X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/ad92a4902df9e50843c80b5ef86854d2695c8ecc..ba3d8fec15099b5b7fd668e75ec0825e6aa7079c:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 0230853cdc..8b4c6d79bb 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,630 +7,794 @@ - Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html - Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200 - <p>I serien med intervjuer av folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi -denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i -mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos -<a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune) -og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved -skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p> - -<p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i -hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med -Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i -det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til -daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av -<a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken -består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å -bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med -Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang -var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og -video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga -forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget. -Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den -utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette -var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis -framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a -<a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr -fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege -for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket -vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på -ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig -fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært -alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin. -Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de -negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi -kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing -samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten -logistikkproblemer.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare -virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må -det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man -kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også -glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet -siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri -hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag -hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet -nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle -brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne -brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for -samarbeid med andre. - -Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som -storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til -å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner. - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap -til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker -på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye -mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår -dette for enhver pris.</p> - -<p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer -og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i» -kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som -utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på -skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og -utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer -sliter med uansett OS.</p> - -<p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i -drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting -av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av -skrivere og annen daglig drift.</p> - -<p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett -(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av -skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den -pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi, -men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er -mer som krydder å regne.</p> - -<p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt -mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller -fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT -ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så -får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli -en jungel å bevege seg i.</p> - -<p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av Lwat hvor man kan -krysse ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga -eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan -stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt -Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven – -men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært -koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og -ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange -lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice, -Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til -bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som -jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel -innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva -som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i -villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER -Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å -diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange -IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er -Bill G sine produkter. - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer -fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette -valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og -gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge -igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med -forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med -konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et -par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å -skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p> - - - - - Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest” - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html - Tue, 27 Mar 2012 00:12:54 GMT - <p>Næringsminister Trond Giske er av -<a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens -Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p> + Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html + Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200 + <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å +distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264? +<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en +fri og åpen standard</a> i henhold til +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen +til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha +en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også +gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant +problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er +nødvendig, så har store aktører som +<a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og +<a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en +slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for +regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør +jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG +og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne +av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til +<a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>. +Forespørselen til NRK er veldig lik.</p> <p><blockquote> -Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en -større hest” + +<p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200 +<br>From: Petter Reinholdtsen +<br>To: postmottak@dss.dep.no +<br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler + +<p>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert +til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er +spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA +eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p> + +<p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting +(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant +via Adobe Flash. MPEG-LA, &lt;URL: +<a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er +en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere +av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge +bruksrett for MPEG og H.264.