X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/a2796a4b471904a9d3fd4ec04a79539b49ef419c..da7d3d80e19995058ec649feb04b33a21e3a70d6:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 6f79fdc75b..3ee3281c86 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,764 +20,748 @@
-
Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
-
2010-11-09 14:35
+
1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
+
2011-03-09 23:45
-

En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for -å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet -enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et -overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og -registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden -følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt -merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og -jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.

- -

-

Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100 -
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> -
To: postkasse (at) datatilsynet.no -
Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?

- -

Hei.

- -

I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er -spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om -dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.

- -

Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å -søke på i <URL: -http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >. -Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra -<URL: -http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T >. - -

Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos -Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?

- -

Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var -tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på -andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og -gjøre egne søk.

- -

Vennlig hilsen, -
-- -
Petter Reinholdtsen -

- -

Her er svaret som kom dagen etter:

- -

-

Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100 -
From: "juridisk" <juridisk (at) Datatilsynet.no> -
To: Petter Reinholdtsen -
Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert? - -

Viser til e-post av 2. november. - -

Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at -personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne -enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av -personopplysninger.

- -

Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning -omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.

- -

Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle -kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du -finner her: -http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx

- -

Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn -kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er -ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette -opp.

- -

Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne -enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som -kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet -du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i -meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god -oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.

- -

Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å -overvåke med kamera, se lenke: -http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx

- -

Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det -vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få -avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom -du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan -kameraet anmeldes til politiet.

- -

Med vennlig hilsen

- -

Maria Bakke -
Juridisk veiledningstjeneste -
Datatilsynet

-

- -

Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste -overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med -kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at -enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert -i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å -være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes -regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera -som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det -burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert, -slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får -konsekvenser.

- -

En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for -når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger -kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i -det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved -å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre -attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god -ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.

+

Etter mandagens lansering av +FiksGataMi har responsen vært +enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert. Noen +saker er allerede løst, og responstiden til +Bø i Nordland og +Melhus imponerer +stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)

+ +

En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier +som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er +at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket +geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei, +grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare +georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og +riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å +håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og +fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og +litt finansiering for å ta dem i bruk.

+ +

Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og +til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig +instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var +så vidt jeg kan se +Lørenskog. All kudos +til dem!

+ +

I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om +FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons +det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde +oversikt over omtalen +NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært +veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De +som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå. +På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om +hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting +for å dyrke frem de beste løsningene. :)

- Tags: norsk, personvern, sikkerhet. + Tags: fiksgatami, kart, norsk.
-
Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD
-
2010-11-07 11:45
+
FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
+
2011-03-08 15:30
-

Prioritising packages for the Debian Edu / -Skolelinux DVD, which is -supposed provide a school with all the services and user applications -needed on the pupils computer network has always been hard. Even -schools without Internet connections should be able to get Debian Edu -working using this DVD.

- -

The job became a lot harder when apt and aptitude started -installing recommended packages by default. We want the same set of -packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and -that means all recommended packages need to be on the DVD. I created -a patch for debian-cd in BTS -report #601203 to do this, and since this change was applied to -the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.

- -

A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from -the default installation to save space on the DVD, believing that -those needing these applications are few and can get them from the -Debian archive.

- -

Yesterday, I had a look what source packages to see which packages -were using most space. A few large packages are well know; -openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont. But I also -discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB. -The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and -when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were -the documentation package, which is recommended by the binary package. -I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of -our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond -documentation. Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package -which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the -free X driver should work.

- -

With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome -desktop packages as well as the language specific packages making the -DVD more useful again.

+

I går lanserte vi i foreningen NUUG +FiksGataMi, med +pressemelding +på epost til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle +landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner. +Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av +henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom +stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt. +Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk +kontaktfeltet på +FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.

+ +

Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre +til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå +nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske +land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men +godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne +via FiksGatami så langt.

+ + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + +
countcategory
398Hull i vei
83Gater/Veier
65Snøbrøyting
54Gatelys
46Annet
30Fortau/gangstier
17Tette avløpsrister
10Trafikkskilter
7Parkering
7Forlatte kjøretøy
4Trafikklys
4Sykkelveier
4Forsøpling
3Buss- og togstopp
3Vannforsyning
3Universell utforming
3Trær
2Graffiti/tagging
2Dumpet skrot
1Park/landskap
1Ulovlige oppslag
1Offentlige toaletter
+ +

Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med +ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om +hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til +å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.

+ +

Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare +en ting å si. Bidra til å gjør OpenStreetmap bedre ved +å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut +bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)

+ +

Jeg vil presentere FiksGataMi under +Go Open 2011, så vi +ses kanskje der?

