X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/a23c322df805e9cce278bfd6f29f01a504dbd6ed..6d870e56a97f1768b4ff9cb8e772813e03174247:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 6cdaa0e58a..ceb3f8eb32 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,378 +20,400 @@
-
Using bar codes at a computing center
-
2009-02-20 08:30
+
Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
+
2009-06-17 14:20
-

At work with the University of Oslo, we have several hundred computers -in our computing center. This give us a challenge in tracking the -location and cabling of the computers, when they are added, moved and -removed. Some times the location register is not updated when a -computer is inserted or moved and we then have to search the room for -the "missing" computer.

- -

In the last issue of Linux Journal, I came across a project -libdmtx to write and read bar -code blocks as defined in the -The Data Matrix -Standard. This is bar codes that can be read with a normal -digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar -codes can be read by libdmtx from one picture. The bar code standard -allow up to 2 KiB to be written in the tag. There is another project -with a bar code -writer written in postscript capable of creating such bar codes, -but this was the first time I found a tool to read these bar -codes.

- -

It occurred to me that this could be used to tag and track the -machines in our computing center. If both racks and computers are -tagged this way, we can use a picture of the rack and all its -computers to detect the rack location of any computer in that rack. -If we do this regularly for the entire room, we will find all -locations, and can detect movements and removals.

- -

I decided to test if this would work in practice, and picked a -random rack and tagged all the machines with their names. Next, I -took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program -these JPEG pictures to see how many tags it could read. This worked -fairly well. If the pictures was well focused and not taken from the -side, all tags in the image could be read. Because of limited space -between the racks, I was unable to get a good picture of the entire -rack, but could without problem read all tags from a picture covering -about half the rack. I had to limit the search time used by dmtxread -to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.

- -

My conclusion is that this could work, and we should probably look -at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for -easier automatic tracking of computers.

+

Aftenposten +melder at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det +gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en +kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det +veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det +derimot rapporter om at +tallene har vært endret på tur mot opptellingen, ikke etter at +tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter). +En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne +kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall +i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan +stemmene har vært oppbevart.

+ +

Universitetet +i Oslo derimot, har ikke forstått verdien av å kunne +kontrolltelle. Her har en valg å ta i bruk elektronisk stemmegiving +over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det +kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente +problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og +jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble +innført.

+ +

Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå +inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet +over Internet kan +spore hvem som stemmer hva (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt +kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde. +Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde +inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?

- Tags: english, nuug. + Tags: norsk, nuug, personvern, sikkerhet.
-
Kart over overvåkningskamera i Norge
-
2009-02-15 22:30
+
Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
+
2009-05-19 11:30
-

I regi av -personvernforeningen har jeg -startet på -et -kart over overvåkningskamera i Norge. Bakgrunnen er at det etter -min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som -finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera -gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at -små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet -har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være -ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å -sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet -fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite -om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er -22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere -alle. Informasjonen registreres direkte inn i OpenStreetmap, sa hentes det -automatisk over i spesialkartet.

+

En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får +fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo +bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av +uttalelsene som er kommet inn til +høringen +om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder. Blant +annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder +innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge +standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik +sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller +høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken +standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke +bidrar positivt.

- Tags: norsk, personvern. + Tags: norsk, nuug, standard.
-
Endelig er Debian Lenny gitt ut
-
2009-02-15 11:50
+
BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
+
2009-05-17 23:05
-

Endelig er Debian -Lenny gitt ut. -Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye -programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den -stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få -Skolelinux / -Debian Edu ferdig -oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan -slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har -gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt -bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken -insserv.

+

Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store +programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der +de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i +ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen +dager siden kom +siste +rapport, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste +dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige, +BSA +höftade Sverigesiffror, oppsummeres slik:

+ +
+I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i +Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt +företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt +exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson. +
+ +

Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er BSA +piracy figures need a shot of reality og Does The WIPO +Copyright Treaty Work?

+ +

Fant lenkene via oppslag +på Slashdot.

