-
Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
-ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
-og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
-noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
-var involvert i
-OpenStreetmap-prosjektet
-(hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
-"hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
-hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
-hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
-hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
-kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
-utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
-kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
-et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
-opphavsrettsloven.
-
-
Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
-i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
-ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
-slike lesere.
-
-
NÃ¥r en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
-materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
-som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
-for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
-De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
-kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
-bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
-tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
-til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
-gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
-og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
-intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
-eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
-
-
Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
-For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
-seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
-dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
-for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
-opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
-med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
-til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
-er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
-sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
-utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
-det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
-fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
-rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
-begresninger gjelder.. Første regel ved lisensvalg er derfor
-å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
-de utallige eksisterende lisensene.
-
-
Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
-betingelsene som Meteorologisk
-institutt har gjort sine data tilgjengelig under. De ser pr. i
-dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
-innholdet hvis de endres):
-
-
Betingelser for bruk av data
-
Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
-eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
-(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
-PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
-dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
-brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
-PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
-opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
-gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
-kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
-kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
-PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
-oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
-uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
-vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
-
-
Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
-tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
-reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
-at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
-resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
-videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
-ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
-strid med kriteriene for Free Software
-publisert
-av FSF,
-Debian Free
-Software Guidelines og NUUGs beskrivelse av fri programvare
-publisert i
-NUUGs
-folder om dette. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
-ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
-Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
-GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
-og endrer på betingelsene.
+
One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
+Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
+days, is automatic configuration of the service monitoring system
+Nagios. The previous release had automatic configuration of trend
+analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
+further.
+
+
When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
+configured as a Munin and Nagios server. In addition, it is
+configured to be a server for the
+SiteSummary
+system I have written for use in Debian Edu. The SiteSummary
+system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
+work. In short, the system provide a centralised collector of
+information about the computers on the network, and a client on each
+computer submitting information to this collector. This allow for
+automatic information on which packages are installed on each machine,
+which kernel the machines are using, what kind of configuration the
+packages got etc. This also allow us to automatically generate Munin
+and Nagios configuration.
+
+
All computers reporting to the sitesummary collector with the
+munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
+client and graphs from the statistics collected from that machine show
+up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.
+
+
All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
+automatically monitored for network presence (ping and any network
+services detected). In addition, all computers (also laptops) with
+the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
+sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
+raid status, swap free and other checks that need to run locally on
+the machine.
+
+
The result is that the administrator on a school using Debian Edu
+based on Lenny will be able to check the health of his installation
+with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
+keeping the Nagios configuration up-to-date.
+
+
The only configuration one need to do to get Nagios up and running
+is to set the password used to get access via HTTP. The system
+administrator need to run "htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
+nagiosadmin" to create a nagiosadmin user and set a password for
+it to be able to log into the Nagios web pages. After that,
+everything is taken care of.