X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/ba72971e737d961d14ea891634130c93d0b69ec3..13c9b41edd746ec8938070f01ae1aaf0fd876b4d:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 8f4c3eb6e6..614eab48ec 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,520 @@ http://people.skolelinux.org/pere/blog/ + + Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html + Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100 + +<p>Arbeidet med å få på plass NUUGs +<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre +uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste +kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte +vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte +går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke +flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i +tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt +pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format +hvor kommunegrensa går.</p> + +<p>Grensa mellom Tønsberg og Nøytterøy er +<a href="http://www.openstreetmap.no/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i +dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og +lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner. +Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe +stemmer.</p + +<p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer +grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller +at det offentlige snur og publiserer i hvert fall +kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten +bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende +informasjon til riktig kommune.<p> + +<p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet, +og +<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i +går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG +Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo +Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak +for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til +fortsettelsen.</p> + + + + + Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html + Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100 + +<p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av +flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som +kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente +på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software +og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min +forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års +erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og +Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet. +Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu +Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av +SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg +har brukt GNU/Linux siden 1997.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å +ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg +var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus +(Skolelinux 1.0) på release dagen.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og +prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget +det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare +på.</p> + +<p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap +deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til +hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer +inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden +operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å +dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden +rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke, +dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den +forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra +samhandling på tvers av grenser.</p> + +<p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker +på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg +kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en +community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert +community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å +påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i +programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe +som burde fokuseres mer på.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>De største ulempene er:</p> + +<ul> +<li>Mangel på kompetanse</li> +<li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT + avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for + terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li> +</ul> + +<p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av +problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må +IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det +hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og +løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig +måte.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I +dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene +som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er +dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av +programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan +løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er +opplysning, kunnskap og kompetanse.</p> + + + + + Fiksgatami tar form - snart klar for test + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html + Sun, 13 Feb 2011 21:10:00 +0100 + +<p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> +tar sakte form, og den siste uka har vi betalt +<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å +tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for +Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med +testing.</p> + +<p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags +informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for +sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til +<a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>, +<a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a> +og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>. Jeg +tittet også på +<a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>, +som er litt på siden at det jeg skriver om her</p> + +<p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som +adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en +oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem +tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en +kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p> + +<table> +<tr><th>Tromsø</th> <th>Porsgrunn</th> <th>Kongsvinger</th></tr> +<tr><td>Vei</td> <td>Hull i veg</td> <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr> +<tr><td></td> <td></td> <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr> +<tr><td>Gatelys</td> <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr> +<tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td> <td>Vann/Avløp</td></tr> +<tr><td>Park</td> <td>Park</td> <td>Park/Grønt</td></tr> +<tr><td>Friluftsliv</td> <td>Friluft</td></tr> +<tr><td>Renovasjon</td> <td>Renovasjon</td> <td>Renovasjon/Avfall</td></tr> +<tr><td> <td>Grafitti-Tagging</td> <td>Grafitti/Tagging</td></tr> +<tr><td></td> <td></td> <td>Forsøpling</td></tr> +<tr><td>Annet</td> <td>Annet</td> <td>Annet</td></tr> +</table> + +<p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn, +epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse. +Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon +eller via post.</p> + +<p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene +uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område, +slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de +trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og +epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p> + + + + + Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html + Mon, 7 Feb 2011 10:35:00 +0100 + +<p>Tidlig i januar oppdaget vi i +<a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a> +at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem +<a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor +piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at +denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget +kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og +styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som +styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften. +I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk +av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed +ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å +publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er +upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p> + +<p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at +Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt +bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som +i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km. Et kart over hvor +piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå +konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten +for Oslogrensa.</p> + +<p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å +høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen +datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om +de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken +ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter +etc.</p> + +<p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke +kartet tilgjengelig fra +<a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp +gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og +så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp +grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig +også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke +til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto. +Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen +gang.