X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/b7bae06bae6af5cff9cb5ca41868c6f6d31fb6a1..ba4625627c3b7914d11fc3135575698b4e360720:/blog/index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 292654e293..e7aaeed52b 100644
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,665 +7,760 @@
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
 	
 	<item>
-		<title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
-		<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
-		<guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
-		<description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
-ute på høring, og
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
-skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
-fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
-innlegg i Bergens Tidende med tittelen
-&lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
-som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
-hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
-kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et seminar om
-evalueringen av e-valgforsøket ved Litteraturhuset i morgen 2012-09-12
-9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og kommer meg nok
-dessverre ikke innom, men håper det møter mange som fortsatt kan bidra
-til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
-lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
-gjengir det derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
+		<title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</title>
+		<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</link>
+		<guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 27 Nov 2012 15:20:00 +0100</pubDate>
+		<description>&lt;p&gt;I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
+&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/&quot;&gt;politiet
+hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler&lt;/a&gt; i
+området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
+med etterforskningen rundt 22. juli.  Politiadvokat PÃ¥l-Fredrik Hjort
+Kraby fortalte i følge artikkelen at&lt;/p&gt;
 
 &lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
-stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
-&lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
-&lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
-kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
-innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
-NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
-Naggum og HÃ¥vard Fosseng.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
-Ã¥ ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
-listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
-of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
-hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
-
-&lt;ul&gt;
-
-&lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
-stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
-opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
-i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
-den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
-unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
-korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
-nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
-Ã¥ stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
-gang.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
-arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
-som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
-på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
-av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
-måte.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
-uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ul&gt;
-
-&lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
-med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
-opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
-være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
-Ã¥ legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
-lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
-avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
-ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
-annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
-for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
-stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
-stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
-talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
-sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
-sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
-opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
-kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
-kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
-skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
-systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
-fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
-at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
-velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
-tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
-det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
-kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
-som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
-som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
-f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
-leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
-og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
-programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
-programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
-systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
-valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
-2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
-enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
-slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
-markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
-papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
-de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
-voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
-opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
-opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
-det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
-resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
-ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
-er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
-forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
-1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
-avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
-påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
-ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
-valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
-dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
-Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
-systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
-avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
-kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
-nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
-bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
-USA.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
-på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
-et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
-som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
-ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
-påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
-(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
-påvirkning har funnet sted (ikkeetterprøvbart). Webbaserte
-valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
-problemene.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
-trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
-mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
-stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
-kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
-fri programvare.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
-sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
-seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
-hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
-mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
-mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
-inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
-sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
-fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
-et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
-rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
-bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
-&quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
-er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
-til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
-brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
-et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
-sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
-sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
-sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
-unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
-nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
-sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
-brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
-annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
-trafikk som den første ikke tar høyde for.
-
-&lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
-antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
-forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
-sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
-hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
-konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
-rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
-oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
-ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
-Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
-et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
-vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
-applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
-kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
-er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
-sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. NÃ¥r det gjelder
-valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
-tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
-kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
-tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
-kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
-at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;ul&gt;
-
-&lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
-Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
-Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
-http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
-fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
-http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
-vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
-elektroniske valgsystemer må være
-etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
-elektronisk stemmegivingssystem
-http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
-http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
-Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
-W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
-http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
-Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
-UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
-http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
-http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/li&gt;
+- «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
+samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
+bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
+lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
+finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
+&lt;/blockquote&gt;
 
-&lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
-Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
-http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
+egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
+befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
+seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
+og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
+Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
+kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
+noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
+sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
+også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
+Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
+politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
+annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
+(noe de kanskje angret på
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett&quot;&gt;da
+mobilnettet brøt sammen&lt;/a&gt;), hvilket betyr at alle samtaler
+journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
+dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
+mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
+mediehus nå for tiden.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Konsekvensen er at må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
+informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
+og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
+ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
+problemstillingen i sin bok
+&lt;a href=&quot;http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&amp;bokId=978-82-7147-358-7&quot;&gt;Digitalt
+kildevern&lt;/a&gt; som ble
+&lt;a href=&quot;http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/&quot;&gt;lansert
+i april i år&lt;/a&gt;.  Oppsummeringen fra lanseringen inneholder flere
+detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besyndelig at så
+få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller flere
+kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og den
+raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av mange
+år nå.&lt;/p&gt;
+</description>
+	</item>
+	
+	<item>
+		<title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</title>
+		<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</link>
+		<guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 21 Nov 2012 17:10:00 +0100</pubDate>
+		<description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html&quot;&gt;forespørsel
+om å reservere meg mot at BankID&lt;/a&gt; brukes til å få tilgang til
+informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
+beskjed om at min henvendelse har fått
+&lt;a href=&quot;http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&amp;searchType=advanced&amp;list2=94&amp;caseSearch=true&amp;sortField=doknr&quot;&gt;saksnummer
+12/3446 hos FAD&lt;/a&gt;, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
+Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:&lt;/p&gt;
 
