X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/9e816b64dc1686c0d741d035c0fd9c8977279ed7..a77c98a4e5c8c043ad9f17f6bd050029dec1a6fc:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index d6ae775512..01456ee1cf 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,92 +20,62 @@
-
Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
-
11th December 2011
-

Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med -intervjuer av -Skolelinux-relaterte personer. +

Debian Edu interview: Justin B. Rye
+
8th April 2012
+

It take all kind of contributions to create a Linux distribution +like Debian Edu / Skolelinux, +and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big +contributor to the +Debian +Edu Squeeze release manual. -Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i -FRISK, og en mann -som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.

+

Who are you, and how do you spend your days?

-

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+

I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has +occasionally been employed as a sysadmin.

-

Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent -i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på -Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris -er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har -generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.

+

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?

-

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+

I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user! The only +reason my name's in the credits for the documentation is that I hang +around on debian-l10n-english waiting for people to mention things +they'd like a native English speaker to proofread... So I did a sweep +through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of +"localisation".

-

Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var -gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og -etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par -Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et -par Skolelinux-utviklersamlinger her.

+

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?

-

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?

-

Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner -prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri -programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det -ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel -og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et -fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter -og foreldre.

+

These questions are too hard for me - I don't use it! In fact I +had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the +education system.

-

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+

I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up +as much of my free time as I want and no more, and lets me do +everything I want a computer for without ever forcing me to spend +money on the latest hardware.

-

Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer -kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre -føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn -til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.

- -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+

Which free software do you use daily?

-

Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da -helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det -OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en -avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er -standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som -LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache, -for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og -forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med -på -http://bsdly.blogspot.com.

- -

Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når -vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en -mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt -via en slik for å få oppdateringene sine.

+

I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the +software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other +words, I use a distinctly retro sort of desktop).

-

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

+

Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

-

Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi -gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)

- -

Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt -sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de -demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for -mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig -'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er -forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet -som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall -to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best -mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og -holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige -aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier -eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og -mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer -organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.

+

Well, I don't know. I suppose I'd be inclined to try reasoning +with the people who make the decisions, but obviously if that worked +you would hardly need a strategy.

- Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: debian edu, english, intervju.
@@ -113,193 +83,59 @@ organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.

-
Automatically upgrading server firmware on Dell PowerEdge
-
21st November 2011
-

At work we have heaps of servers. I believe the total count is -around 1000 at the moment. To be able to get help from the vendors -when something go wrong, we want to keep the firmware on the servers -up to date. If the firmware isn't the latest and greatest, the -vendors typically refuse to start debugging any problems until the -firmware is upgraded. So before every reboot, we want to upgrade the -firmware, and we would really like everyone handling servers at the -university to do this themselves when they plan to reboot a machine. -For that to happen we at the unix server admin group need to provide -the tools to do so.

- -

To make firmware upgrading easier, I am working on a script to -fetch and install the latest firmware for the servers we got. Most of -our hardware are from Dell and HP, so I have focused on these servers -so far. This blog post is about the Dell part.

- -

On the Dell FTP site I was lucky enough to find -an XML file -with firmware information for all 11th generation servers, listing -which firmware should be used on a given model and where on the FTP -site I can find it. Using a simple perl XML parser I can then -download the shell scripts Dell provides to do firmware upgrades from -within Linux and reboot when all the firmware is primed and ready to -be activated on the first reboot.

- -

This is the Dell related fragment of the perl code I am working on. -Are there anyone working on similar tools for firmware upgrading all -servers at a site? Please get in touch and lets share resources.

