Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik +myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte +tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er +IT-sjef +Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet, og forteller uten +blygsel:
+ ++ +Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet +om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at +Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store +driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av +desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det +og bruker nå bare Windows.
En rask +sjekk mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller +at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole +i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen +overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på +nettet sendte meg til +Dagens +IT nr. 18 2005 hvor en kan lese på side 18:
+ ++ +Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå +Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke +var så stor.  Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten +forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse +til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet +over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere. +Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering +av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet. +Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på +Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av +driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og +jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte +artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der: + +
++ +I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til +meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er +mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser +sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre +avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste +skulane har ikkje eigen tenar. à bruke sentral tenar er heller ikkje +noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein +sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
+ +Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje +harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer +programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har +mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under +millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å +oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen +problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi +elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i +nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege +linjer mot tenaren på ein større skule.
+ +Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og +ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar, +klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og +administrasjon av brukarar.
+ +No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av +boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som +var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at +oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med +arbeid.
+
Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux +sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers +IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle +minner.
+ +