</p> + +<p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte +videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg +antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p> + +<p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL: +<a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a> +&gt;:</p> + +<p><blockquote> + + <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software + containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS + LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND + NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE + WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT + WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL + ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER + LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE + IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED + FROM MPEG LA L.L.C. SEE + <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p> + </blockquote></p> -<p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg -sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et -sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they -wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest, -men raskere hester.</p> - -<p>I følge -<a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick -Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford -aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til -sitatet er en bok fra 2002. Jeg finner -<a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også -hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at -kundene ville bedt om raskere hester .</p> - -<p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når -det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens -Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p> - - - - - Debian Edu screencast: Checking email with kmail using Kerberos authentication - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html - Sun, 25 Mar 2012 10:00:00 +0200 - <!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html --> - -<p>The same Debian Edu developer that did the last screen cast I -published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how -to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos, -allowing users to check their local email account without providing -any password. The video is embedded here in quarter size, -and also available from <a href="https://vimeo.com/38601767">vimeo</a> -and download as a -<a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg -Theora</a> file. Check it out below.</p> - -<p><video id="kmail-kerberos-movie" width="256" height="184" preload controls> - <source src="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv" type='video/ogg; codecs="theora, vorbis"' /> - <p>Download video as - <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg</a>.</p> -</video></p> +<p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial" +aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p> + +<p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har +følgende klausul i følge &lt;URL: +<a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a> +&gt;:</p> + +<p><blockquote> + + <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder + funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever + kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder: + AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV + FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i) + KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO") + OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL + PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO + FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY + AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES + FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p> +</blockquote></p> + +<p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som +bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov +til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn +private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p> + +<p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en +ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for +utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p> +</blockquote></p> + +<p>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret +her.</p> - Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html - Mon, 19 Mar 2012 23:25:00 +0100 - <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store -forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse. -Et eksempel er -<a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget -i Digi</a>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om -Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget -for diskusjonen har vært undersøkelsen -<a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor -2011</a>, som bruker informasjon fra -<a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a> -(GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil -(intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler, -hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de -har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å -vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem -opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p> - -<p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, -Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller -andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg -har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det -bekreftet med offentlige kilder.</p> - -<p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI -(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle -grunnskoler (1.-10.trinn)". For de 56 Linux-skolene jeg har klart å -koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin, -hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn -landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har -notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev -pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p> - -<p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få -flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en -rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?</p> - -<p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel -feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9 -elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med 346 elever, 0 -elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p> - -<p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og -Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p> + Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html + Tue, 19 Jun 2012 10:00:00 +0200 + <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av +<a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er +<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert +på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen +<a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>, +som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min +første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle +når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge +gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at +<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske +tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent +virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene" +utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en +artikkel om at selgerne av +<a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen +Sorgenfri</a> i Trondheim også +<a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker +utenlandske selgere</a>.</p> + +<p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige +artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og +referanser om temaet, fant jeg et +<a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev +fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på +<a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander +fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo +krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene +for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke +ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke +norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne +kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye +med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren +ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt +argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i +Norge ekskluderes.