- -

-#!/usr/bin/perl
-use strict;
-use warnings;
-use File::Temp qw(tempdir);
-BEGIN {
-    # Install needed RHEL packages if missing
-    my %rhelmodules = (
-        'XML::Simple' => 'perl-XML-Simple',
-        );
-    for my $module (keys %rhelmodules) {
-        eval "use $module;";
-        if ($@) {
-            my $pkg = $rhelmodules{$module};
-            system("yum install -y $pkg");
-            eval "use $module;";
-        }
-    }
-}
-my $errorsto = 'pere@hungry.com';
-
-upgrade_dell();
-
-exit 0;
-
-sub run_firmware_script {
-    my ($opts, $script) = @_;
-    unless ($script) {
-        print STDERR "fail: missing script name\n";
-        exit 1
-    }
-    print STDERR "Running $script\n\n";
-
-    if (0 == system("sh $script $opts")) { # FIXME correct exit code handling
-        print STDERR "success: firmware script ran succcessfully\n";
-    } else {
-        print STDERR "fail: firmware script returned error\n";
-    }
-}
-
-sub run_firmware_scripts {
-    my ($opts, @dirs) = @_;
-    # Run firmware packages
-    for my $dir (@dirs) {
-        print STDERR "info: Running scripts in $dir\n";
-        opendir(my $dh, $dir) or die "Unable to open directory $dir: $!";
-        while (my $s = readdir $dh) {
-            next if $s =~ m/^\.\.?/;
-            run_firmware_script($opts, "$dir/$s");
-        }
-        closedir $dh;
-    }
-}
-
-sub download {
-    my $url = shift;
-    print STDERR "info: Downloading $url\n";
-    system("wget --quiet \"$url\"");
-}
-
-sub upgrade_dell {
-    my @dirs;
-    my $product = `dmidecode -s system-product-name`;
-    chomp $product;
-
-    if ($product =~ m/PowerEdge/) {
-
-        # on RHEL, these pacakges are needed by the firwmare upgrade scripts
-        system('yum install -y compat-libstdc++-33.i686 libstdc++.i686 libxml2.i686 procmail');
-
-        my $tmpdir = tempdir(
-            CLEANUP => 1
-            );
-        chdir($tmpdir);
-        fetch_dell_fw('catalog/Catalog.xml.gz');
-        system('gunzip Catalog.xml.gz');
-        my @paths = fetch_dell_fw_list('Catalog.xml');
-        # -q is quiet, disabling interactivity and reducing console output
-        my $fwopts = "-q";
-        if (@paths) {
-            for my $url (@paths) {
-                fetch_dell_fw($url);
-            }
-            run_firmware_scripts($fwopts, $tmpdir);
-        } else {
-            print STDERR "error: Unsupported Dell model '$product'.\n";
-            print STDERR "error: Please report to $errorsto.\n";
-        }
-        chdir('/');
-    } else {
-        print STDERR "error: Unsupported Dell model '$product'.\n";
-        print STDERR "error: Please report to $errorsto.\n";
-    }
-}
-
-sub fetch_dell_fw {
-    my $path = shift;
-    my $url = "ftp://ftp.us.dell.com/$path";
-    download($url);
-}
-
-# Using ftp://ftp.us.dell.com/catalog/Catalog.xml.gz, figure out which
-# firmware packages to download from Dell.  Only work for Linux
-# machines and 11th generation Dell servers.
-sub fetch_dell_fw_list {
-    my $filename = shift;
-
-    my $product = `dmidecode -s system-product-name`;
-    chomp $product;
-    my ($mybrand, $mymodel) = split(/\s+/, $product);
-
-    print STDERR "Finding firmware bundles for $mybrand $mymodel\n";
-
-    my $xml = XMLin($filename);
-    my @paths;
-    for my $bundle (@{$xml->{SoftwareBundle}}) {
-        my $brand = $bundle->{TargetSystems}->{Brand}->{Display}->{content};
-        my $model = $bundle->{TargetSystems}->{Brand}->{Model}->{Display}->{content};
-        my $oscode;
-        if ("ARRAY" eq ref $bundle->{TargetOSes}->{OperatingSystem}) {
-            $oscode = $bundle->{TargetOSes}->{OperatingSystem}[0]->{osCode};
-        } else {
-            $oscode = $bundle->{TargetOSes}->{OperatingSystem}->{osCode};
-        }
-        if ($mybrand eq $brand && $mymodel eq $model && "LIN" eq $oscode)
-        {
-            @paths = map { $_->{path} } @{$bundle->{Contents}->{Package}};
-        }
-    }
-    for my $component (@{$xml->{SoftwareComponent}}) {
-        my $componenttype = $component->{ComponentType}->{value};
-
-        # Drop application packages, only firmware and BIOS
-        next if 'APAC' eq $componenttype;
-
-        my $cpath = $component->{path};
-        for my $path (@paths) {
-            if ($cpath =~ m%/$path$%) {
-                push(@paths, $cpath);
-            }
-        }
-    }
-    return @paths;
-}
-
- -

The code is only tested on RedHat Enterprise Linux, but I suspect -it could work on other platforms with some tweaking. Anyone know a -index like Catalog.xml is available from HP for HP servers? At the -moment I maintain a similar list manually and it is quickly getting -outdated.