<p> + +<p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som +hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en +nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til +vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet +kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1 +minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om +vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p> + +<p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org, +da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage +kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere +OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor +klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert +i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten +bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen +for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p> + +<p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp +videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg +fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og +interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der +Oslogrensa krysser vei. De ble +<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt +til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til +å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på +noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som +har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye +bedre. :)</p> + +<p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite +hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig +informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har +et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen. +De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for +kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a +href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har +fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage +på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og +støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig +informasjon.</p> + + + + + Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html + Fri, 28 Jan 2011 15:40:00 +0100 + +<p>The last few days I have looked at ways to track open security +issues here at my work with the University of Oslo. My idea is that +it should be possible to use the information about security issues +available on the Internet, and check our locally +maintained/distributed software against this information. It should +allow us to verify that no known security issues are forgotten. The +CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point, +and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by +the testing security team, I believed it should be possible to figure +out which security holes were present in our free software +collection.</p> + +<p>After reading up on the topic, it became obvious that the first +building block is to be able to name software packages in a unique and +consistent way across data sources. I considered several ways to do +this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs +to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some +existing naming scheme. And it seem like I am not the first one to +come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a +solution. Enter the <a href="http://cpe.mitre.org/index.html">Common +Platform Enumeration</a> dictionary, a vocabulary for referring to +software, hardware and other platform components. The CPE ids are +mapped to CVEs in the <a href="http://web.nvd.nist.gov/">National +Vulnerability Database</a>, allowing me to look up know security +issues for any CPE name. With this in place, all I need to do is to +locate the CPE id for the software packages we use at the university. +This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the +NVD entry if a CVE for the package exist).</p> + +<p>To give you an example. The GNU gzip source package have the CPE +name cpe:/a:gnu:gzip. If the old version 1.3.3 was the package to +check out, one could look up +<a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3">cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3 +in NVD</a> and get a list of 6 security holes with public CVE entries. +The most recent one is +<a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001">CVE-2010-0001</a>, +and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete +list of affected versions is provided.</p> + +<p>The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing +for offline processing of issues. Using this dump, I've written a +small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs +affecting the packages represented by these CPEs. One give it CPEs +with version numbers as specified above and get a list of open +security issues out.</p> + +<p>Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD +information need to be high. For that to happen, I believe as many as +possible need to use and contribute to the NVD database. I notice +RHEL is providing +<a href="https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt">a +map from CVE to CPE</a>, indicating that they are using the CPE +information. I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.</p> + +<p>To get an idea about the quality for free software, I spent some +time making it possible to compare the CVE database from Debian with +the CVE database in NVD. The result look fairly good, but there are +some inconsistencies in NVD (same software package having several +CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that +Debian believe are affected by a CVE). Hope to find time to improve +the quality of NVD, but that require being able to get in touch with +someone maintaining it. So far my three emails with questions and +corrections have not seen any reply, but I hope contact can be +established soon.</p> + +<p>An interesting application for CPEs is cross platform package +mapping. It would be useful to know which packages in for example +RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and +this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries +for their packages.</p> + + + + + Skolelinux-intervju: Morten Amundsen + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html + Sun, 23 Jan 2011 12:00:00 +0100 + +<p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt +styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen +FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i +<a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid +ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket +Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter +"<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>" +Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete +løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere +en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom +entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p> + +<p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at +Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler +kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og +skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap. + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder +osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen +elevene skal jobbe.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt +fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi +alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og +de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og +glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned +hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med +litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt +og det er synd.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa +og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste +som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i +skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er +jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt +av maskinvaren.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om +sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og +alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei +å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man +få mest mulig læring for pengene man har.</p> + + + + + Which module is loaded for a given PCI and USB device? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html + Sun, 23 Jan 2011 00:20:00 +0100 + +<p>In the +<a href="http://packages.qa.debian.org/discover-data">discover-data</a> +package in Debian, there is a script to report useful information +about the running hardware for use when people report missing +information. One part of this script that I find very useful when +debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module +to the PCI device it claims. It allow me to quickly see if the kernel +module I expect is driving the hardware I am struggling with. To see +the output, make sure discover-data is installed and run +<tt>/usr/share/bug/discover-data 3>&1</tt>. The relevant output on +one of my machines like this:</p> + +<pre> +loaded modules: +10de:03eb i2c_nforce2 +10de:03f1 ohci_hcd +10de:03f2 ehci_hcd +10de:03f0 snd_hda_intel +10de:03ec pata_amd +10de:03f6 sata_nv +1022:1103 k8temp +109e:036e bttv +109e:0878 snd_bt87x +11ab:4364 sky2 +</pre> + +<p>The code in question look like this, slightly modified for +readability and to drop the output to file descriptor 3:</p> + +<pre> +if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then + echo loaded pci modules: + ( + cd /sys/bus/pci/devices/ + for address in * ; do + if [ -d "$address/driver/module" ] ; then + module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename` + if grep -q "^$module " /proc/modules ; then + address=$(echo $address |sed s/0000://) + id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'` + echo "$id $module" + fi + fi + done + ) + echo +fi +</pre> + +<p>Similar code could be used to extract USB device module +mappings:</p> + +<pre> +if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then + echo loaded usb modules: + ( + cd /sys/bus/usb/devices/ + for address in * ; do + if [ -d "$address/driver/module" ] ; then + module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename` + if grep -q "^$module " /proc/modules ; then + address=$(echo $address |sed s/0000://) + id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}') + if [ "$id" ] ; then + echo "$id $module" + fi + fi + fi + done + ) + echo +fi +</pre> + +<p>This might perhaps be something to include in other tools as +well.