X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/a8c94673f3e4f51c47ece03204e624e68beafc38..f8d3af1589dece3d5ee766752359559f7a52bcc0:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 5c61d576d6..1d9e0d03bc 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,1153 +7,910 @@ - Er lover brutt når personvernpolicy ikke stemmer med praksis? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_lover_brutt_n_r_personvernpolicy_ikke_stemmer_med_praksis_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_lover_brutt_n_r_personvernpolicy_ikke_stemmer_med_praksis_.html - Fri, 9 Dec 2016 14:20:00 +0100 - <p>Når jeg bruker <a href="https://www.ghostery.com/">Ghostery</a>, -<a href="https://www.ublock.org/">uBlock</a>, -<a href="https://github.com/gorhill/uMatrix">uMatrix</a>, -<a href="https://github.com/andryou/scriptsafe">ScriptSafe</a> og andre -nettleserverktøy (de passer på hverandre) for å holde styr på hvordan -nettsteder sprer informasjon om hvilke nettsider jeg leser blir det -veldig synlig hvilke nettsteder som er satt opp til å utveksle -informasjon med utlandet og tredjeparter. For en stund siden la jeg -merke til at det virker å være avvik mellom personvernpolicy og -praksis endel steder, og tok tak i et par konkrete eksempler og sendte -spørsmål til Datatilsynets kontaktpunkt for veiledning:</p> - -<blockquote> - -<p>«Jeg har et spørsmål når det gjelder bruken av Google Analytics og -personvernpolicy. Er det lovlig for et nettsted å si en ting i -personvernpolicy og gjøre noe annet i virkeligheten? Spesifikt lurer -jeg på hvilket lov som er brutt hvis nettstedet i HTML-koden til -nettsidene ber lesernes nettleser om å kontakte Google Analytics og -slik overleverer sitt IP-nummer til Google, samtidig som -personvernpolicien hevder at Google Analytics kun får anonymiserte -data. Google får jo i slike tilfeller alltid overført fullt -IP-nummer, og nettstedet kan i URL-en som brukes be Google om å ikke -lagre deler av IP-adressen (omtalt som anonymisering av Google -Analytics)</p> - -<p>Et eksempel er Nettavisen digi.no. -<a href="http://www.digi.no/artikler/personvernpolicy/208772">Deres -personvernpolicy</a> sier følgende:</p> - -<blockquote> - «Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) får kun - anonymiserte data.» -</blockquote> - -<p>Men når en leser artikler der så blir maskiner i Norge, USA, -Tyskland, Danmark, Storbritannia, Irland og Nederland varslet om -besøket og får dermed overlevert full IP-adresse, som datatilsynet har -uttalt er en personopplysning. Nettsidene er satt opp til be -nettleseren å kontakte 29 ulike maskiner rundt om i verden. Fire av -dem er er under DNS-domenene digi.no og tek.no som tilhører samme -eier. I tillegg ber nettsidene ikke -<a href="https://support.google.com/analytics/answer/2763052?hl=no">Google -Analytics om å fjerne siste oktett i IP-adressen ved lagring</a>, -dvs. flagget «aip=1» er ikke satt i URL-en som brukes for å kontakte -Google Analytics.</p> - -<p>Tilsvarende er også tilfelle for andre nettsteder, så digi.no er -ikke spesiell i så måte (dagbladet.no er et annet eksempel, det -gjelder flere).»</p> - -</blockquote> - -<p>Etter noen dager kunne juridisk rådgiver Elisabeth Krauss Amundsen -hos Datatilsynet fortelle det følgende:</p> - -<blockquote> -«Hei, og takk for din e-post.</p> - -<p>Vår svartjeneste gir deg kortfattet rådgivning. Vi vil derfor ikke konkludere -i saken din, men gi deg råd og veiledning.</p> - -<p>Ut ifra det du skriver er det antakelig flere bestemmelser i -personopplysingsloven som brytes dersom virksomhetens personvernpolicy -sier noe annet om behandlingen av personopplysninger enn det som -faktisk skjer. Antakelig vil det være et brudd på informasjonsplikten -i personopplysingsloven §§ 18 og -19&lt;<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§18">https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§18</a>&gt; -dersom det gis feilinformasjon om at opplysningene utleveres. Det kan -også stilles spørsmål om grunnkravene for behandling av -personopplysninger vil være oppfylt ved en utlevering av -personopplysninger til en tredjepart, dersom dette ikke er inkludert -behandlingsgrunnlaget og formålet med behandlingen, se -personopplysingsloven § 11, jf. -8.&lt;<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§11">https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§11</a>&gt;» -</blockquote> - -<!-- Her er full URL som digi ba nettleserne bruke for å melde fra til -Google Analytics: -https://www.google-analytics.com/r/collect?v=1&_v=j47&a=666919305&t=pageview&_s=1&dl=http%3A%2F%2Fwww.digi.no%2F&ul=nb-no&de=UTF-8&dt=Digi.no%20-%20IT-bransjens%20nettavis&sd=32-bit&sr=1024x768&vp=400x300&je=0&_u=AEAAAMQAK~&jid=592247632&cid=1641512195.1480086725&tid=UA-54426-28&_r=1&z=328520576 ---> - -<p>Oppdatert med kunnskap om lover og regler tok jeg så kontakt med -Dagbladet på epostadressen de annonserer på sine -personvernpolicysider:<p> - -<blockquote> - -<p>«Jeg lurte litt i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, og lurer -på om dere hjelpe meg med å finne ut av følgende. Først litt -bakgrunnsinformasjon. -<a href="http://www.dagbladet.no/2009/08/18/nyheter/avtale/brukeravtale/plikter/7706966/">Dagbladets -personvernpolicy</a> forteller følgende:</p> - -<blockquote> - <p>«3. Automatisk innhentet informasjon</p> - - <p>For eksempel IP-adressen din (ikke synlig for andre) samt - statistisk, automatisk produsert informasjon, som når du sist var - innlogget på tjenesten. Dette er informasjon vi samler for å gjøre - tjenesten best mulig.»</p> - -</blockquote> - - -<p>Men når en besøker nettsidene til Dagbladet, -f.eks. <a href="http://dagbladet.no/">forsiden</a>, så er nettsidene -satt opp til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til -både fullt IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken -artikkel en leser hos Dagbladet ved at Referer-feltet fylles og legges -ved. Dette gjelder Google Analytics, Cxense, INS Gallup, Doubleclick -med flere. Totalt ber forsiden nettleseren om å koble seg opp til 60 -nettsteder med 149 separate oppkoblinger. I hver av disse -oppkoblingene oversendes IP-adressen til leseren, og i følge -Datatilsynet er -«<a href="https://www.datatilsynet.no/Teknologi/Internett/Webanalyse/">en -IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores -tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson</a>».</p> - -<p>Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18 -og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av -personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel -grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til -tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som -henviser til § 8.</p> - -<p>Mitt spørsmål er dermed som følger:</p> - - <blockquote> - - <p>Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at IP-adressen ikke - er synlig for andre?»</p> - - </blockquote> - -</blockquote> - -<p>Etter en uke har jeg fortsatt ikke fått svar fra Dagbladet på mitt -spørsmål, så neste steg er antagelig å høre om Datatilsynet er -interessert i å se på saken.</p> - -<p>Men Dagbladet er ikke det eneste nettstedet som forteller at de -ikke deler personopplysninger med andre mens observerbar praksis -dokumenterer noe annet. Jeg sendte derfor også et spørsmål til -kontaktadressen til nettavisen Digi.no, og der var responsen mye -bedre:</p> - -<blockquote> - -<p>«Jeg lurte på en ting i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, -og lurer på om dere hjelpe meg. Først litt bakgrunnsinformasjon. -<a href="http://www.digi.no/artikler/personvernpolicy/208772">Digi.nos -personvernpolicy</a> forteller følgende:</p> - -<blockquote> - «All personlig informasjon blir lagret i våre systemer, disse er ikke - tilgjengelig for tredjeparter, og blir ikke lagret i - informasjonskapsler. Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, - TNS Gallup) får kun anonymiserte data.» -</blockquote> - -<p>Men når en besøker nettsidene til nettavisen, f.eks. -<a href="http://www.digi.no/">forsiden</a>, så er nettsidene satt opp -til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til både fullt -IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken artikkel en leser -hos Digi.no ved at Referer-feltet fylles og legges ved. Dette gjelder -både Google Analytics, Cxense blant og INS Gallum. Totalt ber -forsiden nettleseren om å koble seg opp til 29 nettsteder med 44 -separate oppkoblinger. I hver av disse oppkoblingene sendes -IP-adressen til leseren over, og i følge Datatilsynet er -«<a href="https://www.datatilsynet.no/Teknologi/Internett/Webanalyse/">en -IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores -tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson</a>». -Det jeg ser virker ikke å være i tråd med personvernpolicyen.</p> - -<p>Når en besøker Digi.nos nettsider gjøres det to oppkoblinger til -Google Analytics, en for å hente ned programkoden som samler -informasjon fra nettleseren og sender over til Google (analytics.js), -og en for å overføre det som ble samlet inn. I den siste oppkoblingen -er det mulig å be Google om å ikke ta vare på hele IP-adressen, men i -stedet fjerne siste oktett i IP-adressen. Dette omtales ofte litt -misvisende for «anonymisert» bruk av Google Analytics, i og med at -fullt IP-nummer blir sendt til Google og det er opp til Google om de -vil bry seg om ønsket fra de som har laget nettsiden. Ut fra det som -står i personvernpolicyen ville jeg tro at Digi.no ba google om å ikke -ta vare på hele IP-nummeret, men når en ser på den andre oppkoblingen -kan en se at flagget «aio=1» ikke er satt, og at Digi.no ikke ber -Google om å la være å lagre hele IP-adressen. Dette virker heller -ikke å være i tråd med personvernpolicyen.</p> - -<p>Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18 -og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av -personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel -grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til -tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som -henviser til § 8. Det er uklart for meg om disse kravene er oppfylt -når IP-adresse og informasjon om hvilke websider som besøkes til -tredjeparter.</p> - -<p>Mitt spørsmål er dermed som følger:</p> - -<blockquote> - - <p>Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at «Tredjeparter - får kun anonymiserte data»?»</p> - -</blockquote> - -</blockquote> - -<p>Redaksjonssjef Kurt Lekanger svarte samme dag og forklarte at han -måtte komme tilbake til meg når han hadde med utviklingsavdelingen. -Seks dager senere lurte jeg på hva han fant ut, og etter noen timer -fikk jeg så følgende svar fra direktøren for teknologi og -forretningsutvikling Øystein W. Høie i Teknisk Ukeblad Media:</p> + H, Ap, Frp og Venstre går for DNA-innsamling av hele befolkingen + http://people.skolelinux.org/pere/blog/H__Ap__Frp_og_Venstre_g_r_for_DNA_innsamling_av_hele_befolkingen.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/H__Ap__Frp_og_Venstre_g_r_for_DNA_innsamling_av_hele_befolkingen.html + Wed, 14 Mar 2018 14:15:00 +0100 + <p>I går kom det nok et argument for å holde seg unna det norske +helsevesenet. Da annonserte et stortingsflertall bestående av Høyre, +Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, at de går inn for å +samle inn og lagre DNA fra hele befolkningen i Norge til evig tid. +Endringen gjelder innsamlede blodprøver fra nyfødte i Norge. Det vil +dermed ta litt tid før en har hele befolkningen, men det er dit vi +havner gitt nok tid. I dag er det nesten hundre prosent oppslutning +om undersøkelsen som gjøres like etter fødselen, på bakgrunn av +blodprøven det er snakk om å lagre, for å oppdage endel medfødte +sykdommer. Blodprøven lagres i dag i inntil seks år. +<a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2017-2018/inns-201718-182l/?all=true">Stortingets +flertallsinnstilling</a> er at tidsbegresningen skal fjernes, og mener +at tidsubegrenset lagring ikke vil påvirke oppslutningen om +undersøkelsen.</p> + +<p>Datatilsynet har ikke akkurat applaudert forslaget:</p> -<blockquote> - -<p>«Takk for godt tips! Det er helt riktig at IP og referrer-adresse -potensielt kan leses ut av tredjepart.</p> - -<p>Retningslinjene våre har vært uklare på dette tidspunktet, og vi -oppdaterer nå disse så dette kommer tydeligere frem. Ny tekst blir som -følger:</p> +<p><blockquote> -<hr> -<p>3. Dette bruker vi ikke informasjonen til Informasjon du oppgir til -oss blir lagret i våre systemer, er ikke tilgjengelig for -tredjeparter, og blir ikke lagret i informasjonskapsler. -Informasjonen vil kun benyttes til å gi deg som bruker mer relevant -informasjon og bedre tjenester.</p> - -<p>Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) vil kunne -hente ut IP-adresse og data basert på dine surfemønstre. TU Media AS -er pliktig å påse at disse tredjepartene behandler data i tråd med -norsk regelverk.</p> -<hr> + <p>«Datatilsynet mener forslaget ikke i tilstrekkelig grad + synliggjør hvilke etiske og personvernmessige utfordringer som må + diskuteres før en etablerer en nasjonal biobank med blodprøver fra + hele befolkningen.»