+
Why the KDE menu is slow when /usr/ is NFS mounted - and a workaround
+
6th April 2012
+

Recently I have spent time with +Skolelinux Drift AS on speeding +up a Debian Edu / Skolelinux +Lenny installation using LTSP diskless workstations, and in the +process I discovered something very surprising. The reason the KDE +menu was responding slow when using it for the first time, was mostly +due to the way KDE find application icons. I discovered that showing +the Multimedia menu would cause more than 20 000 IP packages to be +passed between the LTSP client and the NFS server. Most of these were + +NFS LOOKUP calls, resulting in a NFS3ERR_NOENT response. Because the +ping times between the client and the server were in the range 2-20 +ms, the menus would be very slow. Looking at the strace of kicker in +Lenny (or plasma-desktop i Squeeze - same problem there), I see that +the source of these NFS calls are access(2) system calls for +non-existing files. KDE can do hundreds of access(2) calls to find +one icon file. In my example, just finding the mplayer icon required +around 230 access(2) calls.

+ +

The KDE code seem to search for icons using a list of icon +directories, and the list of possible directories is large. In +(almost) each directory, it look for files ending in .png, .svgz, .svg +and .xpm. The result is a very slow KDE menu when /usr/ is NFS +mounted. Showing a single sub menu may result in thousands of NFS +requests. I am not the first one to discover this. I found a +KDE bug report +from 2009 about this problem, and it is still unsolved.

+ +

My solution to speed up the KDE menu was to create a package +kde-icon-cache that upon installation will look at all .desktop files +used to generate the KDE menu, find their icons, search the icon paths +for the file that KDE will end up finding at run time, and copying the +icon file to /var/lib/kde-icon-cache/. Finally, I add symlinks to +these icon files in one of the first directories where KDE will look +for them. This cut down the number of file accesses required to find +one icon from several hundred to less than 5, and make the KDE menu +almost instantaneous. I'm not quite sure where to make the package +publicly available, so for now it is only available on request.

+ +

The bug report mention that this do not only affect the KDE menu +and icon handling, but also the login process. Not quite sure how to +speed up that part without replacing NFS with for example NBD, and +that is not really an option at the moment.

+ +

If you got feedback on this issue, please let us know on debian-edu +(at) lists.debian.org.

- Tags: debian, english. + Tags: debian edu, english.
@@ -307,69 +143,20 @@ outdated.

-
Støtt Digitalt Personvern!
-
9th November 2011
-

Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da -det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det -liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake -de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at -den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling -2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet. -Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet -Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang -blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i -landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.

- -

Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen -Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå -til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid -til å overføre min skjerv. Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og -oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.

- -

Besøk -donasjonssiden -til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å -bidra.

- -

Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må -stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker -til aktuelle artikler og innlegg om temaet.

- - +
Debian Edu in the Linux Weekly News
+
5th April 2012
+

About two weeks ago, I was interviewed via email about +Debian Edu and Skolelinux by +Bruce Byfield in Linux Weekly News. The result was made public for +non-subscribers today. I am pleased to see liked our Linux solution +for schools. Check out his article +Debian Edu/Skolelinux: A +distribution for education if you want to learn more.

- Tags: norsk, personvern. + Tags: debian edu, english.
@@ -377,35 +164,89 @@ til aktuelle artikler og innlegg om temaet.

-
Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
-
5th November 2011
-

Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for -å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det -tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til -innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant -jeg et lite script som fikser jobben.

- -

Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra -github, -og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør nrk-downloader.sh -http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810 for å hente ned et enkelt -innslag eller nrk-downloader.sh -http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521 for å laste ned alle -episodene i en serie.

- -

Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og -tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til -Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si -at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at -påstanden fra NRKs ansatte om at det er -vesensforskjellig -å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming er -meningsløs.

+
Debian Edu interview: Wolfgang Schweer
+
1st April 2012
+

Germany is a core area for the +Debian Edu and Skolelinux +user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang +Schweer, a valuable contributor to the project from Germany. + +

Who are you, and how do you spend your days?

+ +

I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in +Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school +"Westfalen-Kolleg +Dortmund", a second chance school. Here, young adults is given +the opportunity to get further education in order to do the school +examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This +second chance is of value for those who want a better job perspective +or failed to get a higher school examination being teens.

+ +

Besides teaching I was involved in developing online courses for a +blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other +information technology related projects. For about ten years I've been +teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my +school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at +the end of April this year.

