X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/ad92a4902df9e50843c80b5ef86854d2695c8ecc..aac23c08eaf51d356d30fb3552e47a19bbaa91b8:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 48add8bdcd..b35bad1032 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,148 +20,45 @@
-
Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
-
28th March 2012
-

I serien med intervjuer av folk i -Skolelinux-miljøet, får vi -denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i -mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos -Sand skole (Balsfjord kommune) -og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved -skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.

- -

Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i -hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med -Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i -det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til -daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av -BzzWare AS via nett. Maskinparken -består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å -bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.

- -

Hvordan kom du i kontakt med -Skolelinux-prosjektet?

- -

Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang -var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og -video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga -forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget. -Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den -utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette -var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis -framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a -Greentech og utrangert utstyr -fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege -for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket -vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på -ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig -fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært -alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin. -Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de -negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi -kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing -samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten -logistikkproblemer.

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

- -Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare -virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må -det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man -kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også -glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet -siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri -hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag -hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet -nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle -brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne -brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for -samarbeid med andre. - -Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som -storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til -å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner. - -

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap -til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker -på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye -mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår -dette for enhver pris.

- -

I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer -og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i» -kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som -utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på -skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og -utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer -sliter med uansett OS.

- -

Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i -drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting -av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av -skrivere og annen daglig drift.

- -

Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett -(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av -skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den -pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi, -men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er -mer som krydder å regne.

- -

Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt -mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller -fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT -ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så -får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli -en jungel å bevege seg i.

- -

Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av Lwat hvor man kan -krysse ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga -eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan -stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt -Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven – -men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært -koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og -ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange -lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.

- -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

- -Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice, -Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til -bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som -jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel -innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva -som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i -villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER -Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å -diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange -IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er -Bill G sine produkter. - -

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

- -

For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer -fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette -valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og -gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge -igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med -forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med -konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et -par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å -skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.

+
Database over bensinpriser fra dinside.no
+
30th May 2012
+

En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er +dinside.no +sin prisoversikt samlet inn på dugnad fra frivillige over hele +landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys +mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig +tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen +dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en +database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over +en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en +innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene +lært meg å bruke Scraperwiki, +et nytt og nyttig verktøy for å strukturere informasjon hentet ut fra +nettsider, PDF-er og andre kilder som trenger strukturering. Hvis du +vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en titt på +scraperwiki-siden + +med databasen over bensinpriser. Den henter ned priser fra +dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over +bensinprisene i Norge +registrer +deg hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale +bensinstasjoner.

+ +

Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke +informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige +problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av +dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg +mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder +informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor +bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å +gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien +av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.

- Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: norsk, scraperwiki.
@@ -169,35 +66,164 @@ skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.

-
Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
-
27th March 2012
-

Næringsminister Trond Giske er av -Dagens -Næringsliv i dag sitert på å ha sagt følgende:

- -

-Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en -større hest” -

- -

Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg -sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et -sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they -wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest, -men raskere hester.

- -

I følge -Patrick -Vlaskovits i en blogg i Stanford Business Review, har Henry Ford -aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til -sitatet er en bok fra 2002. Jeg finner -andre kilder som også -hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at -kundene ville bedt om raskere hester .

- -

Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når -det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens -Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.

+
Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API
+
28th May 2012
+

I fjor lanserte Bitfactory en +mobilapp for å få +tilgang til bensinpriser på landets bensinstasjoner ved å samle +inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere. +Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært +tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut +informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da +løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere +API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så +langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere +API-dokumentasjon.

+ +

Utrolig nok er det i følge +Dagens +Næringsliv og +Finnmark +Dagblad bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på +telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene +på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å +samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun +dinside.no +og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides +oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens +bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.

+ +

Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for +Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer +tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal +forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt +trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot +www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp +av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.

+ +

stasjonsDatabaseUpdateStamp

+ +

GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp

+ +

Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg +tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret. +Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og +pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder +siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres +til en leselig dato med perl -e 'print +scalar(localtime(1319145491)), "\n"'. Den første verdien +konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre +konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".

