X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/b1e31bcf9a13543f33eeb91d1c0466f1a6af2a81..abcf2f267fa34717e0c5b19e317ecd2c6b69412a:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 239e11a033..50367cda49 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,53 +20,66 @@
-
Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
-
4th July 2012
-
I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med -spørmål om hvorfor Frikanalen -er kryptert på RiksTV. De toer sine hender: - -

-

Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000 -
From: Arve Lindboe <Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no> -
To: Petter Reinholdtsen -
CC: Arthur Garnes <Arthur.Garnes (at) rikstv.no>, - postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no -
Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn

- -

Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV, -Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av -1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.

- -

For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse -tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for -opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av -pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs -kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig -uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor -NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i -konsesjonen.

- -

Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og -administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for -NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de -spørsmålene De reiser i tilknytning til det.

- -

Mvh

- -

Arve Lindboe

- -

rådgiver, -
Medietilsynet

-

- -

Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt -krypteringen av Frikanalen.

+
1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
+
27th November 2012
+

I fjor meldte Dagbladet og andre medier at +politiet +hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler i +området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse +med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli +2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge +artikkelen at

+ +
+- «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle +samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både +bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid, +lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å +finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.» +
+ +

Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette +egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet +befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten +seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var +og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse. +Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i +kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være +noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i +sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område +også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo +Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker +politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten +annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon +(noe de kanskje angret på +da +mobilnettet brøt sammen), hvilket betyr at alle samtaler +journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og +dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om +mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste +mediehus nå for tiden.

+ +

Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til +informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere +og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de +ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.

+ +

Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om +problemstillingen i sin bok +Digitalt +kildevern som ble lansert i år og +presentert +på et NONA-møte i april. Oppsummeringen fra møtet inneholder +flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig +at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller +flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og +den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av +mange år nå.

- Tags: frikanalen, norsk, nuug, video. + Tags: norsk, personvern, sikkerhet, surveillance.
@@ -74,46 +87,99 @@ krypteringen av Frikanalen.

-
Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?
-
3rd July 2012
-

In the NUUG FiksGataMi -project (Norwegian version of -FixMyStreet from -mySociety), we have discovered -a problem with the municipalities using -Zimbra. When FiksGataMi send a -problem report to the government, the email From: address is set to -the address of the person reporting the problem, while envelope sender -is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make -sure the municipality send any replies to the person reporting the -problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG. -This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using -Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to -send an automatic reply to report that the message has been received, -and this message is sent to the envelope sender and not the address in -the From: header.

- -

This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs -request-tracker instance instead of to the person reporting the -problem. We can not really change the envelope sender address, as -this would make it impossible for us to discover when there are -problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in -contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing -to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better -behaviour.

- -

The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according -to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation -messages are sent to the envelope sender and not to the From: address. -But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave -differently. Anyone know? Please let us know at -fiksgatami -(at) nuug.no.

+
FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
+
21st November 2012
+

I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min +forespørsel +om å reservere meg mot at BankID brukes til å få tilgang til +informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg +beskjed om at min henvendelse har fått +saksnummer +12/3446 hos FAD, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig +Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:

+ +
+

Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000 +
From: Hornnes Stig <Stig.Hornnes (at) fad.dep.no> +
To: Petter Reinholdtsen +
Subject: Reservasjon mot BankID

+ +

Hei Petter,

+ +

Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk +av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan +reservere seg på denne måten.

+ +

Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de +ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre +valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og +Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse +skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er +egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.

+ +

Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i +ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av +Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er +selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for +denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført +revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del +negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det +fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.

+ +

Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken +papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av +identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en +risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i +Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett +hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus +på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen +med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til +bedre grunnidentifisering av innbyggere.

+ +

Mvh +
Stig Hornnes +
RÃ¥dgiver - FAD

+
+ +

Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan +reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over +problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de +presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen +år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for +slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en +vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste +steg.

+ +

Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å +forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig +nøkkel-kryptering, eller +asymmetrisk +kryptografi som det også kalles. En fin beskrivelse +finnes på +matematikk.org:

+ +
+Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i +åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en +hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan +låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen. +
+ +

Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de +som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt +problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen +til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg +ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system +der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå +avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive +informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det +er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe +på mine vegne. BankID er ikke en slik.

