X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/aa57b2dcd24e793975d76ed4a7cd9599f1dd8d4d..ed6408ee58e7361787faae2fc21a993fa693d2ca:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 7505071d39..f80fd7159b 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,492 +7,367 @@ - Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming - Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html - Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html - Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100 + Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF) + Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html + Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html + Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200 -<p>Kom over -<a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en -bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at -Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom -Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel -<a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental -Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var -svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har -utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p> +<p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF +and MS Office based formats, to get an idea of their relative usage. +I searched using 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these +results:</P> -<p>Innlegget minner meg på -<a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en -presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og -utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å -pse den presentasjonen som er tilgjengelig på video i -<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a> -og -<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</A> -oppløsning.</p> +<table> +<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr> +<tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr> +<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr> +<tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:145000</td></tr> +</table> + +<p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and +got these numbers:</p> + +<table> +<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr> +<tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr> +<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299 </td> <td>pptx:741</td></tr> +<tr><td>Regneark</td> <td>ods:187 </td> <td>xlsx:372</td></tr> +</table> + +<p>I wonder how these numbers change over time.</p> + +<p>I am aware of Google returning different results and numbers based +on where the search is done, so I guess these numbers will differ if +they are conduced in another country. Because of this, I did the same +search from a machine in California, USA, a few minutes after the +search done from a machine here in Norway.</p> + + +<table> +<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr> +<tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr> +<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr> +<tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:82400</td></tr> +</table> + +<p>And with 'site:no': + +<table> +<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr> +<tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr> +<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr> +<tr><td>Regneark</td> <td>ods:186 </td> <td>xlsx:296</td></tr> +</table> + +<p>Interesting difference, not sure what to conclude from these +numbers.</p> - ODF-bruk i staten, ikke helt på plass - ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html - ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html - Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100 + ISO still hope to fix OOXML + ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html + ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html + Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200 -<p>I går publiserte -<a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>, -<a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a> -og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld -Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger -regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra -at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar -en titt på de andre statlige instansen også.</p> +<p>According to <a +href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a +blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO +29500 (ISO OOXML) is 809 pages. His interesting point is that the +defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification. +Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML +can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair, +and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere +close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee +involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with +Standard Norway and ISO in how they handled it.</p> -<p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i -henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som -hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen. -Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p> +<p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification +with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF +seminar this autumn.</p> - Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen - Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html - Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html - Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100 + Debian has switched to dependency based boot sequencing + Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html + Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html + Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200 -<p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier -ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker, -og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere -noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg -var involvert i -<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a> -(hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var -"hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første -hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at -hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle -hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke -kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede -utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en -kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært -et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til -opphavsrettsloven.</p> - -<p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene -i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker -ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt -slike lesere.</p> - -<p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet -materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting -som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene -for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder. -De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere, -kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten -bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt -tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre -til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles -gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser, -og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker -intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en -eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p> - -<p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst. -For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette -seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den -dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide -for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et -opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen -med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen -til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det -er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk -sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med -utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis -det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det -fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at -rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens -begresninger gjelder.. <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor -å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av -de utallige eksisterende lisensene.</strong></p> +<p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2, +and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable +have been migrated to using dependency based boot sequencing. This +conclude work me and others have been doing for the last three days. +It feels great to see this finally part of the default Debian +installation. Now we just need to weed out the last few problems that +are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p> -<p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er -<a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk -institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>. De ser pr. i -dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner -innholdet hvis de endres): - -<blockquote>Betingelser for bruk av data -<br>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og -eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet -(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg -PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke -dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan -brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom -PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de -opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett -gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som -kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt -kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av -PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i -oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme -uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett, -vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</blockquote> - -Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt -tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke -reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke -at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede -resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til -videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg -ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i -strid med kriteriene for Free Software -<a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert -av FSF</a>, -<a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free -Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare -publisert i -<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs -folder om dette</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt -ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative -Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som -GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer -og endrer på betingelsene.</p> +<p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and +fixing the more fundamental problem of handing the event based +non-predictable kernel in the early boot.</p> - When web browser developers make a video player... - When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html - When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html - Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100 + Taking over sysvinit development + Taking_over_sysvinit_development.html + Taking_over_sysvinit_development.html + Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200 -<p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a> -to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a -page with embedded video for easy access to the recording. Putting a -good set of HTML tags together to get working embedded video in all -browsers and across all operating systems is not easy. I hope this -will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all -browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several -formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the -browser/media plugin to pick one it support and use it to play the -recording, using whatever embed mechanism the browser understand. -There is at least four different tags to use for this, the new HTML5 -&lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and -the &lt;applet&gt; tag. All of these take a lot of options, and -finding the best options is a major challenge.</p> +<p>After several years of frustration with the lack of activity from +the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to +take over the package and become the new upstream. The number of +patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the +lack of synchronization between the distribution made it hard to keep +the package up to date.