X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/aac23c08eaf51d356d30fb3552e47a19bbaa91b8..c044a4cdf9a45fa4e540ca5c746327c22b72a0ba:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index bb74e4f1a2..70f51e15d8 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,813 +7,935 @@ - Database over bensinpriser fra dinside.no - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html - Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200 - <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er -<a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no -sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele -landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys -mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig -tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen -dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en -database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over -en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en -innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene -lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>, -et nytt og nyttig verktøy for å strukturere informasjon hentet ut fra -nettsider, PDF-er og andre kilder som trenger strukturering. Hvis du -vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en titt på -<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden - -med databasen</a> over bensinpriser. Den henter ned priser fra -dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over -bensinprisene i Norge -<a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer -deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale -bensinstasjoner.</p> - -<p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke -informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige -problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av -dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg -mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder -informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor -bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å -gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien -av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p> - - - - - Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html - Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200 - <p>I fjor lanserte Bitfactory en -<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få -tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle -inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere. -Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært -tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut -informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da -løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere -API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så -langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere -API-dokumentasjon.</p> - -<p>Utrolig nok er det i følge -<a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens -Næringsliv</a> og -<a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark -Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på -telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene -på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å -samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun -<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a> -og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides -oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens -bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p> - -<p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for -Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer -tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal -forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt -trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot -www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp -av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p> - -<p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p> - -<p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p> - -<p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg -tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret. -Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og -pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder -siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres -til en leselig dato med <tt>perl -e 'print -scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>. Den første verdien -konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre -konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p> - -<p><b>GetXMLDatabase</b></p> - -<p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p> - -<p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er -password som muligens følger med i programpakken og eventuelt -genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser -ikke ut til å fungere. Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet -bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er -ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p> - -<p><pre> -&lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt; -&lt;STASJONSDATABASE&gt; -&lt;STASJON&gt; -&lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt; -&lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt; -&lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt; -&lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt; -&lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt; -&lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt; -&lt;/STASJON&gt; -&lt;STASJON&gt; -&lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt; -&lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt; -&lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt; -&lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt; -&lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt; -&lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt; -&lt;/STASJON&gt; -[...] -&lt;STASJON&gt; -&lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt; -&lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt; -&lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt; -&lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt; -&lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt; -&lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt; -&lt;/STASJON&gt; -&lt;/STASJONSDATABASE&gt; -</pre></p> - -<p><b>GetBanStatus</b></p> - -<p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p> - -<p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg -tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er -bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke -kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det -blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser -ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO' -for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ -returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p> - -<p><b>PriserVedStasjoner</b></p> - -<p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p> - -<p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere -bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er -kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør -settes til "0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva -day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid -det skal hentes ut informasjon.</p> - -<p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver -enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon. -Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:</p> - -<p><table> -<tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr> -<tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr> -<tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr> -<tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM. </td></tr> -<tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr> -<tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.</td></tr> -<tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr> -<tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr> -<tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr> -<tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr> -<tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr> -<tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr> -<tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr> -<tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr> -</table></p> - -<p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og -deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og -disel.