X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/aee2a18c31b807ea353c59a894276dcf17fa4f64..60bf8a3f215da8c82ec727e3045793dea8edd5a8:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 986734c95b..c38b917f7b 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,466 +7,313 @@ - Fri og åpen standard, slik Digistan ser det - Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html - Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html - Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100 + På vegne av vanvitting mange, Aftenposten! + P___vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html + P___vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html + Sat, 6 Mar 2010 21:15:00 +0100 -<p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe, -og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en -pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til -<a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>, -<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens -European Interoperability Framework ( side 9)</a> og -<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt. +<p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten +melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen +provoserer nordledinger</a> med sine uttalelser på +fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg +ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme +uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder +utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av +Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.</p> -Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de -ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i -<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin -arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da -kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår, -noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p> - -<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen. -<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte -<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en -definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter -ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noen en åpen standard -ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og -fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask -oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p> - -<blockquote> -<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p> - -<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard -som følger:</p> -<ul> -<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle -stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør -det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over -tid.</li> -<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell -organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen -beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i -å delta.</li> -<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt -tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og -bruke den uten begresninger.</li> -<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort -ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li> -<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li> -</ul> -<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan -måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av -produkter basert på standarden.</p> -</blockquote> - -<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p> +<p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p> - Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming - Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html - Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html - Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100 + After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented + After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html + After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html + Sat, 6 Mar 2010 18:15:00 +0100 -<p>Kom over -<a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en -bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at -Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom -Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel -<a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental -Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var -svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har -utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p> +<p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved +in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root +when the user log out. A bug was submitted against the xfree86-common +package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>), +and revisited every time Debian Edu was working on a new release. +Today, this finally paid off.</p> -<p>Innlegget minner meg på -<a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en -presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og -utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å -se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i -<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a> -og -<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a> -oppløsning.</p> +<p>The framework for this feature was today commited to the git +repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has +been updated to use this framework. Next on my agenda is to make sure +kdm and gdm also add code to use this framework.</p> + +<p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the +user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup +after a user. With this framework in place, we finally can do that in +a generic way that work with all display managers using this +framework. My goal is to get all display managers in Debian use it, +similar to how they use the Xsession.d framework today.<p> - ODF-bruk i staten, ikke helt på plass - ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html - ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html - Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100 + Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak + Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html + Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html + Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100 -<p>I går publiserte -<a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>, -<a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a> -og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld -Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger -regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra -at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar -en titt på de andre statlige instansen også.</p> +<p>Den norske bokbransjen har +<a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at +digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og +<a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet +har sagt nei</a>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker +bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja +eller nei. +<a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte +medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte +lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer +(DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de +gjerne gjøre for min del.</p> + +<p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og +kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale +restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning, +mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning. +Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på +lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør +få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p> -<p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i -henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som -hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen. -Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p> +<p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke +DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig +til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene. +Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og +de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er +tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The +Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker +tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk +<a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster +der</a> for å se hva de har. - Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen - Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html - Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html - Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100 + Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues + Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html + Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html + Thu, 11 Feb 2010 17:15:00 +0100 -<p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier -ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker, -og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere -noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg -var involvert i -<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a> -(hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var -"hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første -hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at -hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle -hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke -kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede -utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en -kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært -et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til -opphavsrettsloven.</p> - -<p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene -i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker -ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt -slike lesere.</p> +<p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally +shipped. This was a major leap forward for the project, and I am very +pleased that we finally got the release wrapped up. Work on the first +point release starts imediately, as we plan to get that one out a +month after the major release, to include all fixes for bugs we found +and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p> -<p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet -materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting -som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene -for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder. -De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere, -kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten -bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt -tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre -til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles -gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser, -og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker -intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en -eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p> +<p>Perhaps it even is time for some partying?