</p> -<p>I just tested the experimental Opera browser available from <a -href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled -a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes. -I was not very impressed. The browser start by fetching a picture -from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is -definitely very early in the recording. So far, so good. Next, -instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all -of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait -for several minutes for the downloading to finish. When the download -is done, the playing of the video do not start! Waiting for the -download, but I do not get to see the video? Some testing later, I -discover that I have to add the controls="true" attribute to be able -to get a play button to pres to start the video. Adding -autoplay="true" did not help. I sure hope this is a misfeature of the -test version of Opera, and that future implementations of the -&lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start -playing when the download is done.</p> +<p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink, +and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About 10 days ago, I made +a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe +and Fedora), based on the patches currently in use in these +distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as +the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the +new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new +upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue +development there. The project is registered and currently waiting +for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is +approved, we will import the old versions from svn and continue +working on the future release.</p> -<p>The test page I used (since changed to add more attributes) is -<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available -from the nuug site</a>. Will have to test it with the new Firefox -too.</p> - -<p>In the test process, I discovered a missing feature. I was unable -to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I -am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I -sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p> +<p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved +distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p> - Fiksgatami begynner å ta form - Fiksgatami_begynner____ta_form.html - Fiksgatami_begynner____ta_form.html - Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100 + Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2 + Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html + Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html + Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200 -<p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide -med en norsk utgave av -<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang -et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å -rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved -å bruke kart og web. <a href="http://www.fiksgatami.no">En -testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass -USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere. -Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og -finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ. -Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge -til ny funksjonalitet. -<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a> -trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut -hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i -kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med -lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen -med dem. Dette blir bra.</p> +<p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som +den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem +for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs +wiki, direkte tilgjengelig via "<a +href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen +v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a +href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog +for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå - +UTKAST</a>".</p> + +<p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra +høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at +forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri +programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at +royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at +FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt +standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i +høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra +Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra +politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p> - Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den - Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html - Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html - Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100 + Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2 + Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html + Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html + Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200 -<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I -følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut -fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine -verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker -tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og -synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket -er skammelig.</p> +<p>Jeg ble glad da regjeringen +<a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a> +versjon 2 av +<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens +referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som +faktisk var vedtatt etter +<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>. +De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at +alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men +noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte +spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt +royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3 +for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg +Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd +fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der +betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for +de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler +Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til +royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og +lyden.</p> -<p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå -registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å -kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det -er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi -skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under -intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring, -flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert -et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få -totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer -konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som -ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i -arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som -direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at -jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p> - -<p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og -at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste -henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg -har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød -femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak -i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer -uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut -penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt -vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av -beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg -blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar -den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det -motsatte er bevist.</p> - -<p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere -når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik -at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som -femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc. -Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den -direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn -en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for -kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne -gangen.</p> - -<p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut -kontanter for noen dager siden.</p> +<p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om +at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle +være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet +all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå +likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte +mot dette i +<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin +høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p> - Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk - Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html - Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html - Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100 + Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater + Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html + Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html + Fri, 26 Jun 2009 15:30:00 +0200 -<p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s -<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a> -i dag.</p> +<p>I +<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft +sin høringsuttalelse</a> til +<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag +til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer +de av seg følgende FUD-perle:</p> -<p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram -elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som -sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen -pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice -som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå -lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk -av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på -utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme -skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at -posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig -ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p> +<p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske + spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en + ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente + standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt + innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard. + Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme + hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse + spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne + standarder."</blockquote></p> -<p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene. -Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca -20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er -fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å -bidra med sin kompetanse. :)</p> +<p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente +standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP, +IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som +IETF står bak. Ogg er spesifisert i +<a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten +tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er +<a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>. Theora er -<p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom -før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle -hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når -siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag -slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en -kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert. -Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en -feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm. Håper vater kan -bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger -når rammen begynner å ta form.</p> +under standardisering via IETF, med +<a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste +utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke +skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er +bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da +jeg ikke finner tegn til at <a +href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen +tilgjengelig på web</a> er på tur via noen +standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora +og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke +bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite +til FLAC.