</p> - -<p><b>PriserVedStasjon</b></p> - -<p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p> - -<p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon. -Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser -ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der -intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p> - -<p><b>AllePriser</b></p> - -<p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p> - -<p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte -priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?). -Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en -dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter -en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p> - - - - - Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html - Sun, 27 May 2012 17:15:00 +0200 - <p>In 2003, a German teacher showed up on the -<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> -mailing list with interesting problems and reports proving he setting -up Linux for a (for us at the time) lot of pupils. His name was Ralf -Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor -since then, helping to make sure the -<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu -Squeeze</a> release became as good as it is..</p> + MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video + http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html + Thu, 28 Jun 2012 20:00:00 +0200 + <p>Etter at NRK +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet +å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av +MPEG/H.264-video etter at jeg <a +href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba +om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å +få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å +spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før +jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere +"in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan +fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det miste det +slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale +med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo +rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av +svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det +trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller +ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som +gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs +jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til +vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p> + +<p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke +utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra +MPEG-LA.</p> -<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> +<p><blockquote> +<p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200 +<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt; +<br>To: licensing-web (at) mpegla.com +<br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p> -<p>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography, -Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12 -years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon, -also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as -O- or A-level ("Abitur"). For quite as long, I've been taking care of -our computer network.</p> +<p>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I +ask.</p> -<p>Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my -spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter -(4 months).</p> +<p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL: +<a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the +Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they +need one, and am just curious if such agreeement exist.</p> -<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?</strong></p> +<p>The postal address is</p> -<p>We had tried different Linux based school servers, when members of -my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember -very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award -("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given -to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few -months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud -(Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others. For more -than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely -our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and -approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a -locally installed Skolelinux image. As a consequence, I joined quite -a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian -(Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me, -one more reason to stick to Skolelinux.</p> +<p><blockquote> + NRK + <br>Postbox 8500, Majorstuen + <br>0340 Oslo + <br>Norway +</blockquote></p> -<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> +<p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p> -<p>Debian driven, you are given all the advantages of a community -project including well maintained updates. Once, you are familiar with -the network layout, you can easily roll out an entire educational -computer infrastructure, from just one installation media. As only -free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware, -up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available -labs). Especially if you run a LTSP thin client server, your -administration costs tend towards zero.</p> +<p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with +MPEG-LA, and the name of these entities?</p> -<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> +<p>-- +<br>Happy hacking +<br>Petter Reinholdtsen +</blockquote></p> -<p>While Debian's stability has loads of advantages for servers, this -might be different in some cases for clients: Schools with unlimited -budget might buy new hardware with components that are not yet -supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of -office packages or desktop environments. These schools have the -option to run Debian testing or other distributions - if they have the -capacity to do so. Another issue is that Debian release cycles -include a wide range of changes; therefor a high percentage of human -power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux -within the new setting of the version to come. During this process, -the cogs of Debian Edu are getting more and more professional, -i.e. harder to understand for novices.</p> +<p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p> -<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> +<p><blockquote> +<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000 +<br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com> +<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com> +<br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com> +<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p> + +<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p> + +<p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We +appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p> + +<p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264 +technology in your message below, as this technology is commonly used +in the transmission of video content. In that case, please allow me +to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio +License.</p> + +<P>Our AVC License provides coverage for end products and video +services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the +party offering such end products and video to End Users concludes the +AVC License and is responsible for paying the applicable royalties +associated with the end products/video they offer.</p> + +<p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a +Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License +offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for +remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free +Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to +conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable +royalties associated with the AVC Video it distributes.</p> + +<p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC +License for your review. You should receive the License document +within the next few days.</p> + +<p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that +can be found under the "Licensees" header within the respective +portion of our website. For example, you may find our list of +Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of +our website, +<ahref="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p> + +<p>I hope the above information is helpful. If you have additional +questions or need further assistance with the AVC License, please feel +free to contact me directly. I look forward to hearing from you again +soon.</p> + +<p>Best regards,</p> + +<p>Ryan</p> + +<p>Ryan M. Rodriguez +<br>Licensing Associate +<br>MPEG LA +<br>5425 Wisconsin Avenue +<br>Suite 801 +<br>Chevy Chase, MD 20815 +<br>U.S.A. +<br>Phone: +1 (301) 986-6660 x211 +<br>Fax: +1 (301) 986-8575 +<br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p> -<p>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox), -KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on -PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)</p> +</blockquote></p> -<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?</strong></p> +<p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg +øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente, +da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p> -<p><ol> +<p><blockquote> -<li>Support computer science as regular subject in schools to make -people really "own" their hardware, to make them understand the -difference between proprietary software products, and free software -developing.