X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/b6a00e857ab58a34de6cb6537f2a0963f3abb8d3..b759fce978de9fef301f31e724e4e42ea154e17c:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 3747bf8608..d9101561af 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,123 +20,32 @@
-
I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
-
2011-04-04 07:40
+
Fin minnemarkering på Stortinget i dag
+
2011-08-01 16:40
-

I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter -planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev- -og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør -et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres. -Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet, -samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg -er bekymret hvor vi går etter dette.

- -

Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer -gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv -etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar -at -innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet.

- -

Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer -likegodt -en -tekst fra Martin Bekkelund i sin helhet:

- -

- -

Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av -mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe -negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.

- -

Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra -treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt, -sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store, -mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den -høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i -lommen.

- -

Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter -deg, mens han stadig noterer på notisblokken.

- -

Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere -mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det -han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant -tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.

- -

Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i -myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig -kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort -noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre -noe galt.

- -

For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står -sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn -som følger etter og overvåker oss.

- -

Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten -forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede -eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som -overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot -som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske -hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem -du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det -samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en -smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.

- -

Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er -selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med -samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal -si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre -i disse dager.

-

- -

Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her -er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:

- -

+

Jeg hadde anledning, så jeg deltok på +minnemarkeringen +på Stortinget i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene. +For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg +håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg +registrerer at det i Danmark +diskuteres +å redusere friheten. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg +berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til +å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den +er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll +innføres.

+ +

Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt +uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at +stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen +ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var +ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i +begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at +noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at +noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi +mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om, +og bør aldri glemmes.

@@ -149,322 +58,259 @@ er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:

-
A Norwegian FixMyStreet have kept me busy the last few weeks
-
2011-04-03 22:50
+
What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing
+
2011-07-30 14:00
-

Here is a small update for my English readers. Most of my blog -posts have been in Norwegian the last few weeks, so here is a short -update in English.

- -

The kids still keep me too busy to get much free software work -done, but I did manage to organise a project to get a Norwegian port -of the British service -FixMyStreet up and running, -and it has been running for a month now. The entire project has been -organised by me and two others. Around Christmas we gathered sponsors -to fund the development work. In January I drafted a contract with -mySociety on what to develop, -and in February the development took place. Most of it involved -converting the source to use GPS coordinates instead of British -easting/northing, and the resulting code should be a lot easier to get -running in any country by now. The Norwegian -FiksGataMi is using -OpenStreetmap as the map -source and the source for administrative borders in Norway, and -support for this had to be added/fixed.

- -

The Norwegian version went live March 3th, and we spent the weekend -polishing the system before we announced it March 7th. The system is -running on a KVM instance of Debian/Squeeze, and has seen almost 3000 -problem reports in a few weeks. Soon we hope to announce the Android -and iPhone versions making it even easier to report problems with the -public infrastructure.

- -

Perhaps something to consider for those of you in countries without -such service?

+

In the Debian boot system, several packages include scripts that +are started from /etc/rcS.d/. In fact, there is a bite more of them +than make sense, and this causes a few problems. What kind of +problems, you might ask. There are at least two problems. The first +is that it is not possible to recover a machine after switching to +runlevel 1. One need to actually reboot to get the machine back to +the expected state. The other is that single user boot will sometimes +run into problems because some of the subsystems are activated before +the root login is presented, causing problems when trying to recover a +machine from a problem in that subsystem. A minor additional point is +that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/ +directories will increase the amount of scripts that can run in +parallel during boot, and thus decrease the boot time.

+ +

So, which scripts should start from rcS.d/. In short, only the +scripts that _have_ to execute before the root login prompt is +presented during a single user boot should go there. Everything else +should go into the numeric runlevels. This means things like +lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from +the numeric runlevels. Today in Debian, there are around 115 init.d +scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved +out. Do your package have one of them? Please help us make single +user and runlevel 1 better by moving it.

+ +

Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions +etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no +need to have the network enabled before the single user login prompt +is presented.

+ +

As always, things are not so easy to fix as they sound. To keep +Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the +scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency +order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved, +and the next ones can only be moved when their dependencies have been +moved first. This migration must be done sequentially while we ensure +that the package system upgrade packages in the right order to keep +the system state correct. This will require some coordination when it +comes to network related packages, but most of the packages with +scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending +on them. Some packages have already been updated, like the sudo +package, while others are still left to do. I wish I had time to work +on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will +find time to push this forward.

