Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan
+finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der
+virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å
+finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar
+vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder,
+tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig
+informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.
+
+
Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den
+samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens
+kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost,
+SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere
+vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er
+samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at
+arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for
+informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del
+av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre
+systemer. I disse dager betyr det å tilby arkivet som en
+nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker
+og datamaskiner. Det betyr i tur å både tilby nettsider og et
+maskinlesbart grensesnitt.
+
+
For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et
+standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv. De
+gikk igang med å lage noe de kalte
+Noark
+5 Tjenestegrensesnitt. Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare
+grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer.
+Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til
+leverandørinnlåsing. For å gjøre det riktig så må grensesnittet være
+klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at
+spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den,
+og uavhengig av hvem som tar den i bruk.
+
+
For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som
+trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se
+Digistan-definisjon),
+så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel,
+der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner,
+etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen.
+En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et
+gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.
+
+
For Noark 5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen
+og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github. Denne
+inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver
+se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men
+det hører også med et åpent "diskusjonsforum" der en kan
+komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer. Alle
+registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse
+henvendelsene.
+
+
I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot
+med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt
+inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn
+endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten. Bakgrunnen
+for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i
+Nikita-prosjektet,
+som lager en fri programvare-utgave av Noark 5 Tjenestegrensesnitt.
+Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at
+en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for
+Ã¥ sikre samhandling.
+
+
Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et
+format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git. Dette
+gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når,
+samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn
+endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten. Dette
+tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke
+trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av
+spesifikasjonen.
+
+
Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som
+HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med
+ebokleser. Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag
+verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til
+transformasjonen. Tekstformatet som brukes dag er
+Markdown, men det vurderes
+Ã¥
+endre
+til formatet RST i fremtiden for bedre styring av utseende på
+PDF-utgaven.
+
+
Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt,
+avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab
+som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk
+Github i andre sammenhenger.
+
+
Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere
+direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal
+endres (f.eks. kapitler/03-konformitet.md), klikke på den lille
+bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der
+en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen
+så må endringen "sjekkes inn" i historikken. Det gjøres ved
+Ã¥ gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen
+trengs, ikke hva som er endret), under overskriften "Commit
+changes". En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det
+større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte
+til 'master'-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller
+om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en
+endringsforespørsel (aka "Pull Request"/PR). Når alt dette
+er gjort kan en velge "Commit changes" for å sende inn
+endringen. Hvis den er lagt inn i "master"-grenen så er den
+en offisiell del av spesifikasjonen med en gang. Hvis den derimot er
+en endringsforespørsel, så legges den inn i
+listen
+over forslag til endringer som venter på korrekturlesing og
+godkjenning.
+
+
Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer)
+gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre
+endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er
+godt beskrivet i dokumentasjon fra github. Git-prosjektet som skal
+"klones" er
+https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/.
+
+
For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på
+eksisterende utfordringer benyttes nettsiden
+https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues.
+I skrivende stund er det 48 åpne og 11 avsluttede utfordringer. Et
+forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er
+tilgjengelig som utfordring
+#14.
+
+
For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en
+Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert. NÃ¥r
+dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen 'make pdf html' på
+kommandolinjen, vente ca. 20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og
+spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av
+PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og
+MacOSX.
+
+
Github bidrar med rammeverket. Men for at åpent vedlikehold av
+spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin
+tid og kunnskap. Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og
+godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle
+som bruker og lager systemer basert på Noark 5 Tjenestegrensesnitt
+bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer. Jeg
+stiller. Blir du med?
+
+
Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle
+interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med
+vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi
+laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og
+diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen
+innom
+#nikita
+(f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.
+
+
Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar
+den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret
+tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av
+spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg
+opp til et Noark 5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se
+om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen. Dette
+verktøyet er tilgjengelig fra
+https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester,
+og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke
+introduserer nye feil. Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike
+systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at
+tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet. Jeg håper andre som
+lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet,
+slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket
+spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre
+spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.
+
+
Dagens beskrivelse av Noark 5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt
+utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og
+sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen. Blir du med å gjøre den
+enda bedre?
+
