X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/a23c322df805e9cce278bfd6f29f01a504dbd6ed..52b97cf5f256928caa72724e876ce3c7011c0725:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index e1f9861a6c..89dd375767 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,320 +7,408 @@ - Using bar codes at a computing center - Using_bar_codes_at_a_computing_center.html - Using_bar_codes_at_a_computing_center.html - Fri, 20 Feb 2009 08:30:00 +0100 + Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk + Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html + Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html + Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100 -<p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers -in our computing center. This give us a challenge in tracking the -location and cabling of the computers, when they are added, moved and -removed. Some times the location register is not updated when a -computer is inserted or moved and we then have to search the room for -the "missing" computer.</p> - -<p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project -<a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar -code blocks as defined in the -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix -Standard</a>. This is bar codes that can be read with a normal -digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar -codes can be read by libdmtx from one picture. The bar code standard -allow up to 2 KiB to be written in the tag. There is another project -with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code -writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes, -but this was the first time I found a tool to read these bar -codes.</p> - -<p>It occurred to me that this could be used to tag and track the -machines in our computing center. If both racks and computers are -tagged this way, we can use a picture of the rack and all its -computers to detect the rack location of any computer in that rack. -If we do this regularly for the entire room, we will find all -locations, and can detect movements and removals.</p> - -<p>I decided to test if this would work in practice, and picked a -random rack and tagged all the machines with their names. Next, I -took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program -these JPEG pictures to see how many tags it could read. This worked -fairly well. If the pictures was well focused and not taken from the -side, all tags in the image could be read. Because of limited space -between the racks, I was unable to get a good picture of the entire -rack, but could without problem read all tags from a picture covering -about half the rack. I had to limit the search time used by dmtxread -to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p> - -<p>My conclusion is that this could work, and we should probably look -at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for -easier automatic tracking of computers.</p> +<p>Det er svært gledelig å se at +<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten +fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av +opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne +er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir +behandlet, som har +<a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet +å hjelpe en av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i +Polen.</p> + +<p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort +kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre. +Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager +en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke, +det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten +eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å +tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en +katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i. +De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis +en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som +publiserer, ikke noen andre.</p> + +<p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som +publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p> - Kart over overvåkningskamera i Norge - Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html - Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html - Sun, 15 Feb 2009 22:30:00 +0100 + Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen + Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html + Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html + Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100 -<p>I regi av -<a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg -startet på -<a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et -kart over overvåkningskamera i Norge</a>. Bakgrunnen er at det etter -min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som -finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera -gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at -små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet -har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være -ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å -sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet -fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite -om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er -22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere -alle. Informasjonen registreres direkte inn i <a -href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, sa hentes det -automatisk over i spesialkartet.</p> +<p>Under helgens utviklersamling i +<a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig +satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert +medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på +skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå +memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle +medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å +registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du +hjertelig velkommen til +<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg +inn</a>. Formålet lyder:</p> + +<blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk +av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av +2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og +GNU.</blockquote> - Endelig er Debian Lenny gitt ut - Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html - Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html - Sun, 15 Feb 2009 11:50:00 +0100 + Jeg vil ikke ha BankID + Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html + Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html + Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100 -<p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a> -<a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut. -Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye -programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den -stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> / -<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig -oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan -slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har -gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt -bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken -<tt>insserv</tt>.</p> +<p>Min hovedbankforbindelse, +<a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober +blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene +for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å +bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en +kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke +lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger +hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i +BankID-avtalen.</p> + +<p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av +meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har +bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler, +oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg. +Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har +all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også +uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke +min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og +konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord +er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos +seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg +(eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken +rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p> + +<p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en +offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å +"signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige +nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken +sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun +skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og +passord.</p> + + +<p>I postbankens +<a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår +for BankID</a> står følgende:</p> + +<blockquote> + <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p> + + <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere + avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til + identifisering og signering i forbindelse med elektronisk + meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert + elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har + tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet + har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p> +</blockquote> + +<p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig +å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men +også retten til å kommunsere på vegne av meg med andre brukersteder og +signering av meldigner synes jeg er problematisk. Jeg må godta at +banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon +for å få BankID.</p> + +<p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi +banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens +kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i +nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes +altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan +signere avtaler på vegne av meg.</p> + +<p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til +alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av +sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt +dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er +fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a> +og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.] Det som er situasjonen er +dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg +vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil +gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p> + +<p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes +til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i +bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som +kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende +begrensing.</p> + +<p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a +href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men +regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg +nettbankkontroll over egne midler. :( - Første vellykkede videostrøm fra NUUG - F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html - F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html - Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100 + Internet-sensur skal i retten på mandag + Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html + Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html + Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200 -<p>Jeg ble glad for å se under -<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens -medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet -fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe -sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av -videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land -kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med -under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da. -Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs -webserver og komprimert.</p> +<p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a> +melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere +hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The +Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se +resultatet fra den rettsaken.</p> + +<p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato +Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig +utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles +sensur". Jeg tok en titt på +<a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>, +som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren. +Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp +av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed +virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for +tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er +korrekt sitert.</p> + +<p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og +etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen +ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det +musikkbransjenes egne tall? De har +<a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo +demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig +bruk av musikk.</p> - Min reprap tar sakte form - Min_reprap_tar_sakte_form.html - Min_reprap_tar_sakte_form.html - Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100 + MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM? + MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html + MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html + Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200 -<p>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er -blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det -hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som -blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler -ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et -tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan -forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er -relatert til Z-aksen og Y-aksen. </p> - -<p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved -tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass. -Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og -blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge -inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i -stjernehjulet, eller lime det fast.</p> - -<p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle -dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen -fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p> - -<p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn -Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at -koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en -optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne -ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p> - -<p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole -Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av -plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til -de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det -arbeidet.