- Tags: debian, english, fiksgatami, kart. + Tags: bootsystem, debian, english.
-
Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
-
2011-03-30 14:40
+
What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu
+
2011-07-29 08:10
-

I 2005 fortalte -politiets -fellesforbund til stortinget at de måtte få lov til å bruke -romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte -telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine -forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk -gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i -2005 enn i dag.

- -

Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet -vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning -som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske -samfunnet.

- -

Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster -om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.

- - - -

Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer -i dag. Ta en titt på -informasjon -fra Stopp DLD-organisasjonen for mer informasjon om dette.

-
-
- - - - Tags: norsk, personvern. - -
-
-
- -
-
Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
-
2011-03-28 14:10
-
-

Høyre har i dag annonsert at -de -ønsker det totalitære samfunn velkommen, der innbyggerne overvåkes -og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi -gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har -kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er -det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når -de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er -mistenkt for noe kriminelt.

- -

Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet, -innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige -rom, rusler videre. Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera -registrert og 105 andre overvåkningskamera. Kun 29 personer har så -langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert. -Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet -og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.

- -

For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som -datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle -overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene. -Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller -fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få -kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få -gjort noe med dagens massive overvåkning.

- -

En -undersøkelse fra Ås i fjor viste at det er umulig å gå inn til -Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang. -F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på -Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i -forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til -å fjerne dem nå når VM er over.

- -

Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert -kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo -Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge), -men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det -offentlige rom.

- -

Kartet -over overvåkningskamera er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser -noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra prosjektsiden. -Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, -ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.

+

While at Debconf11, I have several times during discussions +mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its +desktop to be useful for more people. The use case for this is my +parents, which are currently running Kubuntu which solve the +issues.

+ +

I suspect these four missing features are not very hard to +implement. After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to +do this in Debian we would have a source.

+ +
    + +
  1. Simple GUI based upgrade of packages. When there +are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar +indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade +tool to handle it. I have no problem guiding both of my parents +through the process over the phone. If a kernel reboot is required, +this too is indicated by the status bars and the upgrade tool. Last +time I checked, nothing with the same features was working in KDE in +Debian.
    2. + +
  2. Simple handling of missing Firefox browser +plugins. When the browser encounter a MIME type it do not +currently have a handler for, it will ask the user if the system +should search for a package that would add support for this MIME type, +and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages +advertising the MIME type in their control file (visible in the +Packages file in the APT archive). If one or more packages are found, +it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime +type. If the package require the user to accept some non-free +license, this is explained to the user. The entire process make it +more clear to the user why something do not work in the browser, and +make the chances higher for the user to blame the web page authors and +not the browser for any missing features.
    3. + +
  3. Simple handling of missing multimedia codec/format +handlers. When the media players encounter a format or codec +it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system +should search for a package that would add support for it. This +happen with things like MP3, Windows Media or H.264. The selection +and installation procedure is very similar to the Firefox browser +plugin handling. This is as far as I know implemented using a +gstreamer hook. The end result is that the user easily get access to +the codecs that are present from the APT archives available, while +explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.
    4. + +
  4. Better browser handling of some MIME types. When +displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to +start emacs to show it. If I remember correctly, when doing the same +in Kunbutu it show the file as a text file in the browser. At least I +know Opera will show text files within the browser. I much prefer the +latter behaviour.
    5. + +
+ +

There are other nice features as well, like the simplified suite +upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade, +it do not matter much.

+ +

I really hope we could get these features in place for the next +Debian release. It would require the coordinated effort of several +maintainers, but would make the end user experience a lot better.

- Tags: norsk, personvern, surveillance. + Tags: debian, english, multimedia, web.
-
Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
-
2011-03-28 13:30
+
Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
+
2011-07-27 08:50
-

Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør -og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker -Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre -fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke -Skolelinux på denne skolen, -men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter -rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.

+

Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte +personer er en tidligere styreleder i +FRISK som var med +fra starten av +Skolelinux-prosjektet.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

-

Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i -Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på -Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).

+

Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et +driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange +kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi +har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som +helhet.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

-

I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen -med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke -forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med -RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg -har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har -hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på -RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på -klientsiden.

- -

I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter -som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten -harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele -sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere, -virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som -IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)

- -

Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på -http://www.gnuskole.no/.

- -

For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om -ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i -Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte -oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som -nå har god linux-kompetanse ift. å drifte et større -system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang - -selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har -mot windows (de kjøper en masse konsulenttjenester -fra ErgoGroup).