</p> -<p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som -ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim. -<a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor -Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om -<a href="http://www.mcortechnologies.com/"> produsentens websider -påstår det skulle skje i 2008.</p> +<p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med, +spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå +misvisende påstander etter i sømmene.</p> - Software video mixer on a USB stick - Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html - Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html - Sun, 28 Dec 2008 15:40:00 +0100 + Debian boots quicker and quicker + Debian_boots_quicker_and_quicker.html + Debian_boots_quicker_and_quicker.html + Wed, 24 Jun 2009 21:40:00 +0200 -<p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is -recording our montly presentation on video, and recently we have -worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides -directly with the video stream. For this, we use the -<a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from -the Debian video team. As this require quite one computer per video -source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to -borrow laptops. And to avoid having to install extra software on -these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a -bootable USB stick. The software required is dvswitch with assosiated -source, sink and mixer applications and -<a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>. To allow this setup to -work without any configuration, I've patched dvswitch to use -<a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts -together. And to allow us to use laptops without firewire plugs, I -upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work -with USB sources. We have not yet tested this setup in a production -setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a -video mixer in a very short time frame. We will need it for -<a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p> +<p>I spent Monday and tuesday this week in London with a lot of the +people involved in the boot system on Debian and Ubuntu, to see if we +could find more ways to speed up the boot system. This was an Ubuntu +funded +<a href="https://wiki.ubuntu.com/FoundationsTeam/BootPerformance/DebianUbuntuSprint">developer +gathering</a>. It was quite productive. We also discussed the future +of boot systems, and ways to handle the increasing number of boot +issues introduced by the Linux kernel becoming more and more +asynchronous and event base. The Ubuntu approach using udev and +upstart might be a good way forward. Time will show.</p> + +<p>Anyway, there are a few ways at the moment to speed up the boot +process in Debian. All of these should be applied to get a quick +boot:</p> + +<ul> + +<li>Use dash as /bin/sh.</li> + +<li>Disable the init.d/hwclock*.sh scripts and make sure the hardware + clock is in UTC.</li> + +<li>Install and activate the insserv package to enable + <a href="http://wiki.debian.org/LSBInitScripts/DependencyBasedBoot">dependency + based boot sequencing</a>, and enable concurrent booting.</li> -<p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The -USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any -larger stick as well.</p> +</ul> + +These points are based on the Google summer of code work done by +<a href="http://initscripts-ng.alioth.debian.org/soc2006-bootsystem/">Carlos +Villegas</a>. + +<p>Support for makefile-style concurrency during boot was uploaded to +unstable yesterday. When we tested it, we were able to cut 6 seconds +from the boot sequence. It depend on very correct dependency +declaration in all init.d scripts, so I expect us to find edge cases +where the dependences in some scripts are slightly wrong when we start +using this.</p> + +<p>On our IRC channel for this effort, #pkg-sysvinit, a new idea was +introduced by Raphael Geissert today, one that could affect the +startup speed as well. Instead of starting some scripts concurrently +from rcS.d/ and another set of scripts from rc2.d/, it would be +possible to run a of them in the same process. A quick way to test +this would be to enable insserv and run 'mv /etc/rc2.d/S* /etc/rcS.d/; +insserv'. Will need to test if that work. :)</p> - Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek - Endelig_norsk_stavekontroll_med_st__tte_for_ord_med_bindestrek.html - Endelig_norsk_stavekontroll_med_st__tte_for_ord_med_bindestrek.html - Fri, 26 Dec 2008 11:00:00 +0100 + Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving + Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html + Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html + Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200 -<p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for -<a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål -og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg -endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har -gjort det umulig å få med ord med bindestrek i -stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke -kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på -stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en -liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i -byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det -gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk 4, der de -foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier -kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune -Kleveland laget i sin tid.</p> +<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten +melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det +gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en +kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det +veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det +derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at +tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at +tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter). +En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne +kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall +i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan +stemmene har vært oppbevart.</p> + +<p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet +i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne +kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving +over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det +kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente +problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og +jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble +innført.</p> -<p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene -med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for -<a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a> -og -<a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a> -for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen -skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av -stavekontrollen.</p> +<p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå +inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet +over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan +spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt +kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde. +Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde +inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p> - FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare - FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html - FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html - Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100 + Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem + Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html + Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html + Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200 -<p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny -programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av -reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare. Den gode -nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå -foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang -har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer, -konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av -<a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og -kildekoden er tilgjengelig fra -<a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>. -En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg, -men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien. -FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette -prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et -"egenutviklet" prosjekt.</p> - -<p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret -Adobe Flex. Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash. I -tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det -lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte -flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert. Det var -irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra -HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med -gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget -en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet -<pre><blockquote>&lt;object - data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf" - width="100%" - height="100%" -&gt;</blockquote></pre></p> - -<p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes -Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å -distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for -linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes -Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare. -Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri -programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og -<a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>. Jeg spurte -utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som -Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og -heller ikke testet løsningen mot disse.</p> - -<p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for -lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som -Eclipse-utvidelse i -<a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en -betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig -for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av -teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som -interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet. -Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges -og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av -fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri -programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av -dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg -av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden -men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for -å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p> - -<p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende, -og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut -senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider, -der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er -ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for -utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun -klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke -med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene -skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert. -Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri -programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset -del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs -eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke -personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin, -slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt -lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette -gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p> +<p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får +fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo +bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av +uttalelsene som er kommet inn til +<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen +om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant +annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder +innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge +standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik +sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller +høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken +standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke +bidrar positivt.</p>