-
Min hovedbankforbindelse,
-Postbanken, har fra 1. oktober
-blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
-for BankID og går over til å
-bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
-kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
-lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
-hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
-BankID-avtalen.
-
-
BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
-meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
-bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
-oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
-Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
-all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
-uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
-min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
-konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
-er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
-seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
-(eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
-rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
-
-
Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
-offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
-"signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
-nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
-sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
-skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
-passord.
-
-
-
I postbankens
-vilkår
-for BankID står følgende:
+
Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
+myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
+tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
+IT-sjef
+Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet, og forteller uten
+blygsel:
+
+
Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
+om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
+Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
+driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
+desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
+og bruker nå bare Windows.
+
+
En rask
+sjekk mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
+at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
+i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
+overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
+nettet sendte meg til
+Dagens
+IT nr. 18 2005 hvor en kan lese på side 18:
+
+
Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
+Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
+var så stor.  Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
+forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
+til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
+
+
Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
+over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
+Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
+av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
+Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
+Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
+driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
+jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
+artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
- "6. Anvendelsesområdet for BankID
-
- PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
- avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
- identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
- meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
- elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
- tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
- har inngått avtale med bank om bruk av BankID."
+I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
+meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
+mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
+sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
+avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
+skulane har ikkje eigen tenar. Ã
bruke sentral tenar er heller ikkje
+noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
+sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
+
+Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
+harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
+programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
+mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
+millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
+oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
+problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
+elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
+nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
+linjer mot tenaren på ein større skule.
+
+Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
+ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
+klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
+administrasjon av brukarar.
+
+No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
+boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
+var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
+oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
+arbeid.
-
Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
-å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
-også retten til å kommunsere på vegne av meg med andre brukersteder og
-signering av meldigner synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
-banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
-for å få BankID.
-
-
På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
-banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
-kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
-nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes
-altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
-signere avtaler på vegne av meg.
-
-
Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
-alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
-sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
-dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
-fastsatt av kreditttilsynet
-og BBS.] Det som er situasjonen er
-dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
-vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
-gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
-
-
Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
-til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
-bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
-kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
-begrensing.
-
-
Jeg har klaget vilkårene inn for forbrukerombudet, men
-regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
-nettbankkontroll over egne midler. :(
+
Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
+sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
+IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
+minner.
