X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/b4ea093e908b78ca84b36f225a707f9d636426f8..311797a57ef5a9202e6914b9b4a939b00ecae1c6:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index a5676af3f2..7df1dbe349 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,589 +7,531 @@ - Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk__rene_ikke_blokkerer.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk__rene_ikke_blokkerer.html - Sat, 18 Jun 2011 01:00:00 +0200 + Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html + Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200 -<p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt -<a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i -det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp -grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et -koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå -opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om -eiendommen.</p> - -<p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved -å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor -grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved -å gjøre et geometrisk søk. - -<p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk -tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p> - -<p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel -konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p> - -<blockquote><pre> -% GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632' -{"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847} -% -</pre></blockquote> - -<p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp -eiendom basert på koordinat:</p> - -<blockquote><pre> -% echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847' -{"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}} -% -</pre></blockquote> - -<p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er -tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite -detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut -en HTML-side med informasjon:</p> - -<blockquote><pre> -% GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket' -&lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd"> -&lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml"> - &lt;head> - &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title> -[...] -</pre></blockquote> - -<p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er -dokumentert og tilgjengelig på -<a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen -hjelpeside</a>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon -kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik -får en masse informasjon om en eiendom:</p> - -<blockquote><pre> -% echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \ - POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo -[...] -% -</pre></blockquote> - -<p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi -mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som -skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må -vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer -knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller -vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke -bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er -trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar -form.</p> +<p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre +det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving +slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p> + +<p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har +<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten +jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der +borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en +nettleser over Internet. Slike valg +<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er +mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste +årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt +system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p> + +<p>I mars i år vedtok stortinget å innføre elektronisk besøks og +kommunikasjonskontroll av hele Norges befolkning, da en vedtok at EUs +datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket. Denne +kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger med +nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer ikke +at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil bli +registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert. +Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/ +fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig +valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene +www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan +bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere +kunde/husstand.</p> + +<p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil +koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså +ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et +annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot +datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene vil +det ofte være mulig å finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å +måtte knekke kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det +vil være mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på +samme tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men +en vil ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke +partier som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p> + +<p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være +umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som +samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske +stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være +identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke +mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt +til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for +de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som +sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes +kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de +elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at +stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt +stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å +egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt +innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om +systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p> - Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj__re_offentlighetsloven_mer_tannl__s.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj__re_offentlighetsloven_mer_tannl__s.html - Sat, 21 May 2011 12:50:00 +0200 + Et bilde på problemet med programvarepatenter + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p___problemet_med_programvarepatenter.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p___problemet_med_programvarepatenter.html + Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200 -<p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a -href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via -twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a -href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre -offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>. Forslaget ble -<a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt -i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å -oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i -forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan -bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det -er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det -offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er -viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i -kortene.</p> - -<p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det -vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det -offentlige bør skrinlegges.</p> +<p>Via +<a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en +artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et +interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er +at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser, +som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke +har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den +usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen +en befinner seg.</p> + +<p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har +NUUG en +<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om +temaet</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p> - Hvem stemte hva på Stortinget? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p___Stortinget_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p___Stortinget_.html - Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200 + How is booting into runlevel 1 different from single user boots? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html + Thu, 4 Aug 2011 12:40:00 +0200 -<p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er -<a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og -<a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel -og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske -parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske -Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt -stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet -forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått -igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på. -Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som -med FiksGataMi.</p> - -<p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt -representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en -representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på -alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser -hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en -se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og -kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt -kontroversielle (mange utbrytere).