</li> +<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200 +<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt; +<br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt; +<br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt; +<br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p> -<li>Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools -there are more or less fixed budgets for IT equipment (including -licenses), so schools won't benefit from any savings here. This -privilege is left to private schools which have consequently a large -share among German Skolelinux schools.</li> +<p>[Ryan Rodriguez] +<br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p> -<li>Get free software in the seminars where would-be teachers are -trained. In many cases, teachers' software customs are respected by -decision makers rather than the expertise of any IT experts.</li> +<p>Thank you for your quick reply.</p> -<li>Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses -free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this -general concept should get expanded to free educational content to be -shared world wide (school books e.g.).</li> +<p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC +<br>&gt; License for your review. You should receive the License document +<br>&gt; within the next few days.</p> -<li>Make clear where ever you can that the market share of free (libre) -office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't -need to know the "ribbon menu" in order to get employed.</li> +<p>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not +<br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope +<br>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you +<br>would send me the Internet address of to the document, it would be more +<br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p> -<li>Talk about the difference between freeware and free software.</li> +<p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can +<br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion +<br>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in +<br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website, +<br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p> -<li>Spread free software, or even collections of portable free apps -for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of -Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials. And -keep sending documents in ODF formats.</li> +<p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p> -</ol></p> - - - - - The cost of ODF and OOXML - http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html - Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200 - <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the -claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK -government. I just sent him an email to let him know that his -assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my -blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p> - -<p><blockquote> <p>Hi. I just noted your -<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a> -comment:</p> - -<p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even -with the help of Google Translate I can't find any figures about the -savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the -Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take -it, and the £500 million figure for the UK, on trust." +<p>-- +<br>Happy hacking +<br>Petter Reinholdtsen</p> </blockquote></p> -<p>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is -the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007, -and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look -at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF -will be so costly, is based on the assumption that this mean every -existing document need to be converted from one of the MS Office -formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from -ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost -10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In -reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the -receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent -would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes -of wasted effort.</p> - -<p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to -transfer the original files from MS Office instead of spending 10 -minutes converting to ODF. :)</p> - -<p>See -<a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a> -and -<a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a> -for background information. Norwegian only, sorry. :)</p> -</blockquote></p> - - - - - OpenOffice.org fungerer da fint for blinde? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html - Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200 - <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til -standardkatalog v3.1 blitt -<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert -på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at -<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a> -uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg -er -<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den -fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen -med sin blinde kone blant annet -<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte -høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p> - -<p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a> -skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende -grunnlag:</p> +<p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra +MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min +siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å +øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker, +videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se. +Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste +min epost tidsnok.</p> <p><blockquote> -<p>Bruk av fri programvare - -<p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming -<a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a> -sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller -generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er -universelt utformet."</p> - -<p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes -for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av -universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen. -Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis -eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt -syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p> - -<p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende -kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte -og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere -ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal -fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke -har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende -bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske -utfordringene som ofte må løses i samarbeid med -programvareleverandør/produsent.</p> - -<p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom -for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det -ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p> - -<p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og -brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til -grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri -programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som -leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis -utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og -hjelpemiddelprogramvare.</p> -</blockquote></p> +<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000 +<br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt; +<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt; +<br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p> -<p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar -kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å -være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet -fungerer fint også for blinde.</p> +<p>Thank you for your message.</p> -<p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om -"<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The -State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer -utmerket for blinde.</p> - - - - - Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html - Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200 - <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a> -musiker og mannen bak -<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene -i Rosegarden</a> -(<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk -utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min -intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf -Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble -gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å -ikke ha sett noe til ham på mange år.