-
Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
-FRISK og mangeårig
-bidragsyter i
-Skolelinux-prosjektet.
-
-
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-
-
Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
-daglig. PÃ¥ fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
-bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
-jeg har noe å bidra med.
-
-
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
-
-
Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
-hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
-opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
-skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
-IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
-Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
-klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
-på skolene, kun med kostnaden til servere.
-
-
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
-
-
Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
-klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
-er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
-maskinvare for god ytelse.
-
-
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-
-
Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
-installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
-litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
-Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
-distribusjoner i tillegg?
-
-
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-
-
Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
-Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
-Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
-Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
-OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. PÃ¥ jobb
-bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
-og boost-bibliotekene for C++.
-
-
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?
-
-
En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
-fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
-lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
-fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
-elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
-bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
-uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
-ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
-konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
-utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
-av.
+
+
+
+
13th September 2011
+
I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
+opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
+noen
+stemmesedler ikke hadde unike løpenummer, og at programvaren som
+ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
+svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
+løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
+hemmelige valg.
+
+
Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
+hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
+meg:
+
+
(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
+med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
+dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
+sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
+er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
+Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
+stemmer.
+
+
(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
+avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
+avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
+løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
+gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
+løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
+sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
+har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
+(eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
+opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
+person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
+partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
+ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset./p>
+
+
Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
+dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
+hindre dette.
+
+
Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
+ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
+opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
+innbyggerne avgir sin stemme.
+
+
Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
+County, California hvordan
+de laget et
+system som kontrolltalte stemmene der ved hjelp av en scanner med
+arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
+før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
+slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
+Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
+programvare, og tilgjengelig fra
+hans nettsted
-
-
-
-
-
-
-
2011-04-06 09:00
-
-
The Gnash project is still
-the most promising solution for a Free Software Flash implementation.
-A few days ago the project
-announced
-that it will participate in Google Summer of Code. I hope many
-students apply, and that some of them succeed in getting AVM2 support
-into Gnash.
-
-
-
-
-
-
-
-
2011-04-04 07:40
-
-
I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
-planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
-og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
-et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
-Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
-samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
-er bekymret hvor vi går etter dette.
-
-
Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
-gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
-etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
-at
-innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet.
-
-
Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
-likegodt
-en
-tekst fra Martin Bekkelund i sin helhet:
-
-
-
-Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
-mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
-negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
-
-Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
-treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
-sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
-mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
-høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
-lommen.
-
-Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
-deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
-
-Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
-mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
-han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
-tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
-
-Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
-myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
-kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
-noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
-noe galt.
-
-For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
-sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
-som følger etter og overvåker oss.
-
-Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
-forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
-eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
-overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
-som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
-hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
-du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
-samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
-smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
-
-Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
-selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
-samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
-si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
-i disse dager.
-
-
-
Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
-er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
+
+
+
+
+
+
+
9th September 2011
+
I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
+Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
+programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
+de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
+ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
+Den siste rapporten er tilgjengelig fra
+deres
+nettsted.
+
+
Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
+tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
+digi.no,
+hardware.no
+og
+aftenposten.no.
+
+
BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
+har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
+referanser med bakgrunnsinformasjon.
-- -
- DLD kan utvides i det stille - artikkel på digi.no der
- jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
- innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
- formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
- enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
- uten offentlige debatt.
-
-- Stopper
- DLD i Tsjekkia - artikkel på digi.no som forteller at
- Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
- datalagringsarkiv.
-
-- Slik
- er seks måneders DLD-data i praksis - artikkel på digi.no som
- forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
- kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
- datalagringsdirektivet innføres i Norge.
-
-- Om å la politimyndigheter
- avgjøre rettsstatens grenser â ny forskning - bloggpost fra Jon
- Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
- datalagringsdirektivet.
-
-- Styrke
- personvernet - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
- forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
- personvernet.
-
-- PST argumenterer selv best
- mot datalagringsdirektivet - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
- hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
- innføre datalagringdirektivet.
-
-- -
- Feil at piratjakt er DLD-motiv - artikkel på digi.no der Høyre
- som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
- til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
- motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
- snakkes om konsekvensen.
+
- Fnyser av
+ nye pirattall fra BSA Computerworld Norge 2011.
-
-
-
-
-
-
-
-
-
2011-04-03 22:50
-
-
Here is a small update for my English readers. Most of my blog
-posts have been in Norwegian the last few weeks, so here is a short
-update in English.
-
-
The kids still keep me too busy to get much free software work
-done, but I did manage to organise a project to get a Norwegian port
-of the British service
-FixMyStreet up and running,
-and it has been running for a month now. The entire project has been
-organised by me and two others. Around Christmas we gathered sponsors
-to fund the development work. In January I drafted a contract with
-mySociety on what to develop,
-and in February the development took place. Most of it involved
-converting the source to use GPS coordinates instead of British
-easting/northing, and the resulting code should be a lot easier to get
-running in any country by now. The Norwegian
-FiksGataMi is using
-OpenStreetmap as the map
-source and the source for administrative borders in Norway, and
-support for this had to be added/fixed.