</p> - -<p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på -strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er -skrapeprosjektet -<a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og -det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut -referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet. -På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt -hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg -er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil -begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til -relevant informasjon er -<a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk -samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt -på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om -stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal -kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p> - -<p>Første -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon -av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått -tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på -plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to -forannevnte, eller den polske -<a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p> - -<p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på -irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten -<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>. -Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av -utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p> +<p>Wouter Verhelst have some +<a href="http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot">interesting +comments and opinions</a> on my blog post on +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html">the +need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian</a> and my blog post about +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html">the +default KDE desktop in Debian</a>. I only have time to address one +small piece of his comment now, and though it best to address the +misunderstanding he bring forward:</p> + +<p><blockquote> +Currently, a system admin has four options: [...] boot to a +single-user system (by adding 'single' to the kernel command line; +this runs rcS and rc1 scripts) +</blockquote></p> + +<p>This make me believe Wouter believe booting into single user mode +and booting into runlevel 1 is the same. I am not surprised he +believe this, because it would make sense and is a quite sensible +thing to believe. But because the boot in Debian is slightly broken, +runlevel 1 do not work properly and it isn't the same as single user +mode. I'll try to explain what is actually happing, but it is a bit +hard to explain.</p> + +<p>Single user mode is defined like this in /etc/inittab: +"<tt>~~:S:wait:/sbin/sulogin</tt>". This means the only thing that is +executed in single user mode is sulogin. Single user mode is a boot +state "between" the runlevels, and when booting into single user mode, +only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process +enters the single user state. When switching to runlevel 1, the state +is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1 +and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which +runs "init -t1 S" to switch to single user mode at the end of runlevel +1. It is confusing that the 'S' (single user) init mode is not the +mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot +mode).</p> + +<p>This summary might make it clearer. When booting for the first +time into single user mode, the following commands are executed: +"<tt>/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin</tt>". When booting into +runlevel 1, the following commands are executed: "<tt>/etc/init.d/rc +S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin</tt>". A problem show up when +trying to continue after visiting single user mode. Not all services +are started again as they should, causing the machine to end up in an +unpredicatble state. This is why Debian admins recommend rebooting +after visiting single user mode.</p> + +<p>A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of +scripts executed from /etc/rcS.d/. When switching from say runlevel 2 +to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly +stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not +started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels +2-5. I believe the problem is best fixed by moving all the scripts +out of /etc/rcS.d/ that are not <strong>required</strong> to get a +functioning single user mode during boot.</p> + +<p>I have spent several years investigating the Debian boot system, +and discovered this problem a few years ago. I suspect it originates +from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.</p> - Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj__r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj__r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html - Wed, 4 May 2011 09:10:00 +0200 + Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html + Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200 -<p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk -<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet -bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når -ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på -<a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens -oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p> - -<p><blockquote> -<p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong> -<br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten -grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på -ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt -av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed -ikke ble varslet.</p> -</blockquote> - -<p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling -som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som -benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en -tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen -synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva -som er fokus for tjenester som leveres og hva som er -suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for -SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var, -så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt -bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å -både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne -vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de -trenger den.</p> - -<p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen -bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over 50% -av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en -ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir -tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo -i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med -mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i -antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en -dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få -så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p> - -<p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er -innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker -tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til -relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som -mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir -fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne -skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at -flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p> +<p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens +dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke +ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig +må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk, +og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til. +Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens +militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å +si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå, +mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun +ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p> + +<p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade +enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig +mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen +sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige +tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p> - Experimental Open311 API for the mySociety fixmystreet system - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Experimental_Open311_API_for_the_mySociety_fixmystreet_system.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Experimental_Open311_API_for_the_mySociety_fixmystreet_system.html - Sat, 30 Apr 2011 17:20:00 +0200 + Fin minnemarkering på Stortinget i dag + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html + Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200 -<p>Today, the first draft implementation of an -<a href="http://www.open311.org/">Open311 API</a> for the Norwegian -service <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> started to -work. It is only available on the developer server for now, and I -have not tested it using any existing Open311 client (I lack the -platforms needed to run the clients I have found so far), but it is -able to query the database and extract a list of open and closed -requests within a given category and reported to a given municipality. -I believe that is a good start to create a useful service for those -that want to do data mining on the requests submitted so far.