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men -etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon -ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne -forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg -ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken -ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt -musikkundervisning.</p> - -<p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie -programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p> - -<p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden -falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på -Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre -dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis -av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i -dette operativsystemet.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres, -havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i -Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til -Skolelinuxprosjektet.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som -geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk -gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar -PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare -de har 512 MB RAM eller mer.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker -å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene -blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p> - -<p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av -programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet -<a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og -<a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne -noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de -ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene -jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er -for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev -plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som -ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke -kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv -opplevelse av bruk av fri programvare.</p> - -<p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få -fullført en ønsket oppgave.</p> - -<p>Eksempel:</p> - -<p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et -annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme -oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen, -Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få -et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video- -og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p> - -<p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man -innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags -dato sett at et program fungere 100% til alt.</p> - -<p>Det programmet jeg har best erfaring til er -<a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det -også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p> - -Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du -bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på -disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett -lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio -til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for -lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på -det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på -maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla. - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity, -k3b, openttd og libreoffice. - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt -og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk -fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie -alternativer. - - - - - ColorHug - USB and free software based screen color calibration - http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html - Fri, 18 May 2012 10:00:00 +0200 - <p>In january, I -<a href="http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/">discovered -the ColorHug</a>, a USB dongle from -<a href="http://www.hughski.com/index.html">Hughski</a> to calibrate -the color on a computer screen. The software required is -<a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">included -in Debian</a>, and I decided back then to preorder from the next -batch. Yesterday I finally heard back from them, and got the -opportunity to order. Today I ordered mine, and eagerly await the -delivery. I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it -should go in the mail on monday. :)</p> - -<p>If you want to ensure the colors on the screen match the intended -colors, I suggest you check out this cheap tool with free software -drivers. :)</p> +<p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond +to all messages upon my return. If this is a matter that requires +immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at) +mpegla.com)</p> + +<p>Best regards,</p> + +<p>Ryan</p> + +<p>Ryan M. Rodriguez +<br>Licensing Associate +<br>MPEG LA</p> + +</blockquote></p> + +<p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål, +som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller +kringkaste H.264-video i Norge.</p> - Dør Unix, eller lever den videre som Linux? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html - Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200 - <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at -<a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix -nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs, -da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix -eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik -deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at -"<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux -= uinteressant"</a>.</p> - -<p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og -til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme -Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed -er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende -teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.</p> - -<p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne -standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD, -Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice, -ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på -IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er -interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare -et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene -har i dag fokus på Linux.</p> + Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html + Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200 + <p>Den norske +<a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a> +er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og +journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets +representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av +alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner, +departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å +levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva +som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn. +Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer +samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre +postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller +Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å +publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan +finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at +innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre +representanter. Men de må føre journal og utlevere den på +forespørsel.</p> + +<p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de +offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært +bedre. Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for +postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater, +fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner, +fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig +styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons +nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine +søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har +kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til +HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av +dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig +vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er +nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider +hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i +stor grad ikke skjer.