-&lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/&lt;/li&gt;
+&lt;blockquote&gt;
+&lt;p&gt;Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
+&lt;br&gt;From: Hornnes Stig &amp;lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&amp;gt;
+&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
+&lt;br&gt;Subject: Reservasjon mot BankID&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hei Petter,&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
+av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
+reservere seg på denne måten.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
+ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
+valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
+Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
+skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
+egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
+ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
+Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
+selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
+denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
+revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
+negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
+fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
+papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
+identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
+risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
+Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
+hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
+på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
+med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
+bedre grunnidentifisering av innbyggere.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Mvh
+&lt;br&gt;Stig Hornnes
+&lt;br&gt;RÃ¥dgiver - FAD&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;
 
-&lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
+reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
+problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
+presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
+år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
+slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
+vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
+steg.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
+forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
+nøkkel-kryptering, eller
+&lt;a href=&quot;http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi&quot;&gt;asymmetrisk
+kryptografi&lt;/a&gt; som det også kalles.  En fin beskrivelse
+&lt;a href=&quot;http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068&quot;&gt;finnes på
+matematikk.org&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
 
-&lt;/ul&gt;
+&lt;blockquote&gt;
+Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
+åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
+hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
+låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
 &lt;/blockquote&gt;
 
-&lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
-hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
-e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
-&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
-wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
-artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
+som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
+problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
+til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
+ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
+der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
+avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
+informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
+er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
+på mine vegne.  BankID er ikke en slik.&lt;/p&gt;
 </description>
 	</item>
 	
 	<item>
-		<title>Git repository for song book for Computer Scientists</title>
-		<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html</link>
-		<guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 7 Sep 2012 13:50:00 +0200</pubDate>
-		<description>&lt;p&gt;As I
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html&quot;&gt;mentioned
-this summer&lt;/a&gt;, I have created a Computer Science song book a few
-years ago, and today I finally found time to create a public
-&lt;a href=&quot;https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook&quot;&gt;Gitorious
-repository for the project&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;If you want to help out, please clone the source and submit patches
-to the HTML version.  To generate the PDF and PostScript version,
-please use prince XML, or let me know about a useful free software
-processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Want to sing?  You can still find the song book in HTML, PDF and
-PostScript formats at
-&lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/&quot;&gt;Petter&#39;s Computer
-Science Songbook&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+		<title>Why isn&#39;t the value of copyright taxed?</title>
+		<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html</link>
+		<guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 17 Nov 2012 11:30:00 +0100</pubDate>
+		<description>&lt;p&gt;While working on a
+&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;Norwegian
+translation of the Free Culture by Lawrence Lessig&lt;/a&gt; (76% done),
+which cover the problems with todays copyright law and how it stifles
+creativity, one idea occurred to me.  The idea is to get the tax
+office to help make more works enter the public domain and also help
+make it easier to clear rights for using copyrighted works.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I mentioned this idea briefly during Yesterdays
+&lt;a href=&quot;http://www.farmann.no/2012/11/14/john-perry-barlow-in-oslo-friday-nov-16
+-15-30-19-00/&quot;&gt;presentation
+by John Perry Barlow&lt;/a&gt;, and concluded that it was best to put it
+in writing for a wider audience.  The idea is not really based on the
+argument that copyrighted works are &quot;intellectual property&quot;, as the
+core requirement is that copyrighted work have value for the copyright
+holder and the tax office like to collect their share from any value
+controlled by the citizens in a country.  I&#39;m sharing the idea here to
+let others consider it and perhaps shoot it down with a fresh set of
+arguments.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Most valuables are taxed by the government.  At least here in
+Norway, the amount of money you have, the value of our land property,
+the value of your house, the value of your car, the value of our
+stocks and other valuables are all added together.  If the tax value
+of these values exceed your debt, you have to pay the tax office some
+taxes for these values.  And copyrighted work have value.  It have
+value for the rights holder, who can earn money selling access to the
+work.  But it is not included in the tax calculations?  Why not?&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;If the government want to tax copyrighted works, it would want to
+maintain a database of all the copyrighted works and who are the
+rights holders for a given works, to be able to associate the works
+value to the right citizen or company for tax purposes.  If such
+database exist, it will become a lot easier to find out who to talk to
+for clearing permissions to use a copyrighted work, which is a very
+hard operation with todays copyright law.  To ensure that copyright
+holders keep the database up-to-date, it would have to become a
+requirement to be able to collect money for granting access to
+copyrighted works that the work is listed in the database with the
+correct right holder.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;If copyright causes copyright holders to have to pay more taxes,
+they will have a small incentive to &quot;disown&quot; their copyright, and let
+the work enter the public domain. For works with several right holders
+one of the right holders could state (and get it registered in the
+database) that she do not need to be consulted when clearing rights to
+use the work in question and thus will not get any income from that
+work.  Stating this would have to be impossible to revert and stop the
+tax office from adding the value of that work to the given citizens
+tax calculation.  I assume the copyright law would stay the same,
+allowing creators to pick a license of their choosing, and also
+allowing them to put their work directly in the public domain.  The
+existence of such database will make it even easier to clear rights,
+and if the right holders listed in the database is taxed, this system
+would increase the amount of works that enter the public domain.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The effect would be that the tax office help to make it easier to
+get rights to use the works that have not yet entered the public
+domain and help to get more work into the public domain and .&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Why have such taxing not happened yet?  I am sure the tax office
+would like to tax copyrighted work values if they could.&lt;/p&gt;
 </description>
 	</item>
 	