- Tags: debian edu, english, nuug. + Tags: fiksgatami, kart, norsk.
-
Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
-
2010-11-01 11:15
+
Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
+
2011-02-27 12:50
-

Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er -tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med -eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et -fribrukskart til sine tjenester:

- -

- -

Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle -dermed være noe for enhver smak.

+

En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og +i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, +FRISK, er neste +intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik +skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell +utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for +lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.

+ +

Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den +5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte +slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet +gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.

+ +

Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver +i IKT arbeidet ved skolen.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble +det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved +alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med +Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle +etc.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og +produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at +skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig +for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge +læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom +Skolelinux.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan +drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en +ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på +Linux.

+ +

Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle +programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er +plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også +departement en jobb å gjøre.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla), +VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra, +Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy) +og Joomla som hjemmeside.

+ +

Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard +installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns +også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk +er en god strategi å bruke.

- Tags: kart, norsk, web. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
-
Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
-
2010-10-30 11:20
+
Kategorisering av problemer på FiksGatami
+
2011-02-27 10:15
-

I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta -om -hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget i forbindelse med at -filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et -fritt og -åpent format. Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.

- -

-

"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra -nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer -som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den -nødvendige forkunnskapen."

- -

Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å -beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt -er å forlede leseren.

- -

Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun -vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.

- -

Anbefaler forresten å lese -http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm -om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer -(DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo -derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass, -men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge -opp under.

-

- -

Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i -NRKBeta:

- -

-

From: Anders Hofseth <XXX@gmail.com> -
To: "pere@hungry.com" <pere@hungry.com> -
Cc: Eirik Solheim <XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen <XXX@gmail.com>, Henrik Lied <XXX@gmail.com> -
Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1" -
Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200

- -

Hei Petter. -
Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, -men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt -om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli -særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.

- -

Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er -fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar -konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...

- -

Med hilsen, -
-anders

- -

Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX

-

- -

Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte -over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas -kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet. -Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å -unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.

- -

-

From: Petter Reinholdtsen <pere@hungry.com> -
To: Anders Hofseth <XXX@gmail.com> -
Cc: Eirik Solheim <XXX@gmail.com>, -
Jon Ståle Carlsen <XXX@gmail.com>, -
Henrik Lied <XXX@gmail.com> -
Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1" -
Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200

- -

[Anders Hofseth] -
> Hei Petter.

- -

Hei.

- -

> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men -
> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om -
> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli -
> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.

- -

Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den -vil nok fortsette en stund til. :)

- -

Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med -vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne -fortsette å legge ut arkivmateriale.

- -

Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke -faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold -som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker -det.

- -

Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på -web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta. -Det er ikke et argument som holder vann. :)

- -

> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet -
> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar -
> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...

- -

Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og -heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen -mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK -godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som -skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i -formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til -H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).

- -

At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive -påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet -til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.

- -

Anbefaler <URL:http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/> og en -titt på -<URL: http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html >. -for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.

- -

Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke -kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade -samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall -synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er -langt på overtid.

- -

> Ring meg om noe er uklart: XXX

- -

Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på. -Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en -gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted -for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med -ryggraden på plass.

- -

PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.

- -

Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet. -<URL: http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft > og -<URL: http://patentabsurdity.com/ > hadde vært noe å kringkaste på -NRK1. :)

- -

Vennlig hilsen, -
-- -
Petter Reinholdtsen

+

Det nærmer seg lansering av NUUGs +Fiksgatami-tjeneste, og siste +finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert +med at ideen om +å +ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering +er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et +brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er +organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med +kategoriarbeidet.

+ +

Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert +på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på +IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på +kategoriene til epostlisten for prosjektet, +fiksgatami +(at) nuug.no.

+ +

Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske +ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier, +dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori. +Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til +noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.

+ +

Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon +med:

+ +
    + +
  • Hull i veien
    • +
  • Gater/Veier
    • +
  • Fortau/gangstier
    • +
  • Veinavn-skilt
    • +
  • Sykkelvei
    • +
  • Glatt vei
    • +
  • Snøbrøyting
    • +
  • Gatelys
    • +
  • Dumpet skrot
    • +
  • Forsøpling
    • +
  • Parkering
    • +
  • Grafitti/tagging
    • +
  • Hundedritt
    • +
  • Gaterydding
    • +
  • Trafikkskilter
    • +
  • Forlatte kjøretøy
    • +
  • Trær
    • +
  • Trafikklys
    • +
  • Park/landskap
    • +
  • Ulovlige oppslag
    • +
  • Buss- og togstopp
    • +
  • Offentlige toalett
    • +
  • Vannforsyning
    • +
  • Tett avløpsrist
    • +
  • Oljesøl
    • +
  • Annet
    • + +
+ +

Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen +kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen +av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet? +Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord +med i laget når det gjelder kategorisering.

