X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/ad92a4902df9e50843c80b5ef86854d2695c8ecc..9d0dcdc25d86de368d53bea6cfcaecc172115c55:/blog/index.html?ds=sidebyside diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 48add8bdcd..f03a482580 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,148 +20,22 @@
-
Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
-
28th March 2012
-

I serien med intervjuer av folk i -Skolelinux-miljøet, får vi -denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i -mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos -Sand skole (Balsfjord kommune) -og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved -skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.

- -

Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i -hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med -Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i -det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til -daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av -BzzWare AS via nett. Maskinparken -består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å -bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.

- -

Hvordan kom du i kontakt med -Skolelinux-prosjektet?

- -

Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang -var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og -video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga -forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget. -Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den -utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette -var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis -framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a -Greentech og utrangert utstyr -fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege -for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket -vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på -ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig -fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært -alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin. -Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de -negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi -kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing -samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten -logistikkproblemer.

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

- -Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare -virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må -det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man -kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også -glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet -siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri -hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag -hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet -nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle -brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne -brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for -samarbeid med andre. - -Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som -storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til -å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner. - -

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap -til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker -på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye -mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår -dette for enhver pris.

- -

I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer -og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i» -kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som -utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på -skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og -utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer -sliter med uansett OS.

- -

Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i -drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting -av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av -skrivere og annen daglig drift.

- -

Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett -(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av -skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den -pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi, -men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er -mer som krydder å regne.

- -

Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt -mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller -fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT -ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så -får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli -en jungel å bevege seg i.

- -

Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av Lwat hvor man kan -krysse ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga -eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan -stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt -Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven – -men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært -koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og -ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange -lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.

- -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

- -Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice, -Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til -bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som -jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel -innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva -som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i -villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER -Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å -diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange -IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er -Bill G sine produkter. - -

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

- -

For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer -fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette -valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og -gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge -igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med -forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med -konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et -par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å -skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.

+
New IRC channel for LEGO designers using Debian
+
2nd January 2013
+

During Christmas, I have worked a bit on the Debian support for +LEGO Mindstorm +NXT. My son and I have played a bit with my NXT set, and I +discovered I had to build all the tools myself because none were +already in Debian Squeeze. If Debian support for LEGO is something +you care about, please join me on the IRC channel +#debian-lego (server +irc.debian.org). There is a lot that could be done to improve the +situation. :)

- Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: english.
@@ -169,40 +43,104 @@ skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.

-
Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
-
27th March 2012
-

Næringsminister Trond Giske er av -Dagens -Næringsliv i dag sitert på å ha sagt følgende:

- -

-Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en -større hest” -

- -

Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg -sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et -sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they -wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest, -men raskere hester.

- -

I følge -Patrick -Vlaskovits i en blogg i Stanford Business Review, har Henry Ford -aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til -sitatet er en bok fra 2002. Jeg finner -andre kilder som også -hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at -kundene ville bedt om raskere hester .

- -

Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når -det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens -Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.

+
Lenker for 2013-01-01
+
1st January 2013
+

Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den +siste måneden.

+ + + +

Og et godt nytt år til dere alle!

- Tags: norsk. + Tags: bankid, lenker, norsk, opphavsrett, personvern.
@@ -210,25 +148,24 @@ Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.

-
Debian Edu screencast: Checking email with kmail using Kerberos authentication
-
25th March 2012
-
- -

The same Debian Edu developer that did the last screen cast I -published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how -to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos, -allowing users to check their local email account without providing -any password. The video is embedded here in quarter size, -and also available from vimeo -and download as a -Ogg -Theora file. Check it out below.

- -

Download video as - Ogg.

-

+
A Christmas present for Skolelinux / Debian Edu
+
28th December 2012
+

I was happy to discover a few days ago that the +Skolelinux / Debian Edu +project also this year received a Christmas present from Another +Agency in Trondheim. NOK 1000,- showed up on our donation account +December 24th. I want to express our thanks for this very welcome +present. As the Debian Edu / Skolelinux project is very short on +funding these days, and thus lack the money to do regular developer +gatherings, this donation was most welcome. One developer gathering +cost around NOK 15 000,-, so we need quite a lot more to keep the +development pace we want. Thus, I hope their example this year is +followed by many others. :)

+ +

The public list of donors can be found on +the +donation page for the project, which also contain instructions if +you want to donate to the project.

@@ -241,56 +178,51 @@ Theora file. Check it out below.