+ +

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?

+ +

The first information about Skolelinux must have come to my +attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server +Project). At school, we had set up a network at the beginning of 1997 +using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since +2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin +clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of +reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the +Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About +two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only +known to me) system at school by a well known Debian based system: +Skolelinux.

+ +

Students and teachers appreciated the new system because of a +better look and feel and an enhanced access to local media on thin +clients. The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI +was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI +and to easily set up workstations using PXE was of very high value for +the admin teachers.

+ +

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's +Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented! +So it was a perfect choice.

+ +

Being open source, there are no license problems and so it's +possible to point teachers and students to programs like +OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp. It's of +high value to be able to adapt parts of the system to special needs of +a school and to choose where to get support for this.

+ +

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

Nothing yet.

+ +

Which free software do you use daily?

+ +

At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice, +Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF +Annotator). At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit, +LibreOffice.

+ +

Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

+ +

Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But +that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more +interested and hope to get multiplicators that way.

- Tags: multimedia, norsk, video, web. + Tags: debian edu, english, intervju.
@@ -413,120 +254,23 @@ meningsløs.

-
40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
-
28th October 2011
-

Siden lansering av NUUGs tjeneste -FiksGataMi, en tjeneste for å -gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status -for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis -av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at -det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen -dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til -FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som -sin egen. Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det -utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)

- -

Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune, -Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune, -Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg -kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune, -Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog -kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss -kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg -kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal -kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang -Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune -og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å -sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?

- -

Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin -kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin -kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:

- -

-
-Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
-To: kontakt@min.kommune.no
-
-Hei,
-
-Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
-til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
-gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
-liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
-kommune-siden.
-
-Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
-ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
-lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
-
-Se http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips for spørsmål og svar mellom
-andre kommuner og fiksgatami.
-Se hovedsiden for tjenesten, http://www.fiksgatami.no/
-De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
-https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
-
-F.eks. Mandal har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
-overskriften "Min side / Selvbetjening".
-
-Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
-tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
-
-   1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
-   2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
-   3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
-   4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
-   5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
-   6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
-   7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
-   8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
-   9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
-  10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
-  11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
-  12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
-  13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
-  14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
-  15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
-  16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
-  17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
-  18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
-  19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
-  20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
-  21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
-  22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
-  23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
-  24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
-  25. Nissedal kommune,
-      http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
-  26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
-  27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
-  28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
-  29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
-  30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
-  31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
-  32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
-  33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
-  34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
-  35. Ullensvang Herad,
-      http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
-  36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
-  37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
-  38. VÃ¥gan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
-  39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
-  40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
-
-

- -

Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere -inn via Open311-grensesnittet i -tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige -implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å -håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte -dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner, -fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av -mySociety i England og allerede -i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke -Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.

+
56 kommuner omfavner FiksGataMi
+
30th March 2012
+

I dag omfavnet nok en kommune NUUGs +FiksGataMi. Med 56 kommuner +som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" +oppe i 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge +med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund, +Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, +Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, +Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten, +Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg, +Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, +Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, +Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.

+ +

I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via +FiksGataMi.

@@ -539,57 +283,94 @@ Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.

-
Free e-book kiosk for the public libraries?
-
7th October 2011
-

Here in Norway the public libraries are debating with the -publishing houses how to handle electronic books. Surprisingly, the -libraries seem to be willing to accept digital restriction mechanisms -(DRM) on books and renting e-books with artificial scarcity from the -publishing houses. Time limited renting (2-3 years) is one proposed -model, and only allowing X borrowers for each book is another. -Personally I find it amazing that libraries are even considering such -models.

- -

Anyway, while reading part of -this debate, it occurred to me that someone should present a more -sensible approach to the libraries, to allow its borrowers to get used -to a better model. The idea is simple:

- -

Create a computer system for the libraries, either in the form of a -Live DVD or a installable distribution, that provide a simple kiosk -solution to hand out free e-books. As a start, the books distributed -by Project Gutenberg (abount -36,000 books), Project Runenberg -(1149 books) and The -Internet Archive (3,033,748 books) could be included, but any book -where the copyright has expired or with a free licence could be -distributed.