</p> +<p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at +<a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen +hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske +bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke +på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i +en +<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a> +jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske +bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til +kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går +imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha +mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike +plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med +papirbøker.</p> + +<p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert +materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten +DRM må anses som et kjøp.</p> - Norge trenger en personvernforening - Norge_trenger_en_personvernforening.html - Norge_trenger_en_personvernforening.html - Sun, 1 Feb 2009 18:35:00 +0100 + Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger + Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html + Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html + Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200 -<p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i -<a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>. Norge -trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen -og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort -personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en -får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke -lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og -nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke -å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet -vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så -tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og -sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så -nå får vi se om noen er enig.</p> +<p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste +oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen. +En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som +ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor +det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p> + +<p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for +sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk +mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over +Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p> + +<p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet +livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje +lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til +oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene +som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og +losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog +oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen +uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p> + +<p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte +fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten +brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil +gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart, +eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt +sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for +Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet +ikke har sjøkart i båten.</p> + +<p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra +sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at +en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes +og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle +formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er +kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik +konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p> + +<p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de +gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke +om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være +viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart +enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p> + +<p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web +fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten +bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p> + +<p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet +på et dugnadsbasert fribrukskart for havet, +<a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>. Datagrunnlaget er +OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det +gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men +det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p> - Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep - Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html - Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html - Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100 + Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF) + Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html + Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html + Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200 -<p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett, -patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette -begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de -begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og -for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige -at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et -sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har -<a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p> - -<p>I dag kom jeg over -<a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en -bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt -privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke -er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps -forteller videre at noen jobber med å skrive -<a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med -tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence -Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt -privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og -forretningshemmeligheter framover.</p> +<p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF +and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA +OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using +'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P> + +<table> +<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr> +<tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr> +<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr> +<tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:145000</td></tr> +</table> + +<p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and +got these numbers:</p> + +<table> +<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr> +<tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr> +<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299 </td> <td>pptx:741</td></tr> +<tr><td>Regneark</td> <td>ods:187 </td> <td>xlsx:372</td></tr> +</table> + +<p>I wonder how these numbers change over time.</p> + +<p>I am aware of Google returning different results and numbers based +on where the search is done, so I guess these numbers will differ if +they are conduced in another country. Because of this, I did the same +search from a machine in California, USA, a few minutes after the +search done from a machine here in Norway.</p> + + +<table> +<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr> +<tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr> +<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr> +<tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:82400</td></tr> +</table> + +<p>And with 'site:no': + +<table> +<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr> +<tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr> +<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr> +<tr><td>Regneark</td> <td>ods:186 </td> <td>xlsx:296</td></tr> +</table> + +<p>Interesting difference, not sure what to conclude from these +numbers.</p> - Fri og åpen standard, slik Digistan ser det - Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html - Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html - Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100 + ISO still hope to fix OOXML + ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html + ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html + Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200 -<p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe, -og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en -pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til -<a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>, -<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens -European Interoperability Framework ( side 9)</a> og -<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt. - -Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de -ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i -<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin -arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da -kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår, -noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p> - -<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen. -<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte -<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en -definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter -ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard -ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og -fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask -oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p> - -<blockquote> -<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p> - -<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard -som følger:</p> -<ul> -<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle -stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør -det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over -tid.</li> -<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell -organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen -beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i -å delta.</li> -<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt -tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og -bruke den uten begresninger.</li> -<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort -ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li> -<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li> -</ul> -<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan -måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av -produkter basert på standarden.</p> -</blockquote> +<p>According to <a +href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a +blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO +29500 (ISO OOXML) is 809 pages. His interesting point is that the +defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification. +Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML +can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair, +and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere +close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee +involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with +Standard Norway and ISO in how they handled it.</p> -<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p> +<p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification +with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF +seminar this autumn.</p> - Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming - Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html - Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html - Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100 + Debian has switched to dependency based boot sequencing + Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html + Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html + Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200 -<p>Kom over -<a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en -bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at -Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom -Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel -<a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental -Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var -svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har -utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p> - -<p>Innlegget minner meg på -<a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en -presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og -utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å -se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i -<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a> -og -<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a> -oppløsning.</p> +<p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2, +and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable +have been migrated to using dependency based boot sequencing. This +conclude work me and others have been doing for the last three days. +It feels great to see this finally part of the default Debian +installation. Now we just need to weed out the last few problems that +are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p> + +<p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and +fixing the more fundamental problem of handing the event based +non-predictable kernel in the early boot.</p> - ODF-bruk i staten, ikke helt på plass - ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html - ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html - Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100 + Taking over sysvinit development + Taking_over_sysvinit_development.html + Taking_over_sysvinit_development.html + Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200 -<p>I går publiserte -<a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>, -<a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a> -og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld -Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger -regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra -at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar -en titt på de andre statlige instansene også.</p> - -<p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i -henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som -hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen. -Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p> +<p>After several years of frustration with the lack of activity from +the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to +take over the package and become the new upstream. The number of +patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the +lack of synchronization between the distribution made it hard to keep +the package up to date.</p> + +<p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink, +and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About 10 days ago, I made +a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe +and Fedora), based on the patches currently in use in these +distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as +the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the +new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new +upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue +development there. The project is registered and currently waiting +for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is +approved, we will import the old versions from svn and continue +working on the future release.</p> + +<p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved +distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>