X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/a794e1d1b2158cf9ed1d28e32d56bd6883ab9ba5..c044a4cdf9a45fa4e540ca5c746327c22b72a0ba:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 11a0f0d177..70f51e15d8 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,521 +7,935 @@ - HTC One X - Your video? What do you mean? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html - Thu, 26 Apr 2012 13:20:00 +0200 - <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an -article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer -<a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports -that the video editor application included with -<a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One -X</a> have some quite surprising terms of use. The article is mostly -based on the twitter message from mister Urke, stating: + MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video + http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html + Thu, 28 Jun 2012 20:00:00 +0200 + <p>Etter at NRK +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet +å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av +MPEG/H.264-video etter at jeg <a +href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba +om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å +få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å +spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før +jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere +"in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan +fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det miste det +slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale +med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo +rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av +svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det +trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller +ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som +gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs +jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til +vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p> + +<p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke +utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra +MPEG-LA.</p> <p><blockquote> -"<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy -brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv -kan jeg KUN bruke dem privat</a>" +<p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200 +<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt; +<br>To: licensing-web (at) mpegla.com +<br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p> + +<p>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I +ask.</p> + +<p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL: +<a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the +Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they +need one, and am just curious if such agreeement exist.</p> + +<p>The postal address is</p> + +<p><blockquote> + NRK + <br>Postbox 8500, Majorstuen + <br>0340 Oslo + <br>Norway +</blockquote></p> + +<p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p> + +<p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with +MPEG-LA, and the name of these entities?</p> + +<p>-- +<br>Happy hacking +<br>Petter Reinholdtsen </blockquote></p> -<p>I quickly translated it to this English message:</p> +<p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p> <p><blockquote> -"Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos -commercially. Although I can ONLY use them privately." +<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000 +<br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com> +<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com> +<br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com> +<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p> + +<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p> + +<p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We +appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p> + +<p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264 +technology in your message below, as this technology is commonly used +in the transmission of video content. In that case, please allow me +to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio +License.</p> + +<P>Our AVC License provides coverage for end products and video +services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the +party offering such end products and video to End Users concludes the +AVC License and is responsible for paying the applicable royalties +associated with the end products/video they offer.</p> + +<p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a +Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License +offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for +remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free +Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to +conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable +royalties associated with the AVC Video it distributes.</p> + +<p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC +License for your review. You should receive the License document +within the next few days.</p> + +<p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that +can be found under the "Licensees" header within the respective +portion of our website. For example, you may find our list of +Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of +our website, +<ahref="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p> + +<p>I hope the above information is helpful. If you have additional +questions or need further assistance with the AVC License, please feel +free to contact me directly. I look forward to hearing from you again +soon.</p> + +<p>Best regards,</p> + +<p>Ryan</p> + +<p>Ryan M. Rodriguez +<br>Licensing Associate +<br>MPEG LA +<br>5425 Wisconsin Avenue +<br>Suite 801 +<br>Chevy Chase, MD 20815 +<br>U.S.A. +<br>Phone: +1 (301) 986-6660 x211 +<br>Fax: +1 (301) 986-8575 +<br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p> + </blockquote></p> -<p>I've been unable to find the text of the license term myself, but -suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered -with my Canon IXUS 130</a>. The HTC One X specification specifies that -the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for -video. AMR is -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive -Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the -Wikipedia article require an license agreement with -<a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>. MP4 is -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with -H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement -with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p> - -<p>I know why I prefer -<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open -standards</a> also for video.</p> - - - - - Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html - Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200 - <p>I -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar -i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem -som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a> -enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med -organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a> -som arbeidet mot et lignende mål.</p> - -<p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om -hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til -stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i -dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men -datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er -tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via -git</a>.</p> - -<p>På -<a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer -NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en -test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og -hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet -til å ta en sniktitt.</p> - - - - - RAND terms - non-reasonable and discriminatory - http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html - Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200 - <p>Here in Norway, the -<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of -Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind -a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of -standards</a> that are recommended or mandatory for use by the -government. When the directory was created, the people behind it made -an effort to ensure that everyone would be able to implement the -standards and compete on equal terms to supply software and solutions -to the government. Free software and non-free software could compete -on the same level.