- -

The computer system would make it easy to:

- -
    - -
  • Copy e-books into a USB stick, reading tablets, cell phones and - other relevant equipment.
    • - -
  • Show the books for reading on the the screen in the library.
    • +
    Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
    +
    30th March 2012
    +

    I dag har FRiSK +sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av +PC-tetthet på Linux-skoler:

    + +

    Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn +landsgjennomsnittet

    + +

    Oslo, 30 Mars 2012

    + +

    Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser +undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra +Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i +skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller +dårligere enn snittet i landet.

    + +

    Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en +landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større +PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i +Nord-Odal:

    + +

    "Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon +til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som +andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for +pengene."

    + +

    Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig +at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er +med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på +skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal, +Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med +Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge +side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større +PC-tetthet i skoler med Linux.

    + +

    Om Skolelinux/Debian Edu

    + +

    Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til +skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med +godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste +programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne +studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode +med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget +systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle, +til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.

    + +

    Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk +administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset +eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer 70.000 +skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i +Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten +over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag +mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i +Norge og verden.

    + +

    Om FRiSK

    + +

    Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer +dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.

    + +

    Kontaktperson

    + +

    Knut Yrvin

    + +

    Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)

    + +

    Epost: knuty at skolelinux.no +
    Mobil: +47 93 479 561

    + +

    Referanser

    -
+

- Tags: english, opphavsrett. + Tags: debian edu, norsk.
@@ -597,66 +378,149 @@ libraries. :)

-
Ripping problematic DVDs using dvdbackup and genisoimage
-
17th September 2011
-

For convenience, I want to store copies of all my DVDs on my file -server. It allow me to save shelf space flat while still having my -movie collection easily available. It also make it possible to let -the kids see their favourite DVDs without wearing the physical copies -down. I prefer to store the DVDs as ISOs to keep the DVD menu and -subtitle options intact. It also ensure that the entire film is one -file on the disk. As this is for personal use, the ripping is -perfectly legal here in Norway.

- -

Normally I rip the DVDs using dd like this:

- -
-#!/bin/sh
-# apt-get install lsdvd
-title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}')
-dd if=/dev/dvd of=/storage/dvds/$title.iso bs=1M
-
- -

But some DVDs give a input/output error when I read it, and I have -been looking for a better alternative. I have no idea why this I/O -error occur, but suspect my DVD drive, the Linux kernel driver or -something fishy with the DVDs in question. Or perhaps all three.

- -

Anyway, I believe I found a solution today using dvdbackup and -genisoimage. This script gave me a working ISO for a problematic -movie by first extracting the DVD file system and then re-packing it -back as an ISO. - -

-#!/bin/sh
-# apt-get install lsdvd dvdbackup genisoimage
-set -e
-tmpdir=/storage/dvds/
-title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}')
-dvdbackup -i /dev/dvd -M -o $tmpdir -n$title
-genisoimage -dvd-video -o $tmpdir/$title.iso $tmpdir/$title
-rm -rf $tmpdir/$title
-
- -

Anyone know of a better way available in Debian/Squeeze?

- -

Update 2011-09-18: I got a tip from Konstantin Khomoutov about the -readom program from the wodim package. It is specially written to -read optical media, and is called like this: readom dev=/dev/dvd -f=image.iso. It got 6 GB along with the problematic Cars DVD -before it failed, and failed right away with a Timmy Time DVD.

- -

Next, I got a tip from Bastian Blank about -his -program python-dvdvideo, which seem to be just what I am looking -for. Tested it with my problematic Timmy Time DVD, and it succeeded -creating a ISO image. The git source built and installed just fine in -Squeeze, so I guess this will be my tool of choice in the future.

+
Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
+
28th March 2012
+

I serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljøet, får vi +denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i +mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos +Sand skole (Balsfjord kommune) +og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved +skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.

+ +

Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i +hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med +Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i +det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til +daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av +BzzWare AS via nett. Maskinparken +består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å +bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med +Skolelinux-prosjektet?

+ +

Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang +var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og +video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga +forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget. +Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den +utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette +var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis +framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a +Greentech og utrangert utstyr +fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege +for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket +vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på +ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig +fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært +alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin. +Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de +negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi +kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing +samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten +logistikkproblemer.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare +virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må +det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man +kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også +glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet +siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri +hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag +hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet +nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle +brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne +brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for +samarbeid med andre. + +Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som +storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til +å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner. + +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap +til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker +på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye +mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår +dette for enhver pris.

+ +

I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer +og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i» +kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som +utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på +skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og +utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer +sliter med uansett OS.