- Tags: english, fiksgatami, nuug. + Tags: norsk, personvern, sikkerhet.
@@ -121,37 +187,75 @@ differently. Anyone know? Please let us know at
-
Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
-
3rd July 2012
-

Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant -historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem -helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med -trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som -forteller historien:

- -

- -

Historien er så interessant at selgerne fortjener -Streisand-effekten

+
Why isn't the value of copyright taxed?
+
17th November 2012
+

While working on a +Norwegian +translation of the Free Culture by Lawrence Lessig (76% done), +which cover the problems with todays copyright law and how it stifles +creativity, one idea occurred to me. The idea is to get the tax +office to help make more works enter the public domain and also help +make it easier to clear rights for using copyrighted works.

+ +

I mentioned this idea briefly during Yesterdays +presentation +by John Perry Barlow, and concluded that it was best to put it +in writing for a wider audience. The idea is not really based on the +argument that copyrighted works are "intellectual property", as the +core requirement is that copyrighted work have value for the copyright +holder and the tax office like to collect their share from any value +controlled by the citizens in a country. I'm sharing the idea here to +let others consider it and perhaps shoot it down with a fresh set of +arguments.

+ +

Most valuables are taxed by the government. At least here in +Norway, the amount of money you have, the value of our land property, +the value of your house, the value of your car, the value of our +stocks and other valuables are all added together. If the tax value +of these values exceed your debt, you have to pay the tax office some +taxes for these values. And copyrighted work have value. It have +value for the rights holder, who can earn money selling access to the +work. But it is not included in the tax calculations? Why not?

+ +

If the government want to tax copyrighted works, it would want to +maintain a database of all the copyrighted works and who are the +rights holders for a given works, to be able to associate the works +value to the right citizen or company for tax purposes. If such +database exist, it will become a lot easier to find out who to talk to +for clearing permissions to use a copyrighted work, which is a very +hard operation with todays copyright law. To ensure that copyright +holders keep the database up-to-date, it would have to become a +requirement to be able to collect money for granting access to +copyrighted works that the work is listed in the database with the +correct right holder.

+ +

If copyright causes copyright holders to have to pay more taxes, +they will have a small incentive to "disown" their copyright, and let +the work enter the public domain. For works with several right holders +one of the right holders could state (and get it registered in the +database) that she do not need to be consulted when clearing rights to +use the work in question and thus will not get any income from that +work. Stating this would have to be impossible to revert and stop the +tax office from adding the value of that work to the given citizens +tax calculation. I assume the copyright law would stay the same, +allowing creators to pick a license of their choosing, and also +allowing them to put their work directly in the public domain. The +existence of such database will make it even easier to clear rights, +and if the right holders listed in the database is taxed, this system +would increase the amount of works that enter the public domain.

+ +

The effect would be that the tax office help to make it easier to +get rights to use the works that have not yet entered the public +domain and help to get more work into the public domain and .

+ +

Why have such taxing not happened yet? I am sure the tax office +would like to tax copyrighted work values if they could.

- Tags: norsk, skepsis. + Tags: english, freeculture, opphavsrett.
@@ -159,53 +263,100 @@ Streisand-effekten

-
Hvem samler inn flest bensinpriser?
-
2nd July 2012
-

For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det -enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å -bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive -tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens -Drivstoffpriser.no, -Bitfactorys -Bensinpris-app, -og Dinsides -prisliste. -Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle -hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni -2012:

- -

- - - - -
TjenesteAntall målinger i juni 2012
Bitfactorys bensinpris-app7687
Drivstoffpriser.no1788
Dinsides prisliste322

- -

Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de -andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å -gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600 -bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30 -* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle -bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha -komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør -prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.

- -

Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har -historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig -å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget -en -SQLite-database med alle prisene samlet inn der, som oppdateres -jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser -hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert -med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det -første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens -drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent -deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.

+
BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
+
16th November 2012
+

Onsdag i denne uka annonserte +Fornyingsdepartementet at de har +inngÃ¥tt kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for Ã¥ la borgerne +logge inn pÃ¥ offentlige nettsider der en kan fÃ¥ tilgang til +personsensitiv informasjon. Jeg skrev i 2009 litt om +hvorfor +jeg ikke vil ha BankID — jeg stoler ikke nok pÃ¥ en bank til +Ã¥ gi dem mulighet til Ã¥ inngÃ¥ avtaler pÃ¥ mine vegne. Jeg forlanger at +jeg skal være involvert nÃ¥r det skal inngÃ¥s avtaler pÃ¥ mine vegne.