+
- Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web. + Tags: fiksgatami, kart, norsk.
-
Software updates 2010-10-24
-
2010-10-24 22:45
+
Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
+
2011-02-22 14:00
-

Some updates.

- -

My gnash pledge to -raise money for the project is going well. The lower limit of 10 -signers was reached in 24 hours, and so far 13 people have signed it. -More signers and more funding is most welcome, and I am really curious -how far we can get before the time limit of December 24 is reached. -:)

- -

On the #gnash IRC channel on irc.freenode.net, I was just tipped -about what appear to be a great code coverage tool capable of -generating code coverage stats without any changes to the source code. -It is called -kcov, -and can be used using kcov <directory> <binary>. -It is missing in Debian, but the git source built just fine in Squeeze -after I installed libelf-dev, libdwarf-dev, pkg-config and -libglib2.0-dev. Failed to build in Lenny, but suspect that is -solvable. I hope kcov make it into Debian soon.

- -

Finally found time to wrap up the release notes for a -new alpha release of Debian Edu, and just published the second -alpha test release of the Squeeze based Debian Edu / -Skolelinux -release. Give it a try if you need a complete linux solution for your -school, including central infrastructure server, workstations, thin -client servers and diskless workstations. A nice touch added -yesterday is RDP support on the thin client servers, for windows -clients to get a Linux desktop on request.

+

Arbeidet med å få på plass NUUGs +Fiksgatami-tjeneste går videre +uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste +kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte +vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte +går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke +flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i +tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt +pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format +hvor kommunegrensa går.

+ +

Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er +i +dag tegnet opp slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og +lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner. +Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe +stemmer.

Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer +grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller +at det offentlige snur og publiserer i hvert fall +kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten +bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende +informasjon til riktig kommune.

+ +

Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet, +og +i +går ble det kjent at NUUG +Foundation støtter Fri Geo +Norge-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak +for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til +fortsettelsen.

- Tags: debian, debian edu, english, multimedia. + Tags: fiksgatami, kart, norsk.
-
Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support
-
2010-10-19 14:45
+
Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
+
2011-02-16 12:00
-

The Gnash project is the -most promising solution for a Free Software Flash implementation. It -has done great so far, but there is still far to go, and recently its -funding has dried up. I believe AVM2 support in Gnash is vital to the -continued progress of the project, as more and more sites show up with -AVM2 flash files.

- -

To try to get funding for developing such support, I have started -a pledge with the -following text:

- -

- -

"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but - only if 10 other people will do the same."

+

Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, +FRISK, er fullt av +flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som +kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente +på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software +og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min +forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års +erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og +Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet. +Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu +Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av +SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg +har brukt GNU/Linux siden 1997.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å +ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg +var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus +(Skolelinux 1.0) på release dagen.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og +prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget +det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare +på.

+ +

Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap +deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til +hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer +inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden +operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å +dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden +rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke, +dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den +forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra +samhandling på tvers av grenser.

+ +

Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker +på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg +kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en +community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert +community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å +påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i +programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe +som burde fokuseres mer på.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

De største ulempene er:

-

- Petter Reinholdtsen, free software developer

- -

Deadline to sign up by: 24th December 2010

+
    +
  • Mangel pÃ¥ kompetanse
    • +
  • Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT + avdelinger Ã¥ bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for + terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
    • +
-

The Gnash project need to get support for the new Flash file - format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the - web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1 - format, but more and more sites are using the AVM2 format these - days. The project web page is available from - http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation - of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of - the Adobe Flash license to get access to Flash sites.

+

Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av +problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må +IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det +hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og +løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig +måte.

-

The project need funding to get developers to put aside enough - time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try - to get this to happen.

+

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

-

The project accept donations via the OpenMediaNow foundation, - http://www.openmedianow.org/?q=node/32 .

+

Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I +dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene +som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er +dette mer enn nok for de fleste brukerne.

-

+

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

-

I hope you will support this effort too. I hope more than 10 -people will participate to make this happen. The more money the -project gets, the more features it can develop using these funds. -:)

+

Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av +programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan +løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er +opplysning, kunnskap og kompetanse.

- Tags: english, multimedia, nuug, video, web. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
-
Standardkrav inn i anbudstekster?
-
2010-10-17 19:30
+
Fiksgatami tar form - snart klar for test
+
2011-02-13 21:10
-

Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor -leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når -systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud -så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og -forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i -anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye -seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i -leveranser.