</p> - -<p>But recently, some standards with RAND -(<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable -And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the -directory. And while this might not sound too bad, the fact is that -standard specifications with RAND terms often block free software from -implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per -user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone -willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In -practice, to get such license one need to be able to count users, and -be able to pay a small amount of money per unit or user. By -definition, users of free software do not need to register their use. -So counting users or units is not possible for free software projects. -And given that people will use the software without handing any money -to the author, it is not really economically possible for a free -software author to pay a small amount of money to license the rights -to implement a standard when the income available is zero. The result -in these situations is that free software are locked out from -implementing standards with RAND terms.</p> - -<p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a -standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is -how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free -software developers are working in a global market, it does not really -help to know that software patents are not supposed to be enforceable -in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here. -I really hope the people behind the standard directory will pay more -attention to these issues in the future.</p> - -<p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms -from Simon Phipps -(<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND: -Not So Reasonable?</a>).</p> - -<p>Update 2012-04-21: Just came across a -<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog -post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the -same issue, and urging people to speak out to the UK government. I -can only urge Norwegian users to do the same for -<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the -hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27). -It proposes to require video conferencing standards including -specifications with RAND terms.</p> - - - - - Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker" - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html - Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200 - <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over -<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en -hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien -av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert -over det som presenteres der. Her er sammendraget:</p> +<p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg +øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente, +da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p> <p><blockquote> -<p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring -over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det -økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg -for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på -fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover -økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri -programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p> - -<p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert -programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid -programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning, -disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de -manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven -er:</p> +<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200 +<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt; +<br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt; +<br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt; +<br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p> -<ul> -<li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li> -<li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li> -</ul> - -<p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og -modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom -kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med -frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i -dialog med informantene.</p> - -<p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige -ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen -for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus -fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske -delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler -operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken -OpenOffice.org.</p> - -<p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling -av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom -begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt -vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de -økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og -stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som -omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien -til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall -eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken -inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og -formater.</p> - -<p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er -laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av -OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i -skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt -symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i -Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode, -mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske -friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også -slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p> -</blockquote></p> +<p>[Ryan Rodriguez] +<br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p> -<p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke -komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med -<a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a> -til DUO...</p> +<p>Thank you for your quick reply.</p> - - - - - Debian Edu interview: Andreas Mundt - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html - Sun, 15 Apr 2012 12:10:00 +0200 - <p>Behind <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and -Skolelinux</a> there are a lot of people doing the hard work of -setting together all the pieces. This time I present to you Andreas -Mundt, who have been part of the technical development team several -years. He was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set -up in the recently released -<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian -Edu Squeeze</a> version.</p> +<p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC +<br>&gt; License for your review. You should receive the License document +<br>&gt; within the next few days.</p> -<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> +<p>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not +<br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope +<br>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you +<br>would send me the Internet address of to the document, it would be more +<br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p> -<p>My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany. After -studying Physics I spent several years at university doing research in -Quantum Optics. After that I worked some years in an optics company. -Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started -teaching 10 to 19 years old kids at school. I teach math, physics, -information technology and science/technology.</p> +<p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can +<br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion +<br>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in +<br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website, +<br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p> -<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?</strong></p> +<p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p> -<p>Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu -project because of my interest in education and Debian. Within the -qualification/training period for the teaching, I started -contributing.</p> +<p>-- +<br>Happy hacking +<br>Petter Reinholdtsen</p> +</blockquote></p> -<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> +<p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra +MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min +siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å +øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker, +videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se. +Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste +min epost tidsnok.