+ +

Jeg har derfor valgt å bruke +Skandiabanken (det er flere +banker som ikke krever BankID, se +Wikipedia for en +liste) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke +BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da +kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og +BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken +forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig +spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed +fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at +Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket +ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.

+ +

Når en i tillegg fra +oppslag +i Aftenposten vet at de som jobber i alle bankene som bruker +BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av +falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til +mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det +viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder +ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende +epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:

+ +

+

Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100 +
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
To: postmottak (at) fad.dep.no +
Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten

+ +

Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å +levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID +Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs +pressemelding[2].

+ +

1) <URL: http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid > +
2) <URL: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html >

+ +

Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og +offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi +tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av +innlogging med BankID.

+ +

Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan +logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av +BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for +å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv +informasjon om meg.

+ +

Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten +2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på +mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg +til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at +BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en +nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.

+ +

3) <URL: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html >

+ +

Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse. +Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når +det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i +forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge +pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.

+ +

-- +
Vennlig hilsen +
Petter Reinholdtsen

+
+ +

Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende +beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.

+ +

Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler +på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er +mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel. +Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre +på både "min" offentlige og private nøkkel.

- Tags: drivstoffpriser, norsk, scraperwiki. + Tags: norsk, personvern, sikkerhet.
@@ -213,208 +364,148 @@ deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.

-
Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
-
1st July 2012
-

Frikanalen er Norges -landsdekkende åpne -kanal, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på -TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk -TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på -TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt -til å lansere en -løsning -basert på åpne standarder i tillegg til den originale løsningen -som er basert på Silverlight.

- -

Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men -RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes -kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal -se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til -RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid -med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være -en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost -til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp -problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så -langt.

- -

- -

From: Petter Reinholdtsen -
Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV? -
To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no -
Cc: post (at) frikanalen.no -
Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200

- -

Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale -bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men -den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert. -For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som -koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra -gratis.

- -

I Stortingsmelding 39 2007 står det:

- -

- NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på - plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle - tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor - selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til - seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at - de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i - perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men - RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne), - dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte - sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke - distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene - vil gjelde fram til midten av 2010. -

- -

Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i -stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som -helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV -velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å -sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?

- -

-- -
Vennlig hilsen -
Petter Reinholdtsen

-

- -

Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn, -men har fått to svar fra RiksTV.

- -

-

From: post (at) rikstv.no -
Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet -
To: Petter Reinholdtsen -
Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200

- -

Takk for din henvendelse

- -

Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV -dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er -gjengitt i sin helhet på denne lenken: -http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517 - -

Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale -bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent -dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne -som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.

- -

Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: -https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

- -

For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no

- -

Ha en fin dag.

- -

Med vennlig hilsen -
Thomas Eikeland -
RiksTV AS -
Kundeservice -
Telefonnummer: 09595 -
www.rikstv.no

-

- -

Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg -fulgte opp med en ny epost:

- -

-

From: Petter Reinholdtsen -
Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis
du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet -
To: post (at) rikstv.no -
Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200

- -

[Thomas Eikeland] -
> Takk for din henvendelse

- -

Takk for svaret.

- -

> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker -
> kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt -
> i sin helhet på denne lenken: -
> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld -
> -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517

- -

Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er -over. Er den erstattet med en ny avtale?

+
Debian Edu interview: Angela Fuß
+
14th November 2012
+

Here is another interview with one of the people in the Debian Edu and Skolelinux +community. I am running short on people willing to be interviewed, so +if you know about someone I should interview, Please send me an email. +After asking for many months, I finally managed to lure another one of +the people behind the German +"IT-Zukunft Schule" +project out from maternity leave to conduct an interview. Give a warm +welcome to Angela Fuß. :)

+ +

Who are you, and how do you spend your days?

+ +

I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near +Denmark. I live in a patchwork family with "my man" Mike Gabriel, my +two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son. + +

At the moment - because of our little baby - I am spending most of +the day by being a caring and organising mom for all the kids. +Besides that I am really involved into and occupied with several inner +growth processes: New born souls always bring the whole familiar +system into movement and that needs time and focus ;-). We are also +in the middle of buying a house and moving to it.