 	<item>
-		<title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</title>
-		<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</link>
-		<guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 24 Aug 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
-		<description>&lt;p&gt;I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
-Piratparti er
-&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat&quot;&gt;i
-gang med å samle inn sine 5000 underskrifter&lt;/a&gt; for å få registrert
-seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
-&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget&quot;&gt;annonsert
-i sommer&lt;/a&gt;, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
-(på papir, med penn og frimerke for innsending. :).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
-området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
-som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
-forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
-har laget og publisert
-&lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html&quot;&gt;et
-kjerneprogram&lt;/a&gt; som inneholder mange punkter en kan si seg enig
-i.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
-stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
-har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
-mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
-nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
-eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
-haster med å få gjort.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Min venn HÃ¥kon Wium Lie fronter initiativet, og
-&lt;a href=&quot;http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/&quot;&gt;skjema for
-individuell signering&lt;/a&gt; finnes på hans websider.  Hvis en vil få
-andre til å signere er det
-&lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf&quot;&gt;et
-egen skjema i PDF-format&lt;/a&gt; en kan skrive ut og sende inn. Her er det
-bare å sette igang!&lt;/p&gt;
+		<title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</title>
+		<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</link>
+		<guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 16 Nov 2012 12:30:00 +0100</pubDate>
+		<description>&lt;p&gt;Onsdag i denne uka annonserte
+&lt;a href=&quot;http://www.fad.dep.no/&quot;&gt;Fornyingsdepartementet&lt;/a&gt; at de har
+inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
+logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
+personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html&quot;&gt;hvorfor
+jeg ikke vil ha BankID&lt;/a&gt; &amp;mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
+å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
+jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg har derfor valgt å bruke
+&lt;a href=&quot;http://www.skandibanken.no/&quot;&gt;Skandiabanken&lt;/a&gt; (det er flere
+banker som ikke krever BankID, se
+&lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/BankID&quot;&gt;Wikipedia for en
+liste&lt;/a&gt;) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
+BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
+kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
+BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
+forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
+spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
+fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
+Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
+ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;NÃ¥r en i tillegg fra
+&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;oppslag
+i Aftenposten&lt;/a&gt; vet at de som jobber i alle bankene som bruker
+BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
+falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
+mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
+viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
+ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
+epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+&lt;p&gt;Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
+&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
+&lt;br&gt;To: postmottak (at) fad.dep.no
+&lt;br&gt;Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
+levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
+Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
+pressemelding[2].&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;1) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid&quot;&gt;http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid&lt;/a&gt; &amp;gt;
+&lt;br&gt;2) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html&lt;/a&gt; &amp;gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
+offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
+tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
+innlogging med BankID.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
+logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
+BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
+å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
+informasjon om meg.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
+2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
+mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
+til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
+BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
+nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;3) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&lt;/a&gt; &amp;gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
+Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
+det gjelder tilgang til &quot;min&quot; informasjon hos det offentlige, i
+forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
+pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;-- 
+&lt;br&gt;Vennlig hilsen
+&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;
+                 
+&lt;p&gt;Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
+beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
+på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
+mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
+Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
+på både &quot;min&quot; offentlige og private nøkkel.&lt;/p&gt;
 </description>
 	</item>
 	