- Tags: debian, debian edu, norsk. + Tags: debian, debian edu, fildeling, norsk, nuug, opphavsrett, personvern.
-
Første vellykkede videostrøm fra NUUG
-
2009-02-11 06:30
+
Webbasert tegneseriearkiv på trappene
+
2009-05-16 19:05
-

Jeg ble glad for å se under -gårdagens -medlemsmøte i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet -fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe -sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av -videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land -kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med -under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da. -Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs -webserver og komprimert.

+

For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for +å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å +teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å +fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og +har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det +mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli +en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg +oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til +å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut +en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data +ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til +en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av +feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det +serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.

+ +

Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en +tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og +CDDB på 90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der +brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da +initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte +hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å +behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere +felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men +uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han +ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre +det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå +mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for +å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som +er tilgjengelig i eksporten.

+ +

Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for +strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i +registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg +registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for +å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.

+ +

Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt +verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare. +Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling +av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via +ham.

+ +

Høres dette interessant ut, besøk +mineserier.no og ta en +titt.

- Tags: norsk, nuug, video. + Tags: norsk.
-
Min reprap tar sakte form
-
2009-02-03 13:30
+
Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
+
2009-05-16 09:30
-

Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er -blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det -hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som -blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler -ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et -tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan -forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er -relatert til Z-aksen og Y-aksen.

- -

For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved -tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass. -Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og -blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge -inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i -stjernehjulet, eller lime det fast.

- -

For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle -dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen -fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.

- -

Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn -Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at -koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en -optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne -ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)

- -

Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole -Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av -plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til -de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det -arbeidet.

+

Flere +og +flere +protesterer på den massive overvåkningen og registrering av +trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er +bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser +hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å +ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe +alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når +passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo +er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i +Osloområdet.

- Tags: 3d-printer, norsk, nuug, reprap. + Tags: norsk, nuug, personvern.
-
Norge trenger en personvernforening
-
2009-02-01 18:35
+
3D-printing brer om seg - fabrikkene består
+
2009-05-10 16:50
-

De siste årene har jeg forsøkt å få liv i -foreningen Personvern i Norge. Norge -trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen -og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort -personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en -får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke -lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og -nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke -å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet -vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så -tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og -sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så -nå får vi se om noen er enig.

+

I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under euro foo camp +der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn +skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul +gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut +fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut +reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere +som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke +funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det +stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike +løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og +skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som +kan +skrive ut hus, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon +tro om det er fremtidens byggemetode.

+ +

Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i +hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter +som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de +som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har +forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle +dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra +tjenester som Thingiverse. +De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme +dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal +lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene +sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene +økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis +det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som +et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for +den lange +halen, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for +massemarkedet.

- Tags: norsk, personvern. + Tags: 3d-printer, norsk, nuug.
-
Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
-
2009-02-01 15:06
+
Lenker samlet 2009-05-09
+
2009-05-09 22:40
-

Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett, -patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette -begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de -begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og -for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige -at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et -sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har -skrevet litt om dette.

- -

I dag kom jeg over -en -bloggpost fra Simon Phipps som foreslår å bruke intellektuelt -privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke -er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps -forteller videre at noen jobber med å skrive -en bok med -tittel Intellectual Privilege, og at boken er anbefalt av Lawrence -Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt -privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og -forretningshemmeligheter framover.

+
- Tags: norsk, nuug. + Tags: lenker, norsk, nuug.
-
Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
-
2009-01-31 23:10
+
IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009
+
2009-05-07 22:30
-

Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe, -og NUUG hadde en -pressemelding om dette sommeren 2005. Der ble definisjonen til -DKUUG, -EU-kommissionens -European Interoperability Framework ( side 9) og -teknologirådet omtalt. - -Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de -ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i -sin -arbeidsmetodikk. Personlig synes jeg det er en god ide, da -kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår, -noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.