+ +

In 2013 I will work again in my job in a German foundation for +nature conservation. I am doing public relation work there. Besides +that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am +working in our own school project "IT-Zukunft Schule" in North +Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer +relationship management and the communication processes in the +project.

+ +

Since 2001 I constantly have been training myself in communication +and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener +and a yoga teacher.

+ +

How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu +project?

+ +

I fell in love with Mike ;-).

+ +

Very soon after getting to know him I was completely enrolled into +Free Software. At this time Mike did IT-services for one newly +founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for +their IT environment. Often when Mike came home from working at the +newly founded school I found myself listening to his complaints about +several points where the communication with the schools head or the +teachers did not work. So we were clear that he would not work for +one more school if we did not set up a structure for communication +between him, the schools head, the teachers, the students and the +parents.

+ +

Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we +started to get an overview of free software solutions suitable for +schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt +Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building +networks of people and in being in communication we dived into +Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern +Germany.

+ +

For information about our school project you can read +the +interview with Mike Gabriel.

+ +

What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian +Edu?

+ +

First I have to say: I cannot answer this question technically. My +answer comes rather from a social point of view.

+ +

The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large +and strong international community of Debian Developers in the +background which is very alive and connected over mailinglists, blogs +and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If +something does not work they will somehow fix it. All is well +;-). This is of course a user experience. What I also get as a big +advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and +works with it can also contribute to it - that includes students, +teachers, parents...

+ +

What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian +Edu?

+ +

I will answer this question relating to the internal structure of +Skolelinux / Debian Edu.

+ +

What I see as a major disadvantage is that there is a gap between +the group of developers for Debian Edu and the people who make the +marketing, that means the people that bring Skolelinux to the +schools. There is a lack of communication between these two groups and +I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.

+ +

Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a +do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a +democracy or some kind of hierarchical project structure would be good +and helpful. I am also missing some kind of contact between the +Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international +level. I think it would be good if there was more sharing between the +different countries using Skolelinux / Debian Edu.

+ +

Which free software do you use daily?

+ +

On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop +on. As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin, +LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of +my N900 running with Maemo.

+ +

Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

+ +

I am really convinced that in our school project "IT-Zukunft +Schule" we have developed (and keep developing) a great way to get +schools to use Free Software. We have written a detailed concept for +that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the +strategy has three crucial pillars:

    -
  • Kan RiksTV nÃ¥ kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker Ã¥ se - pÃ¥ Frikanalen, eller var det tillatelsen til Ã¥ sende Frikanalen - kryptert som gikk ut i 2010?
    • - -
- -

> Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet -
> per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent -
> dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne -
> som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler. -
> -
> Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: -
> https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

- -

Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags -reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV -etter 2010.

+
  • We really take time to get what sort of stories, questions and +concerns the schools head and the teachers have about using different +kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.
    • -

    -- -
    Vennlig hilsen -
    Petter Reinholdtsen

    -

    +
  • Our solution for schools is never just technical. In the centre +are always the people who are going to use the software. From the very +beginning of the planning for a school, we tell the schools head that +they are paying us not only for a technical solution for their school, +they also pay us for leading all the communication processes +needed. If they do not want that, we are not working with them because +we cannot give a guarantee for the quality of our work then.
    • -

    Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.

    +
  • Another focus lies in the training of teachers and students in +co-administrating the IT-System at their school. They start getting in +contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the +offer to become more and more independent from us.
    • -

    -

    From: Arthur Garnes -
    Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV -
    To: Petter Reinholdtsen -
    Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200

    - -

    Hei,

    - -

    Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din -henvendelse har tatt noe tid å besvare.

    - -

    RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen -vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At -signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle -kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være -kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og -Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et -adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av -programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse -kostnadene.

    - -

    Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta -kontakt.

    - -

    Med vennlig hilsen -
    Arthur Garnes -
    Product Manager

    - -

    Mobil: +47 98234224 -

    E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no -
    RiksTV AS -
    Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo -
    Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo

    - -

    Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv

    - -

    Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og -ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information -it contains is confidential and intended only for the right -addressee.

    -

    - -

    Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge -opp.

    +
    - Tags: frikanalen, norsk, nuug, video. + Tags: debian edu, english, intervju.
    @@ -422,97 +513,50 @@ opp.