</p> + +</blockquote></p> -<p>Ellers har vi nå aktivert anonymisering i Google Analytics -(aip=1). Kan også nevne at Tek.no-brukere som har kjøpt Tek Ekstra har -mulighet til å skru av all tracking i kontrollpanelet sitt. Dette er -noe vi vurderer å rulle ut på alle sidene i vårt nettverk.»</p> - -</blockquote> - -<p>Det var nyttig å vite at vi er enige om at formuleringen i -personvernpolicyen er misvisende. Derimot var det nedslående at i -stedet for å endre praksis for å følge det personvernpolicyen sier om -å ikke dele personinformasjon med tredjeparter, så velger Digi.no å -fortsette praksis og i stedet endre personvernpolicyen slik at den å -dokumentere dagens praksis med spredning av personopplysninger.</p> - -<p>Med bakgrunn i at Digi.no ikke har fulgt sin egen personvernpolicy -spurte jeg hvordan Digi.no kom til å håndtere endringen:</p> - -<blockquote> - -<p>«Tusen takk for beskjed om endring av personvernpolicy for digi.no. -Gjelder endringen også andre nettsteder?</p> - -<p>Vil tidligere håndteringen av IP-adresser og lesemønster i strid -med dokumentert personvernpolicy bli varslet til Datatilsynet i tråd -med -<a href="https://lovdata.no/forskrift/2000-12-15-1265/§2-6">personopplysningsforskriften -§ 2-6</a>? Vil leserne bli varslet på en prominent og synlig måte om -at lesernes IP-adresser og lesemønster har vært utlevert til -tredjeparter i stid med tidligere formulering om at tredjeparter kun -får anonymiserte data, og at utleveringen fortsetter etter at -personvernpolicy er endret for å dokumentere praksis?</p> - -<p>Appropos ekstra tilbud til betalende lesere, tilbyr dere en -mulighet for å betale for å lese som ikke innebærer at en må gjøre det -mulig å la sine lesevaner blir registeret av tek.no? Betaler gjerne -for å lese nyheter, men ikke med en bit av privatlivet mitt. :)»</p> -</blockquote> - -<p>Jeg fikk raskt svar tilbake fra direktøren Høie:</p> - -<blockquote> -<p>«Tydeliggjøringen i personvernpolicy gjelder alle våre nettsteder.</p> - -<p>Vi kommer til å ta en runde og gå over vår policy i forbindelse med -dette, og vil i de tilfeller det er påkrevd selvsagt være tydelig -overfor brukere og tilsyn. Vil samtidig understreke at vår bruk av -tredjeparts analyseverktøy og annonsetracking er helt på linje med det -som er normalt for norske kommersielle nettsteder.</p> - -<p>Angående spørsmålet ditt: -<br>Du vil fortsatt vise i våre interne systemer om du blir Ekstra-bruker, -vi skrur bare av tredjeparts tracking.»</p> -</blockquote> - -<p>Det høres jo ikke bra ut at det er normalt for norske kommersielle -nettsteder å utlevere lesernes personopplysninger til utlandet. Men -som en kan lese fra <a href="https://www.nrk.no/norge/kommunen-deler-informasjon-om-deg-med-facebook-og-google-1.13248945">gårdagens oppslag fra NRK</a> gjelder -det også norske kommuner og andre offentlige aktører, og -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html">jeg -skrev om omfanget av problemet i fjor</a>. Det er uansett ikke en -praksis jeg tror er i tråd med kravene i personopplysningsloven, og -heller ikke en praksis jeg som leser synes er greit. Jeg manglet dog -fortsatt svar på om Digi.no kom til å varsle lesere og Datatilsynet om -avviket mellom praksis og policy, så jeg forsøkte meg med en ny epost -i går kveld:</p> - -<blockquote> - -<p>«Kan du fortelle meg om dere anser det å være påkrevd å varsle -tilsyn og brukere nå, når dere har oppdaget at praksis ikke har vært i -tråd med personvernpolicy?»</p> - -</blockquote> - -<p>Det spørsmålet vet jeg så langt ikke svaret på, men antagelig kan -Datatilsynet svare på om det er påkrevd å varsle tilsyn og lesere om -dette. Jeg planlegger å oppdatere denne bloggposten med svaret når -det kommer.</p> - -<p>Jeg synes jo det er spesielt ille når barn får sine -personopplysninger spredt til utlandet, noe jeg -<a href="https://www.mimesbronn.no/request/opplysninger_samlet_inn_av_mobil">tok -opp med NRK i fjor</a>. De to eksemplene jeg nevner er som dere -forstår ikke unike, men jeg har ikke full oversikt over hvor mange -nettsteder dette gjelder. Jeg har ikke kapasitet til eller glede av å -lese alle personvernpolicyer i landet. Kanskje mine lesere kan sende -meg tips på epost om andre nettsteder med avvik mellom policy og -praksis? Hvis vi alle går sammen og kontakter de ansvarlige, kanskje -noen til slutt endrer praksis og slutter å dele lesernes -personopplysninger med tredjeparter?</p> - -<p>Apropos bruken av Google Analytics kan jeg forresten nevne at -Universitetet i Oslo også har tatt i bruk Google Analytics, men der -lagres programkoden som overføres til nettleserne lokalt og deler av -IP-adressen fjernes lokalt på universitetet via en mellomtjener/proxy -(<a href="https://github.com/unioslo/ipproxy">tilgjengelig via -github</a>) før informasjon sendes over til Google Analytics. Dermed -er det mulig for ansvarlige for nettstedet å <em>vite</em> at Google -ikke har tilgang til komplett IP-adresse. Årsaken til at denne -metoden brukes er at juristene ved universitetet har konkludert med at -det er eneste måten en kunne vurdere å bruke Google Analytics uten å -bryte loven. Risikoen for gjenidentifisering og -<a href="https://panopticlick.eff.org/">identifisering ved hjelp av -nettleserinformasjon</a> er fortsatt tilstede, så det er ingen optimal -løsning, men det er bedre enn å håpe at f.eks. Google og alle som -lytter på veien skal prioritere norsk lov over sin lokale -lovgivning.</p> +<p>Det er flere historier om hvordan innsamlet biologisk materiale har +blitt brukt til andre formål enn de ble innsamlet til, og historien om +<a href="https://www.aftenposten.no/norge/i/Ql0WR/Na-ma-Folkehelsa-slette-uskyldiges-DNA-info">folkehelseinstituttets +lagring på vegne av politiet (Kripos) av innsamlet biologisk materiale +og DNA-informasjon i strid med loven</a> viser at en ikke kan være +trygg på at lover og intensjoner beskytter de som blir berørt mot +misbruk av slik privat og personlig informasjon.</p> + +<p>Det er verdt å merke seg at det kan forskes på de innsamlede +blodprøvene uten samtykke fra den det gjelder (eller foreldre når det +gjelder barn), etter en lovendring for en stund tilbake, med mindre +det er sendt inn skjema der en reserverer seg mot forskning uten +samtykke. Skjemaet er tilgjengelig fra +<a href="https://www.fhi.no/arkiv/publikasjoner/for-pasienter-skjema-for-reservasjo/">folkehelseinstituttets +websider</a>, og jeg anbefaler, uavhengig av denne saken, varmt alle å +sende inn skjemaet for å dokumentere hvor mange som ikke synes det er +greit å fjerne krav om samtykke.</p> + +<p>I tillegg bør en kreve destruering av alt biologisk materiale som +er samlet inn om en selv, for å redusere eventuelle negative +konsekvener i fremtiden når materialet kommer på avveie eller blir +brukt uten samtykke, men det er så vidt jeg vet ikke noe system for +dette i dag.</p> - Fri programvare-tilbakeblikk for 2015 og 2016 - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html - Thu, 1 Dec 2016 15:30:00 +0100 - <p>Jeg er mer en gjennomsnittlig interessert i fri programvare og fri -kultur, og nå når et nytt år nærmer seg slutten tenkte jeg det var på -tide med et lite tilbakeblikk på årene som var. Jeg har vært -involvert i flere prosjekter og løsninger, og her er en liten -gjennomgang av de jeg kom på i farten.</p> - -<p>Den største nyheten for meg fra 2015 var at jeg endelig, etter 2.5 -år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den -klassiske boken <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av -Lawrence Lessig. Boken forteller om bakgrunnen for fri -kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens opphavsrett og -skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både individuelt og som -samfunn. Jeg anbefaler alle å lese denne boken, som jeg med god hjelp -har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk. Papirboken kan bestilles i -nettbokhandler i USA som Lulu -(<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">Norsk</a>, -<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/culture-libre/paperback/product-22645082.html">Fransk</a>, -<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html">Engelsk</a>), -Amazon og Barnes & Noble takket være selvpubliseringsløsningen -lulu.com og -<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">ebokutgave</a> -samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra -github.</p> - -<p>Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i -lanseringen av, er <a href="https://www.mimesbronn.no/">Mimes -brønn</a>, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i -offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte -besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Etter bare noen -måneders drift førte -<a href="https://www.mimesbronn.no/request/forhandlinger_om_bv">en -henvendelse via tjenesten</a> til -<a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=65047">spørsmål -fra Stortinget til regjeringen</a>. I dette og andre tilfeller har -NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak -tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet. Så langt har en liten -håndfull slike klagesaker blitt sendt til Sivilombudsmannen, der vi -fikk medhold i en saken (om .bv omtalt over) og avslag i en annen -(oppsummering fra møte i Pentagon om Internet-styring og nasjonal -sikkerhet).</p> - -<p>Etter at jeg i lengre tid har manglet GPG-nøkkel registrert i -Debian (den opprinnelige ble fjernet på grunn av for kort -nøkkellengde) fikk jeg endelig fikset ny nøkkel og Debiantilgang i -slutten av 2015. Aktiviteten i Debian har ikke vært spesielt -skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til -å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg -motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at -pakker relatert til lyd- og videokodekene fra -<a href="http://www.xiph.org">Xiph.org-stiftelsen</a> (dvs. Ogg, -Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt -til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette -forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden. Jeg har jobbet -litt mer systemene Isenkram og appstream, som gjør det enklere å -håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår -hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere. Har -også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker, -spesielt fornøyd med -<a href="https://tracker.debian.org/pkg/sonic-pi">Sonic Pi</A>, -<a href="https://tracker.debian.org/pkg/openalpr">OpenALPR</A> og -<a href="https://tracker.debian.org/pkg/coz-profiler">Coz</A>. - - -<p>Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er -<a href="https://www.freedombox.org/">FreedomBox</a>, som tar sikte på -å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst -kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å -dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter, -Appear.in med flere. I tillegg til generell deltagelse i utvikling av -prosjektet har jeg jobbet med å få alle Debian-pakkene som brukes av -Freedombox "reproduserbare" i Debian, dvs. gjøre det mulig å sjekke at -pakken som brukes i Freedombox ikke inneholder annet enn det som -kommer fra kildekodepakken i Debian og gir et forutsigbart resultat -ved bygging. Har også fulgt opp endel feilrapporter relatert til -Freedombox-spesifikke pakker (som Plinth og freedombox-setup) og -pakker som utgjør tjenestene i en Freedombox.</p> - -<p>I samarbeid med Skolelinuxprosjektet og foreningen NUUG har jeg -vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i 2015 og 2016. Der -har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant -annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og -Frikanalen. Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk -oversettelse av <a href="http://debian-handbook.info/">Håndbok for -Debian-administratorer</a> til bokmål, og flyttet -<a href="https://hosted.weblate.org/projects/debian-edu-documentation/">oversetterarbeidet -av Skolelinux-håndboken</a> fra Transifex til Weblate. Begge bøkene -er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å -gjøre dem tilgjengelig på papir.</p> - -<p>Gjennom hele perioden har jeg holdt et lite øye med NUUG-prosjektet -FiksGataMi, som stort sett går av seg selv uten manuelt vedlikehold, -men av og til er det problemer med enkelte mottakere (eposter i -retur). NUUG-drift oppgraderte tjenesten i løpet av 2016, og jeg -bisto Marius Halden litt i forbindelse med dette. Tjenesten får -stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære -mer om hvordan FiksGataMi fungerer. - -<p>Den åpne TV-kanalen -<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> har fått en god del -av min oppmerksomhet. Den var i starten av 2015 tilgjengelig på -RiksTV kanal 50, web. Kanalen har fått et REST-basert API, og dette -har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og -Debian-foredrag samt andre tekniske presentasjoner. Har lastet opp -mye nytt der og strømlinjeformet prosessen slik at både nye TED- og -NUUG-foredrag går veldig greit. På høsten tok jeg en titt på -multikast-spredning av kanalen til Uninett, og dette er nå kommet på -plass, slik at alle TV-er som bruker Uninetts TV-løsning nå kan se på -Frikanalen. Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og -dette håper vi skal være klart i starten av 2017.