</p> -<p>The advantages of Debian Edu are the well known name, the -out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the -Debian Project!</p> +<p><blockquote> -<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> +<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000 +<br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt; +<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt; +<br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p> -<p>As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its -downside, too. In my opinion, it is hard to modify and tweak the -setup, if you need or want that. Further more, it is not easily -possible to upgrade the system to a new release. It takes much too -long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps -because the number of developers working on the core of the code is -rather small and often busy elsewhere.</p> +<p>Thank you for your message.</p> -<p>The <a href="http://wiki.debian.org/DebianLAN">Debian LAN</a> -project might fill the use case of a more flexible system.</p> +<p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond +to all messages upon my return. If this is a matter that requires +immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at) +mpegla.com)</p> -<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> +<p>Best regards,</p> -<p>I am only using non-free software if I am forced to and run Debian -on all my machines. For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then -mutt and iceweasel for email respectively web browsing. At school I -have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.</p> +<p>Ryan</p> -<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?</strong></p> +<p>Ryan M. Rodriguez +<br>Licensing Associate +<br>MPEG LA</p> -<p>One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom: -Especially in combination with ignorant government employees and -politicians, this works out great for the "market-leader". The school -administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor. -Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats. Even -free browsers do not work for the school administration. Publishers -of school books provide software only for proprietary platforms.</p> - -<p>To change this, political work is very important. Parts of the -political spectrum have become aware of the problem in the last years. -However it takes quite some time and courageous politicians to 'free' -the system. There is currently some discussion about "Open Data" and -"Free/Open Standards". I am not sure if all the involved parties have -a clue about the potential of these ideas, and probably only a -fraction takes them seriously. However it might slowly make free -software and the philosophy behind it more known and popular.</p> +</blockquote></p> + +<p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål, +som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller +kringkaste H.264-video i Norge.</p> - Jeg skal på konferansen Go Open 2012 - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html - Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200 - <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go -Open 2012</a> i Oslo 23. april. -<a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut -<a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri -programvare i Norge</a> der i år. Kommer du?</p> + Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html + Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200 + <p>Den norske +<a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a> +er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og +journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets +representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av +alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner, +departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å +levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva +som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn. +Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer +samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre +postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller +Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å +publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan +finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at +innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre +representanter. Men de må føre journal og utlevere den på +forespørsel.</p> + +<p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de +offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært +bedre. Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for +postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater, +fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner, +fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig +styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons +nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine +søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har +kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til +HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av +dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig +vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er +nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider +hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i +stor grad ikke skjer.</p> + +<p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig +løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge +ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å +samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en +innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne +søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som +det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan +en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å +publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også +koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes +mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva +som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært +morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller +kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og +mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En +slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet +velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen +er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen +på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p> + +<p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av +postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i +postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners +kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes, +klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å +kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp +mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg +innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p> + +<p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et +prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på +strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en +portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven +gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på +irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for +flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de +f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her +trengs det programører. :)</p> + +<p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få +innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på +<a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et +samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, +Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p> - Debian Edu interview: Justin B. Rye - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html - Sun, 8 Apr 2012 10:50:00 +0200 - <p>It take all kind of contributions to create a Linux distribution -like <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>, -and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big -contributor to the -<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian -Edu Squeeze release manual</a>. + Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html + Tue, 26 Jun 2012 08:30:00 +0200 + <p>I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up +another interview with the people behind +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>. +This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great +helpers from Spain. His effort was the reason we added support for +several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian +Edu, and have all of these available in the recently published +<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu +Squeeze</a> version.