    -
    Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
    -
    30th June 2012
    -

    Tidligere leder av -foreningen som -organiserer Skolelinux-dugnaden, Markus Gamenius , har i vår vært -i media og -debattert -skattepolitikk, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til -å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra -Linux- og Skolelinux-verden -for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag, -noen måneder etter at -Skolelinux -Squeeze-utgaven ble gitt ut.

    - -

    Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

    - -

    Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse -fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på -Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS, -som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag -jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i -en del ulike IT-relaterte bedrifter.

    - -

    Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

    - -

    Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe -å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om -Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter -hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men -som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som -skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske -mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til -Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe -bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen" -og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på -skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var -ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre -maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen -stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen -og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på -Windows.

    - -

    Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

    - -

    Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene -økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at -vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte -mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å -skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til -våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som -gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så -dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med -Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble -forårsaket av "kreative" elever.

    - -

    Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

    - -

    Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha. -Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de -ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste -av disse kjøres gjennom nettleseren.

    - -

    Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

    - -

    Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har -både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare. -Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg -HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av -basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i -flere år finansiert et prosjekt som heter -Found IT. Dette er et prosjekt der -vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det -er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.

    - -

    Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

    - -

    Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så -man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge -seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på -lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv -del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare. -Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet, -eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er -det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.

    +
    RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
    +
    11th November 2012
    +

    Leste nettopp +Digiartikkel om +Idex, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av +fingeravtrykksløsningen de lager: + +

    +Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal +produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og +tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som +erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk +direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren +sveiper en innrullert finger over sensoren. +
    + +

    Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes +til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av +fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene +blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I +tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de +som har testet, f.eks. +Chris +Paget), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass +eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det +holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende +eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter +De forente +Arabiske Emirater av at +de +har verdens største biometriske database, der databasen inneholder +103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge +Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å +tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til. +Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...

    + +

    RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er +på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun +befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.

    - Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: norsk, personvern.
    @@ -520,75 +564,38 @@ det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.

    -
    DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
    -
    29th June 2012
    -

    DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av -standardkatalogen, -og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se -høringssiden -for hele teksten.

    - -

    Her er forslaget i sin helhet:

    - -

    -

    3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter

    - -

    I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om -Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for -redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt -anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for -hele offentlig sektor i -forskrift -om IT-standarder i forvaltningen. Anvendelsesområdet for kravet -har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides -videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet -til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som -vedlegg til e-post (§4 nr. 2).

    - -

    Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat -opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde -som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av -kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en -revisjonsvurdering -av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om -IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF -fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater -for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters -nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra -offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige -virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende -redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov -best.

    - -

    Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og -§ 4 nr. 2 første ledd

    - -

    Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater -offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi -mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter -som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette -medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av -programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter -tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder -utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er -foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd

    -

    - -

    De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de -fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble -jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn -høringsuttalelser til høringen.

    - -

    Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese -svaret -fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru. Det er en -klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.

    - +
    59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
    +
    5th November 2012
    +

    + +

    For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs +FiksGataMi. Med 59 kommuner +som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" +13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som +slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, +Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, +Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, +Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, +Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, +Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, +Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, +Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og +Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra +NUUGs +wiki. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.

    + +

    Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive +brukere av FiksGataMi? Se +en +tidligere bloggpost med tips om hvordan det kan gjøres.

    + +

    I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra +innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.

    - Tags: norsk, nuug, standard. + Tags: fiksgatami, norsk, nuug.
    @@ -596,57 +603,35 @@ klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.

    -
    Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA
    -
    29th June 2012
    -

    Da fikk jeg nettopp svar fra -Departementenes servicesenter -(DSS) på -mitt -spørsmål om avtale rundt bruk av H.264. De har ingen avtale med -MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret. - -

    - -

    Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000 -
    From: Nielsen Mette Haga <Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no> -
    To: Petter Reinholdtsen <petter.reinholdtsen (at) ...> -
    CC: Postmottak <Postmottak (at) dss.dep.no> -
    Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler

    - -

    DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som -representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er -levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i -vår avtale med Smartcom.