 	<item>
-		<title>Free software forced Microsoft to open Office (and don&#39;t forget Officeshots)</title>
-		<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html</link>
-		<guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 23 Aug 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
-		<description>&lt;p&gt;I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
-&lt;a href=&quot;http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233&quot;&gt;Microsoft
-have been forced to open Office&lt;/a&gt;, and it made me remember and
-revisit the great site
-&lt;a href=&quot;http://www.officeshots.org/&quot;&gt;officeshots&lt;/a&gt; which allow you
-to check out how different programs present the ODF file format.  I
-recommend both to those of my readers interested in ODF. :)&lt;/p&gt;
+		<title>Debian Edu interview: Angela Fuß</title>
+		<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html</link>
+		<guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 14 Nov 2012 21:30:00 +0100</pubDate>
+		<description>&lt;p&gt;Here is another interview with one of the people in the &lt;a
+href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
+community.  I am running short on people willing to be interviewed, so
+if you know about someone I should interview, Please send me an email.
+After asking for many months, I finally managed to lure another one of
+the people behind the German
+&quot;&lt;a href=&quot;http://wiki.it-zukunft-schule.de/&quot;&gt;IT-Zukunft Schule&lt;/a&gt;&quot;
+project out from maternity leave to conduct an interview.  Give a warm
+welcome to Angela Fuß. :)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near
+Denmark. I live in a patchwork family with &quot;my man&quot; Mike Gabriel, my
+two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son.
+
+&lt;p&gt;At the moment - because of our little baby - I am spending most of
+the day by being a caring and organising mom for all the kids.
+Besides that I am really involved into and occupied with several inner
+growth processes: New born souls always bring the whole familiar
+system into movement and that needs time and focus ;-).  We are also
+in the middle of buying a house and moving to it.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;In 2013 I will work again in my job in a German foundation for
+nature conservation. I am doing public relation work there.  Besides
+that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am
+working in our own school project &quot;IT-Zukunft Schule&quot; in North
+Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer
+relationship management and the communication processes in the
+project.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Since 2001 I constantly have been training myself in communication
+and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener
+and a yoga teacher.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
+project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I fell in love with Mike ;-).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Very soon after getting to know him I was completely enrolled into
+Free Software.  At this time Mike did IT-services for one newly
+founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for
+their IT environment.  Often when Mike came home from working at the
+newly founded school I found myself listening to his complaints about
+several points where the communication with the schools head or the
+teachers did not work.  So we were clear that he would not work for
+one more school if we did not set up a structure for communication
+between him, the schools head, the teachers, the students and the
+parents.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we
+started to get an overview of free software solutions suitable for
+schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt
+Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building
+networks of people and in being in communication we dived into
+Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern
+Germany.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;For information about our school project you can read
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html&quot;&gt;the
+interview with Mike Gabriel&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;First I have to say: I cannot answer this question technically. My
+answer comes rather from a social point of view.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large
+and strong international community of Debian Developers in the
+background which is very alive and connected over mailinglists, blogs
+and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If
+something does not work they will somehow fix it. All is well
+;-). This is of course a user experience.  What I also get as a big
+advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and
+works with it can also contribute to it - that includes students,
+teachers, parents...&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I will answer this question relating to the internal structure of
+Skolelinux / Debian Edu.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;What I see as a major disadvantage is that there is a gap between
+the group of developers for Debian Edu and the people who make the
+marketing, that means the people that bring Skolelinux to the
+schools. There is a lack of communication between these two groups and
+I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a
+do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a
+democracy or some kind of hierarchical project structure would be good
+and helpful.  I am also missing some kind of contact between the
+Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international
+level. I think it would be good if there was more sharing between the
+different countries using Skolelinux / Debian Edu.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop
+on.  As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin,
+LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of
+my N900 running with Maemo.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I am really convinced that in our school project &quot;IT-Zukunft
+Schule&quot; we have developed (and keep developing) a great way to get
+schools to use Free Software. We have written a detailed concept for
+that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the
+strategy has three crucial pillars:&lt;/p&gt;
+
+&lt;ul&gt;
+
+&lt;li&gt;We really take time to get what sort of stories, questions and
+concerns the schools head and the teachers have about using different
+kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Our solution for schools is never just technical. In the centre
+are always the people who are going to use the software. From the very
+beginning of the planning for a school, we tell the schools head that
+they are paying us not only for a technical solution for their school,
+they also pay us for leading all the communication processes
+needed. If they do not want that, we are not working with them because
+we cannot give a guarantee for the quality of our work then.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Another focus lies in the training of teachers and students in
+co-administrating the IT-System at their school. They start getting in
+contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the
+offer to become more and more independent from us.&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ul&gt;
 </description>
 	</item>
 	
