X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/aa57b2dcd24e793975d76ed4a7cd9599f1dd8d4d..c565d1bb5b96869a2a0dfa55a2895b8c13bbd6b8:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 7505071d39..72a53d841f 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,492 +7,333 @@ - Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming - Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html - Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html - Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100 + Two projects that have improved the quality of free software a lot + Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html + Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html + Sat, 2 May 2009 15:00:00 +0200 -<p>Kom over -<a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en -bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at -Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom -Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel -<a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental -Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var -svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har -utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p> +<p>There are two software projects that have had huge influence on the +quality of free software, and I wanted to mention both in case someone +do not yet know them.</p> -<p>Innlegget minner meg på -<a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en -presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og -utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å -pse den presentasjonen som er tilgjengelig på video i -<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a> -og -<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</A> -oppløsning.</p> +<p>The first one is <a href="http://valgrind.org/">valgrind</a>, a +tool to detect and expose errors in the memory handling of programs. +It is easy to use, all one need to do is to run 'valgrind program', +and it will report any problems on stdout. It is even better if the +program include debug information. With debug information, it is able +to report the source file name and line number where the problem +occurs. It can report things like 'reading past memory block in file +X line N, the memory block was allocated in file Y, line M', and +'using uninitialised value in control logic'. This tool has made it +trivial to investigate reproducible crash bugs in programs, and have +reduced the number of this kind of bugs in free software a lot. + +<p>The second one is +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Coverity">Coverity</a> which is +a source code checker. It is able to process the source of a program +and find problems in the logic without running the program. It +started out as the Stanford Checker and became well known when it was +used to find bugs in the Linux kernel. It is now a commercial tool +and the company behind it is running +<a href="http://www.scan.coverity.com/">a community service</a> for the +free software community, where a lot of free software projects get +their source checked for free. Several thousand defects have been +found and fixed so far. It can find errors like 'lock L taken in file +X line N is never released if exiting in line M', or 'the code in file +Y lines O to P can never be executed'. The projects included in the +community service project have managed to get rid of a lot of +reliability problems thanks to Coverity.</p> + +<p>I believe tools like this, that are able to automatically find +errors in the source, are vital to improve the quality of software and +make sure we can get rid of the crashing and failing software we are +surrounded by today.</p> - ODF-bruk i staten, ikke helt på plass - ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html - ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html - Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100 + No patch is not better than a useless patch + No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html + No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html + Tue, 28 Apr 2009 09:30:00 +0200 -<p>I går publiserte -<a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>, -<a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a> -og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld -Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger -regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra -at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar -en titt på de andre statlige instansen også.</p> - -<p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i -henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som -hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen. -Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p> +<p>Julien Blache +<a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no +patch is better than a useless patch</a>. I completely disagree, as a +patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also +prove that the issue at hand is important enough for someone to spent +time on fixing it. No patch do not provide any of these positive +properties.</p> - Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen - Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html - Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html - Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100 + EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk + EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html + EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html + Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200 -<p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier -ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker, -og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere -noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg -var involvert i -<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a> -(hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var -"hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første -hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at -hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle -hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke -kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede -utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en -kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært -et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til -opphavsrettsloven.</p> - -<p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene -i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker -ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt -slike lesere.</p> - -<p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet -materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting -som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene -for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder. -De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere, -kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten -bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt -tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre -til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles -gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser, -og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker -intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en -eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p> - -<p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst. -For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette -seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den -dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide -for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et -opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen -med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen -til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det -er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk -sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med -utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis -det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det -fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at -rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens -begresninger gjelder.. <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor -å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av -de utallige eksisterende lisensene.</strong></p> +<p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt +<a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å +øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane +fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten +bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at +ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens +ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor +mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av +folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under +rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer +urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og +mulighet for forlengelse med 7 år. Nå er den 95 år der, og en stor +mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes +med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge. +I dag er den 70 år.</p> -<p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er -<a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk -institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>. De ser pr. i -dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner -innholdet hvis de endres): - -<blockquote>Betingelser for bruk av data -<br>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og -eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet -(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg -PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke -dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan -brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom -PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de -opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett -gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som -kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt -kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av -PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i -oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme -uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett, -vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</blockquote> - -Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt -tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke -reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke -at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede -resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til -videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg -ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i -strid med kriteriene for Free Software -<a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert -av FSF</a>, -<a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free -Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare -publisert i -<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs -folder om dette</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt -ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative -Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som -GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer -og endrer på betingelsene.</p> +<p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye +musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg +uten musikk med bruksbegresninger.</p> - When web browser developers make a video player... - When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html - When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html - Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100 + Hvor flyter Microsofts penger? + Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html + Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html + Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200 -<p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a> -to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a -page with embedded video for easy access to the recording. Putting a -good set of HTML tags together to get working embedded video in all -browsers and across all operating systems is not easy. I hope this -will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all -browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several -formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the -browser/media plugin to pick one it support and use it to play the -recording, using whatever embed mechanism the browser understand. -There is at least four different tags to use for this, the new HTML5 -&lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and -the &lt;applet&gt; tag. All of these take a lot of options, and -finding the best options is a major challenge.