</p> + + + Skolelinux-intervju: Sturle Sunde http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html @@ -278,532 +792,5 @@ spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p> - - Radiomerking med RFID - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html - Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100 - -<p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever, -studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å -følge med på hvor de beveger seg. -<a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien -fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver -drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene -vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker -ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som -rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten -til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å -beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun -overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå -rundt med radiopeilesender på meg.</p> - -<p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student- -og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som -folk går med er radiomerking av befolkningen.</p> - -<p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk -leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling -som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt -at Ruter sitt -<a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a> -bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger -typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det -finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av -rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at -<a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har -endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID -er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open -Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og -<a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p> - -<p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere -kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å -stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av -Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten -metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer -følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters -avstand.</p> - -<p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og -kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av -nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge -og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en -massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at -Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass. -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har -mer</a> om de nye biometriske passene.</p> - - - - - The video format most supported in web browsers? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html - Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100 - -<p>The video format struggle on the web continues, and the three -contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites -seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough, -the comments I see give me the feeling that a lot of people believe -H.264 is the most supported video format in browsers, but according to -the Wikipedia article on -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>, -this is not true. Check out the nice table of supprted formats in -different browsers there. The format supported by most browsers is -Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google -Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and -BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari. -The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome -Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla -Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn -Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet -Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and -Safari can install plugins to get it.</p> - -<p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users -without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the -HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser -handling HTML5, one need fallback mechanisms. In -<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a -plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support -we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg -Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an <a -href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example -from last week</a>.</p> - -<p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is -the least supported is simple. Implementing and using H.264 -require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA -are incompatible with free software licensing. If you believed H.264 -was without royalties and license terms, check out -"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of -Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p> - -<p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is -available from -<a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the -Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look. I'm not aware of a -similar list for WebM nor H.264.</p> - -<p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me -realise that I failed to make it clear enough this text is about the -&lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support -provided by external plugins like the Flash plugins.</p> - - - - - Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html - Wed, 12 Jan 2011 22:10:00 +0100 - -<p>Today I discovered -<a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via -digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement, -<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday -announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in -the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely -open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone -to use, I recommend having a look at the essay -"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of -Free That Matters</a>". It is not free of cost for creators of video -tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the -terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from -licensing the patents needed for H.264. Some background information -on the Google announcement is available from -<a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>. -A good read. :)</p> - -<p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to -promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on -the Internet. This can only be done by publishing using free and open -standards, which is only possible if the web browsers provide support -for these free and open standards. At the moment there seem to be two -camps in the web browser world when it come to video support. Some -browsers support H.264, and others support -<a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and -<a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a> -(<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option -yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet -and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for -H.264 to not reach all potential viewers. -Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an -updated summary</a> of the current browser support.</p> - -<p>Not surprising, several people would prefer Google to keep -promoting H.264, and John Gruber -<a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents -the mind set</a> of these people quite well. His rhetorical questions -provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions -<a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting -the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p> - -<p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free, -they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This -argument was covered by Simon Phipps in -<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays -blog post</a>, which I find to put the issue in context. To me it -make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the -browser while still allowing plugins.</p> - -<p>I suspect the reason this announcement make so many people protest, -is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy -feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV -broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot -of money has been invested in hardware based on the belief that they -could use the same video format for both broadcasting and web -publishing. Suddenly this belief is shaken.</p> - -<p>An interesting question is why Google is doing this. While the -presented argument might be true enough, I believe Google would only -present the argument if the change make sense from a business -perspective. One reason might be that they are currently negotiating -with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the -feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and -Google Video would improve the negotiation position of Google. -Another reason might be that Google want to save money by not having -to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a -video format not requiring royalties at all. A third reason might be -that the Chrome development team simply want to avoid the -Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome. -I guess time will tell.</p> - -<p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided -<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more -background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p> - - - - - Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html - Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100 - -<p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Denne -gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i -bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. -Han er styremedlem i -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen -FRISK</a>.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk -IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17 -servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs -mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral -LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og -Joomla-installasjoner.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om -Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p> - -<p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene -av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var -oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i -ny jobb i Narvik kommune.