-
Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
-
19th March 2012
-

Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store -forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse. -Et eksempel er -oppslaget -i Digi. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om -Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget -for diskusjonen har vært undersøkelsen -Monitor -2011, som bruker informasjon fra -Grunnskolens Informasjonssystem -(GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil -(intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler, -hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de -har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å -vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem -opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.

- -

Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, -Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller -andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg -har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det -bekreftet med offentlige kilder.

- -

Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI -(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle -grunnskoler (1.-10.trinn)". For de 56 Linux-skolene jeg har klart å -koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin, -hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn -landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har -notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev -pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).

- -

Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få -flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en -rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?

- -

Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel -feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9 -elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med 346 elever, 0 -elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.

- -

Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og -Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.

+
How to backport bitcoin-qt version 0.7.2-2 to Debian Squeeze
+
25th December 2012
+

Let me start by wishing you all marry Christmas and a happy new +year! I hope next year will prove to be a good year.

+ +

Bitcoin, the digital +decentralised "currency" that allow people to transfer bitcoins +between each other with minimal overhead, is a very interesting +experiment. And as I wrote a few days ago, the bitcoin situation in +Debian is about to improve a bit. +The new debian source +package (version 0.7.2-2) was uploaded yesterday, and is waiting +in the NEW queue +for one of the ftpmasters to approve the new bitcoin-qt package +name.

+ +

And thanks to the great work of Jonas and the rest of the bitcoin +team in Debian, you can easily test the package in Debian Squeeze +using the following steps to get a set of working packages:

+ +
+git clone git://git.debian.org/git/collab-maint/bitcoin
+cd bitcoin
+DEB_MAINTAINER_MODE=1 DEB_BUILD_OPTIONS=noupnp fakeroot debian/rules clean
+DEB_BUILD_OPTIONS=noupnp git-buildpackage --git-ignore-new
+
+ +

You might have to install some build dependencies as well. The +list of commands should give you two packages, bitcoind and +bitcoin-qt, ready for use in a Squeeze environment. Note that the +client will download the complete set of bitcoin "blocks", which need +around 5.6 GiB of data on my machine at the moment. Make sure your +~/.bitcoin/ directory have lots of spare room if you want to download +all the blocks. The client will warn if the disk is getting full, so +there is not really a problem if you got too little room, but you will +not be able to get all the features out of the client.

+ +

As usual, if you use bitcoin and want to show your support of my +activities, please send Bitcoin donations to my address +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

- Tags: debian edu, norsk. + Tags: bitcoin, debian, english.
@@ -298,90 +230,74 @@ Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.

-
Debian Edu interview: John Ingleby
-
19th March 2012
-

Debian Edu / Skolelinux -users are spread all across the globe. The second inteview after -the -Squeeze release was publised is with John Ingleby, a teacher and -long time Linux user in United Kingdom.

- -

Who are you, and how do you spend your days?

- -

I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings -Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical -author/trainer while my children attended the school, and I also -contributed to the Schoolforge UK community with the aim of -encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six -years ago we had about 50 schools interested in some way, but we -weren't able to convert many of them into sustainable -installations.

- -

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?

- -

Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in -London which I attended. However at that time our school network had -just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came -along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a -mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as -well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems -have always been rather problematic, and we never built a GUI for the -LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all -these things we decided to try it.

- -

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart -from that I have always believed in the same "sustainable computing" -goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which -would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and -low-cost IT environment for schools. From my own experience I know -that a part-time person can teach and manage a network of about 25 -Linux computers, but it would take much more of my time if we had -proprietary software everywhere.

- -

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and -how you're organised, and what your procedures are for dealing with -various things such as editing manual pages and so-on. The only -English language mailing list seems to be for developers as well as -users, so my inbox needs heavy pruning each day!

- -

Which free software do you use daily?

- -

Besides the software already mentioned at school we use Samba, -OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the -desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I -use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if -that counts...)

- -

Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

- -

That's a tough question! For very many years UK schools installed -and taught only proprietary software, so that at the highest levels -the notion of "computer" means simply "proprietary office -applications". However, schools today are experiencing budget -constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows -XP. At the same time, we have students showing teachers how to use -iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no -longer quite so automatic. What is more, our government at last -realised that we need people with programming skills, so they're -putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the -first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.

- -

I don't really know what strategy is going to get UK schools to use -free software, but building an active community of Skolelinux/Debian -Edu users in this country has to be part of it.

