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til +noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p> + +<p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon +med:</p> + +<ul> + + <li>Hull i veien</li> + <li>Gater/Veier</li> + <li>Fortau/gangstier</li> + <li>Veinavn-skilt</li> + <li>Sykkelvei</li> + <li>Glatt vei</li> + <li>Snøbrøyting</li> + <li>Gatelys</li> + <li>Dumpet skrot</li> + <li>Forsøpling</li> + <li>Parkering</li> + <li>Grafitti/tagging</li> + <li>Hundedritt</li> + <li>Gaterydding</li> + <li>Trafikkskilter</li> + <li>Forlatte kjøretøy</li> + <li>Trær</li> + <li>Trafikklys</li> + <li>Park/landskap</li> + <li>Ulovlige oppslag</li> + <li>Buss- og togstopp</li> + <li>Offentlige toalett</li> + <li>Vannforsyning</li> + <li>Tett avløpsrist</li> + <li>Oljesøl</li> + <li>Annet</li> + +</ul> + +<p>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen +kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen +av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet? +Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord +med i laget når det gjelder kategorisering.</p> + - Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html - Wed, 12 Jan 2011 22:10:00 +0100 + Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html + Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100 -<p>Today I discovered -<a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via -digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement, -<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday -announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in -the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely -open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone -to use, I recommend having a look at the essay -"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of -Free That Matters</a>". It is not free of cost for creators of video -tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the -terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from -licensing the patents needed for H.264. Some background information -on the Google announcement is available from -<a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>. -A good read. :)</p> - -<p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to -promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on -the Internet. This can only be done by publishing using free and open -standards, which is only possible if the web browsers provide support -for these free and open standards. At the moment there seem to be two -camps in the web browser world when it come to video support. Some -browsers support H.264, and others support -<a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and -<a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a> -(<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option -yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet -and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for -H.264 to not reach all potential viewers. -Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an -updated summary</a> of the current browser support.</p> - -<p>Not surprising, several people would prefer Google to keep -promoting H.264, and John Gruber -<a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents -the mind set</a> of these people quite well. His rhetorical questions -provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions -<a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting -the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p> - -<p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free, -they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This -argument was covered by Simon Phipps in -<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays -blog post</a>, which I find to put the issue in context. To me it -make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the -browser while still allowing plugins.</p> - -<p>I suspect the reason this announcement make so many people protest, -is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy -feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV -broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot -of money has been invested in hardware based on the belief that they -could use the same video format for both broadcasting and web -publishing. Suddenly this belief is shaken.</p> - -<p>An interesting question is why Google is doing this. While the -presented argument might be true enough, I believe Google would only -present the argument if the change make sense from a business -perspective. One reason might be that they are currently negotiating -with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the -feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and -Google Video would improve the negotiation position of Google. -Another reason might be that Google want to save money by not having -to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a -video format not requiring royalties at all. A third reason might be -that the Chrome development team simply want to avoid the -Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome. -I guess time will tell.</p> - -<p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided -<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more -background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p> +<p>Arbeidet med å få på plass NUUGs +<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre +uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste +kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte +vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte +går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke +flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i +tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt +pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format +hvor kommunegrensa går.</p> + +<p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er +<a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i +dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og +lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner. +Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe +stemmer.</p + +<p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer +grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller +at det offentlige snur og publiserer i hvert fall +kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten +bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende +informasjon til riktig kommune.<p> + +<p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet, +og +<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i +går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG +Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo +Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak +for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til +fortsettelsen.</p> - Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html - Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100 + Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html + Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100 -<p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Denne -gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i -bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. -Han er styremedlem i -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen -FRISK</a>.</p> +<p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av +flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som +kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p> <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> -<p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk -IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17 -servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs -mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral -LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og -Joomla-installasjoner.</p> +<p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente +på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software +og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min +forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års +erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og +Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet. +Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu +Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av +SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg +har brukt GNU/Linux siden 1997.</p> <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> -<p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om -Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p> - -<p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene -av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var -oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i -ny jobb i Narvik kommune.</p> - -<p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 -skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite -med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå -virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder -skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere -i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle -bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god -infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i -dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter -basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på -Kubuntu.</p> +<p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å +ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg +var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus +(Skolelinux 1.0) på release dagen.</p> <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere -enn for andre systemer.</p> +<p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og +prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget +det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare +på.</p> + +<p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap +deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til +hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer +inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden +operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å +dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden +rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke, +dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den +forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra +samhandling på tvers av grenser.</p> + +<p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker +på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg +kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en +community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert +community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å +påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i +programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe +som burde fokuseres mer på.</p> <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor -flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre -plasser.</p> +<p>De største ulempene er:</p> -<p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus -(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p> +<ul> +<li>Mangel på kompetanse</li> +<li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT + avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for + terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li> +</ul> -<p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer -nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med -enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et -lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p> +<p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av +problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må +IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det +hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og +løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig +måte.