</p> -<p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst. -For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette -seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den -dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide -for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et -opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen -med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen -til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det -er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk -sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med -utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis -det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det -fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at -rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens -begresninger gjelder.. <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor -å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av -de utallige eksisterende lisensene.</strong></p> - -<p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er -<a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk -institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>. De ser pr. i -dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner -innholdet hvis de endres):</p> - -<blockquote>Betingelser for bruk av data -<br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og -eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet -(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg -PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke -dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan -brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom -PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de -opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett -gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som -kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt -kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av -PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i -oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme -uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett, -vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</blockquote> - -<p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt -tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke -reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke -at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede -resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til -videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg -ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i -strid med kriteriene for Free Software -<a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert -av FSF</a>, -<a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free -Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare -publisert i -<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs -folder om dette</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt -ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative -Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som -GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer -og endrer på betingelsene.</p> +<p>After this first point release, my plan is to focus again on the +next major release, based on Squeeze. We will try to get as many of +the fixes we need into the official Debian packages before the freeze, +and have just a few weeks or months to make it happen.</p> - When web browser developers make a video player... - When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html - When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html - Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100 + Danmark går for ODF? + Danmark_g__r_for_ODF_.html + Danmark_g__r_for_ODF_.html + Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100 -<p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a> -to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a -page with embedded video for easy access to the recording. Putting a -good set of HTML tags together to get working embedded video in all -browsers and across all operating systems is not easy. I hope this -will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all -browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several -formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the -browser/media plugin to pick one it support and use it to play the -recording, using whatever embed mechanism the browser understand. -There is at least four different tags to use for this, the new HTML5 -&lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and -the &lt;applet&gt; tag. All of these take a lot of options, and -finding the best options is a major challenge.</p> +<p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en +<a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a> +fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal +brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p> -<p>I just tested the experimental Opera browser available from <a -href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled -a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes. -I was not very impressed. The browser start by fetching a picture -from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is -definitely very early in the recording. So far, so good. Next, -instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all -of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait -for several minutes for the downloading to finish. When the download -is done, the playing of the video do not start! Waiting for the -download, but I do not get to see the video? Some testing later, I -discover that I have to add the controls="true" attribute to be able -to get a play button to pres to start the video. Adding -autoplay="true" did not help. I sure hope this is a misfeature of the -test version of Opera, and that future implementations of the -&lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start -playing when the download is done.</p> +<p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt +kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet +til artikkelen og +<a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en +annen artikkel</a> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:</p> -<p>The test page I used (since changed to add more attributes) is -<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available -from the nuug site</a>. Will have to test it with the new Firefox -too.</p> +<p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan +implementeres af alle direkte i sin helhed på flere +platforme.</blockquote></p> -<p>In the test process, I discovered a missing feature. I was unable -to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I -am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I -sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p> +<p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p> - Fiksgatami begynner å ta form - Fiksgatami_begynner____ta_form.html - Fiksgatami_begynner____ta_form.html - Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100 + Automatic Munin and Nagios configuration + Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html + Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html + Wed, 27 Jan 2010 15:15:00 +0100 -<p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide -med en norsk utgave av -<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang -et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å -rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved -å bruke kart og web. <a href="http://www.fiksgatami.no">En -testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass -USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere. -Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og -finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ. -Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge -til ny funksjonalitet. -<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a> -trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut -hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i -kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med -lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen -med dem. Dette blir bra.</p> +<p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of +Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few +days, is automatic configuration of the service monitoring system +Nagios. The previous release had automatic configuration of trend +analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step +further.</p> + +<p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically +configured as a Munin and Nagios server. In addition, it is +configured to be a server for the +<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary +system</a> I have written for use in Debian Edu. The SiteSummary +system is inspired by a system used by the University of Oslo where I +work. In short, the system provide a centralised collector of +information about the computers on the network, and a client on each +computer submitting information to this collector. This allow for +automatic information on which packages are installed on each machine, +which kernel the machines are using, what kind of configuration the +packages got etc. This also allow us to automatically generate Munin +and Nagios configuration.</p> + +<p>All computers reporting to the sitesummary collector with the +munin-node package installed is automatically enabled as a Munin +client and graphs from the statistics collected from that machine show +up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p> + +<p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are +automatically monitored for network presence (ping and any network +services detected). In addition, all computers (also laptops) with +the nagios-nrpe-server package installed and configured the way +sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software +raid status, swap free and other checks that need to run locally on +the machine.</p> + +<p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu +based on Lenny will be able to check the health of his installation +with one look at the Nagios settings, without having to spend any time +keeping the Nagios configuration up-to-date.</p> + +<p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running +is to set the password used to get access via HTTP. The system +administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users +nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for +it to be able to log into the Nagios web pages. After that, +everything is taken care of.</p> - Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den - Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html - Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html - Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100 + Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere + Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html + Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html + Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100 -<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I -følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut -fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine -verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker -tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og -synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket -er skammelig.