X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/a3c470f17e3d1666151a8653908a6758dcaa2f4a..a593e0644a0d3790b6332b5bc9b3d4b42f7aa32c:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 4aeacae458..c576966b27 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,123 +20,144 @@
-
Norge trenger en personvernforening
-
2009-02-01 18:35
+
Vitenskapens dogmer...
+
2009-03-27 11:30
-

De siste årene har jeg forsøkt å få liv i -foreningen Personvern i Norge. Norge -trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen -og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort -personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en -får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke -lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og -nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke -å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet -vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så -tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og -sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så -nå får vi se om noen er enig.

+

Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin, +samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til +evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at +vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan +forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant +observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for +vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende +antagelsene som legges til grunn.

+ +

Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden, +verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at +en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på +jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da +f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på +jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg +etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter +middelalderen.

+ +

Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt +overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere +virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et +sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å +skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler +på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet +ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den +i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså +lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke +denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker +eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje. +Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så +kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som +har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i +dag.

+ +

Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig +å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene +(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er +gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten +forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det +er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å +motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer +noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe +er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant +å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange +måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en +virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den +eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om +hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for +vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi +observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk +og matematikk.

+ +

Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand +til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske +forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som +vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer +eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og +matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis +disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser +for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten +fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige +skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser, +Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like +gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og +velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan +virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra +England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i +skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.

- Tags: norsk, personvern. + Tags: norsk, vitenskap.
-
Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
-
2009-02-01 15:06
+
Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
+
2009-03-19 22:15
-

Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett, -patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette -begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de -begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og -for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige -at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et -sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har -skrevet litt om dette.

- -

I dag kom jeg over -en -bloggpost fra Simon Phipps som foreslår å bruke intellektuelt -privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke -er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps -forteller videre at noen jobber med å skrive -en bok med -tittel Intellectual Property, og at boken er anbefalt av Lawrence -Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt -privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og -forretningshemmeligheter framover.

+

I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med +z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som +skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere +z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med +reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med +testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele +fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte +å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte +ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående +å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke +har nok kraft til å få hele akslingen til å +rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et +annet problem med monteringen så langt. Under testingen +begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av +reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til +å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller +muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å +finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt +må strammes skikkelig til før første +utskrift.

+ +

Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg +egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under +limingen, som +beskrevet +på reprap-wikien. Er blitt tipset om svart superlim som er +elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size +Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom +fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut +hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva +limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.

- Tags: norsk, nuug. + Tags: 3d-printer, norsk, nuug, reprap.
-
Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
-
2009-01-31 23:10
+
Avisene i endring
+
2009-03-15 22:15
-

Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe, -og NUUG hadde en -pressemelding om dette sommeren 2005. Der ble definisjonen til -DKUUG, -EU-kommissionens -European Interoperability Framework ( side 9) og -teknologirådet omtalt. - -Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de -ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i -sin -arbeidsmetodikk. Personlig synes jeg det er en god ide, da -kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår, -noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.

- -

I sommer kom det en ny definisjon på banen. -Digistan lanserte -en -definisjon på en fri og åpen standard. Jeg liker måten de bryter -ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard -ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og -fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask -oversettelse fra engelsk til norsk av meg:

- -
-

Definisjonen av en fri og åpen standard

- -

Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard -som følger:

-
    -
  • En fri og Ã¥pen standard er immun for leverandørinnlÃ¥sing i alle -stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlÃ¥sing gjør -det mulig Ã¥ fritt bruke, forbedre, stole pÃ¥ og utvide en standard over -tid.
  • -
  • Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell -organisasjon, og dens pÃ¥gÃ¥ende utvikling gjøres med en Ã¥pen -beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i -Ã¥ delta.
  • -
  • Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt -tilgjengelig. Det mÃ¥ være tillatt for alle Ã¥ kopiere, distribuere og -bruke den uten begresninger.
  • -
  • Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort -ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
  • -
  • Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
  • -
-

Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan -måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av -produkter basert på standarden.

-
- -

(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)

+

Jeg kom over bloggposten +"Newspapers +and Thinking the Unthinkable" som jeg synes forklarer godt hva som +skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende +forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger +eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.

@@ -149,381 +170,437 @@ produkter basert på standarden.

- -
2009-01-24 15:00
+ +
2009-03-13 18:00
-

Kom over -en -bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor som forteller at -Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom -Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel -Trancendental -Nonsense and the Functional Approach fra 1935. Det må jeg si var -svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har -utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.

- -

Innlegget minner meg på -en -presentasjon jeg overvar på Debconf 7 om hvordan innføring og -utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å -se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i -lav -og -høy -oppløsning.

+

Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen +fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år. +Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.