    - -

    Vennlig hilsen

    - -

    Mette Haga Nielsen -
    Fung. seksjonssjef

    - -

    Departementenes servicesenter

    - -

    Informasjonsforvaltning - -

    Mobil 93 09 83 51 -
    E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no

    -

    - -

    Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik -avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er -ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det -minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det -nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.

    - -

    Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet -til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til -videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og -privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har -de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.

    +
    The European Central Bank (ECB) take a look at bitcoin
    +
    4th November 2012
    +

    Slashdot just ran a story about the European Central Bank (ECB) +releasing +a report (PDF) about virtual currencies and +bitcoin. It is interesting to +see how a member of the bitcoin community +receive +the report. As for the future, I suspect the central banks and +the governments will outlaw bitcoin if it gain any popularity, to avoid +competition. My thoughts go to the +Wörgl experiment with +negative inflation on cash which was such a success that it was +terminated by the Austrian National Bank in 1933. A successful +alternative would be a threat to the current money system and gain +powerful forces to work against it.

    + +

    While checking out the current status of bitcoin, I also discovered +that the community already seem to have +experienced +its first pyramid game / Ponzi scheme. Not very surprising, given +how members of "small" communities tend to trust each other. I guess +enterprising crocks will try again and again, as they do anywhere +wealth is available.

    - Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web. + Tags: bitcoin, english, personvern, sikkerhet.
    @@ -654,213 +639,104 @@ de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.

    -
    MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video
    -
    28th June 2012
    -

    Etter at NRK -nektet -å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av -MPEG/H.264-video etter at jeg ba -om innsyn i slike avtaler, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å -få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å -spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før -jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere -"in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan -fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det -slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale -med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo -rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av -svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det -trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller -ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som -gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs -jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til -vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.

    - -

    Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke -utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra -MPEG-LA.

    - -

    -

    Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200 -
    From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> -
    To: licensing-web (at) mpegla.com -
    Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

    - -

    Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I -ask.

    - -

    Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, <URL: -http://www.nrk.no/ >, the -Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they -need one, and am just curious if such agreeement exist.

    - -

    The postal address is

    - -

    - NRK -
    Postbox 8500, Majorstuen -
    0340 Oslo -
    Norway -

    - -

    if it make it easier for you to locate such agreement.

    - -

    Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with -MPEG-LA, and the name of these entities?

    - -

    -- -
    Happy hacking -
    Petter Reinholdtsen -

    - -

    I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:

    - -

    -

    Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000 -
    From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> -
    To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> -
    CC: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com> -
    Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

    - -

    Dear Mr. Reinholdtsen,

    - -

    Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We -appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.

    - -

    To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264 -technology in your message below, as this technology is commonly used -in the transmission of video content. In that case, please allow me -to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio -License.

    - -

    Our AVC License provides coverage for end products and video -services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the -party offering such end products and video to End Users concludes the -AVC License and is responsible for paying the applicable royalties -associated with the end products/video they offer.

    - -

    While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a -Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License -offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for -remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free -Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to -conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable -royalties associated with the AVC Video it distributes.

    - -

    Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC -License for your review. You should receive the License document -within the next few days.

    - -

    Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that -can be found under the "Licensees" header within the respective -portion of our website. For example, you may find our list of -Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of -our website, -http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx

    - -

    I hope the above information is helpful. If you have additional -questions or need further assistance with the AVC License, please feel -free to contact me directly. I look forward to hearing from you again -soon.

    - -

    Best regards,

    - -

    Ryan

    - -

    Ryan M. Rodriguez -
    Licensing Associate -
    MPEG LA -
    5425 Wisconsin Avenue -
    Suite 801 -
    Chevy Chase, MD 20815 -
    U.S.A. -
    Phone: +1 (301) 986-6660 x211 -
    Fax: +1 (301) 986-8575 -
    Email: rrodriguez (at) mpegla.com

    - -

    - -

    Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg -øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente, -da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.

    - -

    - -

    Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200 -
    From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> -
    To: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> -
    Cc: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com> -
    Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

    - -

    [Ryan Rodriguez] -
    > Dear Mr. Reinholdtsen,

    - -

    Thank you for your quick reply.

    - -

    > Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC -
    > License for your review. You should receive the License document -
    > within the next few days.

    - -

    The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not -
    give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope -
    you did not try to send me a package using the address of NRK. If you -
    would send me the Internet address of to the document, it would be more -
    useful to me to be able to download it as an electronic document.