</p> - -<p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 -skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite -med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå -virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder -skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere -i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle -bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god -infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i -dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter -basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på -Kubuntu.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere -enn for andre systemer.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor -flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre -plasser.</p> - -<p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus -(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p> - -<p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer -nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med -enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et -lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær -kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre -servere.</p> - - - - - Hva har mine representanter stemt i Storinget? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html - Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100 - -<p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a> -laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten -<a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar -borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters -gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt -representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt -representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle -gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p> - -<p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk -over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk -sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er -detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant -ansvarlig.</p> - -<p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan -brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har -stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p> - -<p><blockquote><pre> -Fra: Petter Reinholdtsen -Sendt: 11. januar 2011 10:42 -Til: info (at) stortinget.no -Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene? - -Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke -stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i -Stortinget? - -Vennlig hilsen, --- -Petter Reinholdtsen -</pre></blockquote></p> - -<p>Svaret kom noen timer senere:</p> - -<p><blockquote><pre> -From: Postmottak Informasjonshjornet -To: Petter Reinholdtsen -Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene? -Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000 - -Hei. -Takk for henvendelsen. - -Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som -muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et -pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i -funksjon. -<a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a> - -Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken -har vært behandlet i Stortinget. - -Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som -ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en -utskrift. - -Med vennlig hilsen -Elin B. Relander Tømte -Stortingets Informasjonsseksjon -tlf 23313596 - -www.stortinget.no -www.tinget.no -</pre></blockquote></p> - -<p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen -fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut -på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye -gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter -at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av -<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p> - - - - - Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html - Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100 - -<p>Inspirert av -<a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a> -som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg -lyst til å gjøre det samme med folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Håpet -er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i -skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for -skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra -til Skolelinux-prosjektet.</p> - -<p>Først ut er nyvalgt leder i -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som -organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger -alltid flere medlemmer, så -<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld -deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som -for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma -som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>, -hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På -fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og -bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er -primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og -<a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har -jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til -FRISK sin hjemmeside.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på -Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet -og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller -2003.</p> - -<p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var -ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på -det selv.</p> - -<p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra -Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å -bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et -pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess, -men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med -på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte -Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til -nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker -en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I -tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan -bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks -Drillpro om jeg ikke husker feil.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og -Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg -GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt -læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det. - -<p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og -Thunderbird og Evolution til e-post, - -<p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql. - -<p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill -som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et -veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett -å bli hektet :)</p> - - - - - Noen lenker om Datalagringsdirektivet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html - Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100 - -<p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om -at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør -noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen. -Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens -politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales -generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på -bakgrunn av et direktiv fra EU.</p - -<p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i -kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er -det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er -nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre. -Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de -datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de -vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed -kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p> - -<p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære -mer.</p> - -<ul> - -<li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon - opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen - stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler - deg å gjøre det samme</li> - -<li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD - <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag - 2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget. Det kan være en - god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs - <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon - av semantisk web</a> kl. 18:30. - -<li>Stopp DLD har fått et - <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev - fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med - misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til - å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å - ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li> - -<li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at - innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk - derfor Datatilsynet ut og forklarte at - <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD - uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar - feil.</li> - -<li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot - grunnloven i Tyskland, og - <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en - artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke - vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere - seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har - konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den - tyske grunnloven, men ikke den norske. - -<li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt. - <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En - liste</a> er tilgjengelig fra - <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die - Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li> - -<li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges - overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges - gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil - utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på - hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk - forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av - folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en <a - href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på - datatilsynets sider</a>. - -<li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler - jeg at du tar en titt på - <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en - liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li> - -</ul> - - -