+ +

GetXMLDatabase

+ +

echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php

+ +

Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er +password som muligens følger med i programpakken og eventuelt +genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser +ikke ut til å fungere. Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet +bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er +ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):

+ +

+<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
+<STASJONSDATABASE>
+<STASJON>
+<NAME></NAME>
+<ADDRESS></ADDRESS>
+<ID>0</ID>
+<LATITUDE>0.000000</LATITUDE>
+<LONGITUDE>0.000000</LONGITUDE>
+<COMPANY></COMPANY>
+</STASJON>
+<STASJON>
+<NAME>Statoil Best Eidsvoll Verk</NAME>
+<ADDRESS>Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk</ADDRESS>
+<ID>1</ID>
+<LATITUDE>60.303902</LATITUDE>
+<LONGITUDE>11.168100</LONGITUDE>
+<COMPANY>Best</COMPANY>
+</STASJON>
+[...]
+<STASJON>
+<NAME>Esso Andenes</NAME>
+<ADDRESS>Falcksgate 9, 8480 Andenes</ADDRESS>
+<ID>1822</ID>
+<LATITUDE>69.320999</LATITUDE>
+<LONGITUDE>16.118700</LONGITUDE>
+<COMPANY>Esso</COMPANY>
+</STASJON>
+</STASJONSDATABASE>
+

+ +

GetBanStatus

+ +

echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php

+ +

Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg +tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er +bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke +kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det +blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser +ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO' +for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ +returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.

+ +

PriserVedStasjoner

+ +

echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php

+ +

Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere +bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er +kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør +settes til "0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva +day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid +det skal hentes ut informasjon.

+ +

Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver +enkelt stasjon, med <br> som skillemarkør mellom hver stasjon. +Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:

+ +

+FeltBeskrivelse + + + + + + + + + + + + + +
1Bensinstasjons-ID
2Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
3Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
4Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
5tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
6Pris for blyfri 98-oktan?
7samme som felt 3
8samme som felt 4
9samme som felt 5
10Pris for disel
11Samme som felt 3
12Samme som felt 4
13Samme som felt 5

+ +

En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og +deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og +disel.

+ +

PriserVedStasjon

+ +

echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php

+ +

Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon. +Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser +ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der +intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".

+ +

AllePriser

+ +

echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php

+ +

Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte +priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?). +Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en +dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av <br> og deretter +en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.

@@ -210,173 +236,119 @@ Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.

-
Debian Edu screencast: Checking email with kmail using Kerberos authentication
-
25th March 2012
-
- -

The same Debian Edu developer that did the last screen cast I -published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how -to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos, -allowing users to check their local email account without providing -any password. The video is embedded here in quarter size, -and also available from vimeo -and download as a -Ogg -Theora file. Check it out below.

- -

Download video as - Ogg.

-

-
-
- - - Tags: debian edu, english. - - -
-
-
- -
-
Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
-
19th March 2012
-

Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store -forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse. -Et eksempel er -oppslaget -i Digi. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om -Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget -for diskusjonen har vært undersøkelsen -Monitor -2011, som bruker informasjon fra -Grunnskolens Informasjonssystem -(GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil -(intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler, -hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de -har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å -vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem -opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.

- -

Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, -Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller -andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg -har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det -bekreftet med offentlige kilder.

- -

Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI -(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle -grunnskoler (1.-10.trinn)". For de 56 Linux-skolene jeg har klart å -koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin, -hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn -landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har -notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev -pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).

- -

Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få -flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en -rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?

- -

Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel -feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9 -elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med 346 elever, 0 -elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.

- -

Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og -Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.

-
-
- - - Tags: debian edu, norsk. - - -
-
-
- -
-
Debian Edu interview: John Ingleby
-
19th March 2012
-

Debian Edu / Skolelinux -users are spread all across the globe. The second inteview after -the -Squeeze release was publised is with John Ingleby, a teacher and -long time Linux user in United Kingdom.

+
Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter
+
27th May 2012
+

In 2003, a German teacher showed up on the +Debian Edu and Skolelinux +mailing list with interesting problems and reports proving he setting +up Linux for a (for us at the time) lot of pupils. His name was Ralf +Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor +since then, helping to make sure the +Debian Edu +Squeeze release became as good as it is..

Who are you, and how do you spend your days?

-

I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings -Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical -author/trainer while my children attended the school, and I also -contributed to the Schoolforge UK community with the aim of -encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six -years ago we had about 50 schools interested in some way, but we -weren't able to convert many of them into sustainable -installations.

+

I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography, +Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12 +years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon, +also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as +O- or A-level ("Abitur"). For quite as long, I've been taking care of +our computer network.

+ +

Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my +spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter +(4 months).

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?

-

Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in -London which I attended. However at that time our school network had -just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came -along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a -mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as -well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems -have always been rather problematic, and we never built a GUI for the -LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all -these things we decided to try it.