</p> <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> -<p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær -kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre -servere.</p> +<p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I +dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene +som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er +dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av +programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan +løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er +opplysning, kunnskap og kompetanse.</p> - Hva har mine representanter stemt i Storinget? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html - Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100 + Fiksgatami tar form - snart klar for test + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html + Sun, 13 Feb 2011 21:10:00 +0100 -<p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a> -laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten -<a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar -borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters -gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt -representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt -representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle -gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p> - -<p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk -over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk -sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er -detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant -ansvarlig.</p> - -<p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan -brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har -stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p> - -<p><blockquote><pre> -Fra: Petter Reinholdtsen -Sendt: 11. januar 2011 10:42 -Til: info (at) stortinget.no -Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene? - -Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke -stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i -Stortinget? - -Vennlig hilsen, --- -Petter Reinholdtsen -</pre></blockquote></p> - -<p>Svaret kom noen timer senere:</p> - -<p><blockquote><pre> -From: Postmottak Informasjonshjornet -To: Petter Reinholdtsen -Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene? -Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000 - -Hei. -Takk for henvendelsen. - -Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som -muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et -pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i -funksjon. -<a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a> - -Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken -har vært behandlet i Stortinget. - -Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som -ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en -utskrift. - -Med vennlig hilsen -Elin B. Relander Tømte -Stortingets Informasjonsseksjon -tlf 23313596 - -www.stortinget.no -www.tinget.no -</pre></blockquote></p> - -<p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen -fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut -på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye -gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter -at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av -<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p> +<p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> +tar sakte form, og den siste uka har vi betalt +<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å +tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for +Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med +testing.</p> + +<p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags +informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for +sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til +<a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>, +<a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a> +og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>. Jeg +tittet også på +<a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>, +som er litt på siden at det jeg skriver om her</p> + +<p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som +adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en +oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem +tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en +kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p> + +<table> +<tr><th>Tromsø</th> <th>Porsgrunn</th> <th>Kongsvinger</th></tr> +<tr><td>Vei</td> <td>Hull i veg</td> <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr> +<tr><td></td> <td></td> <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr> +<tr><td>Gatelys</td> <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr> +<tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td> <td>Vann/Avløp</td></tr> +<tr><td>Park</td> <td>Park</td> <td>Park/Grønt</td></tr> +<tr><td>Friluftsliv</td> <td>Friluft</td></tr> +<tr><td>Renovasjon</td> <td>Renovasjon</td> <td>Renovasjon/Avfall</td></tr> +<tr><td> <td>Grafitti-Tagging</td> <td>Grafitti/Tagging</td></tr> +<tr><td></td> <td></td> <td>Forsøpling</td></tr> +<tr><td>Annet</td> <td>Annet</td> <td>Annet</td></tr> +</table> + +<p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn, +epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse. +Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon +eller via post.</p> + +<p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene +uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område, +slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de +trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og +epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p> - Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html - Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100 + Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html + Mon, 7 Feb 2011 10:35:00 +0100 -<p>Inspirert av -<a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a> -som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg -lyst til å gjøre det samme med folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Håpet -er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i -skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for -skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra -til Skolelinux-prosjektet.</p> - -<p>Først ut er nyvalgt leder i -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som -organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger -alltid flere medlemmer, så -<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld -deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p> +<p>Tidlig i januar oppdaget vi i +<a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a> +at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem +<a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor +piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at +denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget +kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og +styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som +styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften. +I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk +av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed +ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å +publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er +upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p> + +<p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at +Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt +bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som +i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km. Et kart over hvor +piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå +konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten +for Oslogrensa.</p> + +<p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å +høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen +datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om +de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken +ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter +etc.</p> + +<p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke +kartet tilgjengelig fra +<a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp +gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og +så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp +grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig +også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke +til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto. +Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen +gang.<p> + +<p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som +hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en +nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til +vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet +kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1 +minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om +vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p> + +<p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org, +da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage +kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere +OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor +klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert +i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten +bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen +for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p> + +<p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp +videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg +fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og +interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der +Oslogrensa krysser vei. De ble +<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt +til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til +å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på +noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som +har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye +bedre. :)</p> + +<p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite +hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig +informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har +et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen. +De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for +kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a +href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har +fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage +på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og +støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig +informasjon.</p> + + + + + Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html + Fri, 28 Jan 2011 15:40:00 +0100 + +<p>The last few days I have looked at ways to track open security +issues here at my work with the University of Oslo. My idea is that +it should be possible to use the information about security issues +available on the Internet, and check our locally +maintained/distributed software against this information. It should +allow us to verify that no known security issues are forgotten. The +CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point, +and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by +the testing security team, I believed it should be possible to figure +out which security holes were present in our free software +collection.