</p> <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> -<p>I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has -occasionally been employed as a sysadmin.</p> +<p>I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education +ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of +ICT in schools</p> <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?</strong></p> -<p>I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user! The only -reason my name's in the credits for the documentation is that I hang -around on debian-l10n-english waiting for people to mention things -they'd like a native English speaker to proofread... So I did a sweep -through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of -"localisation".</p> +<p>At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux +project, had been working in parallel for some years, doing very +similar things, using very similar tools and with similar targets, so +I decided it was time to join forces as much as possible.</p> <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?</strong></p> +<p>A community of highly skilled experts working together, with a +really open schema of collaboration and work. I really love the +concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are +been used everyday inside Debian Edu.</p> + <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?</strong></p> -<p>These questions are too hard for me - I don't use it! In fact I -had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the -education system.</p> - -<p>I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up -as much of my free time as I want and no more, and lets me do -everything I want a computer for without ever forcing me to spend -money on the latest hardware.</p> +<p>Sometimes the differences in the implementations, laws or +economical and technical resources in the different countries don't +allow us to agree in the same solution for all of us, and several +approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a +lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the +technologies in school.</p> <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> -<p>I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the -software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other -words, I use a distinctly retro sort of desktop).</p> +<p>Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time +between Iceweasel, <a href="http://www.geany.org/">Geany</a> and +<a href="http://www.ohloh.net/p/gnome-terminator">Terminator</a>.</p> <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?</strong></p> -<p>Well, I don't know. I suppose I'd be inclined to try reasoning -with the people who make the decisions, but obviously if that worked -you would hardly need a strategy.</p> +<p>I think there is not a single strategy because there are very +different scenarios: schools with mixed proprietary and free +environments, schools using only workstations, other schools using +laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.</p> + +<p>Also the range of ages of the students is very broad and you can +not use the same solutions for primary schools and secondary or even +universities. So different strategies are needed.</p> + +<p>But, looking at these differences, and looking back to the things +we've done and implemented, and the places were we have spent most of +our forces, I think we should focus as much as possible in free +multi-platform environments, using only standards tools, and moving +more and more to Internet or network solutions that could be deployed +using wireless. I think we'll see more and more personal devices in +the schools, devices the students and teachers will take home with +them, so the solutions must be able to be taken at home and continue +working there.</p> + + + + + NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html + Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200 + <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min +forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av +MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro +hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p> + +<p><blockquote> + +<p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte +avtaler</strong></p> + +<p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn +gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle +bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller +H.264».</p> + +<p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde +en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt +sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en +bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er +tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova» +står følgende:</p> + +<p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder +for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan +at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i +utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om +utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra, +med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising +til dato, partar eller liknande.»</p> + +<p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt +følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p> + +<p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde, +er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for +identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært +vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p> + +<p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p> + +<p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i +rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt +art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan +gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor +arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle +dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å +nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så +mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame +det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv +om det nok skal mykje til).»</em></p> + +<p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor +bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på +vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne +avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som +gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik +gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med +spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende +ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere +om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p> + +<p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at +innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet +vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i +henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p> + +<p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og +kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer +frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32, +jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og +kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p> + +<p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler, +slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere +hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler +for inneværende og forrige måned ligger ute på +NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut +på forespørsel til innsyn@nrk.no.</p> + +<p>Med hilsen +<br>Dokumentarkivet i NRK +<br>v/ Elin Brandsrud +<br>Tel. direkte: 23 04 29 29 +<br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo +<br>innsyn@nrk.no</p> + +</blockquote></p> + +<p>Svaret kom +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i +PDF-form som vedlegg på epost</a>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg +best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker +på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen +reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at +NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det +burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med +MPEG-LA eller ikke...</p> + +<p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk" +sendte meg til postjournalen for +<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a> +og +<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a> +hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK +er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic +Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om +"<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics +system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell +Sourcing Service, også omtalt på +<a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public +Tenders</a> og +<a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>. +Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min +forespørsel.