X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/b6a00e857ab58a34de6cb6537f2a0963f3abb8d3..8af52497a55b6fb7f44bd53f89170456cf890144:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index cbc2173627..e791481194 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,303 @@ http://people.skolelinux.org/pere/blog/ + + Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj__r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj__r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html + Wed, 4 May 2011 09:10:00 +0200 + +<p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk +<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet +bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når +ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på +<a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens +oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p> + +<p><blockquote> +<p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong> +<br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten +grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på +ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt +av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed +ikke ble varslet.</p> +</blockquote> + +<p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling +som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som +benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en +tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen +synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva +som er fokus for tjenester som leveres og hva som er +suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for +SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var, +så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt +bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å +både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne +vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de +trenger den.</p> + +<p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen +bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over 50% +av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en +ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir +tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo +i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med +mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i +antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en +dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få +så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p> + +<p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er +innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker +tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til +relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som +mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir +fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne +skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at +flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p> + + + + + Experimental Open311 API for the mySociety fixmystreet system + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Experimental_Open311_API_for_the_mySociety_fixmystreet_system.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Experimental_Open311_API_for_the_mySociety_fixmystreet_system.html + Sat, 30 Apr 2011 17:20:00 +0200 + +<p>Today, the first draft implementation of an +<a href="http://www.open311.org/">Open311 API</a> for the Norwegian +service <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> started to +work. It is only available on the developer server for now, and I +have not tested it using any existing Open311 client (I lack the +platforms needed to run the clients I have found so far), but it is +able to query the database and extract a list of open and closed +requests within a given category and reported to a given municipality. +I believe that is a good start to create a useful service for those +that want to do data mining on the requests submitted so far.</p> + +<p>Where is it? Visit +<a href="http://fiksgatami-dev.nuug.no/open311.cgi/v2/">http://fiksgatami-dev.nuug.no/open311.cgi/v2/</a> +to have a look. Please send feedback to the +<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami +(at) nuug.no</a> mailing list.</p> + + + + + Initial notes on adding Open311 server API on FixMyStreet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Initial_notes_on_adding_Open311_server_API_on_FixMyStreet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Initial_notes_on_adding_Open311_server_API_on_FixMyStreet.html + Fri, 29 Apr 2011 10:00:00 +0200 + +<p>The last few days I have spent some time trying to add support for +the <a href="http://www.open311.org/">Open311 API</a> in the +<a href="http://www.fiksgatami.no/">Norwegian FixMyStreet service</a>. +Earlier I believed Open311 would be a useful API to use to submit +reports to the municipalities, but when I noticed that the +<a href="http://fixmystreet.org.nz/">New Zealand version</a> of +FixMyStreet had implemented Open311 on the server side, it occurred to +me that this was a nice way to allow the public, press and +municipalities to do data mining directly in the FixMyStreet service. +Thus I went to work implementing the Open311 specification for +FixMyStreet. The implementation is not yet ready, but I am starting +to get a draft limping along. In the process, I have discovered a few +issues with the Open311 specification.</p> + +<p>One obvious missing feature is the lack of natural language +handling in the specification. The specification seem to assume all +reports will be written in English, and do not provide a way for the +receiving end to specify which languages are understood there. To be +able to use the same client and submit to several Open311 receivers, +it would be useful to know which language to use when writing reports. +I believe the specification should be extended to allow the receivers +of problem reports to specify which language they accept, and the +submitter to specify which language the report is written in. +Language of a text can also be automatically guessed using statistical +methods, but for multi-lingual persons like myself, it is useful to +know which language to use when writing a problem report. I suspect +some lang=nb,nn kind of attribute would solve it.</p> + +<p>A key part of the Open311 API is the list of services provided, +which is similar to the categories used by FixMyStreet. One issue I +run into is the need to specify both name and unique identifier for +each category. The specification do not state that the identifier +should be numeric, but all example implementations have used numbers +here. In FixMyStreet, there is no number associated with each +category. As the specification do not forbid it, I will use the name +as the unique identifier for now and see how open311 clients handle +it.</p> + +<p>The report format in open311 and the report format in FixMyStreet +differ in a key part. FixMyStreet have a title and a description, +while Open311 only have a description and lack the title. I'm not +quite sure how to best handle this yet. When asking for a FixMyStreet +report in Open311 format, I just merge title an description into the +open311 description, but this is not going to work if the open311 API +should be used for submitting new reports to FixMyStreet.</p> + +<p>The search feature in Open311 is missing a way to ask for problems +near a geographic location. I believe this is important if one is to +use Open311 as the query language for mobile units. The specification +should be extended to handle this, probably using some new lat=, lon= +and range= options.</p> + +<p>The final challenge I see is that the FixMyStreet code handle +several administrations in one interface, while the Open311 API seem +to assume only one administration. For FixMyStreet, this mean a +report can be sent to several administrations, and the categories +available depend on the location of the problem. Not quite sure how +to best handle this. I've noticed +<a href="http://seeclickfix.com/open311/">SeeClickFix</a> added +latitude and longitude options to the services request, but it do not +solve the problem of what to return when no location is specified. +Will have to investigate this a bit more.</p> + +<p>My distaste for web forums have kept me from bringing these issues +up with the open311 developer group. I really wish they had a email +list available via <a href="http://www.gmane.org/">Gmane</a> to use for +discussions instead of only +<a href="http://lists.open311.org/groups/discuss">a forum<a/>. Oh, +well. That will probably resolve itself, one way or another. I've +also tried visiting the IRC channel #open311 on FreeNode, but no-one +seem to reply to my questions there. This make me wonder if I just +fail to understand how the open311 community work. It sure do not +work like the free software project communities I am used to.</p> + + + + + FiksGataMi - fylkesoversikt på kart + http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p___kart.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p___kart.html + Fri, 15 Apr 2011 13:15:00 +0200 + +<p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg +over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over +de (for tiden) 200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i +FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en +GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p> + +<ul> + + <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li> + +</ul> + +<p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter +hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på +tjenesten.</p> + +<p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i +navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p> + + + + + Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html + Sun, 10 Apr 2011 11:00:00 +0200 + +<p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig +bidragsyter i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til +daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og +bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og +jeg har noe å bidra med.