    - -

    > Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can -
    > be found under the "Licensees" header within the respective portion -
    > of our website. For example, you may find our list of Licensees in -
    > Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website, -
    > http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx

    - -

    How can I recognize the Norwegian licensees?

    - -

    -- -
    Happy hacking -
    Petter Reinholdtsen

    -

    - -

    Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra -MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min -siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å -øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker, -videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se. -Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste -min epost tidsnok.

    - -

    - -

    Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000 -
    From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> -
    To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> -
    Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

    - -

    Thank you for your message.

    - -

    I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond -to all messages upon my return. If this is a matter that requires -immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at) -mpegla.com)

    - -

    Best regards,

    - -

    Ryan

    - -

    Ryan M. Rodriguez -
    Licensing Associate -
    MPEG LA

    - -

    - -

    Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål, -som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller -kringkaste H.264-video i Norge.

    +
    Ode til Frikanalen...
    +
    2nd November 2012
    +

    I 2009 bidro vi i NUUG til at +Frikanalen ble +tilgjengelig +i et fritt og åpent standardisert videoformat. Bakgrunnen var at +vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få +mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i +Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der +alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle +muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant +annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri +programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår +fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en +webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare. +Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær +programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at +Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte +Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens +produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør +kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å +sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av +kanalens begrensede midler.

    + +

    Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte +til Frikanalen. Mens det i +statsbudsjettet +for 2012 sto følgende (side 55):

    + +
    + +Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til +Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og +driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen +i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen +tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister +i forbindelse med valg. + +
    + +

    Så har kulturdepartementet +kuttet +all støtte for 2013:

    + +
    + +

    Statsbudsjettet 2013: Frikanalen

    +

    Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.

    + +

    Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i +2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen +skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for +frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.

    + +

    TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg +betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels +erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er +ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.

    + +
    + +

    Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så +vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for +frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er +det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.

    + +

    Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok +innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over +det Stortinget +skrev da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant +annet om «åpne kanaler»:

    + +
    + +Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil +også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt, +må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til +TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom +egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører +å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle +organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne +kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i +et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten +bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye +distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner. +
    + +

    Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt +av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel +«Hvor +åpen blir “Frikanalen”?». Begge tekstene er nyttig lesning for å +forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om +Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.

    - Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web. + Tags: frikanalen, norsk, nuug.
    @@ -868,93 +744,94 @@ kringkaste H.264-video i Norge.

    -
    Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
    -
    27th June 2012
    -

    Den norske -offentlighetsloven -er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og -journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets -representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av -alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner, -departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å -levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva -som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn. -Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer -samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre -postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller -Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å -publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan -finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at -innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre -representanter. Men de må føre journal og utlevere den på -forespørsel.

    - -

    Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de -offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært -bedre. Det finnes en felles portal for -postjournaler til alle departementer, nasjonale direktorater, -fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner, -fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig -styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons -nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine -søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har -kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til -HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av -dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig -vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er -nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider -hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i -stor grad ikke skjer.

    - -

    Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig -løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge -ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å -samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en -innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne -søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som -det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan -en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å -publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også -koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes -mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva -som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært -morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller -kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og -mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En -slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet -velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen -er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen -på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.

    - -

    Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av -postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i -postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners -kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes, -klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å -kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp -mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg -innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.

    - -

    Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et -prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på -strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en -portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven -gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på -irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for -flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de -f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her -trengs det programører. :)

    - -

    PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få -innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på -offentlighet.no, et -samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, -Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.

    +
    12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick
    +
    26th October 2012
    +

    I work at the University of Oslo +looking after the computers, mostly on the unix side, but in general +all over the place. I am also a member (and currently leader) of +the NUUG association, which in turn +make me a member of USENIX. NUUG +is an member organisation for us in Norway interested in free +software, open standards and unix like operating systems, and USENIX +is a US based member organisation with similar targets. And thanks to +these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine +;login: in the +mail several times a year. The magazine is great, and I read most of +it every time.

    + +

    In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an +article by Stuart Kendrick from +Fred Hutchinson Cancer Research Center titled +"What +Takes Us Down" (longer version also +available +from his own site), where he report what he found when he +processed the outage reports (both planned and unplanned) from the +last twelve years and classified them according to cause, time of day, +etc etc. The article is a good read to get some empirical data on +what kind of problems affect a data centre, but what really inspired +me was the kind of reporting they had put in place since 2000.