</p> + +<p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig +løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge +ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å +samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en +innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne +søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som +det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan +en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å +publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også +koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes +mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva +som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært +morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller +kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og +mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En +slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet +velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen +er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen +på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p> + +<p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av +postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i +postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners +kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes, +klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å +kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp +mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg +innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p> + +<p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et +prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på +strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en +portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven +gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på +irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for +flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de +f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her +trengs det programører. :)</p> + +<p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få +innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på +<a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et +samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, +Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p> - Debian Edu interview: Jürgen Leibner - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html - Sun, 13 May 2012 20:30:00 +0200 - <p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to -publish another interview with the people behind + Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html + Tue, 26 Jun 2012 08:30:00 +0200 + <p>I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up +another interview with the people behind <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>. -This time it is one of our German developers, who have helped out over the -years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor -details get right before release. +This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great +helpers from Spain. His effort was the reason we added support for +several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian +Edu, and have all of these available in the recently published +<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu +Squeeze</a> version.</p> <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> -<p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in -Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly 20 years as -certified engineer in the department for plant design and layout of an -international company for machinery and equipment. Since 2011 I'm a -certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical -documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year -I will manage the department of technical documentation at a -manufacturer of automation and assembly line engineering.</p> - -<p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used -it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at -home since 2006.</p> +<p>I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education +ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of +ICT in schools</p> <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?</strong></p> -<p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my -daughter from primary school, there was a teacher sitting in the -middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped -him to get them booting. That was seen by the school director and she -asked me if I would like to manage that the school gets all that old -computers in use. I answered: "Yes".</p> - -<p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer -running Windows98. I began to collect old computers and equipment as -gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer -network. I did my work at school without being payed in my spare time -and with a lot of fun. About one year later the school was connected -to Internet and a local area network was installed in the school -building. That was the time to have a server and I knew it must be a -Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and -being able to do this in a transparent and economic way, without extra -costs for things like licence and software. So I searched for a -school server system running under Linux and I found a couple of -people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux -prerelease 32 I first tried out for being used at the school. I -managed the IT of that school until the municipal authority took over -the IT management and centralised the services for all schools in -Bielefeld in December of 2006.</p> +<p>At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux +project, had been working in parallel for some years, doing very +similar things, using very similar tools and with similar targets, so +I decided it was time to join forces as much as possible.</p> <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?</strong></p> -<p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages -for me as today.</p> - -<p>In the past there were advantages like:</p> - -<p><ul> - -<li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as -they had little money to spent for computers and software.</li> +<p>A community of highly skilled experts working together, with a +really open schema of collaboration and work. I really love the +concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are +been used everyday inside Debian Edu.</p> -<li>It has a licence which grands all rights to use it without -cost.</li> +<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> -<li>It was more able to fit all requirements of a server system for -schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows -clients because of it's preconfigured overall concept of being a -infrastructure solution and community for schools, not only a -server</li> +<p>Sometimes the differences in the implementations, laws or +economical and technical resources in the different countries don't +allow us to agree in the same solution for all of us, and several +approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a +lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the +technologies in school.</p> -<li>I was able to configure the server to the needs of the -school.</li> +<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> -</ul></p> +<p>Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time +between Iceweasel, <a href="http://www.geany.org/">Geany</a> and +<a href="http://www.ohloh.net/p/gnome-terminator">Terminator</a>.</p> -<p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones -came up in this way:</p> +<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?</strong></p> -<p><ul> +<p>I think there is not a single strategy because there are very +different scenarios: schools with mixed proprietary and free +environments, schools using only workstations, other schools using +laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.</p> + +<p>Also the range of ages of the students is very broad and you can +not use the same solutions for primary schools and secondary or even +universities. So different strategies are needed.</p> + +<p>But, looking at these differences, and looking back to the things +we've done and implemented, and the places were we have spent most of +our forces, I think we should focus as much as possible in free +multi-platform environments, using only standards tools, and moving +more and more to Internet or network solutions that could be deployed +using wireless. I think we'll see more and more personal devices in +the schools, devices the students and teachers will take home with +them, so the solutions must be able to be taken at home and continue +working there.</p> + + + + + NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html + Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200 + <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min +forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av +MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro +hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p> -<li>Most schools here do have money to buy hardware and software -now.</li> +<p><blockquote> -<li>They are today mostly managed from central IT departments which -have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts -because they are to close to Microsoft ideology.</li> +<p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte +avtaler</strong></p> + +<p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn +gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle +bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller +H.264».