</p> + +<p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet. +Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke +kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk +er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å +spise av markedsandelene til =Oslo.</p> - Debian Edu interview: John Ingleby - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html - Mon, 19 Mar 2012 21:15:00 +0100 - <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> -users are spread all across the globe. The second inteview after -<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">the -Squeeze release</a> was publised is with John Ingleby, a teacher and -long time Linux user in United Kingdom.</p> - -<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> - -<p>I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings -Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical -author/trainer while my children attended the school, and I also -contributed to the Schoolforge UK community with the aim of -encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six -years ago we had about 50 schools interested in some way, but we -weren't able to convert many of them into sustainable -installations.</p> - -<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?</strong></p> - -<p>Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in -London which I attended. However at that time our school network had -just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came -along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a -mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as -well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems -have always been rather problematic, and we never built a GUI for the -LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all -these things we decided to try it.</p> - -<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> - -<p>By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart -from that I have always believed in the same "sustainable computing" -goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which -would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and -low-cost IT environment for schools. From my own experience I know -that a part-time person can teach and manage a network of about 25 -Linux computers, but it would take much more of my time if we had -proprietary software everywhere.</p> - -<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> + SQL-database med anbud publisert på Doffin + http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html + Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200 + <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges +portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt, +men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte +på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a> +laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som +lager en +<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database +med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og +analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud +hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men +håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt +håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database +over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men +må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p> + +<p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til +skraping av informasjon fra Doffin, men ser i +<a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til +Doffin</a> følgende:</p> -<p>As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and -how you're organised, and what your procedures are for dealing with -various things such as editing manual pages and so-on. The only -English language mailing list seems to be for developers as well as -users, so my inbox needs heavy pruning each day!</p> +<p><blockquote> -<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> +<p>Opphavsrett mv</p> -<p>Besides the software already mentioned at school we use Samba, -OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the -desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I -use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if -that counts...)</p> +<p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver +at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til +Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet +utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og +kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p> -<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?</strong></p> +</blockquote></p> -<p>That's a tough question! For very many years UK schools installed -and taught only proprietary software, so that at the highest levels -the notion of "computer" means simply "proprietary office -applications". However, schools today are experiencing budget -constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows -XP. At the same time, we have students showing teachers how to use -iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no -longer quite so automatic. What is more, our government at last -realised that we need people with programming skills, so they're -putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the -first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.</p> - -<p>I don't really know what strategy is going to get UK schools to use -free software, but building an active community of Skolelinux/Debian -Edu users in this country has to be part of it.</p> +<p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg +tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det +offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD +er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger +skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av +offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at +informasjonen allerede er publisert.</p> - Writing and translating documentation in Debian Edu - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html - Fri, 16 Mar 2012 09:55:00 +0100 - <p>Documentation in Debian Edu is provided in several languages, and -it is important to make it both easy to contribute and to keep the -translated versions in sync. To do this we have come up with what we -believe is a very efficient work flow.</p> - -<ol> - -<li>The documentation is written in a -<a href="http://moinmo.in">moinmoin wiki</a> (see for example -<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">the -Squeeze release manual</a>) with support for exporting the content as -docbook XML.</li> - -<li>This docbook document is given to po4a to extract a gettext style -.pot file with the content, which in turn is used to create .po files -with the translated text.</li> - -<li>The .po files are given to translators, and they can always tell -which part of the original wiki document is new or changed. They can -use their normal translation tools like lokalize or poedit to write -the translation. There is even a system in place to handle translated -images.</li> - -<li>The translated .po files are combined with the original docbook -XML document using po4a to create a translated docbook document.</li> - -<li>The final step is to use all the generated docbook files and -create PDF and HTML version of the original and translated documents.</li> - -</ol> - -<p>This setup work very well, but have a few issues. The biggest -issue is that <a href="http://moinmo.in/DocBook">the docbook support -we use in moinmoin</a> is not actively maintained. The docbook -support is also buggy, and our build system contain workarounds to -make sure the generated docbook is usable despite these bugs.</p> - -<p>If you want to have a look at our setup, it is all there in the -<a href="http://packages.qa.debian.org/debian-edu-doc">debian-edu-doc -package</a>.</p> + Debian Edu - some ideas for the future versions + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___some_ideas_for_the_future_versions.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___some_ideas_for_the_future_versions.html + Mon, 11 Jun 2012 14:30:00 +0200 + <p>During my work on +<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.nb.html">Debian Edu +based on Squeeze</a>, I came across some issues that should be +addressed in the Wheezy release. I finally found time to wrap up my +notes and provide quick summary of what I found, with a bit +explanation.