- -

I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større -IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som -kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800 -maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500 -maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske -tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når -IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om -hvordan vi gjør ting :-)

+

Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av +de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å +bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

-

Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av -systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange -betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte -(tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det -heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er -moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter, -ser nytt ut, fordi det hele tiden blir -oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at -et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).

- -

Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var -billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene -som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri -programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker -det!

- -

En av de store fordelene med fri programvare er at -vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å -måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt -vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet -til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed -trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var -interessert i en liten del av den.

- -

Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT -i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så -mye mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning -fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det -dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende -windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.

+

Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og +alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne +løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent +plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye +tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som +kan mye om den grunnleggende plattformen.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

-

Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del -programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker -i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også -"programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office, -f.eks. AskiRaski.

- -

Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å -få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra -nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.

+

De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks +nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen +kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen +utfordringer.

+ +

Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så +enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og +da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele +last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i +løsningen.

+ +

En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i +skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en +skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de +forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer, +webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for +liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med +utfordringen. Problemet overlates til oss.

+ +

Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde +programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette +er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og +kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner +det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et +eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en +utfordring også for andre plattformer.

+ +

En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med +det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som +skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å +profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å +drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo +nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største, +og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i +større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter +som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et +stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har +man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få +gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på +banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det +har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge +monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre +myndigheter så mye de skulle ha sagt....

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

-

Alt :-) PÃ¥ skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi -bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er -mye raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal -over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av -sluttbrukerprogrammer.

- -

På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim -osv.

- -

Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer, -men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri -programvare også i Windows 7 og OSX.

+

Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg +også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene +SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri +programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi +skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox, +Kontact, Kopete, Amarok, +Gramps, Kate, ssh, bash, +rsync, backuppc m.m.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

-

Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at -IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på -skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert -har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft -skvettbillig.

- -

Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke -antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell -særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis -ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en -Microsoft-løsning.

- -

Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at -vi tilbyr veldig mange tjenester som ikke er så -vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at -elevene også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi -også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.

- -

Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer -det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk -å gjøre det ;-)

+

Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.

+ +

Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder +ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de +ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system +som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne +forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og +effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.

+ +

Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri +programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite +forståelse blant de ansatte i skolen.

+ +

Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene +må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter +skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år +siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har +stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som +etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de +prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet +i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo +også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine +lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres +produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske +argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over +sidelinjen.

@@ -477,346 +323,281 @@ det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
-
Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
-
2011-03-24 23:00
+
Perl modules used by FixMyStreet which are missing in Debian/Squeeze
+
2011-07-26 12:25
-

FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for -offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten. -Jeg la inn to kommentarer på -bloggen -der forslaget ble lansert som jeg vil dele med mine lesere:

- -
- -

Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med -bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i -OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av -konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men -nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.

- -

Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En -forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med -opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å -kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede, -som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte -sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten -navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være -sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den -“offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som -sikrer at en får den “offisielle” versjonen -(dvs. vha. krypto-signaturer).

- -

I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med -"public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke -hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer -frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve -navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får -hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse -(tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet). -Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det -åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det -vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å -kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet -ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn -trekke bruksretten til datakilden tilbake.

- -
- -

Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via -blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er -allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon -for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i -bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig -gjenbruk av offentlige data.

+

The Norwegian FiksGataMi +site is build on Debian/Squeeze, and this platform was chosen because +I am most familiar with Debian (being a Debian Developer for around 10 +years) because it is the latest stable Debian release which should get +security support for a few years.

+ +

The web service is written in Perl, and depend on some perl modules +that are missing in Debian at the moment. It would be great if these +modules were added to the Debian archive, allowing anyone to set up +their own FixMyStreet clone +in their own country using only Debian packages. The list of modules +missing in Debian/Squeeze isn't very long, and I hope the perl group +will find time to package the 12 modules Catalyst::Plugin::SmartURI, +Catalyst::Plugin::Unicode::Encoding, Catalyst::View::TT, Devel::Hide, +Sort::Key, Statistics::Distributions, Template::Plugin::Comma, +Template::Plugin::DateTime::Format, Term::Size::Any, Term::Size::Perl, +URI::SmartURI and Web::Scraper to make the maintenance of FixMyStreet +easier in the future.

+ +

Thanks to the great tools in Debian, getting the missing modules +installed on my server was a simple call to 'cpan2deb Module::Name' +and 'dpkg -i' to install the resulting package. But this leave me +with the responsibility of tracking security problems, which I really +do not have time for.