</p> + +<p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde +en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt +sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en +bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er +tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova» +står følgende:</p> + +<p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder +for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan +at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i +utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om +utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra, +med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising +til dato, partar eller liknande.»</p> + +<p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt +følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p> + +<p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde, +er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for +identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært +vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p> + +<p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p> + +<p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i +rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt +art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan +gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor +arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle +dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å +nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så +mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame +det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv +om det nok skal mykje til).»</em></p> + +<p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor +bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på +vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne +avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som +gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik +gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med +spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende +ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere +om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p> + +<p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at +innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet +vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i +henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p> + +<p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og +kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer +frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32, +jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og +kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p> + +<p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler, +slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere +hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler +for inneværende og forrige måned ligger ute på +NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut +på forespørsel til innsyn@nrk.no.</p> + +<p>Med hilsen +<br>Dokumentarkivet i NRK +<br>v/ Elin Brandsrud +<br>Tel. direkte: 23 04 29 29 +<br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo +<br>innsyn@nrk.no</p> -<li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for -management I feel more able to manage the daily tasks than with the -interfaces used in the past.</li> +</blockquote></p> -<li>It is more modular than in the past and fits even better to the -different needs.</li> +<p>Svaret kom +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i +PDF-form som vedlegg på epost</a>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg +best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker +på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen +reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at +NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det +burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med +MPEG-LA eller ikke...</p> + +<p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk" +sendte meg til postjournalen for +<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a> +og +<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a> +hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK +er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic +Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om +"<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics +system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell +Sourcing Service, også omtalt på +<a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public +Tenders</a> og +<a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>. +Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min +forespørsel.</p> + +<p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra +miljøet rundt +<a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open +Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med +MPEG-LA er +<a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig +på web</a>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett +etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men +flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr +at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p> + + + + + Song book for Computer Scientists + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html + Sun, 24 Jun 2012 13:30:00 +0200 + <p>Many years ago, while studying Computer Science at the +<a href="http://www.uit.no/">University of Tromsø</a>, I started +collecting computer related songs for use at parties. The original +version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from +Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML +while keeping the ability to create a nice book in PDF format. I have +not had time to maintain the book for a while now, and guess I should +put it up on some public version control repository where others can +help me extend and update the book. If anyone is volunteering to help +me with this, send me an email. Also let me know if there are songs +missing in my book.</p> + +<p>I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to +me today that I really should let all my readers share the joys of +singing out load about programming, computers and computer networks. +Especially now that <a href="http://debconf12.debconf.org/">Debconf +12</a> is about to start (and I am not going). Want to sing? Check +out <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's +Computer Science Songbook</a>. + + + + + Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html + Sat, 23 Jun 2012 12:20:00 +0200 + <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig +virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre +uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som +pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen. +De siste dagene har +<a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a> +(16. juni), +<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten +Utenriks</a> (11. juni), +<a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten +Reise</a> (22. juni), +<a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a> +(22. juni) og +<a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens +Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget +en kopi av den Østeriske +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen +Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for +Hong Kong (i følge VG). Til og med +<a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a> +har hatt en sak i dag i tillegg til en +<a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for +to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p> + +<p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for +Norges del er hus i en by beskyttet i +<a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a> +som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket" +(§ 1 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens) +levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus +tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av +åndsverkloven.</p> + +<p>Hallstatt står på +<a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs +verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke +klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble +bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av +åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de +vil.</p> + + + + + Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html + Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200 + <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å +distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264? +<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en +fri og åpen standard</a> i henhold til +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen +til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha +en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også +gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant +problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er +nødvendig, så har store aktører som +<a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og +<a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en +slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for +regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør +jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG +og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne +av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til +<a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>. +Forespørselen til NRK er veldig lik.