X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/a9ff0da5c4ed764a7a8e7153f00f20afa4532e95..d3c80f14c4a3c727b168569f4612a3bd936c63ea:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index e452331e50..395d823140 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,459 +7,313 @@ - Recording video from cron using VLC - Recording_video_from_cron_using_VLC.html - Recording_video_from_cron_using_VLC.html - Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200 + Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future" + Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html + Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html + Mon, 19 Apr 2010 17:10:00 +0200 -<p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to -run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The -task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security -of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer -vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so -searching the web for recipes and reading the documentation. The -hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the -dummy interface, the command line finally presented itself:</p> - -<blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg -SAVEFILE=rms.ogg -DISPLAY= vlc -q $URL \ - --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \ - --intf=dummy</pre></blockquote> - -<p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by -duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the -dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make -sure no X interface is needed.</p> - -<p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL -and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill -the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script -<tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p> - -<blockquote><pre>#!/bin/sh -set -e -URL="$1" -SAVEFILE="$2" -DURATION="$3" -DISPLAY= vlc -q "$URL" \ - --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \ - --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 & -pid=$! -sleep $DURATION -kill $pid -wait $pid</pre></blockquote> +<p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a +thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics +touching copyright, virtual worlds, the future of man when the +conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The +book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, +Copyright, and the Future of the Future" is available with few +restrictions on the web, for example from +<a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the +epub-version from +<a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using +<a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I +strongly recommend this book.</p> - Standardize on protocols and formats, not vendors and applications - Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html - Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html - Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200 + Kerberos for Debian Edu/Squeeze? + Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html + Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html + Wed, 14 Apr 2010 17:20:00 +0200 -<p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a -very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the -simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on -open network protocols and open exchange/storage formats, not applications. -Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and -thus one want to make it easy to change application and vendor, while -avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or -application.</p> +<p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays +NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me +about the need to start using Kerberos in Skolelinux. Setting up a +Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in +place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we +have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home +directories, and over to an architecture where the infrastructure do +not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust +users and cryptographic keys instead.</p> + +<p>A challenge will be integration and administration. Is there a +Kerberos implementation for Debian where one can control the +administration access in Kerberos using LDAP groups? With it, the +school administration will have to maintain access control using flat +files on the main server, which give a huge potential for errors.</p> + +<p>A related question I would like to know is how well Kerberos and +pam-ccreds (offline password check) work together. Anyone know?</p> -<p>This approach make it possible to replace the client applications -independently of the server applications. One can even allow users to -use several different applications as long as they handle the selected -protocol and format. In the normal case, only one client application -is recommended and users only get help if they choose to use this -application, but those that want to deviate from the easy path are not -blocked from doing so.</p> +<p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and +Nagios. I have no idea how much work that will be to implement. We +would also need to document how to integrate with Windows AD, as such +shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate +to work properly.</p> -<p>It also allow us to replace the server side without forcing the -users to replace their applications, and thus allow us to select the -best server implementation at any moment, when scale and resouce -requirements change.</p> +<p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the +skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with +configuration and integration. A natural starting point would be +setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the +rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the +time.</p> -<p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and -open formats, but I would never recommend standardizing on a single -application that do not use open network protocol or open formats.</p> +<p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux, +I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG +presentation, and start using Kerberos at home. The video show show +up in a few days.</p> - Returning from Skolelinux developer gathering - Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html - Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html - Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200 + På vegne av vanvitting mange, Aftenposten! + P___vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html + P___vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html + Sat, 6 Mar 2010 21:15:00 +0100 -<p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian -Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the -desktop, and looked into the dynamic service location protocol -implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost -30 people participated, and I believe it was a great environment to -get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the -development of the Sugar educational platform, presented his stuff and -also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that -his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we -agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a -standalone application it would be great for Debian Edu. We also -tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that -proved to be too hard for us. The application seem to need more work -before it is ready for me. I look forward to getting home and relax -now. :)</p> +<p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten +melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen +provoserer nordlendinger med sine uttalelser på +fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg +ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme +uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder +utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av +Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.</p> + +<p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p> - Time for new LDAP schemas replacing RFC 2307? - Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html - Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html - Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200 + After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented + After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html + After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html + Sat, 6 Mar 2010 18:15:00 +0100 -<p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from -optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in -LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with -some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC -specification handle the content of a lot of system databases, but do -not handle DNS zones and DHCP configuration.</p> - -<p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>, -we would like to store information about users, SMB clients/hosts, -filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration, -and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common, -but with the current LDAP schemas it is not possible to have one -object per entity. For example, one need to have at least three LDAP -objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with -DNS information and another with DHCP information. The schemas -provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP -object. In addition, it is impossible to implement quick queries for -netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented. -It just do not scale. I believe it is time for a few RFC -specifications to cleam up this mess.</p> - -<p>I would like to have one LDAP object representing each computer in -the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP -(mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place. -It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p> +<p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved +in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root +when the user log out. A bug was submitted against the xfree86-common +package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>), +and revisited every time Debian Edu was working on a new release. +Today, this finally paid off.</p> -<p>I would also like to have a quick way to map from a user or -computer and to the net group this user or computer is a member.</p> +<p>The framework for this feature was today commited to the git +repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has +been updated to use this framework. Next on my agenda is to make sure +kdm and gdm also add code to use this framework.</p> -<p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself -in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a -new IETF work group?</p> +<p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the +user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup +after a user. With this framework in place, we finally can do that in +a generic way that work with all display managers using this +framework. My goal is to get all display managers in Debian use it, +similar to how they use the Xsession.d framework today.