</p> + +<p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra +miljøet rundt +<a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open +Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med +MPEG-LA er +<a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig +på web</a>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett +etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men +flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr +at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p> - Why the KDE menu is slow when /usr/ is NFS mounted - and a workaround - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_the_KDE_menu_is_slow_when__usr__is_NFS_mounted___and_a_workaround.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_the_KDE_menu_is_slow_when__usr__is_NFS_mounted___and_a_workaround.html - Fri, 6 Apr 2012 22:40:00 +0200 - <p>Recently I have spent time with -<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> on speeding -up a <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> -Lenny installation using LTSP diskless workstations, and in the -process I discovered something very surprising. The reason the KDE -menu was responding slow when using it for the first time, was mostly -due to the way KDE find application icons. I discovered that showing -the Multimedia menu would cause more than 20 000 IP packages to be -passed between the LTSP client and the NFS server. Most of these were - -NFS LOOKUP calls, resulting in a NFS3ERR_NOENT response. Because the -ping times between the client and the server were in the range 2-20 -ms, the menus would be very slow. Looking at the strace of kicker in -Lenny (or plasma-desktop i Squeeze - same problem there), I see that -the source of these NFS calls are access(2) system calls for -non-existing files. KDE can do hundreds of access(2) calls to find -one icon file. In my example, just finding the mplayer icon required -around 230 access(2) calls.</p> - -<p>The KDE code seem to search for icons using a list of icon -directories, and the list of possible directories is large. In -(almost) each directory, it look for files ending in .png, .svgz, .svg -and .xpm. The result is a very slow KDE menu when /usr/ is NFS -mounted. Showing a single sub menu may result in thousands of NFS -requests. I am not the first one to discover this. I found a -<a href="https://bugs.kde.org/show_bug.cgi?id=211416">KDE bug report -from 2009</a> about this problem, and it is still unsolved.</p> - -<p>My solution to speed up the KDE menu was to create a package -kde-icon-cache that upon installation will look at all .desktop files -used to generate the KDE menu, find their icons, search the icon paths -for the file that KDE will end up finding at run time, and copying the -icon file to /var/lib/kde-icon-cache/. Finally, I add symlinks to -these icon files in one of the first directories where KDE will look -for them. This cut down the number of file accesses required to find -one icon from several hundred to less than 5, and make the KDE menu -almost instantaneous. I'm not quite sure where to make the package -publicly available, so for now it is only available on request.</p> - -<p>The bug report mention that this do not only affect the KDE menu -and icon handling, but also the login process. Not quite sure how to -speed up that part without replacing NFS with for example NBD, and -that is not really an option at the moment.</p> - -<p>If you got feedback on this issue, please let us know on debian-edu -(at) lists.debian.org.</p> + Song book for Computer Scientists + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html + Sun, 24 Jun 2012 13:30:00 +0200 + <p>Many years ago, while studying Computer Science at the +<a href="http://www.uit.no/">University of Tromsø</a>, I started +collecting computer related songs for use at parties. The original +version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from +Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML +while keeping the ability to create a nice book in PDF format. I have +not had time to maintain the book for a while now, and guess I should +put it up on some public version control repository where others can +help me extend and update the book. If anyone is volunteering to help +me with this, send me an email. Also let me know if there are songs +missing in my book.</p> + +<p>I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to +me today that I really should let all my readers share the joys of +singing out load about programming, computers and computer networks. +Especially now that <a href="http://debconf12.debconf.org/">Debconf +12</a> is about to start (and I am not going). Want to sing? Check +out <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's +Computer Science Songbook</a>. - Debian Edu in the Linux Weekly News - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_in_the_Linux_Weekly_News.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_in_the_Linux_Weekly_News.html - Thu, 5 Apr 2012 08:00:00 +0200 - <p>About two weeks ago, I was interviewed via email about -<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> by -Bruce Byfield in Linux Weekly News. The result was made public for -non-subscribers today. I am pleased to see liked our Linux solution -for schools. Check out his article -<a href="https://lwn.net/Articles/488805/">Debian Edu/Skolelinux: A -distribution for education</a> if you want to learn more.</p> + Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html + Sat, 23 Jun 2012 12:20:00 +0200 + <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig +virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre +uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som +pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen. +De siste dagene har +<a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a> +(16. juni), +<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten +Utenriks</a> (11. juni), +<a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten +Reise</a> (22. juni), +<a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a> +(22. juni) og +<a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens +Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget +en kopi av den Østeriske +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen +Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for +Hong Kong (i følge VG). Til og med +<a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a> +har hatt en sak i dag i tillegg til en +<a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for +to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p> + +<p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for +Norges del er hus i en by beskyttet i +<a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a> +som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket" +(§ 1 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens) +levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus +tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av +åndsverkloven.</p> + +<p>Hallstatt står på +<a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs +verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke +klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble +bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av +åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de +vil.</p> - Debian Edu interview: Wolfgang Schweer - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html - Sun, 1 Apr 2012 23:00:00 +0200 - <p>Germany is a core area for the -<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> -user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang -Schweer, a valuable contributor to the project from Germany. + Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html + Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200 + <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å +distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264? +<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en +fri og åpen standard</a> i henhold til +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen +til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha +en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også +gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant +problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er +nødvendig, så har store aktører som +<a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og +<a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en +slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for +regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør +jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG +og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne +av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til +<a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>. +Forespørselen til NRK er veldig lik.