+

We had tried different Linux based school servers, when members of +my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember +very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award +("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given +to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few +months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud +(Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others. For more +than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely +our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and +approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a +locally installed Skolelinux image. As a consequence, I joined quite +a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian +(Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me, +one more reason to stick to Skolelinux.

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?

-

By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart -from that I have always believed in the same "sustainable computing" -goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which -would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and -low-cost IT environment for schools. From my own experience I know -that a part-time person can teach and manage a network of about 25 -Linux computers, but it would take much more of my time if we had -proprietary software everywhere.

+

Debian driven, you are given all the advantages of a community +project including well maintained updates. Once, you are familiar with +the network layout, you can easily roll out an entire educational +computer infrastructure, from just one installation media. As only +free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware, +up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available +labs). Especially if you run a LTSP thin client server, your +administration costs tend towards zero.

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?

-

As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and -how you're organised, and what your procedures are for dealing with -various things such as editing manual pages and so-on. The only -English language mailing list seems to be for developers as well as -users, so my inbox needs heavy pruning each day!

+

While Debian's stability has loads of advantages for servers, this +might be different in some cases for clients: Schools with unlimited +budget might buy new hardware with components that are not yet +supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of +office packages or desktop environments. These schools have the +option to run Debian testing or other distributions - if they have the +capacity to do so. Another issue is that Debian release cycles +include a wide range of changes; therefor a high percentage of human +power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux +within the new setting of the version to come. During this process, +the cogs of Debian Edu are getting more and more professional, +i.e. harder to understand for novices.

Which free software do you use daily?

-

Besides the software already mentioned at school we use Samba, -OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the -desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I -use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if -that counts...)

+

LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox), +KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on +PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

-

That's a tough question! For very many years UK schools installed -and taught only proprietary software, so that at the highest levels -the notion of "computer" means simply "proprietary office -applications". However, schools today are experiencing budget -constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows -XP. At the same time, we have students showing teachers how to use -iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no -longer quite so automatic. What is more, our government at last -realised that we need people with programming skills, so they're -putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the -first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.

- -

I don't really know what strategy is going to get UK schools to use -free software, but building an active community of Skolelinux/Debian -Edu users in this country has to be part of it.

+

    + +
  1. Support computer science as regular subject in schools to make +people really "own" their hardware, to make them understand the +difference between proprietary software products, and free software +developing.
    2. + +
  2. Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools +there are more or less fixed budgets for IT equipment (including +licenses), so schools won't benefit from any savings here. This +privilege is left to private schools which have consequently a large +share among German Skolelinux schools.
    3. + +
  3. Get free software in the seminars where would-be teachers are +trained. In many cases, teachers' software customs are respected by +decision makers rather than the expertise of any IT experts.
    4. + +
  4. Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses +free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this +general concept should get expanded to free educational content to be +shared world wide (school books e.g.).
    5. + +
  5. Make clear where ever you can that the market share of free (libre) +office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't +need to know the "ribbon menu" in order to get employed.
    6. + +
  6. Talk about the difference between freeware and free software.
    7. + +
  7. Spread free software, or even collections of portable free apps +for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of +Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials. And +keep sending documents in ODF formats.
    8. + +

@@ -389,53 +361,54 @@ Edu users in this country has to be part of it.

-
Writing and translating documentation in Debian Edu
-
16th March 2012
-

Documentation in Debian Edu is provided in several languages, and -it is important to make it both easy to contribute and to keep the -translated versions in sync. To do this we have come up with what we -believe is a very efficient work flow.

- -
    - -
  1. The documentation is written in a -moinmoin wiki (see for example -the -Squeeze release manual) with support for exporting the content as -docbook XML.
    2. - -
  2. This docbook document is given to po4a to extract a gettext style -.pot file with the content, which in turn is used to create .po files -with the translated text.
    3. - -
  3. The .po files are given to translators, and they can always tell -which part of the original wiki document is new or changed. They can -use their normal translation tools like lokalize or poedit to write -the translation. There is even a system in place to handle translated -images.
    4. - -
  4. The translated .po files are combined with the original docbook -XML document using po4a to create a translated docbook document.
    5. - -
  5. The final step is to use all the generated docbook files and -create PDF and HTML version of the original and translated documents.
    6. - -
- -

This setup work very well, but have a few issues. The biggest -issue is that the docbook support -we use in moinmoin is not actively maintained. The docbook -support is also buggy, and our build system contain workarounds to -make sure the generated docbook is usable despite these bugs.