-
-
The Norwegian version went live March 3th, and we spent the weekend
-polishing the system before we announced it March 7th. The system is
-running on a KVM instance of Debian/Squeeze, and has seen almost 3000
-problem reports in a few weeks. Soon we hope to announce the Android
-and iPhone versions making it even easier to report problems with the
-public infrastructure.
-
-
Perhaps something to consider for those of you in countries without
-such service?
-
-
-
-
-
-
-
-
2011-03-30 14:40
-
-
I 2005 fortalte
-politiets
-fellesforbund til stortinget at de måtte få lov til å bruke
-romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
-telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
-forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
-gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
-2005 enn i dag.
-
-
Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
-vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
-som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
-samfunnet.
-
-
Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
-om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
-
-
+
-
Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
-i dag. Ta en titt på
-informasjon
-fra Stopp DLD-organisasjonen for mer informasjon om dette.
+
Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
+i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
+allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
+nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
+føre til at flere tar i bruk fri programvare.
-
-
-
-
-
-
-
+
+
+
+
+
23rd August 2011
+
I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
+vi ble brått eier av et hus og skal
+selge
+vår leilighet i Nydalen Allé (visning 2011-08-28), pakke for
+flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
+holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
+for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
+blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
+Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
+
+
+
+
+
+
+
+
7th August 2011
+
I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
+det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
+slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
+
+
Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har
+staten
+jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving i Norge, der
+borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
+nettleser over Internet. Slike valg
+er
+mindre demokratiske enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
+Ã¥rene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
+system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
+
+
I mars i år vedtok stortinget å innføre
+elektronisk
+brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning, da en vedtok at
+EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
+Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
+med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
+ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
+bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
+Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
+fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
+valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
+www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
+bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
+kunde/husstand.
+
+
Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
+koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
+ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
+annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
+datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
+hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
+finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
+kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
+mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
+tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
+ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
+som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
+
+
Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
+umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
+samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
+stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
+identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
+mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
+til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
+de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
+sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
+kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
+elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
+stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
+stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
+egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
+innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
+systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
+
+
+
+
+
+
+
+
6th August 2011
+
Via
+en
+artikkel i Huffington Post om patentreform i USA fikk jeg et
+interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
+at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
+som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
+har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
+usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
+en befinner seg.
+
+
Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
+NUUG en
+epostliste om
+temaet. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
+
+
+
+
+
+
+
+
4th August 2011
+
Wouter Verhelst have some
+interesting
+comments and opinions on my blog post on
+the
+need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian and my blog post about
+the
+default KDE desktop in Debian. I only have time to address one
+small piece of his comment now, and though it best to address the
+misunderstanding he bring forward:
+
+Currently, a system admin has four options: [...] boot to a
+single-user system (by adding 'single' to the kernel command line;
+this runs rcS and rc1 scripts)
+
+
This make me believe Wouter believe booting into single user mode
+and booting into runlevel 1 is the same. I am not surprised he
+believe this, because it would make sense and is a quite sensible
+thing to believe. But because the boot in Debian is slightly broken,
+runlevel 1 do not work properly and it isn't the same as single user
+mode. I'll try to explain what is actually happing, but it is a bit
+hard to explain.
+
+
Single user mode is defined like this in /etc/inittab:
+"~~:S:wait:/sbin/sulogin". This means the only thing that is
+executed in single user mode is sulogin. Single user mode is a boot
+state "between" the runlevels, and when booting into single user mode,
+only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process
+enters the single user state. When switching to runlevel 1, the state
+is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1
+and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which
+runs "init -t1 S" to switch to single user mode at the end of runlevel
+1. It is confusing that the 'S' (single user) init mode is not the
+mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot
+mode).
+
+
This summary might make it clearer. When booting for the first
+time into single user mode, the following commands are executed:
+"/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin". When booting into
+runlevel 1, the following commands are executed: "/etc/init.d/rc
+S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin". A problem show up when
+trying to continue after visiting single user mode. Not all services
+are started again as they should, causing the machine to end up in an
+unpredicatble state. This is why Debian admins recommend rebooting
+after visiting single user mode.
+
+
A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of
+scripts executed from /etc/rcS.d/. When switching from say runlevel 2
+to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly
+stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not
+started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels
+2-5. I believe the problem is best fixed by moving all the scripts
+out of /etc/rcS.d/ that are not required to get a
+functioning single user mode during boot.