- Tags: kart, norsk, opphavsrett. + Tags: debian, english, fiksgatami.
-
1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
-
2011-03-09 23:45
+
Overvåkningslogikkens fallitt
+
2011-07-23 10:45
-

Etter mandagens lansering av -FiksGataMi har responsen vært -enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert. Noen -saker er allerede løst, og responstiden til -Bø i Nordland og -Melhus imponerer -stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)

- -

En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier -som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er -at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket -geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei, -grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare -georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og -riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å -håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og -fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og -litt finansiering for å ta dem i bruk.

- -

Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og -til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig -instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var -så vidt jeg kan se -Lørenskog. All kudos -til dem!

- -

I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om -FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons -det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde -oversikt over omtalen -NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært -veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De -som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå. -På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om -hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting -for å dyrke frem de beste løsningene. :)

+

Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens +tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste. +Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle +jeg kjenner har klart seg.

+ +

Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg +tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve +at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om +Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv +overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at +gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige +holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med +Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som +vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering +og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe +kriminelt).

+ +

En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke +til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av +de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at +sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle +mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser +ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv +kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i +å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer +åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da +jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.

- Tags: fiksgatami, kart, norsk. + Tags: norsk, personvern, surveillance.
-
FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
-
2011-03-08 15:30
+
Bombing og skyting
+
2011-07-22 21:55
-

I går lanserte vi i foreningen NUUG -FiksGataMi, med -pressemelding -på epost til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle -landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner. -Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av -henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom -stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt. -Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk -kontaktfeltet på -FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.

- -

Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre -til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå -nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske -land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men -godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne -via FiksGatami så langt.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
countcategory
398Hull i vei
83Gater/Veier
65Snøbrøyting
54Gatelys
46Annet
30Fortau/gangstier
17Tette avløpsrister
10Trafikkskilter
7Parkering
7Forlatte kjøretøy
4Trafikklys
4Sykkelveier
4Forsøpling
3Buss- og togstopp
3Vannforsyning
3Universell utforming
3Trær
2Graffiti/tagging
2Dumpet skrot
1Park/landskap
1Ulovlige oppslag
1Offentlige toaletter
- -

Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med -ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om -hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til -å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.

- -

Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare -en ting å si. Bidra til å gjør OpenStreetmap bedre ved -å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut -bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)

- -

Jeg vil presentere FiksGataMi under -Go Open 2011, så vi -ses kanskje der?

+

I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs +sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har +skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet, +og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes +borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg +frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles +borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får +se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker, +dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.

- Tags: fiksgatami, kart, norsk. + Tags: norsk, personvern.
-
Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
-
2011-02-27 12:50
+
Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
+
2011-07-21 12:10
-

En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og -i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, -FRISK, er neste -intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik -skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell -utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for -lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.

- -

Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den -5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte -slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet -gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.

- -

Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver -i IKT arbeidet ved skolen.

- -

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

- -

Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble -det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved -alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med -Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle -etc.

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og -produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at -skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig -for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge -læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom -Skolelinux.

- -

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan -drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en -ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på -Linux.

- -

Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle -programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er -plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også -departement en jobb å gjøre.

- -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

- -

Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla), -VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra, -Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy) -og Joomla som hjemmeside.

- -

Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard -installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?

- -

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

- -

Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns -også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk -er en god strategi å bruke.

+

Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre +folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder +siden +jeg +skrev om prosjektet. Siden sist har vi fått kontakt med +organisasjonen Holder De Ord +som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel +voteringsinformasjon fra Stortinget.

+ +

Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD +med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til +stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om +representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på +noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge +datasettene kan brukes.

+ +

Det første datasettet er kopiert og publisert +på NUUGs +filtjener, og består av to filer pr. votering. En fil med +tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og +hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg +kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person +og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god +strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem +med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de +unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere +resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering, +men har ikke funnet tid til det.

+ +

Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på +irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten +aktive@nuug. +Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av +utviklingstimer for å en norsk portal på plass.

- Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: norsk, nuug, stortinget.
-
Kategorisering av problemer på FiksGatami
-
2011-02-27 10:15
+
Free Software vs. proprietary softare...
+
2011-06-20 12:50
-

Det nærmer seg lansering av NUUGs -Fiksgatami-tjeneste, og siste -finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert -med at ideen om -å -ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering -er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et -brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er -organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med -kategoriarbeidet.

- -

Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert -på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på -IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på -kategoriene til epostlisten for prosjektet, -fiksgatami -(at) nuug.no.