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg +hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet +opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen +skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt +IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre +Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte +klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler +på skolene, kun med kostnaden til servere.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall +klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det +er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny +maskinvare for god ytelse.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad +installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt +litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser. +Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre +distribusjoner i tillegg?</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker +Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird, +Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi. +Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail, +OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb +bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven, +og boost-bibliotekene for C++.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov, +fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte +lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den +fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos +elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing, +bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare +uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet, +ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn +konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til +utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede +av.</p> + + + + + Gnash enteres Google Summer of Code 2011 + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_enteres_Google_Summer_of_Code_2011.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_enteres_Google_Summer_of_Code_2011.html + Wed, 6 Apr 2011 09:00:00 +0200 + +<p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is still +the most promising solution for a Free Software Flash implementation. +A few days ago the project +<a href="http://lists.gnu.org/archive/html/gnash-dev/2011-04/msg00011.html">announced</a> +that it will participate in Google Summer of Code. I hope many +students apply, and that some of them succeed in getting AVM2 support +into Gnash.</p> + + + I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html @@ -283,469 +580,6 @@ noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>. Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p> - - - - - Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html - Mon, 28 Mar 2011 13:30:00 +0200 - -<p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør -og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker -Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre -fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen, -men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter -rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i -Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på -Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen -med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke -forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med -RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg -har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har -hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på -RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på -klientsiden.</p> - -<p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter -som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten -harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele -sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere, -virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som -IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p> - -<p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på -<a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p> - -<p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om -ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i -Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte -oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som -nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større -system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang - -selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har -mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester -fra ErgoGroup).</p> - -<p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større -IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som -kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800 -maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500 -maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske -tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når -IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om -hvordan vi gjør ting :-)</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av -systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange -betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte -(tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det -heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er -moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter, -<strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir -oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at -et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p> - -<p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var -billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene -som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri -programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker -det!</p> - -<p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at -vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å -måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt -vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet -til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed -trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var -interessert i en liten del av den.</p> - -<p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT -i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så -<strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning -fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det -dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende -windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del -programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker -i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også -"programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office, -f.eks. AskiRaski.</p> - -<p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å -få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra -nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi -bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er -<strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal -over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av -sluttbrukerprogrammer.</p> - -<p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim -osv.</p> - -<p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer, -men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri -programvare også i Windows 7 og OSX.</p> - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at -IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på -skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert -har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft -skvettbillig.</p> - -<p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke -antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell -særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis -ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en -Microsoft-løsning.</p> - -<p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at -vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så -vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at -<strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi -også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p> - -<p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer -det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk -å gjøre det ;-)</p> - - - - - Kort innspill til norsk lisens for offentlige data - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html - Thu, 24 Mar 2011 23:00:00 +0100 - -<p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for -offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten. -Jeg la inn to kommentarer på -<a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen -der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p> - -<blockquote> - -<p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med -bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i -OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av -konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men -nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p> - -<p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En -forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med -opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å -kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede, -som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte -sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten -navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være -sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den -“offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som -sikrer at en får den “offisielle” versjonen -(dvs. vha. krypto-signaturer).