X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/b8d5ddf6f684d91eac26f25ac7de6104053c89d9..773fef7d0474de26f7fb1378132edef6654476a9:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 6e4339d903..f05889a4d5 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,208 @@ http://people.skolelinux.org/pere/blog/ + + Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html + Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200 + +<p>Høyre har i dag annonsert at +<a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de +ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes +og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi +gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har +kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er +det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når +de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er +mistenkt for noe kriminelt.</p> + +<p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet, +innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige +rom, rusler videre. Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera +registrert og 105 andre overvåkningskamera. Kun 29 personer har så +langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert. +Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet +og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p> + +<p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som +datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle +overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene. +Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller +fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få +kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få +gjort noe med dagens massive overvåkning.</p> + +<p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En +undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til +Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang. +F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på +Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i +forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til +å fjerne dem nå når VM er over.</p> + +<p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert +kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo +Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge), +men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det +offentlige rom.</p> + +<p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet +over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser +noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a +href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>. +Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, +ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p> + + + + + Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html + Fri, 25 Mar 2011 12:00:00 +0100 + +<p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør +og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker +Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre +fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen, +men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter +rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i +Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på +Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen +med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke +forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med +RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg +har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har +hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på +RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på +klientsiden.</p> + +<p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter +som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten +harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele +sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere, +virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som +IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p> + +<p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på +<a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p> + +<p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om +ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i +Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte +oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som +nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større +system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang - +selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har +mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester +fra ErgoGroup).</p> + +<p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større +IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som +kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800 +maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500 +maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske +tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når +IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om +hvordan vi gjør ting :-)</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av +systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange +betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte +(tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det +heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er +moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter, +<strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir +oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at +et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p> + +<p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var +billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene +som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri +programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker +det!</p> + +<p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at +vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å +måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt +vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet +til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed +trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var +interessert i en liten del av den.</p> + +<p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT +i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så +<strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning +fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det +dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende +windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del +programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker +i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også +"programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office, +f.eks. AskiRaski.</p> + +<p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å +få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra +nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi +bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er +<strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal +over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av +sluttbrukerprogrammer.</p> + +<p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim +osv.</p> + +<p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer, +men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri +programvare også i Windows 7 og OSX.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at +IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på +skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert +har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft +skvettbillig.</p> + +<p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke +antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell +særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis +ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en +Microsoft-løsning.</p> + +<p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at +vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så +vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at +<strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi +også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p> + +<p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer +det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk +å gjøre det ;-)</p> + + + Kort innspill til norsk lisens for offentlige data http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html @@ -513,174 +715,5 @@ epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p> - - Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html - Mon, 7 Feb 2011 10:35:00 +0100 - -<p>Tidlig i januar oppdaget vi i -<a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a> -at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem -<a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor -piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at -denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget -kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og -styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som -styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften. -I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk -av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed -ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å -publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er -upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p> - -<p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at -Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt -bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som -i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km. Et kart over hvor -piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå -konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten -for Oslogrensa.</p> - -<p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å -høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen -datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om -de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken -ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter -etc.</p> - -<p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke -kartet tilgjengelig fra -<a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp -gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og -så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp -grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig -også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke -til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto. -Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen -gang.<p> - -<p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som -hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en -nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til -vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet -kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1 -minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om -vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p> - -<p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org, -da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage -kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere -OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor -klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert -i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten -bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen -for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p> - -<p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp -videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg -fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og -interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der -Oslogrensa krysser vei. De ble -<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt -til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til -å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på -noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som -har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye -bedre. :)</p> - -<p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite -hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig -informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har -et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen. -De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for -kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a -href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har -fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage -på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og -støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig -informasjon.</p> - - - - - Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html - Fri, 28 Jan 2011 15:40:00 +0100 - -<p>The last few days I have looked at ways to track open security -issues here at my work with the University of Oslo. My idea is that -it should be possible to use the information about security issues -available on the Internet, and check our locally -maintained/distributed software against this information. It should -allow us to verify that no known security issues are forgotten. The -CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point, -and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by -the testing security team, I believed it should be possible to figure -out which security holes were present in our free software -collection.</p> - -<p>After reading up on the topic, it became obvious that the first -building block is to be able to name software packages in a unique and -consistent way across data sources. I considered several ways to do -this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs -to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some -existing naming scheme. And it seem like I am not the first one to -come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a -solution. Enter the <a href="http://cpe.mitre.org/index.html">Common -Platform Enumeration</a> dictionary, a vocabulary for referring to -software, hardware and other platform components. The CPE ids are -mapped to CVEs in the <a href="http://web.nvd.nist.gov/">National -Vulnerability Database</a>, allowing me to look up know security -issues for any CPE name. With this in place, all I need to do is to -locate the CPE id for the software packages we use at the university. -This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the -NVD entry if a CVE for the package exist).</p> - -<p>To give you an example. The GNU gzip source package have the CPE -name cpe:/a:gnu:gzip. If the old version 1.3.3 was the package to -check out, one could look up -<a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3">cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3 -in NVD</a> and get a list of 6 security holes with public CVE entries. -The most recent one is -<a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001">CVE-2010-0001</a>, -and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete -list of affected versions is provided.</p> - -<p>The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing -for offline processing of issues. Using this dump, I've written a -small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs -affecting the packages represented by these CPEs. One give it CPEs -with version numbers as specified above and get a list of open -security issues out.</p> - -<p>Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD -information need to be high. For that to happen, I believe as many as -possible need to use and contribute to the NVD database. I notice -RHEL is providing -<a href="https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt">a -map from CVE to CPE</a>, indicating that they are using the CPE -information. I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.</p> - -<p>To get an idea about the quality for free software, I spent some -time making it possible to compare the CVE database from Debian with -the CVE database in NVD. The result look fairly good, but there are -some inconsistencies in NVD (same software package having several -CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that -Debian believe are affected by a CVE). Hope to find time to improve -the quality of NVD, but that require being able to get in touch with -someone maintaining it. So far my three emails with questions and -corrections have not seen any reply, but I hope contact can be -established soon.</p> - -<p>An interesting application for CPEs is cross platform package -mapping. It would be useful to know which packages in for example -RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and -this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries -for their packages.</p> - - -