</p> + +<p>After reading up on the topic, it became obvious that the first +building block is to be able to name software packages in a unique and +consistent way across data sources. I considered several ways to do +this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs +to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some +existing naming scheme. And it seem like I am not the first one to +come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a +solution. Enter the <a href="http://cpe.mitre.org/index.html">Common +Platform Enumeration</a> dictionary, a vocabulary for referring to +software, hardware and other platform components. The CPE ids are +mapped to CVEs in the <a href="http://web.nvd.nist.gov/">National +Vulnerability Database</a>, allowing me to look up know security +issues for any CPE name. With this in place, all I need to do is to +locate the CPE id for the software packages we use at the university. +This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the +NVD entry if a CVE for the package exist).</p> + +<p>To give you an example. The GNU gzip source package have the CPE +name cpe:/a:gnu:gzip. If the old version 1.3.3 was the package to +check out, one could look up +<a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3">cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3 +in NVD</a> and get a list of 6 security holes with public CVE entries. +The most recent one is +<a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001">CVE-2010-0001</a>, +and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete +list of affected versions is provided.</p> + +<p>The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing +for offline processing of issues. Using this dump, I've written a +small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs +affecting the packages represented by these CPEs. One give it CPEs +with version numbers as specified above and get a list of open +security issues out.</p> + +<p>Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD +information need to be high. For that to happen, I believe as many as +possible need to use and contribute to the NVD database. I notice +RHEL is providing +<a href="https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt">a +map from CVE to CPE</a>, indicating that they are using the CPE +information. I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.</p> + +<p>To get an idea about the quality for free software, I spent some +time making it possible to compare the CVE database from Debian with +the CVE database in NVD. The result look fairly good, but there are +some inconsistencies in NVD (same software package having several +CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that +Debian believe are affected by a CVE). Hope to find time to improve +the quality of NVD, but that require being able to get in touch with +someone maintaining it. So far my three emails with questions and +corrections have not seen any reply, but I hope contact can be +established soon.</p> + +<p>An interesting application for CPEs is cross platform package +mapping. It would be useful to know which packages in for example +RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and +this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries +for their packages.</p> + + + + + Skolelinux-intervju: Morten Amundsen + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html + Sun, 23 Jan 2011 12:00:00 +0100 + +<p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt +styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen +FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p> <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> -<p>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som -for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma -som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>, -hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På -fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og -bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er -primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og -<a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har -jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til -FRISK sin hjemmeside.</p> +<p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i +<a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid +ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket +Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter +"<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>" +Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete +løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere +en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p> <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> -<p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på -Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet -og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller -2003.</p> - -<p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var -ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på -det selv.</p> +<p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom +entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p> -<p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra -Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å -bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et -pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess, -men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med -på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte -Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p> +<p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at +Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler +kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og +skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap. <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til -nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker -en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I -tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan -bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p> +<p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder +osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen +elevene skal jobbe.</p> <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks -Drillpro om jeg ikke husker feil.</p> +<p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt +fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi +alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og +de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og +glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned +hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med +litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt +og det er synd.</p> <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> -<p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og -Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg -GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt -læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det. - -<p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og -Thunderbird og Evolution til e-post, - -<p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql. - -<p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill -som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et -veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett -å bli hektet :)</p> - - - - - Noen lenker om Datalagringsdirektivet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html - Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100 - -<p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om -at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør -noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen. -Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens -politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales -generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på -bakgrunn av et direktiv fra EU.</p - -<p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i -kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er -det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er -nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre. -Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de -datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de -vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed -kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p> - -<p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære -mer.</p> - -<ul> +<p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa +og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste +som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i +skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er +jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt +av maskinvaren.</p> -<li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon - opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen - stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler - deg å gjøre det samme</li> - -<li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD - <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag - 2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget. Det kan være en - god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs - <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon - av semantisk web</a> kl. 18:30. - -<li>Stopp DLD har fått et - <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev - fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med - misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til - å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å - ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li> - -<li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at - innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk - derfor Datatilsynet ut og forklarte at - <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD - uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar - feil.</li> - -<li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot - grunnloven i Tyskland, og - <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en - artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke - vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere - seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har - konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den - tyske grunnloven, men ikke den norske. - -<li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt. - <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En - liste</a> er tilgjengelig fra - <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die - Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li> - -<li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges - overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges - gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil - utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på - hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk - forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av - folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en <a - href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på - datatilsynets sider</a>. - -<li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler - jeg at du tar en titt på - <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en - liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li> +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> -</ul> +<p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om +sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og +alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei +å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man +få mest mulig læring for pengene man har.</p>