</p> - -<p>Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264/">forsøkt å -få klarhet i hva som er juridisk status for H.264 i Norge</a>. Det er -fortsatt uklart for meg om Frikanalen må betale for retten til å -kringkaste eller ikke, og om vi risikerer å bryte opphavsrettsvilkår -ved å kringkaste på web med H.264. Har spurt ulike aktører for å -forsøke å finne ut hvordan de har vurdert situasjonen, uten å bli -klok.</p> - -<p>Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots -<a href="https://www.youtube.com/watch?v=8ftM5fdKgZk">dokumentarprosjekt -om fri programvare i Norge</a>. Han fikk intervjuet en god del av de -mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble interessant og -severdig. Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med Oslo -dokumentarfilmfestival om visningen av Citizenfour, der NUUG tok opp -samtalen i forbindelse med visningen og publiserte opptaket på -Frikanalen. Jeg er veldig fornøyd med å ha lyktes med å få dette på -plass, selv om jeg ikke rakk å være med på visningen selv. Et annet -NUUG-foredrag jeg er spesielt fornøyd med å ha fått på plass er -besøket fra Bradley Kuhn fra Software Freedom Conservancy. Det tok -mange måneder å organisere i samarbeid med BLUG, men til slutt klarte -vi å finne et tidspunkt som passet alle, slik at han kunne besøke Oslo -og Bergen. Opptaket fra dette er også publisert på Frikanalen. -Generelt har jeg veldig fornøyd med at Frikanalen nå i praksis er -Tekno-TV med interessante faktaprogram og presentasjoner nesten hele -døgnet, hele uka.</p> - -<p>Vi har i lengre tid forsøkt å få opp et Mesh-nett i Oslo, under -navnet dugnadsnett.no, uten at vi så langt har klart å nå kritisk -masse. Tanken er å gjøre det mulig å kommunisere direkte mellom -likeverdige parter uten sentrale knutepunkt som enkelt kan avlyttes. -Prosjektet er ikke dødt, men interessen blant oss som er med har ikke -vært stor nok til å kunne prioritere dette over alt annet.</p> - -<p>En ting som har tatt prioritet for min del er NUUG og EFNs forsøk -på å få domstolvurdering av om det er greit for politiet å overta et -DNS-domene uten domstolvurdering. Bakgrunnen er at Økokrim tok beslag -i popcorn-time.no i mars 2016, med påstand om at nettstedet bidro til -opphavsrettsbrudd ved å omtale fri programvareløsningen Popcorn Time -og lenke til nettsteder der det var lenker til nettsteder der en kunne -laste ned Popcorn Time. For det første mener vi at domstolene bør -involveres før DNS-domener tas fra sine eiere, og for det andre mener -vi begrunnelsen er så søkt at domenet ikke burde beslaglegges i første -omgang. NUUG og EFN forsøkte først å protestere på egne vegne men ble -avvist av domstolene med at vi ikke hadde rettslig interesse. Mens -dette pågikk lyktes vi å få kontakt med registrar og regnskapsfører -som fikk ble raidet av seks stykker fra Økokrim, og i gjeldende runde -er det registrar og regnskapsfører som protesterer med støtte fra NUUG -og EFN. Advokattimene renner ut og vi håper vi holder ut til saken -har fått prøvd saken.</p> - -<p>Et annet prosjekt, relatert til fri kultur og åndsverksvern, som -jeg har brukt endel tid på er å maskinelt kunne identifisere verk som -er falt i det fri i Norge. Jeg ønsker å vite hvor mange kunstuttrykk -som blir røvet fra fellesskapet hver gang vernetiden i åndsverksloven -blir utvidet, f.eks. nå sist når vernetiden for musikk ble utvidet med -20 år fra 50 til 70 år med tilbakevirkende kraft, som om de som laget -musikk for 60 år siden skulle bli mer motivert til å lage musikk av -utvidet vernetid. Har sett på å kombinere informasjon fra -Nasjonalbiblioteket, Deichmanske bibliotek, Wikipedia, Store Norske -Leksikon og WorldCat, og gleder meg til Nasjonalbibliotekets initiativ -for autorativ database over verk tar form.</p> - -<p>Dårlig konkurranse på drivstoffmarkedet har irritert meg en stund, -og jeg laget for flere år siden en skraper som samlet inn prisdata fra -ulike kilder. Jeg ble derfor veldig glad da en økonomistudent tok -kontakt i starten av 2015 og lurte på om jeg kunne bidra med data til -hans masteroppgave om konkurransevilkårene i drivstoffmarkedet. Jeg -bidro med glede, og resultatet er <a -href="https://brage.bibsys.no/xmlui//browse?value=Jakobsen%2C+Tor+%C3%98yvind&type=author">publisert -i fulltekst som "Hemmeligheten bak bensinprisen : en empirisk analyse -av pumpeprisens drivkrefter" på BIBSYS Brage</a>.</p> - -<p>I tilegg til det jeg har gjort her har jeg rapportert og fikset en -rekke små og store feil i fri programvare, og hjulpet -Debian-bidragsytere og upstream-utviklerne med å forbedre forskjellig -fri programvare og få det inn i Debian.</p> - -<p>Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur -har vært mulig takket være at jeg får dekket 20% av arbeidstiden min -på Universitetet i Oslo fra -<a href="http://www.nuugfoundation.no/">NUUG Foundation</a> for å jobbe -med og koordinere fri programvareaktiviteter. Jeg er svært takknemlig -til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten. Uten -dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble -større.</p> + First rough draft Norwegian and Spanish edition of the book Made with Creative Commons + http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_rough_draft_Norwegian_and_Spanish_edition_of_the_book_Made_with_Creative_Commons.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_rough_draft_Norwegian_and_Spanish_edition_of_the_book_Made_with_Creative_Commons.html + Tue, 13 Mar 2018 13:00:00 +0100 + <p>I am working on publishing yet another book related to Creative +Commons. This time it is a book filled with interviews and histories +from those around the globe making a living using Creative +Commons.</p> + +<p>Yesterday, after many months of hard work by several volunteer +translators, the first draft of a Norwegian Bokmål edition of the book +<a href="https://madewith.cc">Made with Creative Commons from 2017</a> +was complete. The Spanish translation is also complete, while the +Dutch, Polish, German and Ukraine edition need a lot of work. Get in +touch if you want to help make those happen, or would like to +translate into your mother tongue.</p> + +<p>The whole book project started when +<a href="http://gwolf.org/node/4102">Gunnar Wolf announced</a> that he +was going to make a Spanish edition of the book. I noticed, and +offered some input on how to make a book, based on my experience with +translating the +<a href="https://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22441576.html">Free +Culture</a> and +<a href="https://debian-handbook.info/get/#norwegian">The Debian +Administrator's Handbook</a> books to Norwegian Bokmål. To make a +long story short, we ended up working on a Bokmål edition, and now the +first rough translation is complete, thanks to the hard work of +Ole-Erik Yrvin, Ingrid Yrvin, Allan Nordhøy and myself. The first +proof reading is almost done, and only the second and third proof +reading remains. We will also need to translate the 14 figures and +create a book cover. Once it is done we will publish the book on +paper, as well as in PDF, ePub and possibly Mobi formats.</p> + +<p>The book itself originates as a manuscript on Google Docs, is +downloaded as ODT from there and converted to Markdown using pandoc. +The Markdown is modified by a script before is converted to DocBook +using pandoc. The DocBook is modified again using a script before it +is used to create a Gettext POT file for translators. The translated +PO file is then combined with the earlier mentioned DocBook file to +create a translated DocBook file, which finally is given to dblatex to +create the final PDF. The end result is a set of editions of the +manuscript, one English and one for each of the translations.</p> + +<p>The translation is conducted using +<a href="https://hosted.weblate.org/projects/madewithcc/translation/">the +Weblate web based translation system</a>. Please have a look there +and get in touch if you would like to help out with proof +reading. :)</p> + +<p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my +activities, please send Bitcoin donations to my address +<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p> - Fortsatt ingen sikkerhetsoppdateringer for billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html - Tue, 29 Nov 2016 09:05:00 +0100 - <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">For -fire og et halvt år siden</a> lot jeg meg overraske over at Ruters -billettautomater for kollektivtrafikken i Oslo kjørte -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000 -Professional</a>, et og et halvt år etter at Microsoft hadde gitt -beskjed om at det ikke lenger kom sikkerhetsoppdateringer til -systemet. Støtten fra Microsoft -<a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">tok -slutt 2010-07-13 i følge Wikipedia og Microsoft selv</a>.</p> - -<p>For fem dager siden passerte jeg på nytt en slik billettautomat som -hadde brutt sammen, og den annonserte fortsatt at den kjører Windows -2000 Professional, nå mer enn seks år siden Microsoft sluttet å komme -med sikkerhetspatcher til produktet. Sikret meg et bilde av -krasjmeldingen på skjermen. - -<p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-29-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-29-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p> - -<p>Mon tro om de mangler kildekoden til systemet som kjører på -automaten, og dermed ikke uten videre kan oppgradere?</p> - -<p>Jeg ser jo fra -<a href="https://www.mimesbronn.no/request/ruterbillett_app">en -innsynshenvendelse om kildekoden til billett-Appen til Ruter på Mimes -brønn</a> at Ruter tilsynelatende ikke legger sikkerheten i -sertifikater, nøkler og passord, men i stedet baserer seg på at -logikken i programvaren holdes hemmelig. Det borger ikke godt for -sikkerheten i Ruters datasystemer. - -<p>Det er nå tre og et halvt år siden -<a href="http://www.aftenposten.no/osloby/Ingen-nye-Ruter-automater-for-sommeren-118460b.html">Ruter -fortalte Aftenposten at nye automater ble minst seks måneder -forsinket</a>, da leverandøren ikke hadde god nok kontroll. Det kan -virke som om leverandøren ikke er alene om å ikke ha god nok -kontroll.</p> - -<p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til -<a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative -Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p> - -<p>Oppdatering 2016-12-01: Saken har fått omtale på -<a href="http://www.digi.no/artikler/petter-advarte-selskapet-allerede-i-2012-da-systemkraesjen-dukket-opp-igjen-pa-tirsdag-ble-han-svaert-overrasket/365613">digi.no</a> -og -<a href="https://nrkbeta.no/2016/12/01/mener-oslos-billettsystem-er-en-tikkende-bombe/">NRK -Beta</a>.</p> + Debian used in the subway info screens in Oslo, Norway + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_used_in_the_subway_info_screens_in_Oslo__Norway.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_used_in_the_subway_info_screens_in_Oslo__Norway.html + Fri, 2 Mar 2018 13:10:00 +0100 + <p>Today I was pleasantly surprised to discover my operating system of +choice, Debian, was used in the info screens on the subway stations. +While passing Nydalen subway station in Oslo, Norway, I discovered the +info screen booting with some text scrolling. I was not quick enough +with my camera to be able to record a video of the scrolling boot +screen, but I did get a photo from when the boot got stuck with a +corrupt file system: + +<p align="center"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2018-03-02-ruter-debian-lenny.jpeg"><img align="center" width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2018-03-02-ruter-debian-lenny.jpeg" alt="[photo of subway info screen]"></a></p> + +<p>While I am happy to see Debian used more places, some details of the +content on the screen worries me.</p> + +<p>The image show the version booting is 'Debian GNU/Linux lenny/sid', +indicating that this is based on code taken from Debian Unstable/Sid +after Debian Etch (version 4) was released 2007-04-08 and before +Debian Lenny (version 5) was released 2009-02-14. Since Lenny Debian +has released version 6 (Squeeze) 2011-02-06, 7 (Wheezy) 2013-05-04, 8 +(Jessie) 2015-04-25 and 9 (Stretch) 2017-06-15, according to +<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Debian_version_history">a Debian +version history on Wikpedia</a>. This mean the system is running +around 10 year old code, with no security fixes from the vendor for +many years.</p> + +<p>This is not the first time I discover the Oslo subway company, +Ruter, running outdated software. In 2012, +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">I +discovered the ticket vending machines were running Windows 2000</a>, +and this was +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html">still +the case in 2016</a>. Given the response from the responsible people +in 2016, I would assume the machines are still running unpatched +Windows 2000. Thus, an unpatched Debian setup come as no surprise.</p> + +<p>The photo is made available under the license terms +<a href="http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/">Creative Commons +4.0 Attribution International (CC BY 4.0)</a>.