</p> -<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> +<p><blockquote> -<p>I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in -Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school -"<a href="http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/">Westfalen-Kolleg -Dortmund</a>", a second chance school. Here, young adults is given -the opportunity to get further education in order to do the school -examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This -second chance is of value for those who want a better job perspective -or failed to get a higher school examination being teens.</p> - -<p>Besides teaching I was involved in developing online courses for a -blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other -information technology related projects. For about ten years I've been -teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my -school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at -the end of April this year.</p> +<p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200 +<br>From: Petter Reinholdtsen +<br>To: postmottak@dss.dep.no +<br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler + +<p>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert +til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er +spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA +eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p> + +<p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting +(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant +via Adobe Flash. MPEG-LA, &lt;URL: +<a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er +en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere +av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge +bruksrett for MPEG og H.264.</p> + +<p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte +videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg +antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p> + +<p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL: +<a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a> +&gt;:</p> -<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?</strong></p> +<p><blockquote> -<p>The first information about Skolelinux must have come to my -attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server -Project). At school, we had set up a network at the beginning of 1997 -using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since -2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin -clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of -reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the -Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About -two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only -known to me) system at school by a well known Debian based system: -Skolelinux.</p> - -<p>Students and teachers appreciated the new system because of a -better look and feel and an enhanced access to local media on thin -clients. The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI -was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI -and to easily set up workstations using PXE was of very high value for -the admin teachers.</p> + <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software + containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS + LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND + NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE + WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT + WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL + ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER + LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE + IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED + FROM MPEG LA L.L.C. SEE + <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p> -<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> +</blockquote></p> -<p>It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's -Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented! -So it was a perfect choice.</p> +<p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial" +aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p> -<p>Being open source, there are no license problems and so it's -possible to point teachers and students to programs like -OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp. It's of -high value to be able to adapt parts of the system to special needs of -a school and to choose where to get support for this.</p> +<p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har +følgende klausul i følge &lt;URL: +<a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a> +&gt;:</p> -<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> +<p><blockquote> -<p>Nothing yet.</p> + <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder + funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever + kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder: + AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV + FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i) + KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO") + OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL + PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO + FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY + AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES + FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p> +</blockquote></p> + +<p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som +bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov +til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn +private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p> + +<p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en +ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for +utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p> +</blockquote></p> -<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> +<p>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret +her.</p> + + + + + Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html + Tue, 19 Jun 2012 10:00:00 +0200 + <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av +<a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er +<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert +på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen +<a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>, +som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min +første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle +når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge +gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at +<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske +tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent +virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene" +utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en +artikkel om at selgerne av +<a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen +Sorgenfri</a> i Trondheim også +<a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker +utenlandske selgere</a>.</p> + +<p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige +artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og +referanser om temaet, fant jeg et +<a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev +fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på +<a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander +fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo +krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene +for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke +ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke +norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne +kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye +med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren +ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt +argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i +Norge ekskluderes.</p> + +<p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet. +Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke +kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk +er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å +spise av markedsandelene til =Oslo.