-
With this weeks lawless
-governmental
-attacks on Wikileak and
-free
-speech, it has become obvious that PayPal, visa and mastercard can
-not be trusted to handle money transactions.
-A blog post from
-Simon
-Phipps on bitcoin reminded me about a project that a friend of
-mine mentioned earlier. I decided to follow Simon's example, and get
-involved with BitCoin. I got
-some help from my friend to get it all running, and he even handed me
-some bitcoins to get started. I even donated a few bitcoins to Simon
-for helping me remember BitCoin.
-
-
So, what is bitcoins, you probably wonder? It is a digital
-crypto-currency, decentralised and handled using peer-to-peer
-networks. It allows anonymous transactions and prohibits central
-control over the transactions, making it impossible for governments
-and companies alike to block donations and other transactions. The
-source is free software, and while the key dependency wxWidgets 2.9
-for the graphical user interface is missing in Debian, the command
-line client builds just fine. Hopefully Jonas
-will get the package into
-Debian soon.
-
-
Bitcoins can be converted to other currencies, like USD and EUR.
-There are companies accepting
-bitcoins when selling services and goods, and there are even
-currency "stock" markets where the exchange rate is decided. There
-are not many users so far, but the concept seems promising. If you
-want to get started and lack a friend with any bitcoins to spare,
-you can even get
-some for free (0.05
-bitcoin at the time of writing). Use
-BitcoinWatch to keep an eye
-on the current exchange rates.
-
-
As an experiment, I have decided to set up bitcoind on one of my
-machines. If you want to support my activity, please send Bitcoin
-donations to the address
-15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Thank you!
+
Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
+FRISK, er fullt av
+flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
+kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
+
+
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+
+
Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
+på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
+og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
+forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
+erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
+Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
+Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
+Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
+SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
+har brukt GNU/Linux siden 1997.
+
+
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+
+
Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
+ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
+var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
+(Skolelinux 1.0) på release dagen.
+
+
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
+prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
+det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
+på.
+
+
Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
+deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
+hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
+inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
+operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
+dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
+rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
+dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
+forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
+samhandling på tvers av grenser.
+
+
NÃ¥r det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
+på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
+kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
+community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
+community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
+påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
+programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
+som burde fokuseres mer på.
+
+
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
De største ulempene er:
+
+
+- Mangel på kompetanse
+- Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
+ avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
+ terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
+
+
+
Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
+problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
+IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
+hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
+løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
+måte.
+
+
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+
+
Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
+dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
+som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
+dette mer enn nok for de fleste brukerne.
+
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
+
Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
+programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
+løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
+opplysning, kunnskap og kompetanse.