    + +

    The centre set up a mailing list, and started to send fairly +standardised messages to this list when a outage was planned or when +it already occurred, to announce the plan and get feedback on the +assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the +article: First the unplanned outage: + +

    +Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
+Severity:    Critical (Unplanned)
+Start: 	     Monday, May 7, 2012, 11:58
+End: 	     Monday, May 7, 2012, 12:38
+Duration:    40 minutes
+Scope:	     Exchange 2003
+Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
+             a cluster failover.
+
+User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
+             access e-mail. Zimbra users were unaffected.
+Technician:  [xxx]
+
    + +Next the planned outage: + +
    +Subject:     H Building Switch Upgrades
+Severity:    Major (Planned)
+Start:	     Saturday, June 16, 2012, 06:00
+End:	     Saturday, June 16, 2012, 16:00
+Duration:    10 hours
+Scope:	     H2 Transport
+Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
+	     stations. We will replace these with newer Catalyst
+	     4510s.
+User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
+     	     this work. Afterward, they will have gigabit
+     	     connectivity.
+Technician:  [xxx]
+
    + +

    He notes in his article that the date formats and other fields have +been a bit too free form to make it easy to automatically process them +into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601 +dates myself to make it easier to process (in other words I would ask +people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time +format listed above). There are also other issues with the format +that could be improved, read the article for the details.

    + +

    I find the idea of standardising outage messages seem to be such a +good idea that I would like to get it implemented here at the +university too. We do register +planned +changes and outages in a calendar, and report the to a mailing +list, but we do not do so in a structured format and there is not a +report to the same location for unplanned outages. Perhaps something +for other sites to consider too?

    - Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn, personvern. + Tags: english, nuug, standard.
    @@ -984,7 +861,15 @@ Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.

  • June (20)
    • -
  • July (5)
    • +
  • July (17)
    • + +
  • August (6)
    • + +
  • September (9)
    • + +
  • October (17)
    • + +
  • November (9)
    • @@ -1097,31 +982,35 @@ Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.

  • aros (1)
    • -
  • bitcoin (2)
    • +
  • bitcoin (3)
  • bootsystem (12)
  • bsa (2)
    • -
  • debian (55)
    • +
  • debian (57)
    • -
  • debian edu (106)
    • +
  • debian edu (116)
  • digistan (9)
    • +
  • docbook (7)
    • +
  • drivstoffpriser (4)
    • -
  • english (138)
    • +
  • english (160)
    • -
  • fiksgatami (17)
    • +
  • fiksgatami (20)
  • fildeling (12)
    • -
  • frikanalen (6)
    • +
  • freeculture (9)
    • + +
  • frikanalen (9)
    • -
  • intervju (29)
    • +
  • intervju (32)
    • -
  • kart (16)
    • +
  • kart (17)
  • ldap (8)
    • @@ -1129,19 +1018,19 @@ Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.

  • ltsp (1)
    • -
  • multimedia (21)
    • +
  • multimedia (25)
    • -
  • norsk (184)
    • +
  • norsk (215)
    • -
  • nuug (136)
    • +
  • nuug (147)
    • -
  • offentlig innsyn (3)
    • +
  • offentlig innsyn (6)
  • open311 (2)
    • -
  • opphavsrett (30)
    • +
  • opphavsrett (38)
    • -
  • personvern (48)
    • +
  • personvern (59)
  • raid (1)
    • @@ -1157,27 +1046,27 @@ Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.

  • scraperwiki (2)
    • -
  • sikkerhet (23)
    • +
  • sikkerhet (28)
  • sitesummary (4)
    • -
  • skepsis (1)
    • +
  • skepsis (4)
    • -
  • standard (34)
    • +
  • standard (39)
    • -
  • stavekontroll (1)
    • +
  • stavekontroll (3)
    • -
  • stortinget (4)
    • +
  • stortinget (5)
    • -
  • surveillance (10)
    • +
  • surveillance (12)
    • -
  • valg (6)
    • +
  • valg (7)
    • -
  • video (31)
    • +
  • video (35)
    • -
  • vitenskap (1)
    • +
  • vitenskap (4)
    • -
  • web (24)
    • +
  • web (26)