</p> -<li>The documentation is usable and gets better every day.</li> +<p><blockquote> -<li>More people than ever before are using Debian Edu all over the -world and so the community, which is an very important part I think, -is sharing knowledge and minds.</li> +<p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200 +<br>From: Petter Reinholdtsen +<br>To: postmottak@dss.dep.no +<br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler + +<p>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert +til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er +spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA +eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p> + +<p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting +(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant +via Adobe Flash. MPEG-LA, &lt;URL: +<a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er +en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere +av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge +bruksrett for MPEG og H.264.</p> + +<p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte +videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg +antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p> + +<p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL: +<a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a> +&gt;:</p> -<li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are -solved today by Debian Edu. </li> +<p><blockquote> -</ul></p> + <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software + containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS + LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND + NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE + WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT + WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL + ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER + LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE + IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED + FROM MPEG LA L.L.C. SEE + <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p> -<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> +</blockquote></p> -<p><ul> +<p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial" +aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p> -<li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into -their product portfolio for serving schools with concepts or even -whole municipality areas.</li> +<p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har +følgende klausul i følge &lt;URL: +<a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a> +&gt;:</p> -<li>Debian Edu has beside other free and open software projects not -enough lobbyists which promote free and open software to -politicians.</li> +<p><blockquote> -<li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li> + <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder + funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever + kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder: + AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV + FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i) + KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO") + OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL + PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO + FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY + AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES + FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p> +</blockquote></p> + +<p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som +bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov +til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn +private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p> + +<p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en +ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for +utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p> +</blockquote></p> -</ul></p> +<p>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret +her.</p> + + + + + Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html + Tue, 19 Jun 2012 10:00:00 +0200 + <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av +<a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er +<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert +på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen +<a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>, +som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min +første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle +når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge +gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at +<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske +tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent +virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene" +utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en +artikkel om at selgerne av +<a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen +Sorgenfri</a> i Trondheim også +<a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker +utenlandske selgere</a>.</p> + +<p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige +artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og +referanser om temaet, fant jeg et +<a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev +fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på +<a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander +fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo +krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene +for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke +ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke +norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne +kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye +med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren +ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt +argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i +Norge ekskluderes.</p> + +<p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet. +Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke +kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk +er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å +spise av markedsandelene til =Oslo.</p> + + + + + SQL-database med anbud publisert på Doffin + http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html + Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200 + <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges +portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt, +men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte +på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a> +laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som +lager en +<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database +med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og +analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud +hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men +håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt +håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database +over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men +må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p> + +<p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til +skraping av informasjon fra Doffin, men ser i +<a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til +Doffin</a> følgende:</p> -<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> +<p><blockquote> -<p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop -computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I -use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel, -KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I -need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt, -screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p> +<p>Opphavsrett mv</p> -<p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube -and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS, -rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services -with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me -and the whole family. I probably forgot something.</p> +<p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver +at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til +Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet +utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og +kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p> -<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?</strong></p> +</blockquote></p> -<p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate -Debian Edu into their product portfolio with use cases for different -countries and areas all over the world.