</p> + +<p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my +activities, please send Bitcoin donations to my address +<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p> - Quicker Debian installations using eatmydata - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Quicker_Debian_installations_using_eatmydata.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Quicker_Debian_installations_using_eatmydata.html - Fri, 25 Nov 2016 14:50:00 +0100 - <p>Two years ago, I did some experiments with eatmydata and the Debian -installation system, observing how using -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Speeding_up_the_Debian_installer_using_eatmydata_and_dpkg_divert.html">eatmydata -could speed up the installation</a> quite a bit. My testing measured -speedup around 20-40 percent for Debian Edu, where we install around -1000 packages from within the installer. The eatmydata package -provide a way to disable/delay file system flushing. This is a bit -risky in the general case, as files that should be stored on disk will -stay only in memory a bit longer than expected, causing problems if a -machine crashes at an inconvenient time. But for an installation, if -the machine crashes during installation the process is normally -restarted, and avoiding disk operations as much as possible to speed -up the process make perfect sense. - -<p>I added code in the Debian Edu specific installation code to enable -<a href="https://tracker.debian.org/pkg/libeatmydata">eatmydata</a>, -but did not have time to push it any further. But a few months ago I -picked it up again and worked with the libeatmydata package maintainer -Mattia Rizzolo to make it easier for everyone to get this installation -speedup in Debian. Thanks to our cooperation There is now an -eatmydata-udeb package in Debian testing and unstable, and simply -enabling/installing it in debian-installer (d-i) is enough to get the -quicker installations. It can be enabled using preseeding. The -following untested kernel argument should do the trick:</p> - -<blockquote><pre> -preseed/early_command="anna-install eatmydata-udeb" -</pre></blockquote> - -<p>This should ask d-i to install the package inside the d-i -environment early in the installation sequence. Having it installed -in d-i in turn will make sure the relevant scripts are called just -after debootstrap filled /target/ with the freshly installed Debian -system to configure apt to run dpkg with eatmydata. This is enough to -speed up the installation process. There is a proposal to -<a href="https://bugs.debian.org/841153">extend the idea a bit further -by using /etc/ld.so.preload instead of apt.conf</a>, but I have not -tested its impact.</p> + The SysVinit upstream project just migrated to git + http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_SysVinit_upstream_project_just_migrated_to_git.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_SysVinit_upstream_project_just_migrated_to_git.html + Sun, 18 Feb 2018 09:20:00 +0100 + <p>Surprising as it might sound, there are still computers using the +traditional Sys V init system, and there probably will be until +systemd start working on Hurd and FreeBSD. +<a href="https://savannah.nongnu.org/projects/sysvinit">The upstream +project still exist</a>, though, and up until today, the upstream +source was available from Savannah via subversion. I am happy to +report that this just changed.</p> + +<p>The upstream source is now in Git, and consist of three +repositories:</p> + +<ul> +<li><a href="http://git.savannah.nongnu.org/cgit/sysvinit.git">sysvinit</a></li> +<li><a href="http://git.savannah.nongnu.org/cgit/sysvinit/insserv.git">insserv</a></li> +<li><a href="http://git.savannah.nongnu.org/cgit/sysvinit/startpar.git">startpar</a></li> + +</ul> + +<p>I do not really spend much time on the project these days, and I +has mostly retired, but found it best to migrate the source to a good +version control system to help those willing to move it forward.</p> + +<p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my +activities, please send Bitcoin donations to my address +<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p> - Oversette bokmål til nynorsk, enklere enn du tror takket være Apertium - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html - Thu, 24 Nov 2016 10:50:00 +0100 - <p>I Norge er det mange som trenger å skrive både bokmål og nynorsk. -Eksamensoppgaver, offentlige brev og nyheter er eksempler på tekster -der det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skoleoppgavene som -elever over det ganske land skal levere inn hvert år. Det mange ikke -vet er at selv om de kommersielle alternativene -<a href="https://translate.google.com/">Google Translate</a> og -<a href="https://www.bing.com/translator/">Bing Translator</a> ikke kan -bidra med å oversette mellom bokmål og nynorsk, så finnes det et -utmerket fri programvarealternativ som kan. Oversetterverktøyet -Apertium har støtte for en rekke språkkombinasjoner, og takket være -den utrettelige innsatsen til blant annet Kevin Brubeck Unhammer, kan -en bruke webtjenesten til å fylle inn en tekst på bokmål eller -nynorsk, og få den automatoversatt til det andre skriftspråket. -Resultatet er ikke perfekt, men et svært godt utgangspunkt. Av og til -er resultatet så bra at det kan benyttes uten endringer. Jeg vet -f.eks. at store deler av Joomla ble oversatt til nynorsk ved hjelp -Apertium. Høres det ut som noe du kan ha bruk for? Besøk i så fall -<a href="https://www.apertium.org/">Apertium.org</a> og fyll inn -teksten din i webskjemaet der. - -<p>Hvis du trenger maskinell tilgang til den bakenforliggende -teknologien kan du enten installere pakken -<a href="https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob">apertium-nno-nob</a> -på en Debian-maskin eller bruke web-API-et tilgjengelig fra -api.apertium.org. Se -<a href="http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy">API-dokumentasjonen</a> -for detaljer om web-API-et. Her kan du se hvordan resultatet blir for -denne teksten som ble skrevet på bokmål over maskinoversatt til -nynorsk.</p> - -<hr/> - -<p>I Noreg er det mange som treng å skriva både bokmål og nynorsk. -Eksamensoppgåver, offentlege brev og nyhende er døme på tekster der -det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skuleoppgåvene som -elevar over det ganske land skal levera inn kvart år. Det mange ikkje -veit er at sjølv om dei kommersielle alternativa -<a href="https://translate.google.com/">Google *Translate</a> og -<a href="https://www.bing.com/translator/">Bing *Translator</a> ikkje -kan bidra med å omsetja mellom bokmål og nynorsk, så finst det eit -utmerka fri programvarealternativ som kan. Omsetjarverktøyet -*Apertium har støtte for ei rekkje språkkombinasjonar, og takka vera -den utrøyttelege innsatsen til blant anna Kevin Brubeck Unhammer, kan -ein bruka *webtjenesten til å fylla inn ei tekst på bokmål eller -nynorsk, og få den *automatoversatt til det andre skriftspråket. -Resultatet er ikkje perfekt, men eit svært godt utgangspunkt. Av og -til er resultatet så bra at det kan nyttast utan endringar. Eg veit -t.d. at store delar av *Joomla vart omsett til nynorsk ved hjelp -*Apertium. Høyrast det ut som noko du kan ha bruk for? Besøk i så -fall <a href="https://www.apertium.org/">*Apertium.org</a> og fyll inn -teksta di i *webskjemaet der. - -<p>Viss du treng *maskinell tilgjenge til den *bakenforliggende -teknologien kan du anten installera pakken -<a href="https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob">*apertium-*nno-*nob</a> -på ein *Debian-maskin eller bruka *web-*API-eit tilgjengeleg frå -*api.*apertium.org. Sjå -<a href="http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy">*API-dokumentasjonen</a> -for detaljar om *web-*API-eit. Her kan du sjå korleis resultatet vert -for denne teksta som vart skreva på bokmål over *maskinoversatt til -nynorsk.</p> + Using VLC to stream bittorrent sources + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_VLC_to_stream_bittorrent_sources.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_VLC_to_stream_bittorrent_sources.html + Wed, 14 Feb 2018 08:00:00 +0100 + <p>A few days ago, a new major version of +<a href="https://www.videolan.org/">VLC</a> was announced, and I +decided to check out if it now supported streaming over +<a href="http://bittorrent.org/">bittorrent</a> and +<a href="https://webtorrent.io">webtorrent</a>. Bittorrent is one of +the most efficient ways to distribute large files on the Internet, and +Webtorrent is a variant of Bittorrent using +<a href="https://webrtc.org">WebRTC</a> as its transport channel, +allowing web pages to stream and share files using the same technique. +The network protocols are similar but not identical, so a client +supporting one of them can not talk to a client supporting the other. +I was a bit surprised with what I discovered when I started to look. +Looking at +<a href="https://www.videolan.org/vlc/releases/3.0.0.html">the release +notes</a> did not help answering this question, so I started searching +the web. I found several news articles from 2013, most of them +tracing the news from Torrentfreak +("<a href=https://torrentfreak.com/open-source-giant-vlc-mulls-bittorrent-support-130211/">Open +Source Giant VLC Mulls BitTorrent Streaming Support</a>"), about a +initiative to pay someone to create a VLC patch for bittorrent +support. To figure out what happend with this initiative, I headed +over to the #videolan IRC channel and asked if there were some bug or +feature request tickets tracking such feature. I got an answer from +lead developer Jean-Babtiste Kempf, telling me that there was a patch +but neither he nor anyone else knew where it was. So I searched a bit +more, and came across an independent +<a href="https://github.com/johang/vlc-bittorrent">VLC plugin to add +bittorrent support</a>, created by Johan Gunnarsson in 2016/2017. +Again according to Jean-Babtiste, this is not the patch he was talking +about.</p> + +<p>Anyway, to test the plugin, I made a working Debian package from +the git repository, with some modifications. After installing this +package, I could stream videos from +<a href="https://www.archive.org/">The Internet Archive</a> using VLC +commands like this:</p> + +<p><blockquote><pre> +vlc https://archive.org/download/LoveNest/LoveNest_archive.torrent +</pre></blockquote></p> + +<p>The plugin is supposed to handle magnet links too, but since The +Internet Archive do not have magnet links and I did not want to spend +time tracking down another source, I have not tested it. It can take +quite a while before the video start playing without any indication of +what is going on from VLC. It took 10-20 seconds when I measured it. +Some times the plugin seem unable to find the correct video file to +play, and show the metadata XML file name in the VLC status line. I +have no idea why.</p> + +<p>I have created a <a href="https://bugs.debian.org/890360">request for +a new package in Debian (RFP)</a> and +<a href="https://github.com/johang/vlc-bittorrent/issues/1">asked if +the upstream author is willing to help make this happen</a>. Now we +wait to see what come out of this. I do not want to maintain a +package that is not maintained upstream, nor do I really have time to +maintain more packages myself, so I might leave it at this. But I +really hope someone step up to do the packaging, and hope upstream is +still maintaining the source. If you want to help, please update the +RFP request or the upstream issue.</p> + +<p>I have not found any traces of webtorrent support for VLC.</p> + +<p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my +activities, please send Bitcoin donations to my address +<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p> - Hyperions magasin Pegasus går for Creative Commons - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html - Tue, 22 Nov 2016 20:10:00 +0100 - <p>For noen dager siden ble jeg tipset av min venn Andreas -Aanerud om at <a href="http://magasinetpegasus.no">magasinet -Pegasus</a> skulle ta i bruk -<a href="https://creativecommons.org/">Creative -Commons</a>-lisensiering på sine artikler. Han fortalte at den -direkte årsaken var at han hadde blitt inspirert av å lese -<a href=" http://www.lulu.com/shop/http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22441576.html">boken -Fri kultur</a> -(<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>) -og foreslått endringen. Jeg ble veldig glad for å høre -dette, da det er det første konkrete tilfellet jeg har hørt om der den -norske oversettelsen av <a href="http://www.free-culture.cc/"> -Lawrence Lessigs bok Free Culture</a> som jeg ga ut i fjor høst hadde -fått noen til å ta i bruk Creative Commons.</p> - -<p>Andreas fikk boken av meg som takk for at han inviterte meg til -<a href="http://www.gathering.org/">The Gathering</a>, og jeg er veldig -glad for at den falt i smak. Jeg ble nysgjerrig på hva som var -bakgrunnen for denne policy-endringen hos Hyperion og han sa seg -villig til å la seg intervjue til bloggen min. </p> - -<blockquote> - -<p><strong>Hvilke tanker gjorde du deg da boken lå i hånden første -gang?