+ +

Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler? +Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en +ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens +oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det +vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan +lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i +ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så +interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer +domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er +tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det +ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk +domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i +rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke +publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.

+ +

En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet +eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er +kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives. +Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært +publisert offentlig på web.

- Tags: norsk, nuug. + Tags: norsk.
- -
2009-01-22 23:00
+ +
2009-03-12 16:00
-

I går publiserte -Universitas, -Dagens-IT -og Computerworld -Norge en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger -regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra -at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar -en titt på de andre statlige instansene også.

- -

Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i -henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som -hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen. -Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.

+

Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og +i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig +montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut +til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil, +der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser +antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i +en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å +få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse. +Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og +er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den +delen jeg mangler på denne.

+ +

Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av +min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding +enn meg. Jeg fikk i dag testet +stepper +motordriveren (v1.1), og det fungerte. Jeg møtte et lite problem +med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å +fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som +beskrevet på +reprap-sidene +om PC-strømforsyninger. Jeg møtte også et annet problem med +Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på +Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant +vha. et Google-søk +tipset +meg om at en nedgradering +til versjon +0012 kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen +snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om +reprap-en kvikner til.

- Tags: norsk, nuug. + Tags: 3d-printer, norsk, nuug, reprap.
- -
2009-01-22 22:15
+ +
2009-03-11 23:40
-

Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier -ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker, -og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere -noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg -var involvert i -OpenStreetmap-prosjektet -(hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var -"hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første -hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at -hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle -hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke -kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede -utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en -kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært -et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til -opphavsrettsloven.

- -

Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene -i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker -ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt -slike lesere.

- -

Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet -materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting -som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene -for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder. -De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere, -kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten -bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt -tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre -til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles -gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser, -og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker -intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en -eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.

- -

Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst. -For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette -seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den -dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide -for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et -opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen -med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen -til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det -er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk -sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med -utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis -det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det -fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at -rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens -begresninger gjelder.. Første regel ved lisensvalg er derfor -å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av -de utallige eksisterende lisensene.

- -

Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er -betingelsene som Meteorologisk -institutt har gjort sine data tilgjengelig under. De ser pr. i -dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner -innholdet hvis de endres):

- -

Betingelser for bruk av data -
Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og -eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet -(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg -PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke -dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan -brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom -PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de -opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett -gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som -kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt -kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av -PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i -oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme -uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett, -vennligst kontakt Meteorologisk institutt.

- -

Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt -tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke -reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke -at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede -resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til -videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg -ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i -strid med kriteriene for Free Software -publisert -av FSF, -Debian Free -Software Guidelines og NUUGs beskrivelse av fri programvare -publisert i -NUUGs -folder om dette. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt -ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative -Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som -GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer -og endrer på betingelsene.

+

I går +lanserte +NUUGs videogruppe +Frikanalen med +åpne +standarder, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne +endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som +Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å +kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig +glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle +kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS +Silverlight for å spille av opptakene.

+ +

Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke +helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som +er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en +rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere +foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over +konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.

+ +

I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede +av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye +religiøst sludder, fra +vandring +i jerusalem via +religiøst +vinklede nyheter til +kreasjonisk +retorikk, men også fine +dokumentarer +om redningsselskapet og +interessante +tegneserieanmeldelser. Det jeg derimot har hatt størst glede av, +er + +jul +i studentrådet, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper +NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.

- Tags: norsk, nuug. + Tags: norsk, nuug, video.
- -
2009-01-17 18:50
+ +
2009-03-06 21:20
-

As part of the work we do in NUUG -to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a -page with embedded video for easy access to the recording. Putting a -good set of HTML tags together to get working embedded video in all -browsers and across all operating systems is not easy. I hope this -will become easier when the <video> tag is implemented in all -browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several -formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the -browser/media plugin to pick one it support and use it to play the -recording, using whatever embed mechanism the browser understand. -There is at least four different tags to use for this, the new HTML5 -<video> tag, the <object> tag, the <embed> tag and -the <applet> tag. All of these take a lot of options, and -finding the best options is a major challenge.

- -

I just tested the experimental Opera browser available from labs.opera.com, to see how it handled -a <video> tag with a few video sources and no extra attributes. -I was not very impressed. The browser start by fetching a picture -from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is -definitely very early in the recording. So far, so good. Next, -instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all -of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait -for several minutes for the downloading to finish. When the download -is done, the playing of the video do not start! Waiting for the -download, but I do not get to see the video? Some testing later, I -discover that I have to add the controls="true" attribute to be able -to get a play button to pres to start the video. Adding -autoplay="true" did not help. I sure hope this is a misfeature of the -test version of Opera, and that future implementations of the -<video> tag will stream recordings by default, or at least start -playing when the download is done.