- -

If you want to have a look at our setup, it is all there in the -debian-edu-doc -package.

+
The cost of ODF and OOXML
+
26th May 2012
+

I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the +claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK +government. I just sent him an email to let him know that his +assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my +blog readers have seem the same numbers float around in the UK.

+ +

Hi. I just noted your +http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm +comment:

+ +

"They're all in Danish, not unreasonably, but even +with the help of Google Translate I can't find any figures about the +savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the +Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take +it, and the £500 million figure for the UK, on trust." +

+ +

I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is +the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007, +and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look +at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF +will be so costly, is based on the assumption that this mean every +existing document need to be converted from one of the MS Office +formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from +ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost +10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In +reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the +receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent +would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes +of wasted effort.

+ +

Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to +transfer the original files from MS Office instead of spending 10 +minutes converting to ODF. :)

+ +

See +http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php +and +http://hannemyr.com/no/ms12.php +for background information. Norwegian only, sorry. :)

+

- Tags: debian edu, english. + Tags: english, nuug, standard.
@@ -443,23 +416,79 @@ package.

-
NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
-
13th March 2012
-

I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer. -Lysark -er tilgjengelige allerede og -video-opptak -kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på -endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde -hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå -ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort -tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik -likevel.

+
OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
+
21st May 2012
+

De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til +standardkatalog v3.1 blitt +publisert +på DIFIs nettside, og jeg kunne der glede meg over at +NUUGs +uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg +er +den +fra Norges Blindeforbund, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen +med sin blinde kone blant annet +demonstrerte +høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde på et NUUG-møte.

+ +

Norges Blindeforbund +skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende +grunnlag:

+ +

+

Bruk av fri programvare + +

I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming +http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf +sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller +generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er +universelt utformet."

+ +

Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes +for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av +universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen. +Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis +eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt +syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.

+ +

En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende +kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte +og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere +ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal +fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke +har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende +bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske +utfordringene som ofte må løses i samarbeid med +programvareleverandør/produsent.

+ +

Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom +for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det +ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.

+ +

Norges Blindeforbund krever at universell utforming og +brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til +grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri +programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som +leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis +utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og +hjelpemiddelprogramvare.

+ +

+ +

Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar +kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å +være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet +fungerer fint også for blinde.

+ +

Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om +"The +State of Linux Accessibility", som også hevder at Linux fungerer +utmerket for blinde.

- Tags: debian edu, norsk, nuug. + Tags: norsk, nuug, standard.
@@ -467,91 +496,114 @@ likevel.

-
Skolelinux-intervju: KÃ¥re Nordby
-
12th March 2012
-

Første ut i serien med intervjuer av folk i -Skolelinux-miljøet etter at -ny -versjon av Skolelinux ble lansert i helga, er nylig valgte -styremedlem i foreningen -Fri programvare i -Skolen (FRiSK) som organiserer -Skolelinux-utviklingen og daglig leder i -Skolelinux Drift AS, selskapet -prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en -kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i -Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen -SLX Debian Labs -som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den -veien.

+
Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
+
20th May 2012
+

Skolelinux-prosjektets +musiker og mannen bak +opplæringsdokumentene +i Rosegarden +(norsk +utgave) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min +intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf +Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble +gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å +ikke ha sett noe til ham på mange år.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

-

Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS, -som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på -Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i -FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av -eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget 7 -manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot -slutten.

+

Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men +etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon +ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne +forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg +ved Parken +ungdomsskole med å drifte skolens PC-er. Har også litt +musikkundervisning.

+ +

Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie +programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.

+ +

Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden +falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på +Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre +dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis +av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i +dette operativsystemet.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

-

Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg -har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux. -Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som -offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet. -De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i -motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på -admin-siden).

+

Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres, +havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i +Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til +Skolelinuxprosjektet.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

-

Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således -lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet. -Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og -så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at -mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en -smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.

+

Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som +geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk +gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar +PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare +de har 512 MB RAM eller mer.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

-

For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig -kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine -nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved -standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente -maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som -tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv -sette slike krav til leverandørene.

+

Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker +å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene +blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.

+ +

Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av +programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet +kdenlive og +openshot, for å nevne +noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de +ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene +jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er +for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev +plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som +ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke +kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv +opplevelse av bruk av fri programvare.

+ +

Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få +fullført en ønsket oppgave.