</strong></p> - -<p>Jeg husker da jeg fikk boken, etter en omvisning på The Gathering i -2016, der jeg var Core Organizer. The Gathering er jo et sted hvor en -fremmer delingskultur, i alt fra kode, til løsninger og «hacks», så en -kan vel si at boken er veldig relevant!</p> - -<p>Mine første tanker om boken, var at den trengte et grafisk løft. -Selv har jeg dysleksi og er ikke verdens beste i å lese, men for meg -så skal ikke det bety at jeg ikke klarer å lese. Jeg har jo også mine -egne tanker om «Fri kultur», ettersom jeg har jobbet med noen norske -filmer via NRK og TV2 og nå sitter som en teknisk leder i -filmavdelingen til Schjærven Reklamebyrå.</p> - -<p><strong>Har du lest boken, og hva tenker du om den nå?</strong></p> - -<p>Jeg har lest boken, og for meg er det jo veldig moro å kunne si at -Disney var en pirat og nå ha bevisene. Men det å gå fra Disney via -RIAA, og så igjennom en jungel av teknikk og programmering og ende opp -med spørsmålet om vi alle piratkopierer litt, er enda bedre. For ja, -boken klarer å få frem en diskusjon om åndsverk på en god måte -gjennom en samling historier, men den viste meg også et bilde, hvor -teknologi blir kneblet, og ikke får lov til å utvikle seg, ettersom -«opphavsrettsinnehaverne» bryr seg mer om sin industri enn om verden -går fremover. Ta f.eks. internettradio! Hvorfor tuller vi med DAB+ -og alt det der, når radio kan være en app på alle telefoner i dag. -Men den største tanken som jeg satt igjen med, er at vi må få færre -advokater og flere tenkere som kan dra oss vekk fra de feilene vi er i -ferd med å ende opp i.</p> - -<p><strong>Har budskapet i boken påvirker deg og det du holder på -med?</strong></p> - -<p>The Gathering sin moderforening er -<a href="http://www.kandu.no/">KANDU</a>, som er et stolt medlem av <a -href="http://n4f.no/">Hyperion</a>. Hyperion har et mandat igjennom -sitt interne magasin Pegasus å fremme Hyperion sine -medlemsarrangementer og kultur. Dette tror jeg er veldig viktig, og en -av de viktigste virkemidlene det magasinet nå har fått, er pålegget om -å publisere alt under de forskjellige Creative Commons -retningslinjer. Grunnen til at Pegasus kan velge fritt blant lisensene -til Creative Commons er deres bruk av freelancere m.m. som også må få -sine rettigheter dekket.</p> - -<p>Det er et steg i riktig retning som jeg håper, vil gi lokalaviser, -nasjonale aviser, bloggere m.m. muligheten til å referere til Pegasus -sitt innhold uten å måtte be om tillatelse først, som i bunnen vil -hjelpe oss å spre vår kultur i Hyperion.</p> - -<p><strong>Hva fikk Pegasus til å vedta retninglinjer om bruk av -Creative Commons, og hvordan kom dere frem til en slik -policy?</strong></p> - -<p>Dette skjedde på Hyperion sitt landsting, hvor jeg ønsket å fremme -Creative Commons som en retning som flere mener magasinet burde ta, -hvordan Pegasus tar det i bruk er mer opp til redaksjonen. Det som var -trist er at en del har misforstått hva Creative Commons er. Vi fikk -en veldig het «debatt» på facebook i etterkant hvor noen blant annet -mener at dette vedtaket har drept Pegasus.</p> - -<p>Personlig syntes jeg disse reaksjonene er rare, ettersom Pegasus er -et medlemsmagasin og magasinet sitt mål er å spre vår fantastiske -kultur. Jeg mener at Ceative Commons-bruksvilkår på artikler skaper -en veldig god mulighet til å spre denne kulturen. Det gjør at større -og mindre aviser kan låne artikler fra medlemsmagasinet og publisere -det hos seg, slik at effekten nettopp er fremme vår kultur.</p> - -<p>Jeg gleder meg til å se hvordan redaksjonen håndhever bruken av -Creative Commons.</p> - -<p><strong>Hvem tror du kunne ha mest nytte av å lese Fri -kultur?</strong></p> - -<p>Jeg tror at boken Fri kultur bør leses av de som ønsker en debatt -om nye medier, samt de som jobber med medier og føler seg «truet» av -utviklingen. Kanskje det kan være et lysglimt om at vi må heller være -med å utvikle oss, enn å stoppe opp og «beskytte» våre eier-, penge- -og materielle interesser.</p> - -<p>Spørsmålet for redaksjoner vil vel være om de «tjener» på klikk og -sine artikler via annonser, i så fall ville jeg tenkt litt rundt -spredningen. Nettavisen Digi.no gjorde en analyse i 2015 som var -veldig fin. Hvor de måtte konkludere med at de fikk ut budskapet -bedre, men de mistet inntekter på annonsevisning.</p> - -<p>Derfor for et magasin som skal «spre» kultur, så burde Creative -Commons være en no-brainer, en kunne også kanskje argumentere med at -NRK også burde gjøre dette, ettersom de ikke lever av reklame, og vi -betaler for innholdet deres.</p> - -<p><strong>Kommer du til å anbefale boken til noen du -kjenner?</strong></p> - -<p>Absolutt! Jeg har faktisk tenkt å gi den videre som en vandrebok, -til redaksjonen i Pegasus slik at de kan lese den og få noen ider og -tanker om fri kultur.</p> - -<p><strong>Du sier at boken klarer å få frem viktig en diskusjon om - vern av åndsverk. Boken er jo skrevet med bakgrunn i USAs - Copyright-lovgiving og ikke den norske åndsverksloven. Hva gjør at - du mener boken er relevant for den norske debatten?</strong></p> - -<p>En av tingene boken pekte på var tanken om hvor opphavsretten skal -ligge. Skal den ligge hos den som skriver sangen, den som fremfører -eller den som tar opp sangen. Og når spørsmålet kom tilbake i en -software-utgave, «hvordan kan Adobe styre opphavsretten i sin eBook -Publisher» så føler jeg at vi kommer inn på spennende tanker som jeg -mener vi glemmer i norsk åndsverksdebatt. USA har rett å slett et -«større bilde» som kanskje vi kan ta lærdom av.</p> - -</blockquote> - -<p>Jeg er veldig spent på hvordan redaksjonen i Pegasus kommer til å -ta i bruk Creative Commons, og gleder meg til neste tegn på at -bokutgivelsen har fått noen til å tenke mer på problemene med dagens -åndsverksvern.</p> + Version 3.1 of Cura, the 3D print slicer, is now in Debian + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version_3_1_of_Cura__the_3D_print_slicer__is_now_in_Debian.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version_3_1_of_Cura__the_3D_print_slicer__is_now_in_Debian.html + Tue, 13 Feb 2018 06:20:00 +0100 + <p>A new version of the +<a href="https://tracker.debian.org/pkg/cura">3D printer slicer +software Cura</a>, version 3.1.0, is now available in Debian Testing +(aka Buster) and Debian Unstable (aka Sid). I hope you find it +useful. It was uploaded the last few days, and the last update will +enter testing tomorrow. See the +<a href="https://ultimaker.com/en/products/cura-software/release-notes">release +notes</a> for the list of bug fixes and new features. Version 3.2 +was announced 6 days ago. We will try to get it into Debian as +well.</p> + +<p>More information related to 3D printing is available on the +<a href="https://wiki.debian.org/3DPrinting">3D printing</a> and +<a href="https://wiki.debian.org/3D-printer">3D printer</a> wiki pages +in Debian.</p> + +<p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my +activities, please send Bitcoin donations to my address +<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p> - Coz profiler for multi-threaded software is now in Debian - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Coz_profiler_for_multi_threaded_software_is_now_in_Debian.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Coz_profiler_for_multi_threaded_software_is_now_in_Debian.html - Sun, 13 Nov 2016 12:30:00 +0100 - <p><a href="http://coz-profiler.org/">The Coz profiler</a>, a nice -profiler able to run benchmarking experiments on the instrumented -multi-threaded program, finally -<a href="https://tracker.debian.org/pkg/coz-profiler">made it into -Debian unstable yesterday</A>. Lluís Vilanova and I have spent many -months since -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Coz_can_help_you_find_bottlenecks_in_multi_threaded_software___nice_free_software.html">I -blogged about the coz tool</a> in August working with upstream to make -it suitable for Debian. There are still issues with clang -compatibility, inline assembly only working x86 and minimized -JavaScript libraries.</p> - -<p>To test it, install 'coz-profiler' using apt and run it like this:</p> + Overvåkning i Kina vs. Norge + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kning_i_Kina_vs__Norge.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kning_i_Kina_vs__Norge.html + Mon, 12 Feb 2018 09:40:00 +0100 + <p>Jeg lar meg fascinere av en artikkel +<a href="https://www.dagbladet.no/kultur/terroristene-star-pa-dora/69436116">i +Dagbladet om Kinas håndtering av Xinjiang</a>, spesielt følgende +utsnitt:</p> <p><blockquote> -<tt>coz run --- /path/to/binary-with-debug-info</tt> -</blockquote></p> -<p>This will produce a profile.coz file in the current working -directory with the profiling information. This is then given to a -JavaScript application provided in the package and available from -<a href="http://plasma-umass.github.io/coz/">a project web page</a>. -To start the local copy, invoke it in a browser like this:</p> +<p>«I den sørvestlige byen Kashgar nærmere grensa til +Sentral-Asia meldes det nå at 120.000 uigurer er internert i såkalte +omskoleringsleirer. Samtidig er det innført et omfattende +helsesjekk-program med innsamling og lagring av DNA-prøver fra +absolutt alle innbyggerne. De mest avanserte overvåkingsmetodene +testes ut her. Programmer for å gjenkjenne ansikter og stemmer er på +plass i regionen. Der har de lokale myndighetene begynt å installere +GPS-systemer i alle kjøretøy og egne sporingsapper i +mobiltelefoner.</p> + +<p>Politimetodene griper så dypt inn i folks dagligliv at motstanden +mot Beijing-regimet øker.»</p> -<p><blockquote> -<tt>sensible-browser /usr/share/coz-profiler/viewer/index.htm</tt> </blockquote></p> -<p>See the project home page and the -<a href="https://www.usenix.org/publications/login/summer2016/curtsinger">USENIX -;login: article on Coz</a> for more information on how it is -working.</p> +<p>Beskrivelsen avviker jo desverre ikke så veldig mye fra tilstanden +her i Norge.</p> + +<table> +<tr> +<th>Dataregistrering</th> +<th>Kina</th> +<th>Norge</th> + +<tr> +<td>Innsamling og lagring av DNA-prøver fra befolkningen</td> +<td>Ja</td> +<td>Delvis, planlagt for alle nyfødte.</td> +</tr> + +<tr> +<td>Ansiktsgjenkjenning</td> +<td>Ja</td> +<td>Ja</td> +</tr> + +<tr> +<td>Stemmegjenkjenning</td> +<td>Ja</td> +<td>Nei</td> +</tr> + +<tr> +<td>Posisjons-sporing av mobiltelefoner</td> +<td>Ja</td> +<td>Ja</td> +</tr> + +<tr> +<td>Posisjons-sporing av biler</td> +<td>Ja</td> +<td>Ja</td> +</tr> + +</table> + +<p>I Norge har jo situasjonen rundt Folkehelseinstituttets lagring av +DNA-informasjon på vegne av politiet, der de nektet å slette +informasjon politiet ikke hadde lov til å ta vare på, gjort det klart +at DNA tar vare på ganske lenge. I tillegg finnes det utallige +biobanker som lagres til evig tid, og det er planer om å innføre +<a href="https://www.aftenposten.no/norge/i/75E9/4-av-10-mener-staten-bor-lagre-DNA-profiler-pa-alle-nyfodte">evig +lagring av DNA-materiale fra alle spebarn som fødes</a> (med mulighet +for å be om sletting).</p> + +<p>I Norge er det system på plass for ansiktsgjenkjenning, som +<a href="https://www.nrk.no/norge/kun-gardermoen-har-teknologi-for-ansiktsgjenkjenning-i-norge-1.12719461">en +NRK-artikkel fra 2015</a> forteller er aktiv på Gardermoen, samt +<a href="https://www.dagbladet.no/nyheter/inntil-27-000-bor-i-norge-under-falsk-id/60500781">brukes +til å analysere bilder innsamlet av myndighetene</a>. Brukes det også +flere plasser? Det er tett med overvåkningskamera kontrollert av +politi og andre myndigheter i for eksempel Oslo sentrum.</p> + +<p>Jeg er ikke kjent med at Norge har noe system for identifisering av +personer ved hjelp av stemmegjenkjenning.</p> + +<p>Posisjons-sporing av mobiltelefoner er ruinemessig tilgjengelig for +blant annet politi, NAV og Finanstilsynet, i tråd med krav i +telefonselskapenes konsesjon. I tillegg rapporterer smarttelefoner +sin posisjon til utviklerne av utallige mobil-apper, der myndigheter +og andre kan hente ut informasjon ved behov. Det er intet behov for +noen egen app for dette.</p> + +<p>Posisjons-sporing av biler er rutinemessig tilgjengelig via et tett +nett av målepunkter på veiene (automatiske bomstasjoner, +køfribrikke-registrering, automatiske fartsmålere og andre veikamera). +Det er i tillegg vedtatt at alle nye biler skal selges med utstyr for +GPS-sporing (eCall).</p> + +<p>Det er jammen godt vi lever i et liberalt demokrati, og ikke en +overvåkningsstat, eller?</p> + +<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til +det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner +til min adresse +<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p> - How to talk with your loved ones in private - http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_talk_with_your_loved_ones_in_private.