</p> + +<p><ul> + +<li>We need to rewrite our package installation framework, as tasksel +changed from using tasksel tasks to using meta packages (aka packages +with dependencies like our education-* packages), and our installation +system depend on tasksel tasks in +/usr/share/tasksel/debian-edu-tasks.desc for package +installation.</li> + +<li>Enable Kerberos login for more services. Now with the Kerberos +foundation in place, we should use it to get single sign on with more +services, and avoiding unneeded password / login questions. We should +at least try to enable it for these services: +<ul> + + <li>CUPS for admins to add/configure printers and users when using + quotas.</li> + <li>Nagios for admins checking the system status.</li> + <li>GOsa for admins updating LDAP and users changing their passwords.</li> + <li>LDAP for admins updating LDAP.</li> + <li>Squid for users when exam mode / filtering is active.</li> + <li>ssh for admins and users to save a password prompt.</li> + +</ul></li> + +<li>When we move GOsa to use Kerberos instead of LDAP bind to +authenticate users, we should try to block or at least limit access to +use LDAP bind for authentication, to ensure Kerberos is used when it +is intended, and nothing fall back to using the less safe LDAP bind</li> + +<li>Merge debian-edu-config and debian-edu-install. The split made +sense when d-e-install did a lot more, but these days it is just an +inconvenience when we update the debconf preseeding values.</li> + +<li>Fix partman-auto to allow us to abort the installation before +touching the disk if the disk is too small. This is +<a href="http://bugs.debian.org/653305">BTS report #653305</a> and the +d-i developers are fine with the patch and someone just need to apply +it and upload. After this is done we need to adjust +debian-edu-install to use this new hook.</li> + +<li>Adjust to new LTSP framework (boot time config instead of install +time config). LTSP changed its design, and our hooks to install +packages and update the configuration is most likely not going to work +in Wheezy. + +<li>Consider switching to NBD instead of NFS for LTSP root, to allow +the Kernel to cache files in its normal file cache, possibly speeding +up KDE login on slow networks.</li> + +<li>Make it possible to create expired user passwords that need to +change on first login. This is useful when handing out password on +paper, to make sure only the user know the password. This require +fixes to the PAM handling of kdm and gdm.</li> + +<li>Make GUI for adding new machines automatically from sitesummary. +The current command line script is not very friendly to people most +familiar with GUIs. This should probably be integrated into GOsa to +have it available where the admin will be looking for it..</li> + +<li>We should find way for Nagios to check that the DHCP service +actually is working (as in handling out IP addresses). None of the +Nagios checks I have found so far have been working for me.</li> + +<li>We should switch from libpam-nss-ldapd to sssd for all profiles +using LDAP, and not only on for roaming workstations, to have less +packages to configure and consistent setup across all profiles.</li> + +<li>We should configure Kerberos to update LDAP and Samba password +when changing password using the Kerberos protocol. The hook was +requested in <a href="http://bugs.debian.org/588968">BTS report +#588968</a> and is now available in Wheezy. We might need to write a +MIT Kerberos plugin in C to get this.</li> + +<li>We should clean up the set of applications installed by default. +<ul> + +<li>reduce the number of chemistry visualisers</li> +<li>consider dropping xpaint</li> +<li>and probably more?</li> +</ul></li> + +<li>Some hardware need external firmware to work properly. This is +mostly the case for WiFi network cards, but there are some other +examples too. For popular laptops to work out of the box, such +firmware need to be installed from non-free, and we should provide +some GUI to do this. Ubuntu already have this implemented, and we +could consider using their packages. At the moment we have some +command line script to do this (one for the running system, another +for the LTSP chroot).</li> + + +<li>In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options. We +should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to +install several and allow the admin or the user to select which one to +use.</li> + +<li>The golearn tool from the goplay package make it easy to check out +interesting educational packages. We should work on the package +tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational +packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install +new applications with a simple mouse click.</li> + +<li>The Squeeze version got half a exam solution already in place, +with the introduction of iptable based network blocking, but for it to +be a complete exam solution the Squid proxy need to enable +filtering/blocking as well when the exam mode is enabled. We should +implement a way to easily enable this for the schools that want it, +instead of the "it is documented" method of today.</li> + +<li>A feature used in several schools is the ability for a teacher to +"take over" the desktop of individual or all computers in the room. +There are at least three implementations, +<a href="italc.sourceforge.net/">italc</a>, +<a href="http://www.itais.net/help/en/">controlaula</a> og +<a href="http://www.epoptes.org/">epoptes</a> and we should pick one of +them and make it trivial to set it up in a school. The challenges is +how to distribute crypto keys and how to group computers in one room +and how to set up which machine/user can control the machines in a +given room.</li> + +<li>Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we +should look into providing a good solution for integrating these into +the Debian Edu network. Not quite sure how. Perhaps we should +provide a installation profile with better touch screen support for +them, or add some sync services to allow them to exchange +configuration and data with the central server. This should be +investigated.</li> + +</ul></p> + +<p>I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy +version.</p> - NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning - http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html - Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100 - <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer. -<a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a> -er tilgjengelige allerede og -<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a> -kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på -endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde -hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå -ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort -tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik -likevel.</p> + Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html + Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200 + <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å +gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette +inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell +analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på +<a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal +(OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige +etater.