<p> - Hva er egentlig en åpen standard? - Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html - Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html - Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100 + Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak + Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html + Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html + Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100 -<p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte -jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som -benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder -standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt -nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes -som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS -LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active -Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra -IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er -mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be -om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt -med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen -fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte -LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å -fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at -Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han -mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne -tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt -jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer -LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den -egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi -måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet -fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om -hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er -vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som -bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p> - -<p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles -om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den -type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En -standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det -er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan -f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles -oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også -standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av -dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til -enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til, -da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal -gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg -for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å -unngå dette dumme.</p> - -<p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på -enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en -skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette -tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en -kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en -planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også -typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå -- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p> - -<p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen -standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og -dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det -endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert - -opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi -et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt -melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan -opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette. -De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne -standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den. -Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i -offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i -sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en -opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning -fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan -straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem -som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant -er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer -standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er -dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til -spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på -den måten.</p> +<p>Den norske bokbransjen har +<a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at +digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og +<a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet +har sagt nei</a>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker +bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja +eller nei. +<a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte +medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte +lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer +(DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de +gjerne gjøre for min del.</p> -<p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med -verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en -slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men -det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs -for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre -hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle -kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det -ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver -sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av -finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike -vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som -gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve -sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker -alle som ønsker å beholde den muligheten.</p> +<p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og +kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale +restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning, +mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning. +Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på +lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør +få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p> -<p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en -komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at -ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det -holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til -spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk. -Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene, -nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha -komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk -av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p> +<p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke +DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig +til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene. +Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og +de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er +tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The +Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker +tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk +<a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster +der</a> for å se hva de har. - Vitenskapens dogmer... - Vitenskapens_dogmer___.html - Vitenskapens_dogmer___.html - Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100 + Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues + Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html + Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html + Thu, 11 Feb 2010 17:15:00 +0100 -<p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin, -samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til -evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at -vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan -forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant -observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for -vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende -antagelsene som legges til grunn.</p> +<p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally +shipped. This was a major leap forward for the project, and I am very +pleased that we finally got the release wrapped up. Work on the first +point release starts imediately, as we plan to get that one out a +month after the major release, to include all fixes for bugs we found +and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p> -<p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden, -verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at -en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på -jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da -f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på -jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg -etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter -middelalderen.</p> +<p>Perhaps it even is time for some partying?</p> -<p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt -overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere -virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et -sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å -skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler -på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet -ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den -i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså -lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke -denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker -eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje. -Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så -kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som -har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i -dag.</p> - -<p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig -å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene -(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er -gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten -forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det -er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å -motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer -noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe -er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant -å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange -måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en -virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den -eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om -hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for -vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi -observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk -og matematikk.</p> - -<p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand -til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske -forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som -vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer -eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og -matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis -disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser -for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten -fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige -skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser, -Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like -gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og -velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan -virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra -England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i -skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.</p> +<p>After this first point release, my plan is to focus again on the +next major release, based on Squeeze. We will try to get as many of +the fixes we need into the official Debian packages before the freeze, +and have just a few weeks or months to make it happen.