</p> - -<p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med -"public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke -hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer -frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve -navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får -hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse -(tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet). -Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det -åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det -vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å -kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet -ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn -trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p> - -</blockquote> - -<p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via -blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er -allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon -for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i -bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig -gjenbruk av offentlige data.</p> - - - - - 1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager - http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html - Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100 - -<p>Etter mandagens lansering av -<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært -enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert. Noen -saker er allerede løst, og responstiden til -<a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og -<a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer -stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p> - -<p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier -som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er -at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket -geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei, -grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare -georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og -riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å -håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og -fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og -litt finansiering for å ta dem i bruk.</p> - -<p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og -til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig -instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var -så vidt jeg kan se -<a href=http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>. All kudos -til dem!</p> - -<p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om -FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons -det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde -<a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a> -NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært -veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De -som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå. -På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om -hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting -for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p> - - - - - FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende - http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html - Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100 - -<p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a> -<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med -<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding -på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle -landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner. -Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av -henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom -stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt. -Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk -<a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på -FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p> - -<p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre -til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå -nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske -land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men -godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne -via FiksGatami så langt.</p> - -<table> -<tr><th>count</th><th>category</th></tr> -<tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr> -<tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr> -<tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr> -<tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr> -<tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr> -<tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr> -<tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr> -<tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr> -<tr><td> 7</td><td>Parkering</td></tr> -<tr><td> 7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr> -<tr><td> 4</td><td>Trafikklys</td></tr> -<tr><td> 4</td><td>Sykkelveier</td></tr> -<tr><td> 4</td><td>Forsøpling</td></tr> -<tr><td> 3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr> -<tr><td> 3</td><td>Vannforsyning</td></tr> -<tr><td> 3</td><td>Universell utforming</td></tr> -<tr><td> 3</td><td>Trær</td></tr> -<tr><td> 2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr> -<tr><td> 2</td><td>Dumpet skrot</td></tr> -<tr><td> 1</td><td>Park/landskap</td></tr> -<tr><td> 1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr> -<tr><td> 1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr> -</table> - -<p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med -ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om -hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til -å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p> - -<p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare -en ting å si. Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved -å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut -bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p> - -<p>Jeg vil presentere FiksGataMi under -<a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi -ses kanskje der?</p> - - - - - Skolelinux-intervju: Astri Sletteng - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html - Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100 - -<p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og -i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste -intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik -skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell -utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for -lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p> - -<p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den -5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte -slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet -gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p> - -<p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver -i IKT arbeidet ved skolen.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble -det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved -alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med -Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle -etc.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og -produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at -skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig -for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge -læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom -Skolelinux.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan -drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en -ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på -Linux.</p> - -<p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle -programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er -plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også -departement en jobb å gjøre.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla), -VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra, -Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy) -og Joomla som hjemmeside.<p> - -<p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard -installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p> - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns -også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk -er en god strategi å bruke.</p> - - - - - Kategorisering av problemer på FiksGatami - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html - Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100 - -<p>Det nærmer seg lansering av NUUGs -<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste -finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert -med at ideen om -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å -ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a> -er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et -brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er -organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med -kategoriarbeidet.</p> - -<p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert -på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på -IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på -kategoriene til epostlisten for prosjektet, -<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami -(at) nuug.no</a>.</p> - -<p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske -ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier, -dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori. -Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til -noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p> - -<p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon -med:</p> - -<ul> - - <li>Hull i veien</li> - <li>Gater/Veier</li> - <li>Fortau/gangstier</li> - <li>Veinavn-skilt</li> - <li>Sykkelvei</li> - <li>Glatt vei</li> - <li>Snøbrøyting</li> - <li>Gatelys</li> - <li>Dumpet skrot</li> - <li>Forsøpling</li> - <li>Parkering</li> - <li>Grafitti/tagging</li> - <li>Hundedritt</li> - <li>Gaterydding</li> - <li>Trafikkskilter</li> - <li>Forlatte kjøretøy</li> - <li>Trær</li> - <li>Trafikklys</li> - <li>Park/landskap</li> - <li>Ulovlige oppslag</li> - <li>Buss- og togstopp</li> - <li>Offentlige toalett</li> - <li>Vannforsyning</li> - <li>Tett avløpsrist</li> - <li>Oljesøl</li> - <li>Annet</li> - -</ul> - -<p>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen -kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen -av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet? -Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord -med i laget når det gjelder kategorisering.</p> -