-
Answering
-the
-call from the Gnash project for
-buildbot slaves to test the
-current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
-Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
-Debian/Squeeze. I hope this can help the developers in getting new
-releases out more often.
-
-
As the developers want less main-stream build platforms tested to,
-I have considered setting up a Debian/kfreebsd
-machine as well. I have also considered using the kfreebsd
-architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
-TB zfs volume we currently use to store DV video. Because of this, I
-finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
-kfreebsd. Installation went fairly smooth, thought I noticed some
-visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
-screen at random locations). Have not gotten very far with the
-testing. Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
-fatal problem. Have to spend some more time on it to see if it is
-useful as a file server for NUUG. Will try to find time to set up a
-gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.
+
Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
+FRISK og mangeårig
+bidragsyter i
+Skolelinux-prosjektet.
+
+
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+
+
Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
+daglig. PÃ¥ fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
+bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
+jeg har noe å bidra med.
+
+
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+
+
Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
+hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
+opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
+skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
+IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
+Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
+klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
+på skolene, kun med kostnaden til servere.
+
+
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
+klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
+er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
+maskinvare for god ytelse.
+
+
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
+installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
+litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
+Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
+distribusjoner i tillegg?
+
+
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+
+
Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
+Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
+Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
+Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
+OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. PÃ¥ jobb
+bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
+og boost-bibliotekene for C++.
+
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
+
En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
+fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
+lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
+fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
+elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
+bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
+uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
+ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
+konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
+utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
+av.