- -

Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder -som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på -tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider -som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig -at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy -støtter.

- -

De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for -admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille -inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere -aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og -oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve -VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig -terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet -via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og -VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil -fungere:

- -

-BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen -bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF -(RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?) -når en kobler seg til oppstart via ssh. -

- -

Har ikke lykkes med å finne en god referanse for -VT100-spesifikasjonen.

- -

Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og -JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.

- -

-Alle systemets nettider bør/skal være i henhold til statens -standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som -definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator -(http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne -validere uten feil hos W3Cs CSS-validator -(http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal -være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de -overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn -relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8, -Opera 9, etc. -

- -

Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å -lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere -nettlesere?

- -

Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at) -nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud -for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG -burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med -i anbudsutlysninger?

+

NUUGs Fiksgatami-tjeneste +tar sakte form, og den siste uka har vi betalt +mySociety i England for å +tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for +Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med +testing.

+ +

For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags +informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for +sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til +Tromsø, +Porsgrunn +og Kongsvinger. Jeg +tittet også på +Askers, +som er litt på siden at det jeg skriver om her

+ +

Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som +adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en +oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem +tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en +kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:

+ + + + + + + + + + + + + +
Tromsø Porsgrunn Kongsvinger
Vei Hull i veg Veg/Vegvedlikehold
Skilt/Trafikksikkerhet
Gatelys Gatelys virker ikke Gatelys
Vann og avløp Vann og avløp Vann/Avløp
Park Park Park/Grønt
Friluftsliv Friluft
Renovasjon Renovasjon Renovasjon/Avfall
Grafitti-Tagging Grafitti/Tagging
Forsøpling
Annet Annet Annet
+ +

Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn, +epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse. +Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon +eller via post.

+ +

Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene +uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område, +slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de +trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og +epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.

- Tags: norsk, nuug, standard, web. + Tags: fiksgatami, kart, norsk.
-
Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
-
2010-10-14 15:00
+
Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
+
2011-02-07 10:35
-

I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til -å GPS-spore sine medlemmers bevegelser -(omtalt -tidligere), sendte jeg avgårde et spørsmål til Datatilsynet for å gjøre dem -oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen -så langt.

- -

-Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200 -
From: Petter Reinholdtsen -
To: postkasse@datatilsynet.no -
Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil? - -

Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag -orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever -at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i -bruksvilkårene[2]:

- -

- Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med - sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler - som brukes utenfor gyldig reservasjon. -

- -

Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet -meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892 -på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.

- -

Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av -bil?

- -

Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten -radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke -i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et -prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål -som i første omgang sies å skulle ha tilgang til -sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller -kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at -bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.

- -

1 <URL: http://www.bilkollektivet.no/ > -
2 <URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html > -
3 <URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl > - -

Vennlig hilsen, -
-- -
Petter Reinholdtsen -

- -

Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:

- -

-Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200 -
From: Henok Tesfazghi -
To: Petter Reinholdtsen -
Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil? - -

Viser til e-post av 23. september 2010.

- -

Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at -personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne -enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av -personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste -er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den -grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og -veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet, -andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være -relevante, vil kunne medføre et annet resultat.

- -

Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet -her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i -forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å -fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om -opplysningene skal lagres eller ikke.

- -

Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter -personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra -meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel -7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan -karakteriseres som kunder, vil unntak etter -personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se -lenke: http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7

- -

Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler -henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer, -se lenke: -
http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx og -
http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx

- - -

Vennlig hilsen -
Henok Tesfazghi -
RÃ¥dgiver, Datatilsynet -

- -

Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i -Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp -dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.

+

Tidlig i januar oppdaget vi i +OpenStreetmap.org-prosjektet +at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem +hvor +piggdekkavgiften gjelder, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at +denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget +kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og +styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som +styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften. +I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk +av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed +ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å +publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er +upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.

+ +

Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at +Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt +bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som +i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km. Et kart over hvor +piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå +konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten +for Oslogrensa.

+ +

For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å +høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen +datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om +de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken +ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter +etc.

+ +

For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke +kartet tilgjengelig fra +norgeskart.no til å slå opp +gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og +så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp +grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig +også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke +til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto. +Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen +gang.

+ +

For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som +hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en +nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til +vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet +kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1 +minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om +vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.

+ +

Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org, +da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage +kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere +OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor +klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert +i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten +bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen +for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.

