X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/a9ff0da5c4ed764a7a8e7153f00f20afa4532e95..ddb6dc9f07fe96f387d7c711978546619c2bfd35:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index e452331e50..227e05980a 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,459 +7,364 @@ - Recording video from cron using VLC - Recording_video_from_cron_using_VLC.html - Recording_video_from_cron_using_VLC.html - Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200 + Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater + Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html + Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html + Fri, 26 Jun 2009 15:30:00 +0200 -<p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to -run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The -task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security -of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer -vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so -searching the web for recipes and reading the documentation. The -hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the -dummy interface, the command line finally presented itself:</p> +<p>I +<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft +sin høringsuttalelse</a> til +<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag +til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer +de av seg følgende FUD-perle:</p> -<blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg -SAVEFILE=rms.ogg -DISPLAY= vlc -q $URL \ - --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \ - --intf=dummy</pre></blockquote> +<p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske + spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en + ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente + standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt + innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard. + Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme + hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse + spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne + standarder."</blockquote></p> -<p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by -duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the -dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make -sure no X interface is needed.</p> +<p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente +standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP, +IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som +IETF står bak. Ogg er spesifisert i +<a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten +tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er +<a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>. Theora er -<p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL -and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill -the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script -<tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p> +under standardisering via IETF, med +<a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste +utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke +skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er +bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da +jeg ikke finner tegn til at <a +href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen +tilgjengelig på web</a> er på tur via noen +standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora +og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke +bort fra at ogs denå organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite +til FLAC.</p> -<blockquote><pre>#!/bin/sh -set -e -URL="$1" -SAVEFILE="$2" -DURATION="$3" -DISPLAY= vlc -q "$URL" \ - --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \ - --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 & -pid=$! -sleep $DURATION -kill $pid -wait $pid</pre></blockquote> +<p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med, +spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå +misvisende påstander etter i sømmene.</p> - Standardize on protocols and formats, not vendors and applications - Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html - Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html - Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200 + Debian boots quicker and quicker + Debian_boots_quicker_and_quicker.html + Debian_boots_quicker_and_quicker.html + Wed, 24 Jun 2009 21:40:00 +0200 -<p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a -very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the -simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on -open network protocols and open exchange/storage formats, not applications. -Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and -thus one want to make it easy to change application and vendor, while -avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or -application.</p> +<p>I spent Monday and tuesday this week in London with a lot of the +people involved in the boot system on Debian and Ubuntu, to see if we +could find more ways to speed up the boot system. This was an Ubuntu +funded +<a href="https://wiki.ubuntu.com/FoundationsTeam/BootPerformance/DebianUbuntuSprint">developer +gathering</a>. It was quite productive. We also discussed the future +of boot systems, and ways to handle the increasing number of boot +issues introduced by the Linux kernel becoming more and more +asynchronous and event base. The Ubuntu approach using udev and +upstart might be a good way forward. Time will show.</p> -<p>This approach make it possible to replace the client applications -independently of the server applications. One can even allow users to -use several different applications as long as they handle the selected -protocol and format. In the normal case, only one client application -is recommended and users only get help if they choose to use this -application, but those that want to deviate from the easy path are not -blocked from doing so.</p> +<p>Anyway, there are a few ways at the moment to speed up the boot +process in Debian. All of these should be applied to get a quick +boot:</p> -<p>It also allow us to replace the server side without forcing the -users to replace their applications, and thus allow us to select the -best server implementation at any moment, when scale and resouce -requirements change.</p> +<ul> -<p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and -open formats, but I would never recommend standardizing on a single -application that do not use open network protocol or open formats.</p> +<li>Use dash as /bin/sh.</li> + +<li>Disable the init.d/hwclock*.sh scripts and make sure the hardware + clock is in UTC.</li> + +<li>Install and activate the insserv package to enable + <a href="http://wiki.debian.org/LSBInitScripts/DependencyBasedBoot">dependency + based boot sequencing</a>, and enable concurrent booting.</li> + +</ul> + +These points are based on the Google summer of code work done by +<a href="http://initscripts-ng.alioth.debian.org/soc2006-bootsystem/">Carlos +Villegas</a>. + +<p>Support for makefile-style concurrency during boot was uploaded to +unstable yesterday. When we tested it, we were able to cut 6 seconds +from the boot sequence. It depend on very correct dependency +declaration in all init.d scripts, so I expect us to find edge cases +where the dependences in some scripts are slightly wrong when we start +using this.</p> + +<p>On our IRC channel for this effort, #pkg-sysvinit, a new idea was +introduced by Raphael Geissert today, one that could affect the +startup speed as well. Instead of starting some scripts concurrently +from rcS.d/ and another set of scripts from rc2.d/, it would be +possible to run a of them in the same process. A quick way to test +this would be to enable insserv and run 'mv /etc/rc2.d/S* /etc/rcS.d/; +insserv'. Will need to test if that work. :)</p> - Returning from Skolelinux developer gathering - Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html - Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html - Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200 + Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving + Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html + Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html + Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200 -<p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian -Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the -desktop, and looked into the dynamic service location protocol -implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost -30 people participated, and I believe it was a great environment to -get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the -development of the Sugar educational platform, presented his stuff and -also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that -his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we -agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a -standalone application it would be great for Debian Edu. We also -tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that -proved to be too hard for us. The application seem to need more work -before it is ready for me. I look forward to getting home and relax -now. :)</p> +<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten +melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det +gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en +kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det +veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det +derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at +tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at +tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter). +En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne +kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall +i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan +stemmene har vært oppbevart.</p> + +<p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet +i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne +kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving +over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det +kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente +problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og +jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble +innført.</p> + +<p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå +inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet +over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan +spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt +kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde. +Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde +inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p> - Time for new LDAP schemas replacing RFC 2307? - Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html - Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html - Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200 + Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem + Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html + Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html + Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200 -<p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from -optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in -LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with -some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC -specification handle the content of a lot of system databases, but do -not handle DNS zones and DHCP configuration.</p> - -<p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>, -we would like to store information about users, SMB clients/hosts, -filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration, -and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common, -but with the current LDAP schemas it is not possible to have one -object per entity. For example, one need to have at least three LDAP -objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with -DNS information and another with DHCP information. The schemas -provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP -object. In addition, it is impossible to implement quick queries for -netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented. -It just do not scale. I believe it is time for a few RFC -specifications to cleam up this mess.