</p> - -<p>I just tested the experimental Opera browser available from <a -href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled -a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes. -I was not very impressed. The browser start by fetching a picture -from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is -definitely very early in the recording. So far, so good. Next, -instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all -of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait -for several minutes for the downloading to finish. When the download -is done, the playing of the video do not start! Waiting for the -download, but I do not get to see the video? Some testing later, I -discover that I have to add the controls="true" attribute to be able -to get a play button to pres to start the video. Adding -autoplay="true" did not help. I sure hope this is a misfeature of the -test version of Opera, and that future implementations of the -&lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start -playing when the download is done.</p> +<p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er +synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i +økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en +ting fra noen år tilbake.</p> -<p>The test page I used (since changed to add more attributes) is -<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available -from the nuug site</a>. Will have to test it with the new Firefox -too.</p> +<p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt +at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til +USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg +rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman +Island</a>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden, +men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av +Microsoft som jeg kjenner til, dvs. +<a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft +Norge AS</a> og +<a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST, +A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p> -<p>In the test process, I discovered a missing feature. I was unable -to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I -am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I -sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p> +<p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain +S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av +Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart +å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem +sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er +<a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon +om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p> - Fiksgatami begynner å ta form - Fiksgatami_begynner____ta_form.html - Fiksgatami_begynner____ta_form.html - Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100 + Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura + Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html + Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html + Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200 -<p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide -med en norsk utgave av -<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang -et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å -rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved -å bruke kart og web. <a href="http://www.fiksgatami.no">En -testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass -USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere. -Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og -finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ. -Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge -til ny funksjonalitet. -<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a> -trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut -hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i -kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med -lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen -med dem. Dette blir bra.</p> +<p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som +ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så +langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en +urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de +kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det +Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p> + +<p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender +selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut +informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig +ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed +fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre +mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og +regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak +mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale +fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i +regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når +fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere. +Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg +som kunde.</p> + +<p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne +eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av +slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut +eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på +elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å +måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og +liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p> - Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den - Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html - Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html - Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100 + Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web + Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html + Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html + Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200 -<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I -følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut -fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine -verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker -tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og -synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket -er skammelig.</p> +<p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten +melder</a> at +<a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket +og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres +digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56 +øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-, +1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at +Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er +beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år +siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at +disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra +dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke +Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått. +<a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En +melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det +fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p> -<p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå -registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å -kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det -er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi -skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under -intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring, -flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert -et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få -totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer -konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som -ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i -arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som -direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at -jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p> +<p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som +vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker +etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende +på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p> -<p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og -at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste -henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg -har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød -femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak -i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer -uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut -penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt -vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av -beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg -blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar -den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det -motsatte er bevist.</p> +<p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av +sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri +fortløpende.</p> -<p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere -når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik -at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som -femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc. -Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den -direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn -en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for -kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne -gangen.</p> - -<p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut -kontanter for noen dager siden.</p> - Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk - Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html - Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html - Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100 + Korrupsjon på høyeste nivå? + Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html + Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html + Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200 -<p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s -<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a> -i dag.</p> - -<p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram -elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som -sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen -pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice -som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå -lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk -av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på -utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme -skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at -posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig -ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p> - -<p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene. -Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca -20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er -fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å -bidra med sin kompetanse. :)</p> - -<p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom -før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle -hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når -siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag -slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en -kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert. -Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en -feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm. Håper vater kan -bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger -når rammen begynner å ta form.</p> - -<p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som -ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim. -<a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor -Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om -<a href="http://www.mcortechnologies.com/"> produsentens websider -påstår det skulle skje i 2008.