Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med -intervjuer av -Skolelinux-relaterte personer. - -Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i -FRISK, og en mann -som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.
+ +I serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljøet, får vi nå +høre fra nyvalgt leder i foreningen +Fri programvare i +Skolen og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent -i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på -Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris -er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har -generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
+Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML +med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av +friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til +åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det +på like vilkår. Nå er det +over +1000 utviklere som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen +forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
-Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var -gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og -etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par -Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et -par Skolelinux-utviklersamlinger her.
+Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet +med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte +forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som +regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene, +gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å +vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og +lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de +kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av +IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
+ +Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene +manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter, +kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over +en periode på 5-6 år.
+ +Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også +viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til +nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne +oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt +arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og +nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie +prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de +frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere +gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og +Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
-Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner -prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri -programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det -ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel -og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et -fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter -og foreldre.
+Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer +på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir +enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare +med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
+ +Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen +med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med +LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til +noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe +nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har +rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger +Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå +lisensbetaling til godseid programvare.
+ +De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener +av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti +personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i +Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000 +datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere +kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler +som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux +på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av +PC-er.
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer -kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre -føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn -til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
+Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra +IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som +snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett +arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i +privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke +siste tiåret. à tte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012, +rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux +Foundation.
+ +Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte +arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært +interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med +Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende +teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg +Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk +for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og +jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
+ +Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller +underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som +gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med +motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så +hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir +tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har +blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette +fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
+ +Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de +som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for +hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av +boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på +nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte +Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med +Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15 +skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast, +kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter +Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da -helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det -OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en -avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er -standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som -LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache, -for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og -forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med -på -http://bsdly.blogspot.com.
- -Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når -vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en -mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt -via en slik for å få oppdateringene sine.
+Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et +Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme +3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det +finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er +det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er +begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?
-Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi -gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
- -Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt -sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de -demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for -mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig -'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er -forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet -som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall -to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best -mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og -holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige -aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier -eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og -mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer -organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
+Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele +pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til +enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner, +svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active, +og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt +anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og +støttetjenester.
+ +Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet +Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med +presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter +selges til kommuner.