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_talk_with_your_loved_ones_in_private.html - Mon, 7 Nov 2016 10:25:00 +0100 - <p>A few days ago I ran a very biased and informal survey to get an -idea about what options are being used to communicate with end to end -encryption with friends and family. I explicitly asked people not to -list options only used in a work setting. The background is the -uneasy feeling I get when using Signal, a feeling shared by others as -a blog post from Sander Venima about -<a href="https://sandervenema.ch/2016/11/why-i-wont-recommend-signal-anymore/">why -he do not recommend Signal anymore</a> (with -<a href="https://news.ycombinator.com/item?id=12883410">feedback from -the Signal author available from ycombinator</a>). I wanted an -overview of the options being used, and hope to include those options -in a less biased survey later on. So far I have not taken the time to -look into the individual proposed systems. They range from text -sharing web pages, via file sharing and email to instant messaging, -VOIP and video conferencing. For those considering which system to -use, it is also useful to have a look at -<a href="https://www.eff.org/secure-messaging-scorecard">the EFF Secure -messaging scorecard</a> which is slightly out of date but still -provide valuable information.</p> - -<p>So, on to the list. There were some used by many, some used by a -few, some rarely used ones and a few mentioned but without anyone -claiming to use them. Notice the grouping is in reality quite random -given the biased self selected set of participants. First the ones -used by many:</p> - -<ul> - -<li><a href="https://whispersystems.org/">Signal</a></li> -<li>Email w/<a href="http://openpgp.org/">OpenPGP</a> (Enigmail, GPGSuite,etc)</li> -<li><a href="https://www.whatsapp.com/">Whatsapp</a></li> -<li>IRC w/<a href="https://otr.cypherpunks.ca/">OTR</a></li> -<li>XMPP w/<a href="https://otr.cypherpunks.ca/">OTR</a></li> - -</ul> - -<p>Then the ones used by a few.</p> - -<ul> - -<li><a href="https://wiki.mumble.info/wiki/Main_Page">Mumble</a></li> -<li>iMessage (included in iOS from Apple)</li> -<li><a href="https://telegram.org/">Telegram</a></li> -<li><a href="https://jitsi.org/">Jitsi</a></li> -<li><a href="https://keybase.io/download">Keybase file</a></li> - -</ul> - -<p>Then the ones used by even fewer people</p> - -<ul> - -<li><a href="https://ring.cx/">Ring</a></li> -<li><a href="https://bitmessage.org/">Bitmessage</a></li> -<li><a href="https://wire.com/">Wire</a></li> -<li>VoIP w/<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/ZRTP">ZRTP</a> or controlled <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Secure_Real-time_Transport_Protocol">SRTP</a> (e.g using <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/CSipSimple">CSipSimple</a>, <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Linphone">Linphone</a>)</li> -<li><a href="https://matrix.org/">Matrix</a></li> -<li><a href="https://kontalk.org/">Kontalk</a></li> -<li><a href="https://0bin.net/">0bin</a> (encrypted pastebin)</li> -<li><a href="https://appear.in">Appear.in</a></li> -<li><a href="https://riot.im/">riot</a></li> -<li><a href="https://www.wickr.com/">Wickr Me</a></li> - -</ul> - -<p>And finally the ones mentioned by not marked as used by -anyone. This might be a mistake, perhaps the person adding the entry -forgot to flag it as used?</p> - -<ul> - -<li>Email w/Certificates <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/S/MIME">S/MIME</a></li> -<li><a href="https://www.crypho.com/">Crypho</a></li> -<li><a href="https://cryptpad.fr/">CryptPad</a></li> -<li><a href="https://github.com/ricochet-im/ricochet">ricochet</a></li> - -</ul> - -<p>Given the network effect it seem obvious to me that we as a society -have been divided and conquered by those interested in keeping -encrypted and secure communication away from the masses. The -finishing remarks <a href="https://vimeo.com/97505679">from Aral Balkan -in his talk "Free is a lie"</a> about the usability of free software -really come into effect when you want to communicate in private with -your friends and family. We can not expect them to allow the -usability of communication tool to block their ability to talk to -their loved ones.</p> - -<p>Note for example the option IRC w/OTR. Most IRC clients do not -have OTR support, so in most cases OTR would not be an option, even if -you wanted to. In my personal experience, about 1 in 20 I talk to -have a IRC client with OTR. For private communication to really be -available, most people to talk to must have the option in their -currently used client. I can not simply ask my family to install an -IRC client. I need to guide them through a technical multi-step -process of adding extensions to the client to get them going. This is -a non-starter for most.</p> - -<p>I would like to be able to do video phone calls, audio phone calls, -exchange instant messages and share files with my loved ones, without -being forced to share with people I do not know. I do not want to -share the content of the conversations, and I do not want to share who -I communicate with or the fact that I communicate with someone. -Without all these factors in place, my private life is being more or -less invaded.</p> + How hard can æ, ø and å be? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_hard_can______and___be_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_hard_can______and___be_.html + Sun, 11 Feb 2018 17:10:00 +0100 + <img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2018-02-11-peppes-unicode.jpeg" align="right"/> + +<p>We write 2018, and it is 30 years since Unicode was introduced. +Most of us in Norway have come to expect the use of our alphabet to +just work with any computer system. But it is apparently beyond reach +of the computers printing recites at a restaurant. Recently I visited +a Peppes pizza resturant, and noticed a few details on the recite. +Notice how 'ø' and 'å' are replaced with strange symbols in +'Servitør', 'Å BETALE', 'Beløp pr. gjest', 'Takk for besøket.' and 'Vi +gleder oss til å se deg igjen'.</p> + +<p>I would say that this state is passed sad and over in embarrassing.</p> + +<p>I removed personal and private information to be nice.</p> + +<p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my +activities, please send Bitcoin donations to my address +<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p> - My own self balancing Lego Segway - http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_own_self_balancing_Lego_Segway.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_own_self_balancing_Lego_Segway.html - Fri, 4 Nov 2016 10:15:00 +0100 - <p>A while back I received a Gyro sensor for the NXT -<a href="mindstorms.lego.com">Mindstorms</a> controller as a birthday -present. It had been on my wishlist for a while, because I wanted to -build a Segway like balancing lego robot. I had already built -<a href="http://www.nxtprograms.com/NXT2/segway/">a simple balancing -robot</a> with the kids, using the light/color sensor included in the -NXT kit as the balance sensor, but it was not working very well. It -could balance for a while, but was very sensitive to the light -condition in the room and the reflective properties of the surface and -would fall over after a short while. I wanted something more robust, -and had -<a href="https://www.hitechnic.com/cgi-bin/commerce.cgi?preadd=action&key=NGY1044">the -gyro sensor from HiTechnic</a> I believed would solve it on my -wishlist for some years before it suddenly showed up as a gift from my -loved ones. :)</p> - -<p>Unfortunately I have not had time to sit down and play with it -since then. But that changed some days ago, when I was searching for -lego segway information and came across a recipe from HiTechnic for -building -<a href="http://www.hitechnic.com/blog/gyro-sensor/htway/">the -HTWay</a>, a segway like balancing robot. Build instructions and -<a href="https://www.hitechnic.com/upload/786-HTWayC.nxc">source -code</a> was included, so it was just a question of putting it all -together. And thanks to the great work of many Debian developers, the -compiler needed to build the source for the NXT is already included in -Debian, so I was read to go in less than an hour. The resulting robot -do not look very impressive in its simplicity:</p> - -<p align="center"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-04-lego-htway-robot.jpeg"></p> - -<p>Because I lack the infrared sensor used to control the robot in the -design from HiTechnic, I had to comment out the last task -(taskControl). I simply placed /* and */ around it get the program -working without that sensor present. Now it balances just fine until -the battery status run low:</p> - -<p align="center"><video width="70%" controls="true"> - <source src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-04-lego-htway-balancing.ogv" type="video/ogg"> -</video></p> - -<p>Now we would like to teach it how to follow a line and take remote -control instructions using the included Bluetooth receiver in the NXT.</p> - -<p>If you, like me, love LEGO and want to make sure we find the tools -they need to work with LEGO in Debian and all our derivative -distributions like Ubuntu, check out -<a href="http://wiki.debian.org/LegoDesigners">the LEGO designers -project page</a> and join the Debian LEGO team. Personally I own a -RCX and NXT controller (no EV3), and would like to make sure the -Debian tools needed to program the systems I own work as they -should.</p> + Legal to share more than 11,000 movies listed on IMDB? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Legal_to_share_more_than_11_000_movies_listed_on_IMDB_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Legal_to_share_more_than_11_000_movies_listed_on_IMDB_.html + Sun, 7 Jan 2018 23:30:00 +0100 + <p>I've continued to track down list of movies that are legal to +distribute on the Internet, and identified more than 11,000 title IDs +in The Internet Movie Database (IMDB) so far. Most of them (57%) are +feature films from USA published before 1923. I've also tracked down +more than 24,000 movies I have not yet been able to map to IMDB title +ID, so the real number could be a lot higher. According to the front +web page for <a href="https://retrofilmvault.com/">Retro Film +Vault</A>, there are 44,000 public domain films, so I guess there are +still some left to identify.</p> + +<p>The complete data set is available from +<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/public-domain-free-imdb">a +public git repository</a>, including the scripts used to create it. +Most of the data is collected using web scraping, for example from the +"product catalog" of companies selling copies of public domain movies, +but any source I find believable is used. I've so far had to throw +out three sources because I did not trust the public domain status of +the movies listed.</p> + +<p>Anyway, this is the summary of the 28 collected data sources so +far:</p> + +<p><pre> + 2352 entries ( 66 unique) with and 15983 without IMDB title ID in free-movies-archive-org-search.json + 2302 entries ( 120 unique) with and 0 without IMDB title ID in free-movies-archive-org-wikidata.json + 195 entries ( 63 unique) with and 200 without IMDB title ID in free-movies-cinemovies.json + 89 entries ( 52 unique) with and 38 without IMDB title ID in free-movies-creative-commons.json + 344 entries ( 28 unique) with and 655 without IMDB title ID in free-movies-fesfilm.json + 668 entries ( 209 unique) with and 1064 without IMDB title ID in free-movies-filmchest-com.json + 830 entries ( 21 unique) with and 0 without IMDB title ID in free-movies-icheckmovies-archive-mochard.json + 19 entries ( 19 unique) with and 0 without IMDB title ID in free-movies-imdb-c-expired-gb.json + 6822 entries ( 6669 unique) with and 0 without IMDB title ID in free-movies-imdb-c-expired-us.json + 137 entries ( 0 unique) with and 0 without IMDB title ID in free-movies-imdb-externlist.json + 1205 entries ( 57 unique) with and 0 without IMDB title ID in free-movies-imdb-pd.json + 84 entries ( 20 unique) with and 167 without IMDB title ID in free-movies-infodigi-pd.json + 158 entries ( 135 unique) with and 0 without IMDB title ID in free-movies-letterboxd-looney-tunes.json + 113 entries ( 4 unique) with and 0 without IMDB title ID in free-movies-letterboxd-pd.json + 182 entries ( 100 unique) with and 0 without IMDB title ID in free-movies-letterboxd-silent.json + 229 entries ( 87 unique) with and 1 without IMDB title ID in free-movies-manual.json + 44 entries ( 2 unique) with and 64 without IMDB title ID in free-movies-openflix.json + 291 entries ( 33 unique) with and 474 without IMDB title ID in free-movies-profilms-pd.json + 211 entries ( 7 unique) with and 0 without IMDB title ID in free-movies-publicdomainmovies-info.json + 1232 entries ( 57 unique) with and 1875 without IMDB title ID in free-movies-publicdomainmovies-net.json + 46 entries ( 13 unique) with and 81 without IMDB title ID in free-movies-publicdomainreview.json + 698 entries ( 64 unique) with and 118 without IMDB title ID in free-movies-publicdomaintorrents.json + 1758 entries ( 882 unique) with and 3786 without IMDB title ID in free-movies-retrofilmvault.json + 16 entries ( 0 unique) with and 0 without IMDB title ID in free-movies-thehillproductions.json + 63 entries ( 16 unique) with and 141 without IMDB title ID in free-movies-vodo.json +11583 unique IMDB title IDs in total, 8724 only in one list, 24647 without IMDB title ID +</pre></p> + +<p> I keep finding more data sources. I found the cinemovies source +just a few days ago, and as you can see from the summary, it extended +my list with 63 movies. Check out the mklist-* scripts in the git +repository if you are curious how the lists are created. Many of the +titles are extracted using searches on IMDB, where I look for the +title and year, and accept search results with only one movie listed +if the year matches. This allow me to automatically use many lists of +movies without IMDB title ID references at the cost of increasing the +risk of wrongly identify a IMDB title ID as public domain. So far my +random manual checks have indicated that the method is solid, but I +really wish all lists of public domain movies would include unique +movie identifier like the IMDB title ID. It would make the job of +counting movies in the public domain a lot easier.