</p> + +<p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året, +<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert +opp</a> ved hjelp av +<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en +Scraperwiki-database</a>. Merk at denne Scraperwikien har +ytelsesproblemer pga. mengden data. </p> + +<p><table border="1"> +<tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr> +<tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr> +<tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr> +<tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr> +<tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr> +<tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr> +<tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr> +<tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr> +<tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr> +<tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr> +<tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr> +<tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr> +</table></p> + +<p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine +journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist +innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og +hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan +<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen +beregnes</a>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10. +dag beregnet fra +<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en +Scraperwiki-database</a>:</p> + +<p><table border="1"> + +<tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr> +<tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr> +<tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr> +<tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr> +<tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr> +<tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr> +<tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr> +<tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr> +<tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr> +<tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr> +<tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr> +<tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr> +<tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr> +<tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr> +<tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr> + +</table></p> + +<p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne +journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i +OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at +søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p> + +<p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer +så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av +arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake +til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.</p> - Skolelinux-intervju: Kåre Nordby - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html - Mon, 12 Mar 2012 21:10:00 +0100 - <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at -<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny -versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte -styremedlem i foreningen -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i -Skolen</a> (FRiSK) som organiserer -Skolelinux-utviklingen og daglig leder i -<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet -prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en -kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i -Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen -<a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a> -som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den -veien.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS, -som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på -Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i -FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av -eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget 7 -manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot -slutten.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg -har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux. -Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som -offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet. -De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i -motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på -admin-siden).</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således -lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet. -Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og -så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at -mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en -smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig -kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine -nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved -standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente -maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som -tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv -sette slike krav til leverandørene.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på -desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet -programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via -alle programarkivene som finnes.</p> - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu -/ Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem -at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne -plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres -mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke -Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig -for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP -som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene). -Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen -potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe -nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør. -Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer / -brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å -integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og -nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet -<a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med -<a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og -<a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p> + TV with face recognition, for improved viewer experience + http://people.skolelinux.org/pere/blog/TV_with_face_recognition__for_improved_viewer_experience.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/TV_with_face_recognition__for_improved_viewer_experience.html + Sat, 9 Jun 2012 22:00:00 +0200 + <p>Slashdot got a story about Intel planning a +<a href="http://entertainment.slashdot.org/story/12/06/09/0012247/intel-to-launch-tv-service-with-facial-recognition-by-end-of-the-year">TV +with face recognition</a> to recognise the viewer, and it occurred to +me that it would be more interesting to turn it around, and do face +recognition on the TV image itself. It could let the viewer know who +is present on the screen, and perhaps look up their credibility, +company affiliation, previous appearances etc for the viewer to better +evaluate what is being said and done. That would be a feature I would +be willing to pay for.</p> + +<p>I would not be willing to pay for a TV that point a camera on my +household, like the big brother feature apparently proposed by Intel. +It is the telescreen idea fetched straight out of the book +<a href="http://gutenberg.net.au/ebooks01/0100021.txt">1984 by George +Orwell</a>.</p> - Skolelinux / Debian Edu Squeeze is out! - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux___Debian_Edu_Squeeze_is_out_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux___Debian_Edu_Squeeze_is_out_.html - Sun, 11 Mar 2012 23:00:00 +0100 - <p>This weekend we finally published the first stable release of -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux / Debian Edu</a> based -on Debian/Squeeze. The full announcement is -<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">available</a> -from the project announcement list. Now is a good time to test if it -you have not done so already.</p> - -<p>I plan to present the new version at -<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">a NUUG -meeting</a> on tuesday. I look forward to seeing you there if you are -in Oslo, Norway.</p> + Web service to look up HP and Dell computer hardware support status + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html + Wed, 6 Jun 2012 23:15:00 +0200 + <p>A few days ago +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I +reported how to get</a> the support status out of Dell using an +unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was +<a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered +by Daniel De Marco in february</a>. Combined with my web scraping +code for HP, Dell and IBM +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from +2009</a>, I got inspired and wrote +<a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a +web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the +support status and get a machine readable result back.</p> + +<p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON +output: + +<blockquote><pre> +% GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a> +supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""}) +% +</pre></blockquote> + +<p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add +support for other vendors. The python source is available on +Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p> - Debian Edu interview: Nigel Barker - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html - Fri, 9 Mar 2012 11:30:00 +0100 - <p>Inspired by <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">the -interview series</a> conducted by Raphael, I started a Norwegian -interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux -community. This was so popular that I believe it is time to move to a -more international audience.