- -

I sommer kom det en ny definisjon på banen. -Digistan lanserte -en -definisjon på en fri og åpen standard. Jeg liker måten de bryter -ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard -ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og -fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask -oversettelse fra engelsk til norsk av meg:

- -
-

Definisjonen av en fri og åpen standard

- -

Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard -som følger:

-
    -
  • En fri og Ã¥pen standard er immun for leverandørinnlÃ¥sing i alle -stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlÃ¥sing gjør -det mulig Ã¥ fritt bruke, forbedre, stole pÃ¥ og utvide en standard over -tid.
  • -
  • Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell -organisasjon, og dens pÃ¥gÃ¥ende utvikling gjøres med en Ã¥pen -beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i -Ã¥ delta.
  • -
  • Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt -tilgjengelig. Det mÃ¥ være tillatt for alle Ã¥ kopiere, distribuere og -bruke den uten begresninger.
  • -
  • Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort -ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
  • -
  • Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
  • -
-

Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan -måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av -produkter basert på standarden.

-
- -

(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)

+

Kom over +interessante +tall fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til +å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg +jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490 +(61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196 +(25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den +bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.

- Tags: norsk, nuug. + Tags: debian, norsk, nuug.
-
Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
-
2009-01-24 15:00
+
Kryptert harddisk - naturligvis
+
2009-05-02 15:30
-

Kom over -en -bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor som forteller at -Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom -Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel -Trancendental -Nonsense and the Functional Approach fra 1935. Det må jeg si var -svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har -utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.

- -

Innlegget minner meg på -en -presentasjon jeg overvar på Debconf 7 om hvordan innføring og -utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å -se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i -lav -og -høy -oppløsning.

+

Dagens +IT melder at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin, +når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter, +personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om +at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken +til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min +bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal +komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved +Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet +foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite +sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut +av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk, +og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp. +Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der +gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen +av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert. +Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når +det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er +betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må +maskinen reinstalleres og alt er tapt.

+ +

Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler +ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut +krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere +er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at +f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine +maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å +gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er +betydelige.

- Tags: norsk, nuug. + Tags: debian, norsk, nuug, sikkerhet.
-
ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
-
2009-01-22 23:00
+
Two projects that have improved the quality of free software a lot
+
2009-05-02 15:00
-

I går publiserte -Universitas, -Dagens-IT -og Computerworld -Norge en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger -regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra -at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar -en titt på de andre statlige instansene også.

- -

Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i -henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som -hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen. -Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.

+

There are two software projects that have had huge influence on the +quality of free software, and I wanted to mention both in case someone +do not yet know them.

+ +

The first one is valgrind, a +tool to detect and expose errors in the memory handling of programs. +It is easy to use, all one need to do is to run 'valgrind program', +and it will report any problems on stdout. It is even better if the +program include debug information. With debug information, it is able +to report the source file name and line number where the problem +occurs. It can report things like 'reading past memory block in file +X line N, the memory block was allocated in file Y, line M', and +'using uninitialised value in control logic'. This tool has made it +trivial to investigate reproducible crash bugs in programs, and have +reduced the number of this kind of bugs in free software a lot. + +

The second one is +Coverity which is +a source code checker. It is able to process the source of a program +and find problems in the logic without running the program. It +started out as the Stanford Checker and became well known when it was +used to find bugs in the Linux kernel. It is now a commercial tool +and the company behind it is running +a community service for the +free software community, where a lot of free software projects get +their source checked for free. Several thousand defects have been +found and fixed so far. It can find errors like 'lock L taken in file +X line N is never released if exiting in line M', or 'the code in file +Y lines O to P can never be executed'. The projects included in the +community service project have managed to get rid of a lot of +reliability problems thanks to Coverity.

+ +

I believe tools like this, that are able to automatically find +errors in the source, are vital to improve the quality of software and +make sure we can get rid of the crashing and failing software we are +surrounded by today.

- Tags: norsk, nuug. + Tags: debian, english.
@@ -413,7 +435,15 @@ Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.

  • January (8)
  • -
  • February (7)
  • +
  • February (8)
  • + +
  • March (12)
  • + +
  • April (10)
  • + +
  • May (9)
  • + +
  • June (1)
  • @@ -433,46 +463,58 @@ Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.

    Tags

    -Created by Chronicle v3.4 +Created by Chronicle v3.5