</p> - Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg - F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html - F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html - Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100 + Danmark går for ODF? + Danmark_g__r_for_ODF_.html + Danmark_g__r_for_ODF_.html + Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100 -<p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med -z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som -skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere -z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med -reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med -testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele -fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte -å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte -ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående -å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke -har nok kraft til å få hele akslingen til å -rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et -annet problem med monteringen så langt. Under testingen -begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av -reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til -å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller -muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å -finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt -må strammes skikkelig til før første -utskrift.</p> +<p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en +<a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a> +fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal +brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p> + +<p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt +kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet +til artikkelen og +<a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en +annen artikkel</a> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:</p> -<p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg -egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under -limingen, som -<a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet -på reprap-wikien</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er -elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size -Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom -fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut -hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva -limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p> +<p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan +implementeres af alle direkte i sin helhed på flere +platforme.</blockquote></p> + +<p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p> - Avisene i endring - Avisene_i_endring.html - Avisene_i_endring.html - Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100 + Automatic Munin and Nagios configuration + Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html + Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html + Wed, 27 Jan 2010 15:15:00 +0100 -<p>Jeg kom over bloggposten -"<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers -and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som -skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende -forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger -eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p> +<p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of +Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few +days, is automatic configuration of the service monitoring system +Nagios. The previous release had automatic configuration of trend +analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step +further.</p> + +<p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically +configured as a Munin and Nagios server. In addition, it is +configured to be a server for the +<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary +system</a> I have written for use in Debian Edu. The SiteSummary +system is inspired by a system used by the University of Oslo where I +work. In short, the system provide a centralised collector of +information about the computers on the network, and a client on each +computer submitting information to this collector. This allow for +automatic information on which packages are installed on each machine, +which kernel the machines are using, what kind of configuration the +packages got etc. This also allow us to automatically generate Munin +and Nagios configuration.</p> + +<p>All computers reporting to the sitesummary collector with the +munin-node package installed is automatically enabled as a Munin +client and graphs from the statistics collected from that machine show +up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p> + +<p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are +automatically monitored for network presence (ping and any network +services detected). In addition, all computers (also laptops) with +the nagios-nrpe-server package installed and configured the way +sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software +raid status, swap free and other checks that need to run locally on +the machine.</p> + +<p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu +based on Lenny will be able to check the health of his installation +with one look at the Nagios settings, without having to spend any time +keeping the Nagios configuration up-to-date.</p> + +<p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running +is to set the password used to get access via HTTP. The system +administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users +nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for +it to be able to log into the Nagios web pages. After that, +everything is taken care of.</p> - En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler - En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html - En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html - Fri, 13 Mar 2009 18:00:00 +0100 + Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere + Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html + Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html + Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100 -<p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen -fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år. -Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p> +<p>Via Slashdot fant jeg en +<a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig +kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går. Den +forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av +totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden +sikrere. Anbefales på det varmeste.</p> -<p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler? -Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en -ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens -oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det -vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan -lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i -ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så -interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer -domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er -tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det -ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk -domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i -rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke -publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p> - -<p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet -eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er -kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives. -Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært -publisert offentlig på web.</p> +<p>Oppdatering: Kom over +<a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok +en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater +på flyplassene.</p> - Testing av reprap-elektronikken igang - Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html - Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html - Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100 + Opphavet til Skolelinux-prosjektet + Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html + Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html + Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100 -<p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og -i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig -montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut -til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil, -der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser -antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i -en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å -få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse. -Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og -er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den -delen jeg mangler på denne.</p> - -<p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av -min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding -enn meg. Jeg fikk i dag testet -<a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper -motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem -med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å -fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som -beskrevet på -<a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene -om PC-strømforsyninger</a>. Jeg møtte også et annet problem med -Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på -Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant -vha. et Google-søk -<a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset -meg</A> om at en nedgradering -til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon -0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen -snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om -reprap-en kvikner til.</p> +<p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat +av en avgjørelse på årsmøtet i +<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium +Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et +initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for +å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen. +Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få +mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på +møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten +2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday +hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens +Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ +til å arrangere +<a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en +demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>. Blant de som sto bak +demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN. +Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle +som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen +deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta +initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang +besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om +behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående +av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var +interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han +<a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte +sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers +Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med. +Resten er historie. :)</p>