+ +

Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i +drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting +av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av +skrivere og annen daglig drift.

+ +

Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett +(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av +skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den +pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi, +men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er +mer som krydder å regne.

+ +

Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt +mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller +fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT +ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så +får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli +en jungel å bevege seg i.

+ +

Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av +Lwat hvor man kan krysse +ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga +eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan +stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt +Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven – +men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært +koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og +ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange +lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice, +Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til +bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som +jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel +innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva +som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i +villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER +Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å +diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange +IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er +Bill G sine produkter. + +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer +fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette +valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og +gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge +igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med +forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med +konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et +par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å +skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.

- Tags: english, opphavsrett, video. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
@@ -664,20 +528,40 @@ Squeeze, so I guess this will be my tool of choice in the future.

-
Kommunevalget må visst kontrollregnes på
-
14th September 2011
-

En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup -ikke -regner riktig mandatfordeling i Stavanger. Det høres for meg ut -som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på -mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar -jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske -valgsystemet.

+
Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
+
27th March 2012
+

Næringsminister Trond Giske er av +Dagens +Næringsliv i dag sitert på å ha sagt følgende:

+ +

+Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en +større hest” +

+ +

Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg +sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et +sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they +wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest, +men raskere hester.

+ +

I følge +Patrick +Vlaskovits i en blogg i Stanford Business Review, har Henry Ford +aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til +sitatet er en bok fra 2002. Jeg finner +andre kilder som også +hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at +kundene ville bedt om raskere hester .

+ +

Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når +det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens +Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.

- Tags: norsk, valg. + Tags: norsk.
@@ -685,67 +569,30 @@ valgsystemet.

-
Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
-
13th September 2011
-

I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med -opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at -noen -stemmesedler ikke hadde unike løpenummer, og at programvaren som -ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble -svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike -løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om -hemmelige valg.

- -

Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for -hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for -meg:

- -

(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet -med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for -dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen -sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret -er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning. -Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av -stemmer.

- -

(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom -avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i -avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke -løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt -gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle -løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom, -sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende -har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel -(eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under -opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en -person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle -partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som -ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.

- -

Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag, -dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å -hindre dette.

- -

Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler -ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle -opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før -innbyggerne avgir sin stemme.

- -

Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt -County, California hvordan -de laget et -system som kontrolltalte stemmene der ved hjelp av en scanner med -arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert -før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler -slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det. -Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri -programvare, og tilgjengelig fra -hans nettsted

+
Debian Edu screencast: Checking email with kmail using Kerberos authentication
+
25th March 2012
+
+ +

The same Debian Edu developer that did the last screen cast I +published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how +to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos, +allowing users to check their local email account without providing +any password. The video is embedded here in quarter size, +and also available from vimeo +and download as a +Ogg +Theora file. Check it out below.

+ +

Download video as + Ogg.

+

- Tags: norsk, personvern, valg. + Tags: debian edu, english.
@@ -753,63 +600,56 @@ programvare, og tilgjengelig fra
-
Mer løgnpropaganda fra BSA
-
9th September 2011
-

I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin. -Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store -programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der -de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i -ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse. -Den siste rapporten er tilgjengelig fra -deres -nettsted.

- -

Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har -tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks. -digi.no, -hardware.no -og -aftenposten.no.

- -

BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og -har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante -referanser med bakgrunnsinformasjon.

- -

- -

Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt -i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige -allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror -nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil -føre til at flere tar i bruk fri programvare.

+
Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
+
19th March 2012
+

Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store +forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse. +Et eksempel er +oppslaget +i Digi. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om +Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget +for diskusjonen har vært undersøkelsen +Monitor +2011, som bruker informasjon fra +Grunnskolens Informasjonssystem +(GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil +(intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler, +hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de +har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å +vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem +opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.

+ +

Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, +Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller +andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg +har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det +bekreftet med offentlige kilder.

+ +

Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI +(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle +grunnskoler (1.-10.trinn)". For de 56 Linux-skolene jeg har klart å +koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin, +hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn +landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har +notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev +pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).

+ +

Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få +flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en +rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?

+ +

Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel +feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9 +elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med 346 elever, 0 +elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.

+ +

Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og +Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.

- Tags: bsa, fildeling, norsk, opphavsrett, personvern. + Tags: debian edu, norsk.
@@ -824,6 +664,19 @@ føre til at flere tar i bruk fri programvare.

Archive