+
A word on bitcoin support in Debian
+
21st December 2012
+

It has been a while since I wrote about +bitcoin, the decentralised +peer-to-peer based crypto-currency, and the reason is simply that I +have been busy elsewhere. But two days ago, I started looking at the +state of bitcoin in +Debian again to try to recover my old bitcoin wallet. The package +is now maintained by a +team of +people, and the grunt work had already been done by this team. We +owe a huge thank you to all these team members. :) +But I was sad to discover that the bitcoin client is missing in +Wheezy. It is only available in Sid (and an outdated client from +backports). The client had several RC bugs registered in BTS blocking +it from entering testing. To try to help the team and improve the +situation, I spent some time providing patches and triaging the bug +reports. I also had a look at the bitcoin package available from Matt +Corallo in a +PPA for +Ubuntu, and moved the useful pieces from that version into the +Debian package.

+ +

After checking with the main package maintainer Jonas Smedegaard on +IRC, I pushed several patches into the collab-maint git repository to +improve the package. It now contains fixes for the RC issues (not from +me, but fixed by Scott Howard), build rules for a Qt GUI client +package, konqueror support for the bitcoin: URI and bash completion +setup. As I work on Debian Squeeze, I also created +a +patch to backport the latest version. Jonas is going to look at +it and try to integrate it into the git repository before uploading a +new version to unstable. + +

I would very much like bitcoin to succeed, to get rid of the +centralized control currently exercised in the monetary system. I +find it completely unacceptable that the USA government is collecting +transaction data for almost all international money transfers (most are done in USD and transaction logs shipped to the spooks), and +that the major credit card companies can block legal money +transactions to Wikileaks. But for bitcoin to succeed, more people +need to use bitcoins, and more people need to accept bitcoins when +they sell products and services. Improving the bitcoin support in +Debian is a small step in the right direction, but not enough. +Unfortunately the user experience when browsing the web and wanting to +pay with bitcoin is still not very good. The bitcoin: URI is a step +in the right direction, but need to work in most or every browser in +use. Also the bitcoin-qt client is too heavy to fire up to do a +quick transaction. I believe there are other clients available, but +have not tested them.

+ +

My +experiment +with bitcoins showed that at least some of my readers use bitcoin. +I received 20.15 BTC so far on the address I provided in my blog two +years ago, as can be +seen +on the blockexplorer service. Thank you everyone for your +donation. The blockexplorer service demonstrates quite well that +bitcoin is not quite anonymous and untracked. :) I wonder if the +number of users have gone up since then. If you use bitcoin and want +to show your support of my activity, please send Bitcoin donations to +the same address as last time, +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

- Tags: debian edu, english, intervju. + Tags: bitcoin, debian, english.
@@ -389,53 +305,96 @@ Edu users in this country has to be part of it.

-
Writing and translating documentation in Debian Edu
-
16th March 2012
-

Documentation in Debian Edu is provided in several languages, and -it is important to make it both easy to contribute and to keep the -translated versions in sync. To do this we have come up with what we -believe is a very efficient work flow.

- -
    - -
  1. The documentation is written in a -moinmoin wiki (see for example -the -Squeeze release manual) with support for exporting the content as -docbook XML.
    2. - -
  2. This docbook document is given to po4a to extract a gettext style -.pot file with the content, which in turn is used to create .po files -with the translated text.
    3. - -
  3. The .po files are given to translators, and they can always tell -which part of the original wiki document is new or changed. They can -use their normal translation tools like lokalize or poedit to write -the translation. There is even a system in place to handle translated -images.
    4. - -
  4. The translated .po files are combined with the original docbook -XML document using po4a to create a translated docbook document.
    5. - -
  5. The final step is to use all the generated docbook files and -create PDF and HTML version of the original and translated documents.
    6. - -
- -

This setup work very well, but have a few issues. The biggest -issue is that the docbook support -we use in moinmoin is not actively maintained. The docbook -support is also buggy, and our build system contain workarounds to -make sure the generated docbook is usable despite these bugs.

- -

If you want to have a look at our setup, it is all there in the -debian-edu-doc -package.

+
Piratpartiet på opphavs-retrett?
+
19th December 2012
+

Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i +Aftenposten +er referert på følgende:

+ +
+Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener +Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende. +
+ +

Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de +aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i +hvert fall jeg har tolket punkt 5 i +kjerneprogrammet +til Piratpartiet:

+ +
+

5: Åndsverk og patenter: tilbake til start

+ + + + + +
forslag:14 års opphavsrett og ingen +programvarepatenter
grunn:Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14 +års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset +loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette +gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk +språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års +vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan +patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom +programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i +enkelte tilfelle stoppe dem helt.
+
+ +

Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år +etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var +feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en bloggpost +fra Geir Aaslid på Piratpartietes offisielle nettsider. Der +skriver han følgende:

+ +
+Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så +mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men +det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er +fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill. +
+ +

Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort +retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års +total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til +opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos +piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før +partiet stiller til valg.