+ +

Eksempel:

+ +

Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et +annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme +oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen, +Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få +et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video- +og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.

+ +

Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man +innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags +dato sett at et program fungere 100% til alt.

+ +

Det programmet jeg har best erfaring til er +cinelerra, men dessverre har det +også tendenser og krasje av og til uten grunn.

+ +Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du +bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på +disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett +lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio +til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for +lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på +det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på +maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

-

Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på -desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet -programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via -alle programarkivene som finnes.

+Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity, +k3b, openttd og libreoffice.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

-

Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu -/ Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem -at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne -plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres -mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke -Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig -for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP -som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene). -Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen -potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe -nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør. -Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer / -brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å -integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og -nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet -Spark med -Mer OS og -KDE Active Plasma).

+Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt +og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk +fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie +alternativer.
@@ -564,24 +616,28 @@ nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
-
Skolelinux / Debian Edu Squeeze is out!
-
11th March 2012
-

This weekend we finally published the first stable release of -Skolelinux / Debian Edu based -on Debian/Squeeze. The full announcement is -available -from the project announcement list. Now is a good time to test if it -you have not done so already.

- -

I plan to present the new version at -a NUUG -meeting on tuesday. I look forward to seeing you there if you are -in Oslo, Norway.

+
ColorHug - USB and free software based screen color calibration
+
18th May 2012
+

In january, I +discovered +the ColorHug, a USB dongle from +Hughski to calibrate +the color on a computer screen. The software required is +included +in Debian, and I decided back then to preorder from the next +batch. Yesterday I finally heard back from them, and got the +opportunity to order. Today I ordered mine, and eagerly await the +delivery. I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it +should go in the mail on monday. :)

+ +

If you want to ensure the colors on the screen match the intended +colors, I suggest you check out this cheap tool with free software +drivers. :)

- Tags: debian edu, english. + Tags: english.
@@ -589,113 +645,189 @@ in Oslo, Norway.

-
Debian Edu interview: Nigel Barker
-
9th March 2012
-

Inspired by the -interview series conducted by Raphael, I started a Norwegian -interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux -community. This was so popular that I believe it is time to move to a -more international audience.

- -

While Debian Edu and -Skolelinux originated in France and Norway, and have most users in -Europe, there are users all around the globe. One of those far away -from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator -and contributor. It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to -work out of the box in Japan. I got him to answer a few questions, -and am happy to share the response with you. :) - +

Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
+
15th May 2012
+

Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at +Unix +nedkjempes av Linux og Windows. For meg er påstanden meningsløs, +da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix +eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik +deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at +"Unix vs. Linux += uinteressant".

+ +

I NUUG-sammenheng møter jeg av og +til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme +Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed +er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende +teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.

+ +

NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne +standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD, +Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice, +ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på +IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er +interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare +et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene +har i dag fokus på Linux.

+
+
+ + + Tags: norsk, nuug. + + +
+
+
+ +
+
Debian Edu interview: Jürgen Leibner
+
13th May 2012
+

It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to +publish another interview with the people behind +Debian Edu and Skolelinux. +This time it is one of our German developers, who have helped out over the +years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor +details get right before release.

Who are you, and how do you spend your days?

-

My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko, -and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT -Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a -teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics, -Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but -I have always had an interest in computers. Another teacher teaches -primary school IT, but apart from that I am the only computer person, -so that means I am the network manager, technician and webmaster, -also, and I help people with their computer problems. I teach python -to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really -appreciate the simplicity of Skolelinux.

+

My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in +Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly 20 years as +certified engineer in the department for plant design and layout of an +international company for machinery and equipment. Since 2011 I'm a +certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical +documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year +I will manage the department of technical documentation at a +manufacturer of automation and assembly line engineering.

+ +

My first contact with linux was around 1993. Since that time I used +it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at +home since 2006.

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?

-

In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a -server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central -samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered -Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I -did various desperate searches for things like "school Linux server" -and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading -there it became clear that Skolelinux was going to solve all my -problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my -previous attempts to install Debian had ended in failure (I used -Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I -downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the -Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and -my school has run a Skolelinux network since Sarge.

+

Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my +daughter from primary school, there was a teacher sitting in the +middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped +him to get them booting. That was seen by the school director and she +asked me if I would like to manage that the school gets all that old +computers in use. I answered: "Yes".