</p> - -<p>I would like to have one LDAP object representing each computer in -the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP -(mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place. -It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p> - -<p>I would also like to have a quick way to map from a user or -computer and to the net group this user or computer is a member.</p> - -<p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself -in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a -new IETF work group?</p> +<p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får +fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo +bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av +uttalelsene som er kommet inn til +<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen +om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant +annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder +innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge +standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik +sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller +høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken +standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke +bidrar positivt.</p> - Hva er egentlig en åpen standard? - Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html - Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html - Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100 + BSAs påstander om piratkopiering møter motstand + BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html + BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html + Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200 -<p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte -jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som -benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder -standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt -nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes -som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS -LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active -Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra -IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er -mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be -om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt -med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen -fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte -LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å -fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at -Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han -mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne -tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt -jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer -LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den -egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi -måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet -fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om -hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er -vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som -bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p> - -<p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles -om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den -type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En -standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det -er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan -f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles -oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også -standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av -dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til -enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til, -da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal -gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg -for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å -unngå dette dumme.</p> +<p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store +programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der +de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i +ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen +dager siden kom +<a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste +rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste +dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige, +<a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA +höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p> -<p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på -enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en -skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette -tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en -kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en -planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også -typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå -- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p> +<blockquote> +I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i +Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt +företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt +exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson. +</blockquote> -<p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen -standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og -dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det -endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert - -opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi -et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt -melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan -opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette. -De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne -standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den. -Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i -offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i -sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en -opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning -fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan -straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem -som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant -er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer -standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er -dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til -spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på -den måten.</p> +<p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er <a +href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA +piracy figures need a shot of reality</a> og <a +href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO +Copyright Treaty Work?</a></p> -<p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med -verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en -slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men -det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs -for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre -hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle -kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det -ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver -sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av -finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike -vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som -gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve -sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker -alle som ønsker å beholde den muligheten.</p> - -<p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en -komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at -ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det -holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til -spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk. -Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene, -nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha -komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk -av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p> +<p>Fant lenkene via <a +href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag +på Slashdot</a>.</p> - Vitenskapens dogmer... - Vitenskapens_dogmer___.html - Vitenskapens_dogmer___.html - Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100 + Webbasert tegneseriearkiv på trappene + Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html + Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html + Sat, 16 May 2009 19:05:00 +0200 -<p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin, -samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til -evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at -vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan -forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant -observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for -vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende -antagelsene som legges til grunn.</p> +<p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for +å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å +teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å +fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og +har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det +mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli +en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg +oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til +å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut +en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data +ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til +en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av +feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det +serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p> -<p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden, -verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at -en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på -jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da -f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på -jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg -etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter -middelalderen.</p> +<p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en +tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og +CDDB på 90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der +brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da +initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte +hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å +behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere +felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men +uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han +ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre +det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå +mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for +å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som +er tilgjengelig i eksporten.</p> -<p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt -overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere -virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et -sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å -skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler -på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet -ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den -i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså -lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke -denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker -eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje. -Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så -kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som -har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i -dag.