</p> +<p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg +tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det +offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD +er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger +skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av +offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at +informasjonen allerede er publisert.</p> - Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html - Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200 - <p>I går ble jeg kontaktet på epost av -<a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om -jeg hadde noen kommentarer til -<a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets -pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder -kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen -sitater i -<a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis -dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p> + Debian Edu - some ideas for the future versions + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___some_ideas_for_the_future_versions.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___some_ideas_for_the_future_versions.html + Mon, 11 Jun 2012 14:30:00 +0200 + <p>During my work on +<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.nb.html">Debian Edu +based on Squeeze</a>, I came across some issues that should be +addressed in the Wheezy release. I finally found time to wrap up my +notes and provide quick summary of what I found, with a bit +explanation.</p> -<p><blockquote> -<p>Takk for muligheten til å kommentere.</p> - -<p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er -medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg -at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for -oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være -felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p> - -<p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer -nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som -forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten -bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre -fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene -nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om -tillatelse fra det offentlige.</p> - -<p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs. -Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis -sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver -med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest -mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater -har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver -båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent -på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket -til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p> -</blockquote></p> +<p><ul> + +<li>We need to rewrite our package installation framework, as tasksel +changed from using tasksel tasks to using meta packages (aka packages +with dependencies like our education-* packages), and our installation +system depend on tasksel tasks in +/usr/share/tasksel/debian-edu-tasks.desc for package +installation.</li> + +<li>Enable Kerberos login for more services. Now with the Kerberos +foundation in place, we should use it to get single sign on with more +services, and avoiding unneeded password / login questions. We should +at least try to enable it for these services: +<ul> + + <li>CUPS for admins to add/configure printers and users when using + quotas.</li> + <li>Nagios for admins checking the system status.</li> + <li>GOsa for admins updating LDAP and users changing their passwords.</li> + <li>LDAP for admins updating LDAP.</li> + <li>Squid for users when exam mode / filtering is active.</li> + <li>ssh for admins and users to save a password prompt.</li> + +</ul></li> + +<li>When we move GOsa to use Kerberos instead of LDAP bind to +authenticate users, we should try to block or at least limit access to +use LDAP bind for authentication, to ensure Kerberos is used when it +is intended, and nothing fall back to using the less safe LDAP bind</li> + +<li>Merge debian-edu-config and debian-edu-install. The split made +sense when d-e-install did a lot more, but these days it is just an +inconvenience when we update the debconf preseeding values.</li> + +<li>Fix partman-auto to allow us to abort the installation before +touching the disk if the disk is too small. This is +<a href="http://bugs.debian.org/653305">BTS report #653305</a> and the +d-i developers are fine with the patch and someone just need to apply +it and upload. After this is done we need to adjust +debian-edu-install to use this new hook.</li> + +<li>Adjust to new LTSP framework (boot time config instead of install +time config). LTSP changed its design, and our hooks to install +packages and update the configuration is most likely not going to work +in Wheezy. + +<li>Consider switching to NBD instead of NFS for LTSP root, to allow +the Kernel to cache files in its normal file cache, possibly speeding +up KDE login on slow networks.</li> + +<li>Make it possible to create expired user passwords that need to +change on first login. This is useful when handing out password on +paper, to make sure only the user know the password. This require +fixes to the PAM handling of kdm and gdm.</li> + +<li>Make GUI for adding new machines automatically from sitesummary. +The current command line script is not very friendly to people most +familiar with GUIs. This should probably be integrated into GOsa to +have it available where the admin will be looking for it..</li> + +<li>We should find way for Nagios to check that the DHCP service +actually is working (as in handling out IP addresses). None of the +Nagios checks I have found so far have been working for me.</li> + +<li>We should switch from libpam-nss-ldapd to sssd for all profiles +using LDAP, and not only on for roaming workstations, to have less +packages to configure and consistent setup across all profiles.</li> + +<li>We should configure Kerberos to update LDAP and Samba password +when changing password using the Kerberos protocol. The hook was +requested in <a href="http://bugs.debian.org/588968">BTS report +#588968</a> and is now available in Wheezy. We might need to write a +MIT Kerberos plugin in C to get this.</li> + +<li>We should clean up the set of applications installed by default. +<ul> + +<li>reduce the number of chemistry visualisers</li> +<li>consider dropping xpaint</li> +<li>and probably more?</li> +</ul></li> + +<li>Some hardware need external firmware to work properly. This is +mostly the case for WiFi network cards, but there are some other +examples too. For popular laptops to work out of the box, such +firmware need to be installed from non-free, and we should provide +some GUI to do this. Ubuntu already have this implemented, and we +could consider using their packages. At the moment we have some +command line script to do this (one for the running system, another +for the LTSP chroot).</li> + + +<li>In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options. We +should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to +install several and allow the admin or the user to select which one to +use.</li> + +<li>The golearn tool from the goplay package make it easy to check out +interesting educational packages. We should work on the package +tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational +packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install +new applications with a simple mouse click.</li> + +<li>The Squeeze version got half a exam solution already in place, +with the introduction of iptable based network blocking, but for it to +be a complete exam solution the Squid proxy need to enable +filtering/blocking as well when the exam mode is enabled. We should +implement a way to easily enable this for the schools that want it, +instead of the "it is documented" method of today.</li> + +<li>A feature used in several schools is the ability for a teacher to +"take over" the desktop of individual or all computers in the room. +There are at least three implementations, +<a href="italc.sourceforge.net/">italc</a>, +<a href="http://www.itais.net/help/en/">controlaula</a> og +<a href="http://www.epoptes.org/">epoptes</a> and we should pick one of +them and make it trivial to set it up in a school. The challenges is +how to distribute crypto keys and how to group computers in one room +and how to set up which machine/user can control the machines in a +given room.</li> + +<li>Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we +should look into providing a good solution for integrating these into +the Debian Edu network. Not quite sure how. Perhaps we should +provide a installation profile with better touch screen support for +them, or add some sync services to allow them to exchange +configuration and data with the central server. This should be +investigated.</li> + +</ul></p> + +<p>I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy +version.</p>