+ +

Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp +videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg +fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og +interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der +Oslogrensa krysser vei. De ble +sendt +til kart-listen i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til +å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på +noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som +har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye +bedre. :)

+ +

Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite +hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig +informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har +et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen. +De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for +kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt Fri Geo Norge-prosjekt, og har +fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage +på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og +støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig +informasjon.

- Tags: norsk, personvern, sikkerhet. + Tags: kart, norsk, opphavsrett.
-
Links for 2010-10-14
-
2010-10-14 14:45
+
Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software
+
2011-01-28 15:40
-

Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen -stemmer i debatten.

- -

+

The last few days I have looked at ways to track open security +issues here at my work with the University of Oslo. My idea is that +it should be possible to use the information about security issues +available on the Internet, and check our locally +maintained/distributed software against this information. It should +allow us to verify that no known security issues are forgotten. The +CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point, +and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by +the testing security team, I believed it should be possible to figure +out which security holes were present in our free software +collection.

+ +

After reading up on the topic, it became obvious that the first +building block is to be able to name software packages in a unique and +consistent way across data sources. I considered several ways to do +this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs +to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some +existing naming scheme. And it seem like I am not the first one to +come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a +solution. Enter the Common +Platform Enumeration dictionary, a vocabulary for referring to +software, hardware and other platform components. The CPE ids are +mapped to CVEs in the National +Vulnerability Database, allowing me to look up know security +issues for any CPE name. With this in place, all I need to do is to +locate the CPE id for the software packages we use at the university. +This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the +NVD entry if a CVE for the package exist).

+ +

To give you an example. The GNU gzip source package have the CPE +name cpe:/a:gnu:gzip. If the old version 1.3.3 was the package to +check out, one could look up +cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3 +in NVD and get a list of 6 security holes with public CVE entries. +The most recent one is +CVE-2010-0001, +and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete +list of affected versions is provided.

+ +

The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing +for offline processing of issues. Using this dump, I've written a +small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs +affecting the packages represented by these CPEs. One give it CPEs +with version numbers as specified above and get a list of open +security issues out.

+ +

Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD +information need to be high. For that to happen, I believe as many as +possible need to use and contribute to the NVD database. I notice +RHEL is providing +a +map from CVE to CPE, indicating that they are using the CPE +information. I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.

+ +

To get an idea about the quality for free software, I spent some +time making it possible to compare the CVE database from Debian with +the CVE database in NVD. The result look fairly good, but there are +some inconsistencies in NVD (same software package having several +CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that +Debian believe are affected by a CVE). Hope to find time to improve +the quality of NVD, but that require being able to get in touch with +someone maintaining it. So far my three emails with questions and +corrections have not seen any reply, but I hope contact can be +established soon.

+ +

An interesting application for CPEs is cross platform package +mapping. It would be useful to know which packages in for example +RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and +this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries +for their packages.

- Tags: fildeling, lenker, norsk, nuug, opphavsrett, personvern. + Tags: debian, english, sikkerhet.
-
First version of a Perl library to control the Spykee robot
-
2010-10-09 14:00
+
Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
+
2011-01-23 12:00
-

This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since -then I have worked on getting Linux software in place to control them. -The firmware for the robot is available from the producer, and using -that source it was trivial to figure out the protocol specification. -I've started on a perl library to control it, and made some demo -programs using this perl library to allow one to control the -robots.

- -

The library is quite functional already, and capable of controlling -the driving, fetching video, uploading MP3s and play them. There are -a few less important features too.

- -

Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project, -but I never got around to releasing the current source. I decided -today that it was time to do something about it, and uploaded the -source to my Debian package store at people.skolelinux.org.

- -

Because it was simpler for me, I made a Debian package and -published the source and deb. If you got a spykee robot, grab the -source or binary package:

- -

- -

If you are interested in helping out with developing this library, -please let me know.

+

Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt +styremedlem i foreningen +FRISK jeg har fått i tale i min intervjuserie med +Skolelinux-folk.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Jeg heter Morten Amundsen og jobber i +Friprog.no, men er for tiden leid +ut til Bredbåndsfylket +Troms der jeg jobber med ett prosjekt som heter +"Skolefjøla" +Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete +løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere +en plattform som de kan tilpasse utfra behov.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom +entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)

+ +

Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at +Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler +kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og +skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap. + +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder +osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen +elevene skal jobbe.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt +fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi +alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og +de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og +glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned +hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med +litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt +og det er synd.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa +og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste +som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i +skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er +jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt +av maskinvaren.

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om +sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og +alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei +å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man +få mest mulig læring for pengene man har.

- Tags: english, nuug, robot. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
@@ -794,6 +778,17 @@ please let me know.

Archive