 	<item>
-		<title>Half way there with translated docbook version of Free Culture</title>
-		<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Half_way_there_with_translated_docbook_version_of_Free_Culture.html</link>
-		<guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Half_way_there_with_translated_docbook_version_of_Free_Culture.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 17 Aug 2012 21:50:00 +0200</pubDate>
-		<description>&lt;p&gt;In my spare time, I currently work on a Norwegian
-&lt;a href=&quot;http://www.docbook.org/&quot;&gt;docbook&lt;/a&gt; version of the 2004 book
-&lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig,
-to get a Norwegian text explaining the problems with the copyright law
-I can give to my parents and others that are reluctant to read an
-English book.  It is a marvellous set of examples on how the ever
-expanding copyright regulations hurt culture and society.  When the
-translation is done, I hope to find funding to print and ship a copy
-to all the members of the Norwegian parliament, before they sit down
-to debate the latest revisions to the Norwegian copyright law.  This
-summer I
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;called
-for volunteers&lt;/a&gt; to help me, and I have been able to secure the
-valuable contribution from at least one other Norwegian.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Two days ago, we finally broke the 50% mark.  Then more than 50% of
-the number of strings to translate (normally paragraphs, but also
-titles and index entries are also counted).  All parts from the
-beginning up to and including chapter four is translated.  So is
-chapters six, seven and the conclusion.  I created a graph to show the
-progress:&lt;/p&gt;
-
-&lt;img width=&quot;80%&quot; align=&quot;center&quot; src=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png&quot;&gt;
-
-&lt;p&gt;The number of strings to translate increase as I insert the index
-entries into the docbook.  They were missing with the docbook version
-I initially started with.  There are still quite a few index entries
-missing, but everyone starting with A, B, O, Z and Y are done.  I
-currently focus on completing the index entries, to get a complete
-english version of the docbook source.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;There is still need for translators and people with docbook
-knowledge, to be able to get a good looking book (I still struggle
-with dblatex, xmlto and docbook-xsl) as well as to do the draft
-translation and proof reading.  And I would like the figures to be
-redrawn as SVGs to make it easy to translate them.  Any SVG master
-around?  I am sure there are some legal terms that are unfamiliar to
-me.  If you want to help, please get in touch, and check out the
-project files currently available from &lt;a
-href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;If you are curious what the translated book currently look like,
-the updated
-&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true&quot;&gt;PDF&lt;/a&gt;
-and
-&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true&quot;&gt;EPUB&lt;/a&gt;
-are published on github.  The HTML version is published as well, but
-github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
-saw no point in linking to that version.&lt;/p&gt;
+		<title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</title>
+		<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</link>
+		<guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 11 Nov 2012 23:40:00 +0100</pubDate>
+		<description>&lt;p&gt;Leste nettopp
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale&quot;&gt;Digiartikkel om
+Idex&lt;/a&gt;, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
+fingeravtrykksløsningen de lager:
+
+&lt;blockquote&gt;
+Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
+produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
+tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
+erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
+direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
+sveiper en innrullert finger over sensoren.
+&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
+til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
+fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
+blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
+tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
+som har testet, f.eks. 
+&lt;a href=&quot;http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/&quot;&gt;Chris
+Paget&lt;/a&gt;), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
+eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
+holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
+eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates&quot;&gt;De forente
+Arabiske Emirater&lt;/a&gt; av at
+&lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database&quot;&gt;de
+har verdens største biometriske database&lt;/a&gt;, der databasen inneholder
+103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
+Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
+tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
+Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
+på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
+befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.&lt;/p&gt;
 </description>
 	</item>
 	
 	<item>
-		<title>Gratulerer med 19-Ã¥rsdagen, Debian!</title>
-		<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</link>
-		<guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 16 Aug 2012 11:20:00 +0200</pubDate>
-		<description>&lt;p&gt;I dag fyller
-&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120813&quot;&gt;Debian-prosjektet 19
-år&lt;/a&gt;.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
-si gratulerer med dagen, Debian!&lt;/p&gt;
+		<title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
+		<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
+		<guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 5 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
+		<description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
+&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 59 kommuner
+som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
+13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
+slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
+Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
+Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
+Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
+Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
+Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
+Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
+Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
+Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
+&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
+wiki&lt;/a&gt;.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
+brukere av FiksGataMi?  Se
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
+tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
+innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
 </description>
 	</item>
 	