</p> - -<p>Where is it? Visit -<a href="http://fiksgatami-dev.nuug.no/open311.cgi/v2/">http://fiksgatami-dev.nuug.no/open311.cgi/v2/</a> -to have a look. Please send feedback to the -<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami -(at) nuug.no</a> mailing list.</p> +<p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på +<a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen +på Stortinget</a> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene. +For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg +håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg +registrerer at det i Danmark +<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres +å redusere friheten</a>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg +berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til +å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den +er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll +innføres.</p> + +<p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt +uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at +stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen +ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var +ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i +begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at +noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at +noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi +mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om, +og bør aldri glemmes.</p> - Initial notes on adding Open311 server API on FixMyStreet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Initial_notes_on_adding_Open311_server_API_on_FixMyStreet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Initial_notes_on_adding_Open311_server_API_on_FixMyStreet.html - Fri, 29 Apr 2011 10:00:00 +0200 + What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing + http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html + Sat, 30 Jul 2011 14:00:00 +0200 -<p>The last few days I have spent some time trying to add support for -the <a href="http://www.open311.org/">Open311 API</a> in the -<a href="http://www.fiksgatami.no/">Norwegian FixMyStreet service</a>. -Earlier I believed Open311 would be a useful API to use to submit -reports to the municipalities, but when I noticed that the -<a href="http://fixmystreet.org.nz/">New Zealand version</a> of -FixMyStreet had implemented Open311 on the server side, it occurred to -me that this was a nice way to allow the public, press and -municipalities to do data mining directly in the FixMyStreet service. -Thus I went to work implementing the Open311 specification for -FixMyStreet. The implementation is not yet ready, but I am starting -to get a draft limping along. In the process, I have discovered a few -issues with the Open311 specification.</p> - -<p>One obvious missing feature is the lack of natural language -handling in the specification. The specification seem to assume all -reports will be written in English, and do not provide a way for the -receiving end to specify which languages are understood there. To be -able to use the same client and submit to several Open311 receivers, -it would be useful to know which language to use when writing reports. -I believe the specification should be extended to allow the receivers -of problem reports to specify which language they accept, and the -submitter to specify which language the report is written in. -Language of a text can also be automatically guessed using statistical -methods, but for multi-lingual persons like myself, it is useful to -know which language to use when writing a problem report. I suspect -some lang=nb,nn kind of attribute would solve it.</p> - -<p>A key part of the Open311 API is the list of services provided, -which is similar to the categories used by FixMyStreet. One issue I -run into is the need to specify both name and unique identifier for -each category. The specification do not state that the identifier -should be numeric, but all example implementations have used numbers -here. In FixMyStreet, there is no number associated with each -category. As the specification do not forbid it, I will use the name -as the unique identifier for now and see how open311 clients handle -it.</p> - -<p>The report format in open311 and the report format in FixMyStreet -differ in a key part. FixMyStreet have a title and a description, -while Open311 only have a description and lack the title. I'm not -quite sure how to best handle this yet. When asking for a FixMyStreet -report in Open311 format, I just merge title an description into the -open311 description, but this is not going to work if the open311 API -should be used for submitting new reports to FixMyStreet.</p> - -<p>The search feature in Open311 is missing a way to ask for problems -near a geographic location. I believe this is important if one is to -use Open311 as the query language for mobile units. The specification -should be extended to handle this, probably using some new lat=, lon= -and range= options.</p> - -<p>The final challenge I see is that the FixMyStreet code handle -several administrations in one interface, while the Open311 API seem -to assume only one administration. For FixMyStreet, this mean a -report can be sent to several administrations, and the categories -available depend on the location of the problem. Not quite sure how -to best handle this. I've noticed -<a href="http://seeclickfix.com/open311/">SeeClickFix</a> added -latitude and longitude options to the services request, but it do not -solve the problem of what to return when no location is specified. -Will have to investigate this a bit more.</p> - -<p>My distaste for web forums have kept me from bringing these issues -up with the open311 developer group. I really wish they had a email -list available via <a href="http://www.gmane.org/">Gmane</a> to use for -discussions instead of only -<a href="http://lists.open311.org/groups/discuss">a forum<a/>. Oh, -well. That will probably resolve itself, one way or another. I've -also tried visiting the IRC channel #open311 on FreeNode, but no-one -seem to reply to my questions there. This make me wonder if I just -fail to understand how the open311 community work. It sure do not -work like the free software project communities I am used to.</p> +<p>In the Debian boot system, several packages include scripts that +are started from /etc/rcS.d/. In fact, there is a bite more of them +than make sense, and this causes a few problems. What kind of +problems, you might ask. There are at least two problems. The first +is that it is not possible to recover a machine after switching to +runlevel 1. One need to actually reboot to get the machine back to +the expected state. The other is that single user boot will sometimes +run into problems because some of the subsystems are activated before +the root login is presented, causing problems when trying to recover a +machine from a problem in that subsystem. A minor additional point is +that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/ +directories will increase the amount of scripts that can run in +parallel during boot, and thus decrease the boot time.</p> + +<p>So, which scripts should start from rcS.d/. In short, only the +scripts that _have_ to execute before the root login prompt is +presented during a single user boot should go there. Everything else +should go into the numeric runlevels. This means things like +lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from +the numeric runlevels. Today in Debian, there are around 115 init.d +scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved +out. Do your package have one of them? Please help us make single +user and runlevel 1 better by moving it.</p> + +<p>Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions +etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no +need to have the network enabled before the single user login prompt +is presented.</p> + +<p>As always, things are not so easy to fix as they sound. To keep +Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the +scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency +order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved, +and the next ones can only be moved when their dependencies have been +moved first. This migration must be done sequentially while we ensure +that the package system upgrade packages in the right order to keep +the system state correct. This will require some coordination when it +comes to network related packages, but most of the packages with +scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending +on them. Some packages have already been updated, like the sudo +package, while others are still left to do. I wish I had time to work +on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will +find time to push this forward.</p> - FiksGataMi - fylkesoversikt på kart - http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p___kart.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p___kart.html - Fri, 15 Apr 2011 13:15:00 +0200 + What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu + http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html + Fri, 29 Jul 2011 08:10:00 +0200 -<p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg -over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over -de (for tiden) 200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i -FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en -GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p> - -<ul> - - <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li> - -</ul> - -<p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter -hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på -tjenesten.