- -

The test page I used (since changed to add more attributes) is -available -from the nuug site. Will have to test it with the new Firefox -too.

- -

In the test process, I discovered a missing feature. I was unable -to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I -am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I -sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)

+

Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å +bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som +gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen +blir Creative +Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge. Jeg er veldig +glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til +Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart +på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak +i denne sammenhengen.

- Tags: english, multimedia, nuug, video, web. + Tags: norsk, nuug, video.
- -
2009-01-15 23:15
+ +
2009-03-05 22:30
-

For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide -med en norsk utgave av -FixMyStreet, og satte igang -et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å -rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved -å bruke kart og web. En -testinstans er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass -USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere. -Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og -finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ. -Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge -til ny funksjonalitet. -Prosjektet -trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut -hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i -kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med -lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen -med dem. Dette blir bra.

+

Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det +tekniske sporet på konferansen Go Open +2009 å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt +å dømme blir det disse 9:

+ +
    + +
  • "Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med + Jon "maddog" Hall
  • +
  • OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
  • +
  • "The inner workings of the OpenStreetmap project and the + technology used" med Andy Allan
  • +
  • Coreboot-relatert med Peter Stuge
  • +
  • "Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen
  • +
  • RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
  • +
  • "Developers guide to server-side productivity and fun using open + source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra + JavaBin-miljøet
  • +
  • "G(et)it NÃ¥!" med Marcus Ramberg
  • +
  • Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch + Trachtenberg
  • + +
+ +

De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer +forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program +flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall +stort.

- Tags: fiksgatami, norsk, nuug. + Tags: norsk, nuug.
- -
2009-01-08 11:20
+ +
2009-02-28 23:50
-

I -følge Aftenposten vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut -fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine -verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker -tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og -synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket -er skammelig.

- -

Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå -registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å -kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det -er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi -skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under -intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring, -flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert -et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få -totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer -konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som -ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i -arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som -direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at -jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.

- -

Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og -at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste -henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg -har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød -femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak -i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer -uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut -penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt -vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av -beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg -blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar -den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det -motsatte er bevist.

- -

Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere -når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik -at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som -femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc. -Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den -direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn -en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for -kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne -gangen.

- -

Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut -kontanter for noen dager siden.

+

At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount +of hardware it is important to keep track of when the hardware support +contract expire for each server. We have a machine (and service) +register, which until recently did not contain much useful besides the +machine room location and contact information for the system owner for +each machine. To make it easier for us to track support contract +status, I've recently spent time on extending the machine register to +include information about when the support contract expire, and to tag +machines with expired contracts to make it easy to get a list of such +machines. I extended a perl script already being used to import +information about machines into the register, to also do some screen +scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines +are from these vendors), and automatically check the support status +for the relevant machines. This make the support status information +easily available and I hope it will make it easier for the computer +owner to know when to get new hardware or renew the support contract. +The result of this work documented that 27% of the machines in the +registry is without a support contract, and made it very easy to find +them. 27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us +using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract +last, to have test machines and a platform for less important +services. After all, the machines without a contract are working fine +at the moment and the lack of contract is only a problem if any of +them break down. When that happen, we can either fix it using spare +parts from other machines or move the service to another old +machine.

+ +

I believe the code for screen scraping the Dell site was originally +written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten +Werner Forsbring. The HP scraping was written by me after reading a +nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM +scraping was written by me based on the Dell code. I know the HTML +parsing could be done using nice libraries, but did not want to +introduce more dependencies. This is the current incarnation:

+ +
+use LWP::Simple;
+use POSIX;
+use WWW::Mechanize;
+use Date::Parse;
+[...]
+sub get_support_info {
+    my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
+    my $str;
+
+    if ( $model =~ m/^Dell / ) {
+        # fetch website from Dell support
+        my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&cs=nodhs1&l=no&s=dhs&ServiceTag=$serial";
+        my $webpage = get($url);
+        return undef unless ($webpage);
+
+        my $daysleft = -1;
+        my @lines = split(/\n/, $webpage);
+        foreach my $line (@lines) {
+            next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
+            $line =~ s/<[^>]+?>/;/gm;
+            $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
+
+            my @f = split(/\;/, $line);
+            @f = @f[13 .. $#f];
+            my $lastend = "";
+            while ($f[3] eq "DELL") {
+                my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
+
+                my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
+                                            localtime(str2time($startstr)));
+                my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
+                                          localtime(str2time($endstr)));
+                $str .= "$type $start -> $end ";
+                @f = @f[14 .. $#f];
+                $lastend = $end if ($end gt $lastend);
+            }
+            my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
+            tag_machine_unsupported($machine)
+                if ($lastend lt $today);
+        }
+    } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
+        my $mech = WWW::Mechanize->new();
+        my $url =
+            'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
+        $mech->get($url);
+        my $fields = {
+            'BODServiceID' => 'NA',
+            'RegisteredPurchaseDate' => '',
+            'country' => 'NO',
+            'productNumber' => $productnumber,
+            'serialNumber1' => $serial,
+        };
+        $mech->submit_form( form_number => 2,
+                            fields      => $fields );
+        # Next step is screen scraping
+        my $content = $mech->content();
+
+        $content =~ s/<[^>]+?>/;/gm;
+        $content =~ s/\s+/ /gm;
+        $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
+        $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
+
+        my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
+
+        while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
+            my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
+                m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
+            $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
+            my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
+                                        localtime(str2time($startstr)));
+            my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
+                                      localtime(str2time($stopstr)));
+
+            $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
+
+            tag_machine_unsupported($machine)
+                if ($end lt $today);
+        }
+    } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
+        # This code ignore extended support contracts.
+        my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
+        if ($producttype && $serial) {
+            my $content =
+                get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&brandind=5000008&Submit=Submit&type=$producttype&serial=$serial");
+            if ($content) {
+                $content =~ s/<[^>]+?>/;/gm;
+                $content =~ s/\s+/ /gm;
+                $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
+                $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
+
+                $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
+                my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
+
+                $str .= "($status) -> $end ";
+
+                my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
+                tag_machine_unsupported($machine)
+                    if ($end lt $today);
+            }
+        }
+    }
+    return $str;
+}
+
+ +

Here are some examples on how to use the function, using fake +serial numbers. The information passed in as arguments are fetched +from dmidecode.

+ +
+print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
+                       "447707-B21");
+print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
+print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
+                       "1234567");
+
+ +

I would recommend this approach for tracking support contracts for +everyone with more than a few computers to administer. :)

+ +

Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support +contracts, so it is useless in that case. The original Dell code do +not handle extended support contracts either, but has been updated to +do so.

- Tags: norsk, personvern. + Tags: english, nuug.
- -
2009-01-02 13:55
+ +
2009-02-20 08:50
-

Et langt hopp fremover for NUUGs -replikator-prosjekt -i dag.

- -

I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram -elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som -sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen -pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice -som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå -lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk -av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på -utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme -skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at -posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig -ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.

- -

Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene. -Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca -20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er -fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å -bidra med sin kompetanse. :)

- -

Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom -før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle -hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når -siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag -slik at rammeverket til reprap-en -kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert. -Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en -feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm. Håper vater kan -bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger -når rammen begynner å ta form.

- -

Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som -ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim. -Mcor -Matrix heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om -produsentens websider -påstår det skulle skje i 2008.

+

At work with the University of Oslo, we have several hundred computers +in our computing center. This give us a challenge in tracking the +location and cabling of the computers, when they are added, moved and +removed. Some times the location register is not updated when a +computer is inserted or moved and we then have to search the room for +the "missing" computer.

+ +

In the last issue of Linux Journal, I came across a project +libdmtx to write and read bar +code blocks as defined in the +The Data Matrix +Standard. This is bar codes that can be read with a normal +digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar +codes can be read by libdmtx from one picture. The bar code standard +allow up to 2 KiB to be written in the tag. There is another project +with a bar code +writer written in postscript capable of creating such bar codes, +but this was the first time I found a tool to read these bar +codes.

+ +

It occurred to me that this could be used to tag and track the +machines in our computing center. If both racks and computers are +tagged this way, we can use a picture of the rack and all its +computers to detect the rack location of any computer in that rack. +If we do this regularly for the entire room, we will find all +locations, and can detect movements and removals.

+ +

I decided to test if this would work in practice, and picked a +random rack and tagged all the machines with their names. Next, I +took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program +these JPEG pictures to see how many tags it could read. This worked +fairly well. If the pictures was well focused and not taken from the +side, all tags in the image could be read. Because of limited space +between the racks, I was unable to get a good picture of the entire +rack, but could without problem read all tags from a picture covering +about half the rack. I had to limit the search time used by dmtxread +to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.

+ +

My conclusion is that this could work, and we should probably look +at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for +easier automatic tracking of computers.

- Tags: 3d-printer, norsk, nuug, reprap. + Tags: english, nuug.
@@ -545,7 +622,9 @@ påstår det skulle skje i 2008.

  • January (8)
  • -
  • February (2)
  • +
  • February (8)
  • + +
  • March (8)
  • @@ -565,17 +644,17 @@ pÃ¥stÃ¥r det skulle skje i 2008.

    Tags

    -Created by Chronicle v3.4 +Created by Chronicle v3.5