 	<item>
-		<title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</title>
-		<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</link>
-		<guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 15 Aug 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
-		<description>&lt;p&gt;I sommer hadde avisen &lt;a href=&quot;http://www.fremover.no/&quot;&gt;Fremover&lt;/a&gt;
-et flott oppslag om bruken av
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på alle skolene
-der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
-2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
-henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
-vært vellykket.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Artikkelen med tittelen &quot;Narvik kommune bruker gratisprogram i
-skolen - Har spart millioner&quot;, forteller om hvordan bruken av
-Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
-2004.  Her er noen fine sitater:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;
-&quot;- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
-  som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
-  Fedreheim.&quot;
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
-at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
-siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:&lt;/p&gt;
+		<title>The European Central Bank (ECB) take a look at bitcoin</title>
+		<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_European_Central_Bank__ECB__take_a_look_at_bitcoin.html</link>
+		<guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_European_Central_Bank__ECB__take_a_look_at_bitcoin.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 4 Nov 2012 08:30:00 +0100</pubDate>
+		<description>&lt;p&gt;Slashdot just ran a story about the European Central Bank (ECB)
+&lt;a href=&quot;http://www.ecb.europa.eu/pub/pdf/other/virtualcurrencyschemes201210en.pdf&quot;&gt;releasing
+a report (PDF)&lt;/a&gt; about virtual currencies and
+&lt;a href=&quot;http://www.bitcoin.org/&quot;&gt;bitcoin&lt;/a&gt;.  It is interesting to
+see how a member of the bitcoin community
+&lt;a href=&quot;http://blog.bitinstant.com/blog/2012/10/30/the-ecb-report-on-bitcoin-and-virtual-currencies.html&quot;&gt;receive
+the report&lt;/a&gt;.  As for the future, I suspect the central banks and
+the governments will outlaw bitcoin if it gain any popularity, to avoid
+competition.  My thoughts go to the
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Wörgl&quot;&gt;Wörgl experiment&lt;/a&gt; with
+negative inflation on cash which was such a success that it was
+terminated by the Austrian National Bank in 1933.  A successful
+alternative would be a threat to the current money system and gain
+powerful forces to work against it.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;While checking out the current status of bitcoin, I also discovered
+that the community already seem to have
+&lt;a href=&quot;http://www.theverge.com/2012/8/27/3271637/bitcoin-savings-trust-pyramid-scheme-shuts-down&quot;&gt;experienced
+its first pyramid game / Ponzi scheme&lt;/a&gt;.  Not very surprising, given
+how members of &quot;small&quot; communities tend to trust each other.  I guess
+enterprising crocks will try again and again, as they do anywhere
+wealth is available.&lt;/p&gt;
+</description>
+	</item>
+	
+	<item>
+		<title>Ode til Frikanalen...</title>
+		<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</link>
+		<guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 2 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
+		<description>&lt;p&gt;I 2009 bidro vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; til at
+&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; ble
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html&quot;&gt;tilgjengelig
+i et fritt og åpent standardisert videoformat&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen var at
+vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
+mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
+Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
+alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
+muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
+annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
+programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
+fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
+webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
+Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
+programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
+Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
+Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
+produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
+kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
+sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
+kanalens begrensede midler.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
+til Frikanalen.  Mens det i
+&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf&quot;&gt;statsbudsjettet
+for 2012&lt;/a&gt; sto følgende (side 55):&lt;/p&gt;
 
 &lt;blockquote&gt;
 
-&quot;Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
-de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
-levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
-1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
-i nord.&quot;
+Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
+Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
+driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
+i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
+tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
+i forbindelse med valg.
 
 &lt;/blockquote&gt;
 
-&lt;p&gt;Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;SÃ¥ har kulturdepartementet
+&lt;a href=&quot;http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen&quot;&gt;kuttet
+all støtte for 2013&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
 