</p> - -<p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i -navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p> +<p>While at Debconf11, I have several times during discussions +mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its +desktop to be useful for more people. The use case for this is my +parents, which are currently running Kubuntu which solve the +issues.</p> + +<p>I suspect these four missing features are not very hard to +implement. After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to +do this in Debian we would have a source.</p> + +<ol> + +<li><strong>Simple GUI based upgrade of packages.</strong> When there +are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar +indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade +tool to handle it. I have no problem guiding both of my parents +through the process over the phone. If a kernel reboot is required, +this too is indicated by the status bars and the upgrade tool. Last +time I checked, nothing with the same features was working in KDE in +Debian.</li> + +<li><strong>Simple handling of missing Firefox browser +plugins.</strong> When the browser encounter a MIME type it do not +currently have a handler for, it will ask the user if the system +should search for a package that would add support for this MIME type, +and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages +advertising the MIME type in their control file (visible in the +Packages file in the APT archive). If one or more packages are found, +it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime +type. If the package require the user to accept some non-free +license, this is explained to the user. The entire process make it +more clear to the user why something do not work in the browser, and +make the chances higher for the user to blame the web page authors and +not the browser for any missing features.</li> + +<li><strong>Simple handling of missing multimedia codec/format +handlers.</strong> When the media players encounter a format or codec +it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system +should search for a package that would add support for it. This +happen with things like MP3, Windows Media or H.264. The selection +and installation procedure is very similar to the Firefox browser +plugin handling. This is as far as I know implemented using a +gstreamer hook. The end result is that the user easily get access to +the codecs that are present from the APT archives available, while +explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.</li> + +<li><strong>Better browser handling of some MIME types.</strong> When +displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to +start emacs to show it. If I remember correctly, when doing the same +in Kunbutu it show the file as a text file in the browser. At least I +know Opera will show text files within the browser. I much prefer the +latter behaviour.</li> + +</ol> + +<p>There are other nice features as well, like the simplified suite +upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade, +it do not matter much.</p> + +<p>I really hope we could get these features in place for the next +Debian release. It would require the coordinated effort of several +maintainers, but would make the end user experience a lot better.</p> - Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html - Sun, 10 Apr 2011 11:00:00 +0200 + Skolelinux-intervju: Frode Jemtland + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html + Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200 -<p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig -bidragsyter i +<p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte +personer er en tidligere styreleder i +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med +fra starten av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p> <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> -<p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til -daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og -bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og -jeg har noe å bidra med.</p> +<p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et +driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange +kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi +har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som +helhet.</p> <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> -<p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg -hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet -opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen -skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt -IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre -Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte -klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler -på skolene, kun med kostnaden til servere.</p> +<p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av +de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å +bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p> <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall -klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det -er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny -maskinvare for god ytelse.</p> +<p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og +alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne +løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent +plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye +tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som +kan mye om den grunnleggende plattformen.</p> <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad -installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt -litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser. -Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre -distribusjoner i tillegg?</p> +<p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks +nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen +kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen +utfordringer.</p> + +<p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så +enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og +da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele +last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i +løsningen.</p> + +<p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i +skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en +skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de +forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer, +webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for +liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med +utfordringen. Problemet overlates til oss.</p> + +<p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde +programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette +er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og +kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner +det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et +eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en +utfordring også for andre plattformer.</p> + +<p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med +det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som +skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å +profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å +drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo +nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største, +og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i +større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter +som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et +stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har +man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få +gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på +banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det +har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge +monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre +myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p> <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> -<p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker -Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird, -Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi. -Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail, -OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb -bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven, -og boost-bibliotekene for C++.</p> +<p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg +også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene +SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri +programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi +skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox, +Kontact, Kopete, Amarok, +<a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash, +rsync, backuppc m.m.</p> <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> -<p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov, -fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte -lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den -fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos -elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing, -bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare -uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet, -ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn -konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til -utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede -av.</p> +<p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p> + +<p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder +ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de +ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system +som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne +forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og +effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p> + +<p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri +programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite +forståelse blant de ansatte i skolen.