</p> - -<p>While <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and -Skolelinux</a> originated in France and Norway, and have most users in -Europe, there are users all around the globe. One of those far away -from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator -and contributor. It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to -work out of the box in Japan. I got him to answer a few questions, -and am happy to share the response with you. :) + Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html + Sat, 2 Jun 2012 19:30:00 +0200 + <p>Jeg oppdaget nylig en +<a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel +i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim +kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens +krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor +nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p> + +<p><blockquote> +<p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen +ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p> + +<p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av +medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i +offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne +av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune, +fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra +geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige +etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare +skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette +kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed +som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte +meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel +gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er +dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger +hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle +epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er +opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er +mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg +inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til +forvaltningslovens krav.</p> + +<p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine +nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn +via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har +fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i +stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p> + +<p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p> + +</blockquote></p> + +<p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på +kommunens potensielle lovbrudd.</p> + + + + + Debian Edu interview: Mike Gabriel + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html + Sat, 2 Jun 2012 15:00:00 +0200 + <p>Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> +mailing list. He quickly proved to be a valuable developer, and +thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the +<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu +Squeeze</a> version.</p> <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> -<p>My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko, -and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT -Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a -teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics, -Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but -I have always had an interest in computers. Another teacher teaches -primary school IT, but apart from that I am the only computer person, -so that means I am the network manager, technician and webmaster, -also, and I help people with their computer problems. I teach python -to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really -appreciate the simplicity of Skolelinux.</p> +<p>My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel, +Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner +(Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed +by Angela).</p> + +<p>During the day I am part-time employed as a system administrator +and part-time working as an IT consultant. The consultancy work +touches free software topics wherever and whenever possible. During +the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in +becoming an osteopath.</p> + +<p>Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel) +have set up a free software project in the area of Kiel that aims at +introducing free software into schools. The project's name is +"IT-Zukunft Schule" (IT future for schools). The project links IT +skills with communication skills.</p> <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?</strong></p> -<p>In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a -server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central -samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered -Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I -did various desperate searches for things like "school Linux server" -and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading -there it became clear that Skolelinux was going to solve all my -problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my -previous attempts to install Debian had ended in failure (I used -Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I -downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the -Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and -my school has run a Skolelinux network since Sarge.</p> +<p>While preparing our own customised Linux distribution for +"IT-Zukunft Schule" we were repeatedly asked if we really wanted to +reinvent the wheel. What schools really need is already available, +people said. From this impulse we started evaluating other Linux +distributions that target being used for school networks.</p> + +<p>At the end we short-listed two approaches and compared them: a +commercial Linux distribution developed by a company in Bremen, +Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we +went to several events and met people being responsible for marketing +and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian +Edu was by far much more convincing compared to the other product that +got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most +attractive for me personally: the perspective of collaboration within +the developmental branch of the Debian Edu project itself.</p> + +<p>In parallel with this, we talked to many local and not-so-local +people. People teaching at schools, headmasters, politicians, data +protection experts, other IT professionals.</p> + +<p>We came to two conclusions:</p> + +<p>First, a technical conclusion: What schools need is available in +bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit +by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup +whereas most of each school's requirements could mapped by a standard +IT solution. The requirement to this IT solution is flexibility and +customisability, so that individual adaptations here and there are +possible. In terms of re-distributing and rolling out such a +standardised IT system for schools (a system that is still to some +degree customisable) there is still a lot of work to do here +locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting +point.</p> + +<p>Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at +all (or we missed it so far). There are several technical solutions +for handling IT at schools that tend to make a good impression. What +has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment +of people into using IT and teaching with IT. "IT-Zukunft Schule" +tries to provide an approach for this.</p> + +<p>Only some schools have some sort of a media concept which explains, +defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in +Northern Germany do not have an IT service provider, the school's IT +equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin) +teachers, most of the workload these admin teachers get done in there +spare time.</p> + +<p>We were surprised that only a very few admin teachers were +networked with colleagues from other schools. Basically, every school +here around has its individual approach of providing IT equipment to +teachers and students and the exchange of ideas has been quasi +non-existent until 2010/2011.</p> + +<p>Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in +class as a learning medium completely. Several reasons for this +avoidance do exist.