</p> + + + + + SQL-database med anbud publisert på Doffin + http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html + Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200 + <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges +portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt, +men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte +på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a> +laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som +lager en +<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database +med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og +analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud +hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men +håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt +håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database +over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men +må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p> + +<p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til +skraping av informasjon fra Doffin, men ser i +<a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til +Doffin</a> følgende:</p> -<p>At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice, -Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF -Annotator). At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit, -LibreOffice.</p> +<p><blockquote> -<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?</strong></p> +<p>Opphavsrett mv</p> + +<p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver +at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til +Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet +utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og +kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p> + +</blockquote></p> + +<p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg +tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det +offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD +er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger +skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av +offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at +informasjonen allerede er publisert.</p> + + + + + Debian Edu - some ideas for the future versions + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___some_ideas_for_the_future_versions.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___some_ideas_for_the_future_versions.html + Mon, 11 Jun 2012 14:30:00 +0200 + <p>During my work on +<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.nb.html">Debian Edu +based on Squeeze</a>, I came across some issues that should be +addressed in the Wheezy release. I finally found time to wrap up my +notes and provide quick summary of what I found, with a bit +explanation.</p> + +<p><ul> + +<li>We need to rewrite our package installation framework, as tasksel +changed from using tasksel tasks to using meta packages (aka packages +with dependencies like our education-* packages), and our installation +system depend on tasksel tasks in +/usr/share/tasksel/debian-edu-tasks.desc for package +installation.</li> + +<li>Enable Kerberos login for more services. Now with the Kerberos +foundation in place, we should use it to get single sign on with more +services, and avoiding unneeded password / login questions. We should +at least try to enable it for these services: +<ul> + + <li>CUPS for admins to add/configure printers and users when using + quotas.</li> + <li>Nagios for admins checking the system status.</li> + <li>GOsa for admins updating LDAP and users changing their passwords.</li> + <li>LDAP for admins updating LDAP.</li> + <li>Squid for users when exam mode / filtering is active.</li> + <li>ssh for admins and users to save a password prompt.</li> + +</ul></li> + +<li>When we move GOsa to use Kerberos instead of LDAP bind to +authenticate users, we should try to block or at least limit access to +use LDAP bind for authentication, to ensure Kerberos is used when it +is intended, and nothing fall back to using the less safe LDAP bind</li> + +<li>Merge debian-edu-config and debian-edu-install. The split made +sense when d-e-install did a lot more, but these days it is just an +inconvenience when we update the debconf preseeding values.</li> + +<li>Fix partman-auto to allow us to abort the installation before +touching the disk if the disk is too small. This is +<a href="http://bugs.debian.org/653305">BTS report #653305</a> and the +d-i developers are fine with the patch and someone just need to apply +it and upload. After this is done we need to adjust +debian-edu-install to use this new hook.</li> + +<li>Adjust to new LTSP framework (boot time config instead of install +time config). LTSP changed its design, and our hooks to install +packages and update the configuration is most likely not going to work +in Wheezy. + +<li>Consider switching to NBD instead of NFS for LTSP root, to allow +the Kernel to cache files in its normal file cache, possibly speeding +up KDE login on slow networks.</li> + +<li>Make it possible to create expired user passwords that need to +change on first login. This is useful when handing out password on +paper, to make sure only the user know the password. This require +fixes to the PAM handling of kdm and gdm.</li> + +<li>Make GUI for adding new machines automatically from sitesummary. +The current command line script is not very friendly to people most +familiar with GUIs. This should probably be integrated into GOsa to +have it available where the admin will be looking for it..</li> + +<li>We should find way for Nagios to check that the DHCP service +actually is working (as in handling out IP addresses). None of the +Nagios checks I have found so far have been working for me.</li> + +<li>We should switch from libpam-nss-ldapd to sssd for all profiles +using LDAP, and not only on for roaming workstations, to have less +packages to configure and consistent setup across all profiles.</li> + +<li>We should configure Kerberos to update LDAP and Samba password +when changing password using the Kerberos protocol. The hook was +requested in <a href="http://bugs.debian.org/588968">BTS report +#588968</a> and is now available in Wheezy. We might need to write a +MIT Kerberos plugin in C to get this.</li> + +<li>We should clean up the set of applications installed by default. +<ul> -<p>Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But -that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more -interested and hope to get multiplicators that way.</p> +<li>reduce the number of chemistry visualisers</li> +<li>consider dropping xpaint</li> +<li>and probably more?</li> +</ul></li> + +<li>Some hardware need external firmware to work properly. This is +mostly the case for WiFi network cards, but there are some other +examples too. For popular laptops to work out of the box, such +firmware need to be installed from non-free, and we should provide +some GUI to do this. Ubuntu already have this implemented, and we +could consider using their packages. At the moment we have some +command line script to do this (one for the running system, another +for the LTSP chroot).</li> + + +<li>In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options. We +should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to +install several and allow the admin or the user to select which one to +use.</li> + +<li>The golearn tool from the goplay package make it easy to check out +interesting educational packages. We should work on the package +tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational +packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install +new applications with a simple mouse click.</li> + +<li>The Squeeze version got half a exam solution already in place, +with the introduction of iptable based network blocking, but for it to +be a complete exam solution the Squid proxy need to enable +filtering/blocking as well when the exam mode is enabled. We should +implement a way to easily enable this for the schools that want it, +instead of the "it is documented" method of today.</li> + +<li>A feature used in several schools is the ability for a teacher to +"take over" the desktop of individual or all computers in the room. +There are at least three implementations, +<a href="italc.sourceforge.net/">italc</a>, +<a href="http://www.itais.net/help/en/">controlaula</a> og +<a href="http://www.epoptes.org/">epoptes</a> and we should pick one of +them and make it trivial to set it up in a school. The challenges is +how to distribute crypto keys and how to group computers in one room +and how to set up which machine/user can control the machines in a +given room.</li> + +<li>Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we +should look into providing a good solution for integrating these into +the Debian Edu network. Not quite sure how. Perhaps we should +provide a installation profile with better touch screen support for +them, or add some sync services to allow them to exchange +configuration and data with the central server. This should be +investigated.</li> + +</ul></p> + +<p>I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy +version.</p>