 &lt;blockquote&gt;
-&quot;- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
-  steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
-  datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
-  grønn IT, miljøvennlig IT.&quot;
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
-skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
-innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
-Skolelinux-tjenester, som &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
-Drift AS&lt;/a&gt; (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
-via
-&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp&quot;&gt;wikien&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
-received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
-&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf&quot;&gt;now
-available&lt;/a&gt; in the Skolelinux press archive.&lt;/p&gt;
-</description>
-	</item>
-	
-	<item>
-		<title>Notes on language codes for Norwegian docbook processing...</title>
-		<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Notes_on_language_codes_for_Norwegian_docbook_processing___.html</link>
-		<guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Notes_on_language_codes_for_Norwegian_docbook_processing___.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 10 Aug 2012 21:00:00 +0200</pubDate>
-		<description>&lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.docbook.org/&quot;&gt;docbook&lt;/a&gt; one can specify
-the language used at the top, and the processing pipeline will use
-this information to pick the correct translations for &#39;chapter&#39;, &#39;see
-also&#39;, &#39;index&#39; etc.  And for most languages used with docbook, I guess
-this work just fine.  For example a German user can start the document
-with &amp;lt;book lang=&quot;de&quot;&amp;gt;, and the document will show up with the
-correct content with any of the docbook processors.  This is not the
-case for the language
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html&quot;&gt;I
-am working with at the moment&lt;/a&gt;, Norwegian Bokmål.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For a while, I was confused about which language code to use,
-because I was unable to find any language code that would work across
-all tools.  I am currently testing dblatex, xmlto, docbook-xsl, and
-dbtoepub, and they do not handle Norwegian Bokmål the same way.  Some
-of them do not handle it at all.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;A bit of background information is probably needed to understand
-this mess.  Norwegian is not one, but two written variants.  The
-variants are Norwegian Nynorsk and Norwegian Bokmål.  There are three
-two letter language codes associated with these languages, Norwegian
-is &#39;no&#39;, Norwegian Nynorsk is &#39;nn&#39; and Norwegian Bokmål is &#39;nb&#39;.
-Historically the &#39;no&#39; language code was used for Norwegian Bokmål, but
-many years ago this was found to be å bad idea, and the recommendation
-is to use the most specific language code instead, to avoid confusion.
-In the transition period it is a good idea to make sure &#39;no&#39; was an
-alias for &#39;nb&#39;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Back to docbook processing tools in Debian.  The dblatex tool only
-understand &#39;nn&#39;.  There are translations for &#39;no&#39;, but not &#39;nb&#39; (BTS
-&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/684391&quot;&gt;#684391&lt;/a&gt;), but due to a bug
-(BTS &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/682936&quot;&gt;#682936&lt;/a&gt;) the &#39;no&#39;
-language code is not recognised.  The docbook-xsl tool chain only
-recognise &#39;nn&#39; and &#39;nb&#39;, but not &#39;no&#39;.  The xmlto tool only recognise
-&#39;nn&#39; and &#39;nb&#39;, but not &#39;no&#39;.  The end result that there is no language
-code I can use to get the docbook file working with all of these tools
-at the same time. :(&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The correct solution is to use &amp;lt;book lang=&quot;nb&quot;&amp;gt;, but it will
-take time before that will work with all the free software docbook
-processors. :(&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Oh, the joy of well integrated tools. :/&lt;/p&gt;
-</description>
-	</item>
-	
-	<item>
-		<title>Best way to create a docbook book?</title>
-		<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best_way_to_create_a_docbook_book_.html</link>
-		<guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best_way_to_create_a_docbook_book_.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 31 Jul 2012 22:00:00 +0200</pubDate>
-		<description>&lt;p&gt;I tried to send this text to the
-&lt;a href=&quot;https://lists.oasis-open.org/archives/docbook-apps/&quot;&gt;docbook-apps
-mailing list at lists.oasis-open.org&lt;/a&gt;, but it only accept messages
-from subscribers and rejected my post, and I completely lack the
-bandwidth required to subscribe to another mailing list, so instead I
-try to post my message here and hope my blog readers can help me
-out.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I am quite new to docbook processing, and am climbing a steep
-learning curve at the moment.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;To give you some background, I am working on a Norwegian
-translation of the book Free Culture by Lawrence Lessig, and I use
-docbook to handle the process.  The files to build the book are
-available from
-&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.
-The book got around 400 pages with parts, images, footnotes, tables,
-index entries etc, which has proven to be a challenge for the free
-software docbook processors.  My build platform is Debian GNU/Linux
-Squeeze.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I want to build PDF, EPUB and HTML version of the book, and have
-tried different tool chains to do the conversion from docbook to these
-formats.  I am currently focusing on the PDF version, and have a few
-problems.&lt;/p&gt;
 
-&lt;ul&gt;
+&lt;p&gt;Statsbudsjettet 2013: Frikanalen&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.&lt;/p&gt;
 
-&lt;li&gt;Using dblatex, the &amp;lt;part&amp;gt; handling is not the way I want to,
-   as &amp;lt;/part&amp;gt; do not really end the &amp;lt;part&amp;gt;. (See
-   &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/683166&quot;&gt;BTS report #683166&lt;/a&gt;), the
-   xetex backend (needed to process UTF-8) give incorrect hyphens in
-   index references spanning several pages (See
-   &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/682901&quot;&gt;BTS report #682901&lt;/a&gt;), and
-   I am unable to get the norwegian template texts (See
-   &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/682936&quot;&gt;BTS report #682936&lt;/a&gt;).&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
+2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
+skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
+frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.&lt;/p&gt;
 
-&lt;li&gt;Using straight xmlto fail with some latex error (See
-   &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/683163&quot;&gt;BTS report
-   #683163&lt;/a&gt;).&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
+betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
+erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
+ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.&lt;/p&gt;
 