+ +

Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg, +anbefaler jeg å lese boken Free +Culture av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang +med å +oversette +boken til bokmål og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og +korrekturlesing.

+ +

Oppdatering 2012-12-20: Oppdaget at +bloggposten +til Geir Aaslid er endret siden i går, og nå inneholder følgende +avsnitt i stedet for det jeg siterte over:

+ +
+Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så +mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men +det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år +er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film, +litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er +imot enhver reform. +
+ +

I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet +er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det +endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir +publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke +var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en +misforståelse.

- Tags: debian edu, english. + Tags: freeculture, norsk, opphavsrett.
@@ -443,23 +402,64 @@ package.

-
NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
-
13th March 2012
-

I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer. -Lysark -er tilgjengelige allerede og -video-opptak -kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på -endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde -hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå -ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort -tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik -likevel.

+
Ledger - double-entry accounting using text based storage format
+
18th December 2012
+

A few days ago I came across +a blog post from Joey +Hess describing ledger and +hledger, a text based system for double-entry accounting. I found it +interesting, as I am involved with several organizations where +accounting is an issue, and I have not really become too friendly with +the different web based systems we use. I find it hard to find what I +look for in the menus and even harder try to get sensible data out of +the systems. Ledger seem different. The accounting data is kept in +text files that can be stored in a version control system, and there + +are at least five +different implementations able to read the format. An example +entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to +generate entries based on CVS files fetched from the bank:

+ +
+2004-05-27 Book Store
+      Expenses:Books                 $20.00
+      Liabilities:Visa
+
+ +

The concept seemed interesting enough for me to check it out and +look for others using it. I found blog posts from +Christine +Spang, +Pete +Keen, +Andrew +Cantino and +Ronald +Ip describing how they use it, as well as a post from +Bradley +M. Kuhn at the Software Freedom Conservancy. All seemed like good +recommendations fitting my need.

+ +

The ledger +package is available in Debian Squeeze, while the +hledger +package only is available in Debian Sid. As I use Squeeze, ledger +seemed the best choice to get started.

+ +

To get some real data to test on, I wrote a +web scraper for +LODO, the accounting system used by +the NUUG association, and started to +play with the data set. I'm not really deeply into accounting, but I +am able to get a simple balance and accounting status for example +using the "ledger balance" command. But I will have to +gather more experience before I know if the ledger way is a good fit +for the organisations I am involved in.

- Tags: debian edu, norsk, nuug. + Tags: debian edu, english, nuug.
@@ -467,96 +467,38 @@ likevel.

-
Skolelinux-intervju: KÃ¥re Nordby
-
12th March 2012
-

Første ut i serien med intervjuer av folk i -Skolelinux-miljøet etter at -ny -versjon av Skolelinux ble lansert i helga, er nylig valgte -styremedlem i foreningen -Fri programvare i -Skolen (FRiSK) som organiserer -Skolelinux-utviklingen og daglig leder i -Skolelinux Drift AS, selskapet -prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en -kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i -Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen -SLX Debian Labs -som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den -veien.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS, -som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på -Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i -FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av -eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget 7 -manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot -slutten.

- -

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

- -

Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg -har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux. -Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som -offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet. -De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i -motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på -admin-siden).

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således -lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet. -Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og -så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at -mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en -smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.

- -

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig -kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine -nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved -standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente -maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som -tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv -sette slike krav til leverandørene.

- -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

- -

Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på -desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet -programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via -alle programarkivene som finnes.

- -

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

- -

Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu -/ Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem -at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne -plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres -mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke -Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig -for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP -som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene). -Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen -potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe -nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør. -Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer / -brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å -integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og -nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet -Spark med -Mer OS og -KDE Active Plasma).

+
61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider
+
11th December 2012
+

For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs +FiksGataMi. Med 61 kommuner +som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14% +(av 429 kommuner). Siden +siste +oppdatering i november har kommunene Re og Vågsøy kommet til og +slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, +Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, +Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, +Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, +Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, +Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, +Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, +Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan, +Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra +NUUGs +wiki. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.

+ +

Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive +brukere av FiksGataMi? Se +en +tidligere bloggpost med tips om hvordan det kan gjøres.

+ +

I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra +innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.

- Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: fiksgatami, norsk.
@@ -564,24 +506,53 @@ nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
-
Skolelinux / Debian Edu Squeeze is out!
-
11th March 2012
-

This weekend we finally published the first stable release of -Skolelinux / Debian Edu based -on Debian/Squeeze. The full announcement is -available -from the project announcement list. Now is a good time to test if it -you have not done so already.

- -

I plan to present the new version at -a NUUG -meeting on tuesday. I look forward to seeing you there if you are -in Oslo, Norway.

+
Scripting the Cerebrum/bofhd user administration system using XML-RPC
+
6th December 2012
+

Where I work at the University of +Oslo, we use the +Cerebrum user +administration system to maintain users, groups, DNS, DHCP, etc. +I've known since the system was written that the server is providing +an XML-RPC API, but +I have never spent time to try to figure out how to use it, as we +always use the bofh command line client at work. Until today. I want +to script the updating of DNS and DHCP to make it easier to set up +virtual machines. Here are a few notes on how to use it with +Python.

+ +

I started by looking at the source of the Java +bofh +client, to figure out how it connected to the API server. I also +googled for python examples on how to use XML-RPC, and found +a +simple example in the XML-RPC howto.

+ +

This simple example code show how to connect, get the list of +commands (as a JSON dump), and how to get the information about the +user currently logged in:

+ +
+#!/usr/bin/env python
+import getpass
+import xmlrpclib
+server_url = 'https://cerebrum-uio.uio.no:8000';
+username = getpass.getuser()
+password = getpass.getpass()
+server = xmlrpclib.Server(server_url);
+#print server.get_commands(sessionid)
+sessionid = server.login(username, password)
+print server.run_command(sessionid, "user_info", username)
+result = server.logout(sessionid)
+print result
+
+ +

Armed with this knowledge I can now move forward and script the DNS +and DHCP updates I wanted to do.

- Tags: debian edu, english. + Tags: english, sysadmin.
@@ -589,118 +560,52 @@ in Oslo, Norway.

-
Debian Edu interview: Nigel Barker
-
9th March 2012
-

Inspired by the -interview series conducted by Raphael, I started a Norwegian -interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux -community. This was so popular that I believe it is time to move to a -more international audience.

- -

While Debian Edu and -Skolelinux originated in France and Norway, and have most users in -Europe, there are users all around the globe. One of those far away -from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator -and contributor. It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to -work out of the box in Japan. I got him to answer a few questions, -and am happy to share the response with you. :) - - -

Who are you, and how do you spend your days?

- -

My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko, -and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT -Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a -teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics, -Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but -I have always had an interest in computers. Another teacher teaches -primary school IT, but apart from that I am the only computer person, -so that means I am the network manager, technician and webmaster, -also, and I help people with their computer problems. I teach python -to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really -appreciate the simplicity of Skolelinux.

- -

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?

- -

In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a -server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central -samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered -Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I -did various desperate searches for things like "school Linux server" -and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading -there it became clear that Skolelinux was going to solve all my -problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my -previous attempts to install Debian had ended in failure (I used -Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I -downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the -Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and -my school has run a Skolelinux network since Sarge.

- -

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

For me the integrated setup. This is not just the server, or the -workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured -ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is -designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who -doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian -school. That describes me perfectly if you replace Norway with -Japan.

- -

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who -have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who -make the desktop beautiful. They create a good impression on people -who don't need to understand how to use any of it, but who might be -important to the school. School administrators or directors, for -instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly -default theme settings. It was my dream a few years back that some -kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and -Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is. A -second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to -customise something, then suddenly the level of expertise required -multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It -took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups. -I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will -help.

- -

Which free software do you use daily?

- -

Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for -studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux -(customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop -still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my -house, that's very useful for the family photos and music. At school -the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still -have windows). So that means we only use free software all day every -day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are -installed on every computer in school, irrespective of OS. We also -have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution -and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.

- -

Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

- -

Current trends are in our favour. Open source is big in industry, -and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the -popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have -to have Microsoft on everything. People complain to me much less about -file formats and Word than they did 5 years ago. The Edu aspect is -also a selling point. This is all customised for schools. Where is the -Windows-edu, or the Mac-edu? But of course the main attraction is -budget.The trick is to convince people that the quality is not -compromised when you stop paying and use free software instead. That -is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People -are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser -doesn't play flash, for example.

+
Lenker for 2012-11-28
+
28th November 2012
+

Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter +jeg har hatt glede av å lese.

+ +

- Tags: debian edu, english, intervju. + Tags: lenker, norsk, opphavsrett, personvern.
@@ -715,6 +620,13 @@ doesn't play flash, for example.

Archive