</p> +<p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive +avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har +pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal +ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem +<a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den +Israelsfremmende lobbyorganisasjon +<a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble +stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet +Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha +vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs +avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en +viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå +i Bush-regjeringen. Les mer i +<a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en +kommentar fra Glenn Greenwald</a>. Overvåkningshistoriene fra +Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p> - Software video mixer on a USB stick - Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html - Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html - Sun, 28 Dec 2008 15:40:00 +0100 + Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig + Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html + Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html + Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200 -<p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is -recording our montly presentation on video, and recently we have -worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides -directly with the video stream. For this, we use the -<a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from -the Debian video team. As this require quite one computer per video -source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to -borrow laptops. And to avoid having to install extra software on -these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a -bootable USB stick. The software required is dvswitch with assosiated -source, sink and mixer applications and -<a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>. To allow this setup to -work without any configuration, I've patched dvswitch to use -<a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts -together. And to allow us to use laptops without firewire plugs, I -upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work -with USB sources. We have not yet tested this setup in a production -setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a -video mixer in a very short time frame. We will need it for -<a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p> - -<p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The -USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any -larger stick as well.</p> +<p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av +<a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen +deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over +en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem +som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling +og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er +ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig +teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for +distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som +gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig +teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig. +De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt +den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene +som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En +rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet, +og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p> - Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek - Endelig_norsk_stavekontroll_med_st__tte_for_ord_med_bindestrek.html - Endelig_norsk_stavekontroll_med_st__tte_for_ord_med_bindestrek.html - Fri, 26 Dec 2008 11:00:00 +0100 + Reprap-bygging i påsken + Reprap_bygging_i_p__sken.html + Reprap_bygging_i_p__sken.html + Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200 -<p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for -<a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål -og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg -endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har -gjort det umulig å få med ord med bindestrek i -stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke -kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på -stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en -liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i -byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det -gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk 4, der de -foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier -kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune -Kleveland laget i sin tid.</p> +<p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ +til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske. +Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk +skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å +skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er +nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på +montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite +Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til +dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten +noen ganger. Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt. Håper jeg +får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p> + +<p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte +å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene +være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom +alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er 6mm, mens alle +plastdelene er 5mm brede. Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm +spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å +legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over +tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p> -<p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene -med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for -<a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a> -og -<a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a> -for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen -skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av -stavekontrollen.</p> +<p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at +hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse +hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna +litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på +skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre +sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet. +Var ikke klar over at dette er ferskvare, men +<a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en +forumposting</a> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke +helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange +Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere +alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta, +brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel, +men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket. +Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og +krever ikke utblanding i vann. Konsulterte, +<a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre +venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme +problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg +sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser +ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom +Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte +<a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og +er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet. +Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en +<a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a> +som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement, +Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli +til neste gang. En reprap-variant ved navn +<a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a> +kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom +-100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p> - FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare - FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html - FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html - Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100 + Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet + Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html + Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html + Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200 -<p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny -programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av -reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare. Den gode -nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå -foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang -har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer, -konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av -<a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og -kildekoden er tilgjengelig fra -<a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>. -En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg, -men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien. -FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette -prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et -"egenutviklet" prosjekt.</p> - -<p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret -Adobe Flex. Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash. I -tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det -lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte -flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert. Det var -irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra -HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med -gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget -en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet -<pre><blockquote>&lt;object - data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf" - width="100%" - height="100%" -&gt;</blockquote></pre></p> - -<p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes -Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å -distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for -linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes -Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare. -Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri -programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og -<a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>. Jeg spurte -utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som -Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og -heller ikke testet løsningen mot disse.</p> - -<p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for -lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som -Eclipse-utvidelse i -<a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en -betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig -for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av -teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som -interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet. -Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges -og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av -fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri -programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av -dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg -av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden -men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for -å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p> +<p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet +melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen +til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a> +ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er +litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i +parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det +<a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende +ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>, +etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p> -<p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende, -og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut -senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider, -der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er -ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for -utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun -klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke -med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene -skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert. -Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri -programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset -del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs -eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke -personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin, -slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt -lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette -gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p> +<p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at +<a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens +parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>. Mon tro om +partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til +rettet mot seg.</p>