+
+
I have spent several years investigating the Debian boot system,
+and discovered this problem a few years ago. I suspect it originates
+from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.
+
+
+
+
+
+
+
+
2nd August 2011
+
I gårdagens
+dagsavis gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
+ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig
+må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
+og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
+Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
+militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
+si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
+mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
+ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
+
+
Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
+enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
+mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
+sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
+tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
+
+
+
+
+
+
+
+
1st August 2011
+
Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
+minnemarkeringen
+på Stortinget i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
+For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
+håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
+registrerer at det i Danmark
+diskuteres
+å redusere friheten. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
+berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
+å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
+er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
+innføres.
+
+
Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
+uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
+stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
+ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
+ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
+begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
+noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
+noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
+mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
+og bør aldri glemmes.
+
+
+
+
+
+
+
+
30th July 2011
+
In the Debian boot system, several packages include scripts that
+are started from /etc/rcS.d/. In fact, there is a bite more of them
+than make sense, and this causes a few problems. What kind of
+problems, you might ask. There are at least two problems. The first
+is that it is not possible to recover a machine after switching to
+runlevel 1. One need to actually reboot to get the machine back to
+the expected state. The other is that single user boot will sometimes
+run into problems because some of the subsystems are activated before
+the root login is presented, causing problems when trying to recover a
+machine from a problem in that subsystem. A minor additional point is
+that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/
+directories will increase the amount of scripts that can run in
+parallel during boot, and thus decrease the boot time.
+
+
So, which scripts should start from rcS.d/. In short, only the
+scripts that _have_ to execute before the root login prompt is
+presented during a single user boot should go there. Everything else
+should go into the numeric runlevels. This means things like
+lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from
+the numeric runlevels. Today in Debian, there are around 115 init.d
+scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved
+out. Do your package have one of them? Please help us make single
+user and runlevel 1 better by moving it.
+
+
Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions
+etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no
+need to have the network enabled before the single user login prompt
+is presented.
+
+
As always, things are not so easy to fix as they sound. To keep
+Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the
+scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency
+order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved,
+and the next ones can only be moved when their dependencies have been
+moved first. This migration must be done sequentially while we ensure
+that the package system upgrade packages in the right order to keep
+the system state correct. This will require some coordination when it
+comes to network related packages, but most of the packages with
+scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending
+on them. Some packages have already been updated, like the sudo
+package, while others are still left to do. I wish I had time to work
+on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will
+find time to push this forward.
+
+
+
+
+
+
+
+
29th July 2011
+
While at Debconf11, I have several times during discussions
+mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its
+desktop to be useful for more people. The use case for this is my
+parents, which are currently running Kubuntu which solve the
+issues.
+
+
I suspect these four missing features are not very hard to
+implement. After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to
+do this in Debian we would have a source.
+
+
+
+- Simple GUI based upgrade of packages. When there
+are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar
+indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade
+tool to handle it. I have no problem guiding both of my parents
+through the process over the phone. If a kernel reboot is required,
+this too is indicated by the status bars and the upgrade tool. Last
+time I checked, nothing with the same features was working in KDE in
+Debian.
+
+- Simple handling of missing Firefox browser
+plugins. When the browser encounter a MIME type it do not
+currently have a handler for, it will ask the user if the system
+should search for a package that would add support for this MIME type,
+and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages
+advertising the MIME type in their control file (visible in the
+Packages file in the APT archive). If one or more packages are found,
+it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime
+type. If the package require the user to accept some non-free
+license, this is explained to the user. The entire process make it
+more clear to the user why something do not work in the browser, and
+make the chances higher for the user to blame the web page authors and
+not the browser for any missing features.
+
+- Simple handling of missing multimedia codec/format
+handlers. When the media players encounter a format or codec
+it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system
+should search for a package that would add support for it. This
+happen with things like MP3, Windows Media or H.264. The selection
+and installation procedure is very similar to the Firefox browser
+plugin handling. This is as far as I know implemented using a
+gstreamer hook. The end result is that the user easily get access to
+the codecs that are present from the APT archives available, while
+explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.
+
+- Better browser handling of some MIME types. When
+displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to
+start emacs to show it. If I remember correctly, when doing the same
+in Kunbutu it show the file as a text file in the browser. At least I
+know Opera will show text files within the browser. I much prefer the
+latter behaviour.
+
+
+
+
There are other nice features as well, like the simplified suite
+upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade,
+it do not matter much.
+
+
I really hope we could get these features in place for the next
+Debian release. It would require the coordinated effort of several
+maintainers, but would make the end user experience a lot better.
+
+
+
+
+
+
+
-
-Created by Chronicle v3.7
+
+
+ Created by Chronicle v4.4
-
+
+