</p> + +<p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my +activities, please send Bitcoin donations to my address +<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p> - Aktivitetsbånd som beskytter privatsfæren - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aktivitetsb_nd_som_beskytter_privatsf_ren.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aktivitetsb_nd_som_beskytter_privatsf_ren.html - Thu, 3 Nov 2016 09:55:00 +0100 - <p>Jeg ble så imponert over -<a href="https://www.nrk.no/norge/forbrukerradet-mener-aktivitetsarmband-strider-mot-norsk-lov-1.13209079">dagens -gladnyhet på NRK</a>, om at Forbrukerrådet klager inn vilkårene for -bruk av aktivitetsbånd fra Fitbit, Garmin, Jawbone og Mio til -Datatilsynet og forbrukerombudet, at jeg sendte følgende brev til -forbrukerrådet for å uttrykke min støtte: - -<blockquote> - -<p>Jeg ble veldig glad over å lese at Forbrukerrådet -<a href="http://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/klager-inn-aktivitetsarmband-for-brudd-pa-norsk-lov/">klager -inn flere aktivitetsbånd til Datatilsynet for dårlige vilkår</a>. Jeg -har ønsket meg et aktivitetsbånd som kan måle puls, bevegelse og -gjerne også andre helserelaterte indikatorer en stund nå. De eneste -jeg har funnet i salg gjør, som dere også har oppdaget, graverende -inngrep i privatsfæren og sender informasjonen ut av huset til folk og -organisasjoner jeg ikke ønsker å dele aktivitets- og helseinformasjon -med. Jeg ønsker et alternativ som <em>ikke</em> sender informasjon til -skyen, men derimot bruker -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en -fritt og åpent standardisert</a> protokoll (eller i det minste en -dokumentert protokoll uten patent- og opphavsrettslige -bruksbegrensinger) til å kommunisere med datautstyr jeg kontrollerer. -Er jo ikke interessert i å betale noen for å tilrøve seg -personopplysninger fra meg. Desverre har jeg ikke funnet noe -alternativ så langt.</p> - -<p>Det holder ikke å endre på bruksvilkårene for enhetene, slik -Datatilsynet ofte legger opp til i sin behandling, når de gjør slik -f.eks. Fitbit (den jeg har sett mest på). Fitbit krypterer -informasjonen på enheten og sender den kryptert til leverandøren. Det -gjør det i praksis umulig både å sjekke hva slags informasjon som -sendes over, og umulig å ta imot informasjonen selv i stedet for -Fitbit. Uansett hva slags historie som forteller i bruksvilkårene er -en jo både prisgitt leverandørens godvilje og at de ikke tvinges av -sitt lands myndigheter til å lyve til sine kunder om hvorvidt -personopplysninger spres ut over det bruksvilkårene sier. Det er -veldokumentert hvordan f.eks. USA tvinger selskaper vha. såkalte -National security letters til å utlevere personopplysninger samtidig -som de ikke får lov til å fortelle dette til kundene sine.</p> - -<p>Stå på, jeg er veldig glade for at dere har sett på saken. Vet -dere om aktivitetsbånd i salg i dag som ikke tvinger en til å utlevere -aktivitets- og helseopplysninger med leverandøren?</p> - -</blockquote> - -<p>Jeg håper en konkurrent som respekterer kundenes privatliv klarer å -nå opp i markedet, slik at det finnes et reelt alternativ for oss som -har full tillit til at skyleverandører vil prioritere egen inntjening -og myndighetspålegg langt foran kundenes rett til privatliv. Jeg har -ingen tiltro til at Datatilsynet vil kreve noe mer enn at vilkårene -endres slik at de forklarer eksplisitt i hvor stor grad bruk av -produktene utraderer privatsfæren til kundene. Det vil nok gjøre de -innklagede armbåndene «lovlige», men fortsatt tvinge kundene til å -dele sine personopplysninger med leverandøren.</p> + Kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for Popcorn Time + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentarer_til__Evaluation_of__il_legality__for_Popcorn_Time.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentarer_til__Evaluation_of__il_legality__for_Popcorn_Time.html + Wed, 20 Dec 2017 11:40:00 +0100 + <p>I går var jeg i Follo tingrett som sakkyndig vitne og presenterte + mine undersøkelser rundt + <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/public-domain-free-imdb">telling + av filmverk i det fri</a>, relatert til + <a href="https://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>s involvering i + <a href="https://www.nuug.no/news/tags/dns-domenebeslag/">saken om + Økokrims beslag og senere inndragning av DNS-domenet + popcorn-time.no</a>. Jeg snakket om flere ting, men mest om min + vurdering av hvordan filmbransjen har målt hvor ulovlig Popcorn Time + er. Filmbransjens måling er så vidt jeg kan se videreformidlet uten + endringer av norsk politi, og domstolene har lagt målingen til grunn + når de har vurdert Popcorn Time både i Norge og i utlandet (tallet + 99% er referert også i utenlandske domsavgjørelser).</p> + +<p>I forkant av mitt vitnemål skrev jeg et notat, mest til meg selv, + med de punktene jeg ønsket å få frem. Her er en kopi av notatet jeg + skrev og ga til aktoratet. Merkelig nok ville ikke dommerene ha + notatet, så hvis jeg forsto rettsprosessen riktig ble kun + histogram-grafen lagt inn i dokumentasjonen i saken. Dommerne var + visst bare interessert i å forholde seg til det jeg sa i retten, + ikke det jeg hadde skrevet i forkant. Uansett så antar jeg at flere + enn meg kan ha glede av teksten, og publiserer den derfor her. + Legger ved avskrift av dokument 09,13, som er det sentrale + dokumentet jeg kommenterer.</p> + +<p><strong>Kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for Popcorn + Time</strong></p> + +<p><strong>Oppsummering</strong></p> + +<p>Målemetoden som Økokrim har lagt til grunn når de påstår at 99% av + filmene tilgjengelig fra Popcorn Time deles ulovlig har + svakheter.</p> + +<p>De eller den som har vurdert hvorvidt filmer kan lovlig deles har + ikke lyktes med å identifisere filmer som kan deles lovlig og har + tilsynelatende antatt at kun veldig gamle filmer kan deles lovlig. + Økokrim legger til grunn at det bare finnes èn film, Charlie + Chaplin-filmen «The Circus» fra 1928, som kan deles fritt blant de + som ble observert tilgjengelig via ulike Popcorn Time-varianter. + Jeg finner tre flere blant de observerte filmene: «The Brain That + Wouldn't Die» fra 1962, «God’s Little Acre» fra 1958 og «She Wore a + Yellow Ribbon» fra 1949. Det er godt mulig det finnes flere. Det + finnes dermed minst fire ganger så mange filmer som lovlig kan deles + på Internett i datasettet Økokrim har lagt til grunn når det påstås + at mindre enn 1 % kan deles lovlig.</p> + +<p>Dernest, utplukket som gjøres ved søk på tilfeldige ord hentet fra + ordlisten til Dale-Chall avviker fra årsfordelingen til de brukte + filmkatalogene som helhet, hvilket påvirker fordelingen mellom + filmer som kan lovlig deles og filmer som ikke kan lovlig deles. I + tillegg gir valg av øvre del (de fem første) av søkeresultatene et + avvik fra riktig årsfordeling, hvilket påvirker fordelingen av verk + i det fri i søkeresultatet.</p> + +<p>Det som måles er ikke (u)lovligheten knyttet til bruken av Popcorn + Time, men (u)lovligheten til innholdet i bittorrent-filmkataloger + som vedlikeholdes uavhengig av Popcorn Time.</p> + +<p>Omtalte dokumenter: 09,12, <a href="#dok-09-13">09,13</a>, 09,14, +09,18, 09,19, 09,20.</p> + +<p><strong>Utfyllende kommentarer</strong></p> + +<p>Økokrim har forklart domstolene at minst 99% av alt som er + tilgjengelig fra ulike Popcorn Time-varianter deles ulovlig på + Internet. Jeg ble nysgjerrig på hvordan de er kommet frem til dette + tallet, og dette notatet er en samling kommentarer rundt målingen + Økokrim henviser til. Litt av bakgrunnen for at jeg valgte å se på + saken er at jeg er interessert i å identifisere og telle hvor mange + kunstneriske verk som er falt i det fri eller av andre grunner kan + lovlig deles på Internett, og dermed var interessert i hvordan en + hadde funnet den ene prosenten som kanskje deles lovlig.</p> + +<p>Andelen på 99% kommer fra et ukreditert og udatert notatet som tar + mål av seg å dokumentere en metode for å måle hvor (u)lovlig ulike + Popcorn Time-varianter er.</p> + +<p>Raskt oppsummert, så forteller metodedokumentet at på grunn av at + det ikke er mulig å få tak i komplett liste over alle filmtitler + tilgjengelig via Popcorn Time, så lages noe som skal være et + representativt utvalg ved å velge 50 søkeord større enn tre tegn fra + ordlisten kjent som Dale-Chall. For hvert søkeord gjøres et søk og + de første fem filmene i søkeresultatet samles inn inntil 100 unike + filmtitler er funnet. Hvis 50 søkeord ikke var tilstrekkelig for å + nå 100 unike filmtitler ble flere filmer fra hvert søkeresultat lagt + til. Hvis dette heller ikke var tilstrekkelig, så ble det hentet ut + og søkt på flere tilfeldig valgte søkeord inntil 100 unike + filmtitler var identifisert.</p> + +<p>Deretter ble for hver av filmtitlene «vurdert hvorvidt det var + rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright, ved å se på + om filmen var tilgjengelig i IMDB, samt se på regissør, + utgivelsesår, når det var utgitt for bestemte markedsområder samt + hvilke produksjons- og distribusjonsselskap som var registrert» (min + oversettelse).</p> + +<p>Metoden er gjengitt både i de ukrediterte dokumentene 09,13 og + 09,19, samt beskrevet fra side 47 i dokument 09,20, lysark datert + 2017-02-01. Sistnevnte er kreditert Geerart Bourlon fra Motion + Picture Association EMEA. Metoden virker å ha flere svakheter som + gir resultatene en slagside. Den starter med å slå fast at det ikke + er mulig å hente ut en komplett liste over alle filmtitler som er + tilgjengelig, og at dette er bakgrunnen for metodevalget. Denne + forutsetningen er ikke i tråd med det som står i dokument 09,12, som + ikke heller har oppgitt forfatter og dato. Dokument 09,12 forteller + hvordan hele kataloginnholdet ble lasted ned og talt opp. Dokument + 09,12 er muligens samme rapport som ble referert til i dom fra Oslo + Tingrett 2017-11-03 + (<a href="https://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/Oslo--tingrett/Nyheter/ma-sperre-for-popcorn-time/">sak + 17-093347TVI-OTIR/05</a>) som rapport av 1. juni 2017 av Alexander + Kind Petersen, men jeg har ikke sammenlignet dokumentene ord for ord + for å kontrollere dette.</p> + +<p>IMDB er en forkortelse for The Internet Movie Database, en + anerkjent kommersiell nettjeneste som brukes aktivt av både + filmbransjen og andre til å holde rede på hvilke spillefilmer (og + endel andre filmer) som finnes eller er under produksjon, og + informasjon om disse filmene. Datakvaliteten er høy, med få feil og + få filmer som mangler. IMDB viser ikke informasjon om + opphavsrettslig status for filmene på infosiden for hver film. Som + del av IMDB-tjenesten finnes det lister med filmer laget av + frivillige som lister opp det som antas å være verk i det fri.</p> + +<p>Det finnes flere kilder som kan brukes til å finne filmer som er + allemannseie (public domain) eller har bruksvilkår som gjør det + lovlig for alleå dele dem på Internett. Jeg har de siste ukene + forsøkt å samle og krysskoble disse listene for å forsøke å telle + antall filmer i det fri. Ved å ta utgangspunkt i slike lister (og + publiserte filmer for Internett-arkivets del), har jeg så langt + klart å identifisere over 11 000 filmer, hovedsaklig spillefilmer. + +<p>De aller fleste oppføringene er hentet fra IMDB selv, basert på det + faktum at alle filmer laget i USA før 1923 er falt i det fri. + Tilsvarende tidsgrense for Storbritannia er 1912-07-01, men dette + utgjør bare veldig liten del av spillefilmene i IMDB (19 totalt). + En annen stor andel kommer fra Internett-arkivet, der jeg har + identifisert filmer med referanse til IMDB. Internett-arkivet, som + holder til i USA, har som + <a href="https://archive.org/about/terms.php">policy å kun publisere + filmer som det er lovlig å distribuere</a>. Jeg har under arbeidet + kommet over flere filmer som har blitt fjernet fra + Internett-arkivet, hvilket gjør at jeg konkluderer med at folkene + som kontrollerer Internett-arkivet har et aktivt forhold til å kun + ha lovlig innhold der, selv om det i stor grad er drevet av + frivillige. En annen stor liste med filmer kommer fra det + kommersielle selskapet Retro Film Vault, som selger allemannseide + filmer til TV- og filmbransjen, Jeg har også benyttet meg av lister + over filmer som hevdes å være allemannseie, det være seg Public + Domain Review, Public Domain Torrents og Public Domain Movies (.net + og .info), samt lister over filmer med Creative Commons-lisensiering + fra Wikipedia, VODO og The Hill Productions. Jeg har gjort endel + stikkontroll ved å vurdere filmer som kun omtales på en liste. Der + jeg har funnet feil som har gjort meg i tvil om vurderingen til de + som har laget listen har jeg forkastet listen fullstendig (gjelder + en liste fra IMDB).