</p> +<p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for +strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i +registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg +registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for +å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p> -<p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig -å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene -(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er -gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten -forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det -er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å -motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer -noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe -er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant -å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange -måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en -virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den -eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om -hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for -vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi -observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk -og matematikk.</p> +<p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt +verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare. +Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling +av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via +ham.</p> -<p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand -til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske -forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som -vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer -eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og -matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis -disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser -for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten -fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige -skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser, -Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like -gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og -velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan -virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra -England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i -skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.</p> +<p>Høres dette interessant ut, besøk +<a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en +titt.</p> - Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg - F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html - F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html - Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100 + Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges + Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html + Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html + Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200 -<p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med -z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som -skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere -z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med -reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med -testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele -fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte -å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte -ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående -å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke -har nok kraft til å få hele akslingen til å -rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et -annet problem med monteringen så langt. Under testingen -begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av -reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til -å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller -muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å -finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt -må strammes skikkelig til før første -utskrift.</p> - -<p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg -egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under -limingen, som -<a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet -på reprap-wikien</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er -elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size -Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom -fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut -hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva -limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p> +<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a> +og +<a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a> +protesterer på den massive overvåkningen og registrering av +trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er +bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser +hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å +ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe +alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når +passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo +er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i +Osloområdet.</p> - Avisene i endring - Avisene_i_endring.html - Avisene_i_endring.html - Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100 + 3D-printing brer om seg - fabrikkene består + 3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html + 3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html + Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200 -<p>Jeg kom over bloggposten -"<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers -and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som -skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende -forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger -eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p> +<p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a +href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a> +der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn +skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul +gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut +fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut +reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere +som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke +funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det +stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike +løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og +skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som +<a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan +skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon +tro om det er fremtidens byggemetode.</p> + +<p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i +hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter +som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de +som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har +forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle +dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra +tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>. +De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme +dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal +lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene +sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene +økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis +det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som +et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange +halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for +massemarkedet.</p> - En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler - En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html - En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html - Fri, 13 Mar 2009 18:00:00 +0100 + Lenker samlet 2009-05-09 + Lenker_samlet_2009_05_09.html + Lenker_samlet_2009_05_09.html + Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200 -<p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen -fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år. -Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p> +<ul> + +<li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a> +<br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske +offentligheten.</li> + +<li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a> +<br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li> -<p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler? -Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en -ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens -oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det -vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan -lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i -ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så -interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer -domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er -tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det -ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk -domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i -rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke -publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p> +<li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a> +<br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke +samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li> -<p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet -eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er -kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives. -Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært -publisert offentlig på web.</p> +<li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS +Word 2007 håndterer ODF dårlig</a> +<br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li> + +</ul> - Testing av reprap-elektronikken igang - Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html - Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html - Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100 + IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009 + IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html + IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html + Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200 -<p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og -i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig -montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut -til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil, -der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser -antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i -en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å -få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse. -Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og -er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den -delen jeg mangler på denne.</p> - -<p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av -min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding -enn meg. Jeg fikk i dag testet -<a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper -motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem -med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å -fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som -beskrevet på -<a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene -om PC-strømforsyninger</a>. Jeg møtte også et annet problem med -Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på -Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant -vha. et Google-søk -<a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset -meg</A> om at en nedgradering -til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon -0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen -snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om -reprap-en kvikner til.</p> +<p>Kom over +<a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante +tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til +å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg +jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490 +(61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196 +(25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den +bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>