- -

Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske -ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier, -dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori. -Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til -noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.

- -

Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon -med:

- -
    - -
  • Hull i veien
    • -
  • Gater/Veier
    • -
  • Fortau/gangstier
    • -
  • Veinavn-skilt
    • -
  • Sykkelvei
    • -
  • Glatt vei
    • -
  • Snøbrøyting
    • -
  • Gatelys
    • -
  • Dumpet skrot
    • -
  • Forsøpling
    • -
  • Parkering
    • -
  • Grafitti/tagging
    • -
  • Hundedritt
    • -
  • Gaterydding
    • -
  • Trafikkskilter
    • -
  • Forlatte kjøretøy
    • -
  • Trær
    • -
  • Trafikklys
    • -
  • Park/landskap
    • -
  • Ulovlige oppslag
    • -
  • Buss- og togstopp
    • -
  • Offentlige toalett
    • -
  • Vannforsyning
    • -
  • Tett avløpsrist
    • -
  • Oljesøl
    • -
  • Annet
    • - -
+

Reading +the +thingiverse blog, I came across two highlights of interesting +parts of the +Autodesk +and +Microsoft +Kinect End User License Agreements (EULAs), which illustrates +quite well why I stay away from software with EULAs. Whenever I take +the time to read their content, the terms are simply unacceptable.

+
+
+ -

Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen -kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen -av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet? -Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord -med i laget når det gjelder kategorisering.

+ + Tags: english, opphavsrett. + +
+
+
+ +
+
Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
+
2011-06-18 01:00
+
+

På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt +Se Eiendom, der en får innsyn i +det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp +grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et +koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå +opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om +eiendommen.

+ +

Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved +å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor +grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved +å gjøre et geometrisk søk. + +

Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk +tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.

+ +

Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel +konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:

+ +
+% GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
+{"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
+%
+
+ +

Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp +eiendom basert på koordinat:

+ +
+% echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
+{"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
+%
+
+ +

Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er +tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite +detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut +en HTML-side med informasjon:

+ +
+% GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
+<!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
+<html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
+    <head>
+        <title>Matrikkel informasjon</title>
+[...]
+
+ +

Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er +dokumentert og tilgjengelig på +en egen +hjelpeside. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon +kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik +får en masse informasjon om en eiendom:

+ +
+% echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
+  POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
+[...]
+%
+
+ +

Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi +mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som +skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må +vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer +knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller +vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke +bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er +trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar +form.

+ +

Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk +beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen), +ved hjelp av følgende forespørsel.

+ +
+% echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
+[...]
+%
+
+ +

Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på +veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som +gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og +Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.

- Tags: fiksgatami, kart, norsk. + Tags: kart, norsk.
@@ -842,7 +623,15 @@ med i laget når det gjelder kategorisering.

  • March (6)
    • -
  • April (2)
    • +
  • April (7)
    • + +
  • May (3)
    • + +
  • June (2)
    • + +
  • July (7)
    • + +
  • August (1)
    • @@ -928,23 +717,23 @@ med i laget nÃ¥r det gjelder kategorisering.

  • bitcoin (2)
    • -
  • bootsystem (10)
    • +
  • bootsystem (11)
    • -
  • debian (49)
    • +
  • debian (52)
    • -
  • debian edu (62)
    • +
  • debian edu (64)
  • digistan (7)
    • -
  • english (87)
    • +
  • english (94)
    • -
  • fiksgatami (7)
    • +
  • fiksgatami (12)
  • fildeling (11)
    • -
  • intervju (8)
    • +
  • intervju (10)
    • -
  • kart (13)
    • +
  • kart (15)
  • ldap (8)
    • @@ -952,15 +741,17 @@ med i laget nÃ¥r det gjelder kategorisering.

  • ltsp (1)
    • -
  • multimedia (11)
    • +
  • multimedia (13)
    • -
  • norsk (119)
    • +
  • norsk (130)
    • -
  • nuug (116)
    • +
  • nuug (118)
    • -
  • opphavsrett (20)
    • +
  • open311 (2)
    • -
  • personvern (38)
    • +
  • opphavsrett (21)
    • + +
  • personvern (41)
  • reprap (11)
    • @@ -978,13 +769,15 @@ med i laget nÃ¥r det gjelder kategorisering.

  • stavekontroll (1)
    • -
  • surveillance (8)
    • +
  • stortinget (2)
    • + +
  • surveillance (9)
    • -
  • video (19)
    • +
  • video (20)
  • vitenskap (1)
    • -
  • web (14)
    • +
  • web (16)