</p> + +<p>Ved å ta utgangspunkt i verk som kan antas å være lovlig delt på + Internett (fra blant annet Internett-arkivet, Public Domain + Torrents, Public Domain Reivew og Public Domain Movies), og knytte + dem til oppføringer i IMDB, så har jeg så langt klart å identifisere + over 11 000 filmer (hovedsaklig spillefilmer) det er grunn til å tro + kan lovlig distribueres av alle på Internett. Som ekstra kilder er + det brukt lister over filmer som antas/påstås å være allemannseie. + Disse kildene kommer fra miljøer som jobber for å gjøre tilgjengelig + for almennheten alle verk som er falt i det fri eller har + bruksvilkår som tillater deling. + +<p>I tillegg til de over 11 000 filmene der tittel-ID i IMDB er + identifisert, har jeg funnet mer enn 20 000 oppføringer der jeg ennå + ikke har hatt kapasitet til å spore opp tittel-ID i IMDB. Noen av + disse er nok duplikater av de IMDB-oppføringene som er identifisert + så langt, men neppe alle. Retro Film Vault hevder å ha 44 000 + filmverk i det fri i sin katalog, så det er mulig at det reelle + tallet er betydelig høyere enn de jeg har klart å identifisere så + langt. Konklusjonen er at tallet 11 000 er nedre grense for hvor + mange filmer i IMDB som kan lovlig deles på Internett. I følge <a + href="http://www.imdb.com/stats">statistikk fra IMDB</a> er det 4.6 + millioner titler registrert, hvorav 3 millioner er TV-serieepisoder. + Jeg har ikke funnet ut hvordan de fordeler seg per år.</p> + +<p>Hvis en fordeler på år alle tittel-IDene i IMDB som hevdes å lovlig + kunne deles på Internett, får en følgende histogram:</p> + +<p align="center"><img width="80%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year.png"></p> + +<p>En kan i histogrammet se at effekten av manglende registrering + eller fornying av registrering er at mange filmer gitt ut i USA før + 1978 er allemannseie i dag. I tillegg kan en se at det finnes flere + filmer gitt ut de siste årene med bruksvilkår som tillater deling, + muligens på grunn av fremveksten av + <a href="https://creativecommons.org/">Creative + Commons</a>-bevegelsen..</p> + +<p>For maskinell analyse av katalogene har jeg laget et lite program + som kobler seg til bittorrent-katalogene som brukes av ulike Popcorn + Time-varianter og laster ned komplett liste over filmer i + katalogene, noe som bekrefter at det er mulig å hente ned komplett + liste med alle filmtitler som er tilgjengelig. Jeg har sett på fire + bittorrent-kataloger. Den ene brukes av klienten tilgjengelig fra + www.popcorntime.sh og er navngitt 'sh' i dette dokumentet. Den + andre brukes i følge dokument 09,12 av klienten tilgjengelig fra + popcorntime.ag og popcorntime.sh og er navngitt 'yts' i dette + dokumentet. Den tredje brukes av websidene tilgjengelig fra + popcorntime-online.tv og er navngitt 'apidomain' i dette dokumentet. + Den fjerde brukes av klienten tilgjenglig fra popcorn-time.to i + følge dokument 09,12, og er navngitt 'ukrfnlge' i dette + dokumentet.</p> + +<p>Metoden Økokrim legger til grunn skriver i sitt punkt fire at + skjønn er en egnet metode for å finne ut om en film kan lovlig deles + på Internett eller ikke, og sier at det ble «vurdert hvorvidt det + var rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright». For + det første er det ikke nok å slå fast om en film er «vernet av + copyright» for å vite om det er lovlig å dele den på Internett eller + ikke, da det finnes flere filmer med opphavsrettslige bruksvilkår + som tillater deling på Internett. Eksempler på dette er Creative + Commons-lisensierte filmer som Citizenfour fra 2014 og Sintel fra + 2010. I tillegg til slike finnes det flere filmer som nå er + allemannseie (public domain) på grunn av manglende registrering + eller fornying av registrering selv om både regisør, + produksjonsselskap og distributør ønsker seg vern. Eksempler på + dette er Plan 9 from Outer Space fra 1959 og Night of the Living + Dead fra 1968. Alle filmer fra USA som var allemannseie før + 1989-03-01 forble i det fri da Bern-konvensjonen, som tok effekt i + USA på det tidspunktet, ikke ble gitt tilbakevirkende kraft. Hvis + det er noe + <a href="http://www.latimes.com/local/lanow/la-me-ln-happy-birthday-song-lawsuit-decision-20150922-story.html">historien + om sangen «Happy birthday»</a> forteller oss, der betaling for bruk + har vært krevd inn i flere tiår selv om sangen ikke egentlig var + vernet av åndsverksloven, så er det at hvert enkelt verk må vurderes + nøye og i detalj før en kan slå fast om verket er allemannseie eller + ikke, det holder ikke å tro på selverklærte rettighetshavere. Flere + eksempel på verk i det fri som feilklassifiseres som vernet er fra + dokument 09,18, som lister opp søkeresultater for klienten omtalt + som popcorntime.sh og i følge notatet kun inneholder en film (The + Circus fra 1928) som under tvil kan antas å være allemannseie.</p> + +<p>Ved rask gjennomlesning av dokument 09,18, som inneholder + skjermbilder fra bruk av en Popcorn Time-variant, fant jeg omtalt + både filmen «The Brain That Wouldn't Die» fra 1962 som er + <a href="https://archive.org/details/brain_that_wouldnt_die">tilgjengelig + fra Internett-arkivet</a> og som + <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_films_in_the_public_domain_in_the_United_States">i + følge Wikipedia er allemannseie i USA</a> da den ble gitt ut i + 1962 uten 'copyright'-merking, og filmen «God’s Little Acre» fra + 1958 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/God%27s_Little_Acre_%28film%29">som + er lagt ut på Wikipedia</a>, der det fortelles at + sort/hvit-utgaven er allemannseie. Det fremgår ikke fra dokument + 09,18 om filmen omtalt der er sort/hvit-utgaven. Av + kapasitetsårsaker og på grunn av at filmoversikten i dokument 09,18 + ikke er maskinlesbart har jeg ikke forsøkt å sjekke alle filmene som + listes opp der om mot liste med filmer som er antatt lovlig kan + distribueres på Internet.</p> + +<p>Ved maskinell gjennomgang av listen med IMDB-referanser under + regnearkfanen 'Unique titles' i dokument 09.14, fant jeg i tillegg + filmen «She Wore a Yellow Ribbon» fra 1949) som nok også er + feilklassifisert. Filmen «She Wore a Yellow Ribbon» er tilgjengelig + fra Internett-arkivet og markert som allemannseie der. Det virker + dermed å være minst fire ganger så mange filmer som kan lovlig deles + på Internett enn det som er lagt til grunn når en påstår at minst + 99% av innholdet er ulovlig. Jeg ser ikke bort fra at nærmere + undersøkelser kan avdekke flere. Poenget er uansett at metodens + punkt om «rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright» + gjør metoden upålitelig.</p> + +<p>Den omtalte målemetoden velger ut tilfeldige søketermer fra + ordlisten Dale-Chall. Den ordlisten inneholder 3000 enkle engelske + som fjerdeklassinger i USA er forventet å forstå. Det fremgår ikke + hvorfor akkurat denne ordlisten er valgt, og det er uklart for meg + om den er egnet til å få et representativt utvalg av filmer. Mange + av ordene gir tomt søkeresultat. Ved å simulerte tilsvarende søk + ser jeg store avvik fra fordelingen i katalogen for enkeltmålinger. + Dette antyder at enkeltmålinger av 100 filmer slik målemetoden + beskriver er gjort, ikke er velegnet til å finne andel ulovlig + innhold i bittorrent-katalogene.</p> + +<p>En kan motvirke dette store avviket for enkeltmålinger ved å gjøre + mange søk og slå sammen resultatet. Jeg har testet ved å + gjennomføre 100 enkeltmålinger (dvs. måling av (100x100=) 10 000 + tilfeldig valgte filmer) som gir mindre, men fortsatt betydelig + avvik, i forhold til telling av filmer pr år i hele katalogen.</p> + +<p>Målemetoden henter ut de fem øverste i søkeresultatet. + Søkeresultatene er sortert på antall bittorrent-klienter registrert + som delere i katalogene, hvilket kan gi en slagside mot hvilke + filmer som er populære blant de som bruker bittorrent-katalogene, + uten at det forteller noe om hvilket innhold som er tilgjengelig + eller hvilket innhold som deles med Popcorn Time-klienter. Jeg har + forsøkt å måle hvor stor en slik slagside eventuelt er ved å + sammenligne fordelingen hvis en tar de 5 nederste i søkeresultatet i + stedet. Avviket for disse to metodene for endel kataloger er godt + synlig på histogramet. Her er histogram over filmer funnet i den + komplette katalogen (grønn strek), og filmer funnet ved søk etter + ord i Dale-Chall. Grafer merket 'top' henter fra de 5 første i + søkeresultatet, mens de merket 'bottom' henter fra de 5 siste. En + kan her se at resultatene påvirkes betydelig av hvorvidt en ser på + de første eller de siste filmene i et søketreff.</p> + +<p align="center"> + <img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-sh-top.png"/> + <img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-sh-bottom.png"/> + <br> + <img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-yts-top.png"/> + <img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-yts-bottom.png"/> + <br> + <img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-ukrfnlge-top.png"/> + <img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-ukrfnlge-bottom.png"/> + <br> + <img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-apidomain-top.png"/> + <img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-apidomain-bottom.png"/> +</p> + +<p>Det er verdt å bemerke at de omtalte bittorrent-katalogene ikke er + laget for bruk med Popcorn Time. Eksempelvis tilhører katalogen + YTS, som brukes av klientet som ble lastes ned fra popcorntime.sh, + et selvstendig fildelings-relatert nettsted YTS.AG med et separat + brukermiljø. Målemetoden foreslått av Økokrim måler dermed ikke + (u)lovligheten rundt bruken av Popcorn Time, men (u)lovligheten til + innholdet i disse katalogene.</p> + +<hr> + +<p id="dok-09-13">Metoden fra Økokrims dokument 09,13 i straffesaken +om DNS-beslag.</p> + +<p><strong>1. Evaluation of (il)legality</strong></p> + +<p><strong>1.1. Methodology</strong> + +<p>Due to its technical configuration, Popcorn Time applications don't +allow to make a full list of all titles made available. In order to +evaluate the level of illegal operation of PCT, the following +methodology was applied:</p> + +<ol> + + <li>A random selection of 50 keywords, greater than 3 letters, was + made from the Dale-Chall list that contains 3000 simple English + words1. The selection was made by using a Random Number + Generator2.</li> + + <li>For each keyword, starting with the first randomly selected + keyword, a search query was conducted in the movie section of the + respective Popcorn Time application. For each keyword, the first + five results were added to the title list until the number of 100 + unique titles was reached (duplicates were removed).</li> + + <li>For one fork, .CH, insufficient titles were generated via this + approach to reach 100 titles. This was solved by adding any + additional query results above five for each of the 50 keywords. + Since this still was not enough, another 42 random keywords were + selected to finally reach 100 titles.</li> + + <li>It was verified whether or not there is a reasonable expectation + that the work is copyrighted by checking if they are available on + IMDb, also verifying the director, the year when the title was + released, the release date for a certain market, the production + company/ies of the title and the distribution company/ies.</li> + +</ol> + +<p><strong>1.2. Results</strong></p> + +<p>Between 6 and 9 June 2016, four forks of Popcorn Time were +investigated: popcorn-time.to, popcorntime.ag, popcorntime.sh and +popcorntime.ch. An excel sheet with the results is included in +Appendix 1. Screenshots were secured in separate Appendixes for each +respective fork, see Appendix 2-5.</p> + +<p>For each fork, out of 100, de-duplicated titles it was possible to +retrieve data according to the parameters set out above that indicate +that the title is commercially available. Per fork, there was 1 title +that presumably falls within the public domain, i.e. the 1928 movie +"The Circus" by and with Charles Chaplin.</p> + +<p>Based on the above it is reasonable to assume that 99% of the movie +content of each fork is copyright protected and is made available +illegally.</p> + +<p>This exercise was not repeated for TV series, but considering that +besides production companies and distribution companies also +broadcasters may have relevant rights, it is reasonable to assume that +at least a similar level of infringement will be established.</p> + +<p>Based on the above it is reasonable to assume that 99% of all the +content of each fork is copyright protected and are made available +illegally.</p>