Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som +ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så +langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en +urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de +kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det +Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
+ +Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender +selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut +informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig +ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed +fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre +mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og +regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak +mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale +fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i +regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når +fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere. +Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg +som kunde.
+ +I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne +eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av +slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut +eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på +elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å +måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og +liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
+