</p> + +<p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene +må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter +skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år +siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har +stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som +etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de +prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet +i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo +også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine +lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres +produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske +argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over +sidelinjen.</p> - Gnash enteres Google Summer of Code 2011 - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_enteres_Google_Summer_of_Code_2011.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_enteres_Google_Summer_of_Code_2011.html - Wed, 6 Apr 2011 09:00:00 +0200 + Perl modules used by FixMyStreet which are missing in Debian/Squeeze + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html + Tue, 26 Jul 2011 12:25:00 +0200 -<p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is still -the most promising solution for a Free Software Flash implementation. -A few days ago the project -<a href="http://lists.gnu.org/archive/html/gnash-dev/2011-04/msg00011.html">announced</a> -that it will participate in Google Summer of Code. I hope many -students apply, and that some of them succeed in getting AVM2 support -into Gnash.</p> +<p>The Norwegian <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</A> +site is build on Debian/Squeeze, and this platform was chosen because +I am most familiar with Debian (being a Debian Developer for around 10 +years) because it is the latest stable Debian release which should get +security support for a few years.</p> + +<p>The web service is written in Perl, and depend on some perl modules +that are missing in Debian at the moment. It would be great if these +modules were added to the Debian archive, allowing anyone to set up +their own <a href="http://www.fixmystreet.com">FixMyStreet</a> clone +in their own country using only Debian packages. The list of modules +missing in Debian/Squeeze isn't very long, and I hope the perl group +will find time to package the 12 modules Catalyst::Plugin::SmartURI, +Catalyst::Plugin::Unicode::Encoding, Catalyst::View::TT, Devel::Hide, +Sort::Key, Statistics::Distributions, Template::Plugin::Comma, +Template::Plugin::DateTime::Format, Term::Size::Any, Term::Size::Perl, +URI::SmartURI and Web::Scraper to make the maintenance of FixMyStreet +easier in the future.</p> + +<p>Thanks to the great tools in Debian, getting the missing modules +installed on my server was a simple call to 'cpan2deb Module::Name' +and 'dpkg -i' to install the resulting package. But this leave me +with the responsibility of tracking security problems, which I really +do not have time for.</p> - I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html - Mon, 4 Apr 2011 07:40:00 +0200 + Overvåkningslogikkens fallitt + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html + Sat, 23 Jul 2011 10:45:00 +0200 -<p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter -planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev- -og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør -et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres. -Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet, -samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg -er bekymret hvor vi går etter dette.</p> - -<p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer -gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv -etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar -<a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at -innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p> - -<p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer -likegodt -<ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en -tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p> - -<p><blockquote> - -<p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av -mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe -negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p> - -<p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra -treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt, -sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store, -mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den -høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i -lommen.</p> - -<p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter -deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p> - -<p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere -mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det -han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant -tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p> - -<p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i -myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig -kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort -noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre -noe galt.</p> - -<p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står -sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn -som følger etter og overvåker oss.</p> - -<p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten -forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede -eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som -overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot -som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske -hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem -du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det -samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en -smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p> - -<p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er -selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med -samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal -si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre -i disse dager.</p> -</blockquote></p> - -<p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her -er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p> - -<p><ul> - -<li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">- - DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der - jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å - innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at - formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved - enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille - uten offentlige debatt.</li> - -<li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper - DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at - Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle - datalagringsarkiv.</li> - -<li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik - er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som - forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med - kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis - datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li> - -<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter - avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon - Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som - datalagringsdirektivet.</li> - -<li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke - personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk - forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer - personvernet.</li> - -<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best - mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om - hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å - innføre datalagringdirektivet.</li> - -<li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">- - Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre - som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt - til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er - motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo - snakkes om konsekvensen. - -</ul></p> +<p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens +tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste. +Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle +jeg kjenner har klart seg.</p> + +<p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg +tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve +at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om +Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv +overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at +gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige +holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med +Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som +vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering +og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe +kriminelt).</p> + +<p>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke +til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av +de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at +sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle +mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser +ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv +kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i +å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer +åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da +jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>