-&lt;li&gt;Using xmlto with the fop backend fail to handle images (do not
-   show up in the PDF), fail to handle a long footnote (overlap
-   footnote and text body, see
-   &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/683197&quot;&gt;BTS report #683197&lt;/a&gt;), and
-   fail to create a correct index (some lack page ref, and the page
-   refs listed are not right).&lt;/li&gt;
+&lt;/blockquote&gt;
 
-&lt;li&gt;Using xmlto with the dblatex backend behave like dblatex.&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
+vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
+frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
+det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.&lt;/p&gt;
 
-&lt;li&gt;Using docbook-xls with xsltproc + fop have the same footnote and
-   index problems the xmlto + fop processing.&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
+innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
+&lt;a href=&quot;http://www.openchannel.no/stortinget.html&quot;&gt;det Stortinget
+skrev&lt;/a&gt; da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
+annet om «åpne kanaler»:&lt;/p&gt;
 
-&lt;/ul&gt;
+&lt;blockquote&gt;
 
-&lt;p&gt;So I wonder, what would be the best way to create the PDF version
-of this book?  Are some of the bugs found above solved in new or
-experimental versions of some docbook tool chain?&lt;/p&gt;
+Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
+også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
+må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
+TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
+egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
+Ã¥ holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
+organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
+kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
+et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
+bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
+distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
+&lt;/blockquote&gt;
 
-&lt;p&gt;What about HTML and EPUB versions?&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
+av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
+«&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/&quot;&gt;Hvor
+åpen blir “Frikanalen”?&lt;/a&gt;».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
+forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
+Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.&lt;/p&gt;
 </description>
 	</item>
 	
 	<item>
-		<title>OOXML og standardisering</title>
-		<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
-		<guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
-		<description>&lt;p&gt;DIFI har
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
-høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
-2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
-OOXML.  I den anledning minnes jeg
-&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
-FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
-utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
-frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
-brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
-ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
-dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
-støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
-var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
-ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
-henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
-kommentaren er oppdatert) i følge
-&lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
-Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
-det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
-ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
-selv, men ser at
-&lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
-har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
-tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
-&lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
-er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
-formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
-henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
-interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
-gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
+		<title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</title>
+		<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</link>
+		<guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 26 Oct 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
+		<description>&lt;p&gt;I work at the &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt;
+looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
+all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;the NUUG association&lt;/a&gt;, which in turn
+make me a member of &lt;a href=&quot;http://www.usenix.org/&quot;&gt;USENIX&lt;/a&gt;.  NUUG
+is an member organisation for us in Norway interested in free
+software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
+is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
+these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
+&lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login&quot;&gt;;login:&lt;/a&gt; in the
+mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
+it every time.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
+article by &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/&quot;&gt;Stuart Kendrick&lt;/a&gt; from
+Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
+&quot;&lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down&quot;&gt;What
+Takes Us Down&lt;/a&gt;&quot; (longer version also
+&lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf&quot;&gt;available
+from his own site&lt;/a&gt;), where he report what he found when he
+processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
+last twelve years and classified them according to cause, time of day,
+etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
+what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
+me was the kind of reporting they had put in place since 2000.&lt;p&gt;
+
+&lt;p&gt;The centre set up a mailing list, and started to send fairly
+standardised messages to this list when a outage was planned or when
+it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
+assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
+article: First the unplanned outage:
+
+&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
+Severity:    Critical (Unplanned)
+Start: 	     Monday, May 7, 2012, 11:58
+End: 	     Monday, May 7, 2012, 12:38
+Duration:    40 minutes
+Scope:	     Exchange 2003
+Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
+             a cluster failover.
+
+User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
+             access e-mail. Zimbra users were unaffected.
+Technician:  [xxx]
+&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
+
+Next the planned outage:
+
+&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+Subject:     H Building Switch Upgrades
+Severity:    Major (Planned)
+Start:	     Saturday, June 16, 2012, 06:00
+End:	     Saturday, June 16, 2012, 16:00
+Duration:    10 hours
+Scope:	     H2 Transport
+Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
+	     stations. We will replace these with newer Catalyst
+	     4510s.
+User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
+     	     this work. Afterward, they will have gigabit
+     	     connectivity.
+Technician:  [xxx]
+&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;He notes in his article that the date formats and other fields have
+been a bit too free form to make it easy to automatically process them
+into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
+dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
+people to write &#39;2012-06-16 06:00 +0000&#39; instead of the start time
+format listed above).  There are also other issues with the format
+that could be improved, read the article for the details.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
+good idea that I would like to get it implemented here at the
+university too.  We do register
+&lt;a href=&quot;http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/&quot;&gt;planned
+changes and outages in a calendar&lt;/a&gt;, and report the to a mailing
+list, but we do not do so in a structured format and there is not a
+report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
+for other sites to consider too?&lt;/p&gt;
 </description>
 	</item>