+ +

Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer +running Windows98. I began to collect old computers and equipment as +gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer +network. I did my work at school without being payed in my spare time +and with a lot of fun. About one year later the school was connected +to Internet and a local area network was installed in the school +building. That was the time to have a server and I knew it must be a +Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and +being able to do this in a transparent and economic way, without extra +costs for things like licence and software. So I searched for a +school server system running under Linux and I found a couple of +people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux +prerelease 32 I first tried out for being used at the school. I +managed the IT of that school until the municipal authority took over +the IT management and centralised the services for all schools in +Bielefeld in December of 2006.

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?

-

For me the integrated setup. This is not just the server, or the -workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured -ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is -designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who -doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian -school. That describes me perfectly if you replace Norway with -Japan.

+

When I'm looking back to the beginning, there were other advantages +for me as today.

+ +

In the past there were advantages like:

+ +

    + +
  • I don't need to buy it so it generates no costs to the school as +they had little money to spent for computers and software.
    • + +
  • It has a licence which grands all rights to use it without +cost.
    • + +
  • It was more able to fit all requirements of a server system for +schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows +clients because of it's preconfigured overall concept of being a +infrastructure solution and community for schools, not only a +server
    • + +
  • I was able to configure the server to the needs of the +school.
    • + +

+ +

Today some of the advantages has been lost, changed or new ones +came up in this way:

+ +

    + +
  • Most schools here do have money to buy hardware and software +now.
    • + +
  • They are today mostly managed from central IT departments which +have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts +because they are to close to Microsoft ideology.
    • + +
  • With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for +management I feel more able to manage the daily tasks than with the +interfaces used in the past.
    • + +
  • It is more modular than in the past and fits even better to the +different needs.
    • + +
  • The documentation is usable and gets better every day.
    • + +
  • More people than ever before are using Debian Edu all over the +world and so the community, which is an very important part I think, +is sharing knowledge and minds.
    • + +
  • Most, maybe all, of the technical requirements for schools are +solved today by Debian Edu.
    • + +

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?

-

The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who -have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who -make the desktop beautiful. They create a good impression on people -who don't need to understand how to use any of it, but who might be -important to the school. School administrators or directors, for -instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly -default theme settings. It was my dream a few years back that some -kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and -Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is. A -second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to -customise something, then suddenly the level of expertise required -multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It -took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups. -I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will -help.

+

    + +
  • There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into +their product portfolio for serving schools with concepts or even +whole municipality areas.
    • + +
  • Debian Edu has beside other free and open software projects not +enough lobbyists which promote free and open software to +politicians.
    • + +
  • Technically there are no disadvantages I'm aware of.
    • + +

Which free software do you use daily?

-

Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for -studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux -(customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop -still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my -house, that's very useful for the family photos and music. At school -the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still -have windows). So that means we only use free software all day every -day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are -installed on every computer in school, irrespective of OS. We also -have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution -and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.

+

I use Debian stable on my home server and on my little desktop +computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I +use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel, +KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I +need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt, +screen, irssi and all the other famous and useful tools.

+ +

My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube +and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS, +rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services +with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me +and the whole family. I probably forgot something.

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

-

Current trends are in our favour. Open source is big in industry, -and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the -popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have -to have Microsoft on everything. People complain to me much less about -file formats and Word than they did 5 years ago. The Edu aspect is -also a selling point. This is all customised for schools. Where is the -Windows-edu, or the Mac-edu? But of course the main attraction is -budget.The trick is to convince people that the quality is not -compromised when you stop paying and use free software instead. That -is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People -are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser -doesn't play flash, for example.

+

I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate +Debian Edu into their product portfolio with use cases for different +countries and areas all over the world.

@@ -707,6 +839,57 @@ doesn't play flash, for example.

+
+
Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
+
11th May 2012
+

I går ble jeg kontaktet på epost av +digi.nos Eirik Rossen som lurte på om +jeg hadde noen kommentarer til +kartverkets +pressemelding om Norges tetplassering når det gjelder +kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen +sitater i +Digis +dekning av kartverkets pressemelding.

+ +

+

Takk for muligheten til å kommentere.

+ +

Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er +medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg +at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for +oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være +felleskapets og innbyggernes kart dårlig.

+ +

Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer +nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som +forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten +bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre +fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene +nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om +tillatelse fra det offentlige.

+ +

En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs. +Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis +sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver +med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest +mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater +har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver +båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent +på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket +til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.

+

+
+
+ + + Tags: kart, norsk. + + +
+
+
+

RSS feed