</p> - -<p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå -registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å -kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det -er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi -skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under -intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring, -flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert -et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få -totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer -konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som -ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i -arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som -direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at -jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p> +<p>Via Slashdot fant jeg en +<a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig +kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går. Den +forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av +totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden +sikrere. Anbefales på det varmeste.</p> -<p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og -at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste -henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg -har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød -femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak -i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer -uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut -penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt -vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av -beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg -blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar -den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det -motsatte er bevist.</p> - -<p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere -når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik -at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som -femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc. -Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den -direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn -en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for -kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne -gangen.</p> - -<p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut -kontanter for noen dager siden.</p> +<p>Oppdatering: Kom over +<a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok +en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater +på flyplassene.</p> - Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk - Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html - Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html - Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100 + Opphavet til Skolelinux-prosjektet + Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html + Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html + Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100 -<p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s -<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a> -i dag.</p> - -<p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram -elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som -sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen -pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice -som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå -lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk -av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på -utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme -skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at -posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig -ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p> - -<p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene. -Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca -20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er -fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å -bidra med sin kompetanse. :)</p> - -<p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom -før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle -hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når -siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag -slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en -kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert. -Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en -feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm. Håper vater kan -bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger -når rammen begynner å ta form.</p> - -<p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som -ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim. -<a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor -Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om -<a href="http://www.mcortechnologies.com/"> produsentens websider -påstår det skulle skje i 2008.</p> +<p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat +av en avgjørelse på årsmøtet i +<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium +Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et +initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for +å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen. +Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få +mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på +møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten +2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday +hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens +Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ +til å arrangere +<a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en +demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>. Blant de som sto bak +demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN. +Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle +som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen +deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta +initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang +besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om +behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående +av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var +interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han +<a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte +sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers +Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med. +Resten er historie. :)</p> - Software video mixer on a USB stick - Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html - Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html - Sun, 28 Dec 2008 15:40:00 +0100 + Første NUUG-fordrag sendt på TV + F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html + F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html + Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100 -<p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is -recording our montly presentation on video, and recently we have -worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides -directly with the video stream. For this, we use the -<a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from -the Debian video team. As this require quite one computer per video -source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to -borrow laptops. And to avoid having to install extra software on -these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a -bootable USB stick. The software required is dvswitch with assosiated -source, sink and mixer applications and -<a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>. To allow this setup to -work without any configuration, I've patched dvswitch to use -<a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts -together. And to allow us to use laptops without firewire plugs, I -upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work -with USB sources. We have not yet tested this setup in a production -setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a -video mixer in a very short time frame. We will need it for -<a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p> +<p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på +TV. Foredraget om +<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen +Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som +var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan +teksting av video skulle gjøres.</p> -<p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The -USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any -larger stick as well.</p> +<p>NUUG har vært involvert i +<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å +forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget +er en sped start på det vi har planlagt.</p> + +<p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt +bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å +ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00, +19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se +meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p> - Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek - Endelig_norsk_stavekontroll_med_st__tte_for_ord_med_bindestrek.html - Endelig_norsk_stavekontroll_med_st__tte_for_ord_med_bindestrek.html - Fri, 26 Dec 2008 11:00:00 +0100 + Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante + Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html + Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html + Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100 -<p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for -<a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål -og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg -endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har -gjort det umulig å få med ord med bindestrek i -stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke -kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på -stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en -liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i -byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det -gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk 4, der de -foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier -kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune -Kleveland laget i sin tid.</p> +<p>Dagens +<a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a> +er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til +en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av +kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset +oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og +interesse.</p> + +<p>I går publiserte Ivan Sanchez +<a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a> +som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart +eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier +enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun +fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på +toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt +jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene +ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om +ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p> + +<p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra +kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger +og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil +nok fortsette å bruke data fra +<a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg +har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de +underliggende dataene som jeg ønsker.</p> -<p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene -med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for -<a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a> -og -<a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a> -for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen -skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av -stavekontrollen.</p> +<p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk +<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a> +tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten +er ubrukelig til dette.</p>