</p> + +<p>We discovered that no-one has ever taken a closer look at this +social part of IT management in schools, so far. On our quest journey +for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with +several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and +they all confirmed: a holistic approach of considering IT management +at schools, an approach that includes the people in place, will be new +and probably a gain for all.</p> <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?</strong></p> -<p>For me the integrated setup. This is not just the server, or the -workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured -ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is -designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who -doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian -school. That describes me perfectly if you replace Norway with -Japan.</p> +<p>There is a list of advantages: international context, openness to +any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian, +the different installation scenarios possible (from stand-alone +workstation to complex multi-server sites), the transparency within +project communication, honest communication within the group of +developers, etc.</p> <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?</strong></p> -<p>The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who -have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who -make the desktop beautiful. They create a good impression on people -who don't need to understand how to use any of it, but who might be -important to the school. School administrators or directors, for -instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly -default theme settings. It was my dream a few years back that some -kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and -Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is. A -second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to -customise something, then suddenly the level of expertise required -multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It -took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups. -I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will -help.</p> +<p>Every coin has two sides:</p> + +<p>Technically: <a href="http://bugs.debian.org/311188">BTS issue +#311188</a>, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network +client installations on top of a plain vanilla Debian installation +should become possible sometime in the near future, one could think +about splitting the very complex package debian-edu-config into +several portions (to make it easier for new developers to +contribute).</p> + +<p>Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should +find out more about the network of people who do the marketing for +Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany +promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are +there other groups like that in other countries? How can we bring +these marketing people together (marketing group A with group B and +all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last +meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people +there being rather disconnected from the development department of +Debian Edu / Skolelinux.</p> <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> -<p>Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for -studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux -(customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop -still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my -house, that's very useful for the family photos and music. At school -the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still -have windows). So that means we only use free software all day every -day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are -installed on every computer in school, irrespective of OS. We also -have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution -and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.</p> +<p>For my daily business, I do not use commercial software at all.</p> + +<p>For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For +serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for +more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.</p> + +<p>I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the +development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI. +PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently +is being integrated in Ubuntu's software center.</p> + +<p>For communications I have my own Kolab server running using Horde +as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber +I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also +the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive +whiteboard.</p> + +<p>My favourite terminal emulator is KDE's Yakuake.</p> <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?</strong></p> -<p>Current trends are in our favour. Open source is big in industry, -and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the -popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have -to have Microsoft on everything. People complain to me much less about -file formats and Word than they did 5 years ago. The Edu aspect is -also a selling point. This is all customised for schools. Where is the -Windows-edu, or the Mac-edu? But of course the main attraction is -budget.The trick is to convince people that the quality is not -compromised when you stop paying and use free software instead. That -is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People -are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser -doesn't play flash, for example.</p> +<p>Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people, +enrol people.</p> + + + + + SOAP based webservice from Dell to check server support status + http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html + Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200 + <p>A few years ago I wrote +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how +to extract support status</a> for your Dell and HP servers. Recently +I have learned from colleges here at the +<a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have +made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given +the service tag, one can now query the Dell servers and get machine +readable information about the support status. This perl code +demonstrate how to do it:</p> + +<p><pre> +use strict; +use warnings; +use SOAP::Lite; +use Data::Dumper; +my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111'; +my $App = 'test'; +my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n"; +my ($deal, $latest, @dates); +my $s = SOAP::Lite + -> uri('http://support.dell.com/WebServices/') + -> on_action( sub { join '', @_ } ) + -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx') + ; +my $a = $s->GetAssetInformation( + SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''), + SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''), + SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''), +); +print Dumper($a -> result) ; +</pre></p> + +<p>The output can look like this:</p> + +<p><pre> +$VAR1 = { + 'Asset' => { + 'Entitlements' => { + 'EntitlementData' => [ + { + 'EntitlementType' => 'Expired', + 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00', + 'Provider' => '', + 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00', + 'DaysLeft' => '0' + }, + { + 'EntitlementType' => 'Expired', + 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00', + 'Provider' => '', + 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00', + 'DaysLeft' => '0' + }, + { + 'EntitlementType' => 'Expired', + 'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00', + 'Provider' => '', + 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00', + 'DaysLeft' => '0' + } + ] + }, + 'AssetHeaderData' => { + 'SystemModel' => 'GX620', + 'ServiceTag' => '8DSGD2J', + 'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00', + 'Buid' => '2323', + 'Region' => 'Europe', + 'SystemID' => 'PLX_GX620', + 'SystemType' => 'OptiPlex' + } + } + }; +</pre></p> + +<p>I have not been able to find any documentation from Dell about this +service outside the +<a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline +documentation</a>, and according to +<a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one +comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than +scraping HTML pages. :)</p> + +<p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If +you know of one, drop me an email. :)</p>